{"id":44,"date":"2020-11-27T14:24:04","date_gmt":"2020-11-27T13:24:04","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/?p=44"},"modified":"2020-11-28T20:46:37","modified_gmt":"2020-11-28T19:46:37","slug":"kritisk-digital-media-literacy-instastories-og-reklame","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/2020\/11\/27\/kritisk-digital-media-literacy-instastories-og-reklame\/","title":{"rendered":"Kritisk digital media literacy – instastories og reklame"},"content":{"rendered":"

I blogginnlegget \u201cLiteracy – eit sett med spelereglar i m\u00f8te med tekst\u201d<\/a> skrev eg at<\/span> \u201cSkulen har eit samfunnsoppdrag (oppl\u00e6ringslova \u00a71-1<\/a>, 1998) n\u00e5r det kjem tel \u00e5 ruste elevane tel \u00e5 kunne delta i demokratiske prosessar og samfunnet ellers, noko literacy \u2013 og kritisk literacy \u2013 er ei viktig forutsetting for. <\/span><\/i>Skulen skal alts\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ruste elevane tel \u00e5 bli duglege spelare,\u201d. <\/i><\/b>I dette blogginnlegget skal eg sj\u00e5 litt n\u00e6rmare p\u00e5 dette med kritisk literacy og presentere eit undervisningsopplegg knytte tel det.<\/span><\/p>\n

Kritisk tenkning er ein del av den overordna delen i den nye l\u00e6replanen (LK20), som skildrar oppl\u00e6ringas grunnverdiar. Der st\u00e5r det at:<\/span> \u201cKritisk og vitenskapelig tenkning inneb\u00e6rer \u00e5 bruke fornuften p\u00e5 en unders\u00f8kende og systematisk m\u00e5te i m\u00f8te med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer,\u201d <\/span><\/i>(Udir, 2019a)<\/a>.<\/span><\/p>\n

Kritisk literacy<\/span><\/i> er ein viktig n\u00f8kkel i arbeidet med \u00e5 utvikle kritisk tenkning. Kritisk literacy handlar om korleis vi m\u00f8ter tekstar med ei kritisk tiln\u00e6rming. \u00c5 lese tekstar med eit kritisk blikk handlar om \u00e5 avdekkje, identifisere og utfordre dei \u201csj\u00f8lvsagte\u201d sannhetane som blir framstella i teksten (Veum og Skovholt, 2020, s. 14-15). Blikstad-Balas (2016, s. 3) p\u00e5peker at kritisk literacy ogs\u00e5 handlar om \u00e5 gjenkjenne underliggande haldninger, motiver og ideologier og stelle sp\u00f8rsm\u00e5l tel kven sine versjonar som blir framstilt som \u201coffisielle sannheter\u201d.<\/span><\/p>\n

Dagens elevar m\u00f8ter eit mykje st\u00f8rre mangfald av tekstar enn tidligare generasjonar – kvar einaste dag. M\u00e5ten elevane m\u00f8ter disse tekstane p\u00e5 vil kunne vere avgjerande for om dei blir <\/span>tekstlege akt\u00f8rar <\/span><\/i>eller <\/span>tekstlege offer<\/span><\/i> (Pandya & Avila, 2014, s. xii, gjengitt av Veum og Skovholt, 2020, s. 15). Har elevene verkt\u00f8y og medvit tel \u00e5 lese tekstar med ein viss motstand, vil dei b\u00e5de ha st\u00f8rre grunnlag for \u00e5 b\u00e5de kunne avsl\u00f8re falske nyheitar og skjult reklame – men ogs\u00e5 tel \u00e5 kunne stelle sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn ved korleis personar og saker blir framstilt av meir seri\u00f8se akt\u00f8rar og medier. At dei \u201csp\u00f8r\u201d teksten sp\u00f8rsm\u00e5la <\/span>kven, kva, korleis <\/span><\/i>og<\/span> kor<\/span><\/i>.<\/span><\/p>\n

P\u00e5 samling skulle vi saman i grupper lage eit undervisningsopplegg om kritisk literacy med valgfritt fokus, og med ein tekst som vi ogs\u00e5 sj\u00f8lv skulle gjere ei kritisk analyse av.<\/span><\/p>\n

Vi valgte \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rmare p\u00e5 korleis barn og unge m\u00f8ter reklame i sosiale medier. Sj\u00f8lv om det er 13- \u00e5rs aldersgrense p\u00e5 dei fleste sosiale medier, betyr ikkje det at elevene ikkje opphalder seg der. Influencere er dei nye \u201cbloggerne\u201d, og deira jobb best\u00e5r i det \u00e5 dele innhald som skal nettopp influence – p\u00e5verke. Influencerne kan seies \u00e5 erstatte den tradisjonelle reklameplakaten, reklameavisa og reklamefilmen. Mange bedrifter fokuserar berre p\u00e5 influencer-marketing – nettopp fordi det er det som sel best. Influencere – som opptrer som ein slags blanding av privatperson, forbilete og bedrift, sel alt i fr\u00e5 kl\u00e6r og sminke tel snekkerverkt\u00f8y og babyutstyr gjennom linkar og \u201cswipe-up\u201d. Dei har faste m\u00e5lgrupper \u00e5 vise tel og uklare grensar \u00e5 forhalde seg tel. Og nettopp derfor er det viktig \u00e5 gjere barn og unge merksame p\u00e5 korleis dei dagleg blir utsatt for reklame fr\u00e5 denne yrkesgruppa – som faktisk innehar mykje makt.<\/span><\/p>\n

Instagram, som er ein bilde- og videodelingsapp, er ein av hovedarenaene for influencer-markedsf\u00f8ring. Reklame p\u00e5 instagram kan best\u00e5 i bileter eller videoar + tekst i innlegg som kjem opp i f\u00f8lgjarens feed, men det er ogs\u00e5 blitt meir og meir vanleg \u00e5 fronte reklame i \u201cstory\u201d. I ein story kan ein leggje ut bileter og videoklipp som blir borte etter 24 timer. Ein kan legge ut mange stories il\u00f8pet av ein dag, og dei vil koma etter kvarandre n\u00e5r ein f\u00f8lgjer trykker p\u00e5 profilens story.<\/span><\/p>\n

Vi p\u00e5 gruppa hadde lagt merke tel at mange influencere leggjar ut mykje reklame p\u00e5 story. Det vi var spesielt interesserte i var blandingen mellom reklame-stories og andre stories der influencerne sm\u00e5pratar, deler personlege tankar og andre kvardagsforteljingar og -bileter. Nettopp denne \u201cstrategien\u201d, skilljer influencerne ut fr\u00e5 meir tradisjonell reklame; dei opptrer som b\u00e5de ei venninne\/ein venn av f\u00f8lgjeren, samtidig som dei tjener pengar p\u00e5 at dei \u201cswipe\u2019r up\u201d p\u00e5 reklamane. Denne blandinga av reklame, \u201cgenuine\u201d tips og deling av privatliv, tror vi b\u00e5de kan verke forvirrande, men ogs\u00e5 gjere f\u00f8lgjeren <\/span>meir<\/span><\/i> mottakeleg for reklamen.<\/span><\/p>\n

Undervisningsopplegget var tenkt tel bruk p\u00e5 6. eller 7. trinn.\u00a0<\/span><\/p>\n

I norskfaget etter sjuende trinn skal elevane kunne:<\/span><\/p>\n

-Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler<\/span><\/em><\/p>\n

-Reflektere etisk over hvordan eleven framsteller seg selv og andre i digitale medier.<\/span><\/em><\/p>\n

-utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster.<\/span><\/em><\/p>\n

I tillegg er eit av norskfagets kjerneelementar \u201cKritisk teln\u00e6rming tel tekst\u201d, som mellom anna inneber at elevane skal kunne reflektere kritisk over kva slags p\u00e5verknad og truverd tekstar har (Udir, 2019b)<\/a>.<\/span><\/p>\n

Skisse av opplegget:<\/b><\/p>\n

Vi valgte \u00e5 analysere ein story (ein heil dag) fr\u00e5 influencer Sophie Elise sin instagramprofil, (<\/span>https:\/\/www.instagram.com\/sophieelise\/?hl=nb<\/span><\/a>) . I undervisningsopplegget hadde vi tenkt at elevene skulle gjere denne analysen sj\u00f8lv. Analysesp\u00f8rsm\u00e5la hentet vi fr\u00e5 Veum og Skovholt (2020) si bok \u201cKritisk Literacy i klasserommet\u201d, der ein f\u00e5r fleire metodiske tips til korleis ein kan arbeide med kritisk analyse og tiln\u00e6rming tel tekst i klasserommet. \u00c5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l tel ein tekst er ein viktig inngang til kritisk tekstarbeid, og Janks et al. (2014, s. 85), gjengitt av Veum og Skovholt (2020, s. 64 og 76), f\u00f8resl\u00e5r at sp\u00f8rsm\u00e5la er strukturert i tre trinn: sp\u00f8rsm\u00e5l om<\/span> kva\/kven<\/span><\/i>, sp\u00f8rsm\u00e5l om <\/span>korleis<\/span><\/i> og sp\u00f8rsm\u00e5l om <\/span>kor<\/span><\/i>. Det f\u00f8rste trinnet tar for seg heilt konkret kva og kven det er vi m\u00f8ter\/leser\/ser i teksten – det verbalspr\u00e5klege og visuelle <\/span>innhaldet<\/span>. Det andre trinnet handler om korleis det vi ser\/h\u00f8rer blir framstilt – <\/span>framstillingsm\u00e5te<\/span>. Det tredje trinnet tar for seg medium og samanheng – <\/span>konteksten<\/span>. Det er viktig at ein som l\u00e6rar bruker god tid p\u00e5 \u00e5 tilpasse sp\u00f8rsm\u00e5la til den konkrete teksten ein skal arbeide med – og til elevgruppa.\u00a0<\/span><\/p>\n

I linken nedanfor kan du sj\u00e5 meir av v\u00e5rt undervisningsopplegg og dei sp\u00f8rsm\u00e5la vi utforma – samt storyen vi tek utgangspunkt i. I tillegg gjorde vi ein egen analyse av storyen basert p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5la som ogs\u00e5 kan sj\u00e5ast her:<\/span><\/p>\n

https:\/\/drive.google.com\/drive\/folders\/1YoSSdaHaeDOfkg3XY0lFLjGe8B-olLSj<\/span><\/a><\/p>\n

Det vi sj\u00f8lv opplevde i arbeidet med analysesp\u00f8rsm\u00e5la, var kor openbar strategiske plasseringane, sj\u00f8lve innhaldet og variasjonane av stories verkte. Dette kom spesielt fram n\u00e5r vi heilt konkret skulle skildre kva vi kunne sj\u00e5, lese og h\u00f8yre i storyen (sp\u00f8rsm\u00e5l om kva\/kven). N\u00e5r ein g\u00e5r inn p\u00e5 Instagram i kvardagen, og blar gjennom ulike stories, virker denne blandingen ofte tilfeldig og kanskje ikkje noko ein tenker s\u00e6rleg over. Etter \u00e5 sj\u00f8lv ha analysert storyen, f\u00f8ler eg meg litt meir skeptisk til kva eg \u201cf\u00e5r servert\u201d av influencere. Dette er eit m\u00e5l eg tenkjer er viktig at elevane, som bruker s\u00e5 mykje tid p\u00e5 sosiale medier, ogs\u00e5 n\u00e5r – for \u00e5 ikkje bli <\/span>tekstlege offer<\/span><\/i>. Bruk av ei trinnvis analyse av tekstar kan nok bidra til at elevane opparbeider seg nokre gode verkt\u00f8y til dette.<\/span><\/p>\n


\n\"\"<\/a><\/p>\n

-Ingunn J.<\/p>\n

Kjelder<\/h4>\n

-Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. <\/i>Oslo: Universitetsforlaget.
\n-Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-1998-07-17-61). Hentet fr\u00e5\u00a0https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/a>
\n-Skovholt, K. og Veum, A. (2020). Kritisk literacy i klasserommet. <\/i>Oslo: Universitetsforlaget.
\n-Sophie Elise. Instagramstory 28. september 2020. Hentet 28 september 2020 fr\u00e5: https:\/\/www.instagram.com\/sophieelise\/?hl=nb<\/a>
\n-Udir. (2019a). Overordnet del: Kritisk tenkning og etisk bevissthet. <\/em>Hentet fr\u00e5 https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/
\n-Udir. (2019b). L\u00e6replan i norsk (NOR01-06). Hentet fr\u00e5 https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I blogginnlegget \u201cLiteracy – eit sett med spelereglar i m\u00f8te med tekst\u201d skrev eg at \u201cSkulen har eit samfunnsoppdrag (oppl\u00e6ringslova \u00a71-1, 1998) n\u00e5r det kjem tel \u00e5 ruste elevane tel \u00e5 kunne delta i demokratiske prosessar og samfunnet ellers, noko literacy \u2013 og kritisk literacy \u2013 er ei viktig forutsetting for. Skulen skal alts\u00e5 fors\u00f8ke … Continue reading »<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":326,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-44","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Ingunn","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/author\/ingunn-jendine-dahn-johansen\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Ingunn","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/author\/ingunn-jendine-dahn-johansen\/"},"rbea_excerpt_info":"I blogginnlegget \u201cLiteracy – eit sett med spelereglar i m\u00f8te med tekst\u201d skrev eg at \u201cSkulen har eit samfunnsoppdrag (oppl\u00e6ringslova \u00a71-1, 1998) n\u00e5r det kjem tel \u00e5 ruste elevane tel \u00e5 kunne delta i demokratiske prosessar og samfunnet ellers, noko literacy \u2013 og kritisk literacy \u2013 er ei viktig forutsetting for. Skulen skal alts\u00e5 fors\u00f8ke … Continue reading »<\/span><\/a>","category_list":"Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/users\/326"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=44"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":63,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44\/revisions\/63"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=44"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=44"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/ijo081\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=44"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}