Kritisk literasitet

Internettet er blitt en stor del av kvardagen vår. Dei fleste bruker internett både i jobbsamanheng og på fritida, og til ulike formål. Barn blir presentert for internett allereie frå dei er veldig små. Dei fleste unge bruker internett som underhaldning gjennom applikasjonar der ein kan kommunisere med andre. Toktok, Youtube og Snapchat er nokre av dei plattforma elevane er aktive, og referansar dei har frå desse appane går ofte over hovud på oss «eldre». Tekstmangfoldet er blitt stadig større, uoversiktleg og komplekst, og sidan vi er ikkje på dei same plattforma som dei unge, er det svært viktig at elevane lærer seg å vere kritisk til det dei les på internett. Dette innlegget skal derfor handle om kritisk literasitet.

Allan Luke definerer kritisk literasitet slik:

The term critical literacy refers to the use of the technologies of print and other media of communication to analyze, critique and transform the norms, rule systems and practices governing the social fields of everyday life (Luke, 2014).

For Luke er altså kritisk literasitet ein kompetanse der ein har innsikt i korleis språk og tekstar konstruerer ulike verkelegheitsbilde (Veum og Skovholt, 2020). Kritisk literasitet kan dreie seg om kjeldekritikk, men det er ei alt for snever forståing av kva det vil seie å vere kritisk. Denne førestillinga framhevar elevane einsidig som mottakarar, utan å leggje vekt på at elevar også er aktørar. Den kritiske eleven må også kunne vere aktiv. Eleven må vere stand til å stille spørsmål, utfordre og kritisere eksisterande tekstar og diskursar (Veum og Skovholt, 2020).

Eg må avklåre litt, for dette høyrest ut som eit stort arbeid der elevane må gjere ei grundig tekstanalyse for kvar tekst dei møter. Dette er ikkje meininga. Å lære elevane å ikkje ta alt dei les «for god fisk», er ein meir forenkla måte å si det på. Elevane må vere oppmerksame på at tekstskaparar skriv teksten med ein interesse av å spreie sitt bodskap eller meining. Dette gjer tekstskaparen ved å bruke språklege og tekstlege strategiar.

Eg meiner at skolen her har eit stort ansvar i å utvikle elevane til kritiske tenkjarar. I fagfornyinga framhevast faktisk det kritiske perspektivet. I norskfagets læreplan om fagets relevans og sentrale verdiar står det at «faget skal styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst» (UDIR, 2019). Det ligg makt i å kunne setje spørsmålsteikn ved og utfordre vedtekne sanningar og eg er einig med Veum og Skovholt (2020) som skriv at vi burde ha som målsetjing å gjere elevane til tekstlege aktørar framfor tekstlege offer.

Ina Elisabeth Nilsen

 

Kjelder:

Luke, A. (2014). Defining critical literacy. I J.Z. Pandya og J. Avila (red). Moving critical literacies forward (s. 19-31). New York: Routledge.

UDIR (2019). Læreplan i norsk. Henta frå: https://www.udir.no/lk20/nor01-06

Veum, A. og Skovolt, K. (2020). Kritisk literacy i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *