iPad i skolen? Bruken av digitale verktøy i skolen og foresattes møte med digitale lekser

«Hvem var det som var finansminister i 2010, igjen?», lurer du kanskje på, der du sitter rundt middagsbordet en onsdags ettermiddag og betaler regninger etter at du har sendt dine barn på fotballtrening. Du heller mer mot Kristin Halvorsen, men klarer ikke legge vekk tanken om at du kanskje tar feil. Du tar opp telefonen og googler spørsmålet ditt. Etter litt trykking, skumlesing og klikking på lenker står svaret svart på hvitt – på den lille skjermen du alltid sørger for å ha ladet opp og liggende i lomma når du går ut. Sigbjørn Johnsen, fra 2009 til 2013. «Ja vel», tenker du, «så feil kan man ta».

Foto: Dean Drobot / mostphotos.com

I løpet av dette lille minuttet har du benyttet deg av flere strategier – metoder som du allerede har innarbeidet deg, og som du ikke lengre tenker over når du googler. Om du tenker tilbake, så har du skrevet med raske fingertrykk over et tastatur som er mindre enn kalkulatoren du har liggende i kontorskuffen, som du for så vidt har glemt eksisterer. Du visste at du skulle trykke på den blå knappen til høyre når du var ferdig å skrive. Siden som da kom opp viste masse tekst, inndelt i overskrifter fra ulike nettsider. Du bladde deg forbi Wikipedia, mest fordi du ikke orker å søke noe mer i teksten, men også fordi du har lært og erfart at informasjonen du finner der ikke alltid er til å stole på. Neste side på listen er en nyhetssak fra Finansavisen. Du gikk inn på denne, men der fant du bare spekulasjoner om hvem som kom til å bli finansminister fra tidligere i 2009. Du bestemte deg for å trykke på lenken til regjeringen. Der fant du komplett oversikt, og du fikk svar på det du lurte på.

Hvordan benyttes digitale hjelpemidler i skolen i dag?

En del av debatten rundt de negative aspektene ved iPad i skolen går på hvordan digitale hjelpemidler benyttes, både i skolen og hjemme som lekse. I en artikkel fra Aftenposten (2020, 25. oktober) skriver journalistene Stensland og Drageset om en bærumsfamilie som frustrerer over hvordan skolen benytter iPaden som verktøy til å skanne inn sider fra eldre lærebøker i matematikk. Moren i familien har flere bekymringer knyttet til den syv år gamle sønnens lekser på iPad, og etter et raskt søk på internett, finner jeg ut at det er flere foreldre som har like bekymringer. Det dreier seg om alt fra dårlig konsentrasjon hos barna ved lekser, til vansker med finmotorikk og dårlig brukergrensesnitt i appene som brukes.

Bærum-mammaen forteller at hun synes det er kjempeviktig å lære digitale verktøy. Det er en helt korrekt og flott tanke! Det man derimot ikke må glemme, er at heldigital skole ikke handler om å lære seg digitale verktøy, men å lære med og igjennom bruk av digitale verktøy og ikke av digitale verktøy. Det vil si at det er opp til læreren å vite hvordan man bruker digitale verktøy på en konstruktiv måte – elevene skal utvikle kompetanser, ikke mates med ferdig kunnskap. Læreren er fortsatt den som hjelper elevene til å lære, og iPaden har ikke tatt over denne rollen. Dette er også i tråd med det Johanson & Karlsen (2018) skriver. I deres bok, Restart, finner jeg også et bidrag av Ødegårdstuen, som forteller at appene må være forståelige. Barns kognitive ferdigheter kan sette en stopper for det gode arbeidet om appene ikke er intuitive med få knappevalg og enkle, forståelige instruksjoner.

Foto: Gabby Baldrocco / mostphotos.com

«Leksene er ofte innskannede ark fra gamle hefter. Det er vanskelig å skrive pent med fingeren.»

(Aftenposten: Stensland & Drageset, 2020, 30. oktober).

Den digitaliserte skolehverdagen har, i et større perspektiv, nettopp begynt. Det finnes uendelig mange apper og digitale arbeidsmetoder. Det vil ta tid å undersøke personvernssikkerheten og brukervennligheten for appene. Det finnes naturligvis (og dessverre) sprik mellom ulike læreres digitale kompetanse, og noen lærere behøver rettledning fra kyndige brukere av de nye appene for å kunne ta i bruk disse i undervisningen. Skoleledelse og Utdanningsdirektoratet har nok en vei å gå i å veilede lærere til hvordan velge riktige apper til riktige formål, både med tanke på brukervennlighet, pedagogisk forankring og personvernssikkerhet. Det kan kreve litt tid å endre arbeidsmetodene til en hel lærerprofesjon, men det virker for meg at læreren til gutten i bærumsfamilien gjør det beste ut av situasjonen. Det er forståelig at enkelte barn kan føle det er vanskelig å skrive pent med fingeren på en skjerm. Det kan også voksne kjenne seg igjen i. Slike innskannede ark kan derimot være god trening på finmotorikk. For å bøte på vanskelighetene med å skrive pent med fingeren, så kan en skjermpenn benyttes.

Professor og forsker Marte Blikstad-Balas skriver i samme Aftenpost-artikkel at de utfordringene bærumsfamilien møter på, viser at den måten å gjøre lekser på ikke er overførbart til andre situasjoner. Eleven må trykke seg igjennom mange steg for å komme dit hen skal, og det virker mer tungvint for foreldre å ha oversikt over hva som foregår. Det ville rett og slett vært enklere for alle parter med den gode «gammeldagse» leksemappa i slike tilfeller. I tillegg peker Balas på et aspekt med digitale plattformer som mange i alle aldre kan kjenne seg igjen i; nemlig at appene og nettsidene kan være lite intuitive.

Dårlige apper til irritasjon for alle og enhver

Jeg kan nok si med stor sikkerhet at alle opplever irritasjon når en app henger og ting ikke fungerer som det skal. En enkel innfyllingsoperasjon kan kreve mye sukking og hodebry når den digitale enheten ikke gjør det du vil den skal gjøre. Jo mer ustabil enhet, desto dårligere egnet er den for yngre elever, da de kognitive ferdighetene ikke nødvendigvis er utviklet nok til problemløsning av slike utfordringer.

«Er det dette som skal gi mitt barn digitale ferdigheter?»

(Aftenposten: Stensland & Drageset, 2020, 30. oktober).

Både ja og nei. PC, iPad og andre typer digitale enheter har blitt viktige verktøy i skolen i et stadig mer digitalisert samfunn. Ikke bare er verktøyet lett tilgjengelig når det eksplisitt skal øves på digitale ferdigheter, men den implisitte læringen kan skje gjennom å benytte læringsapper og undervisningsopplegg som inkluderer leting av informasjon på internett. Det er ikke dermed sagt at digitale ferdigheter kommer automatisk av å arbeide på iPad. Dette er derimot en stor diskusjon i seg selv, og vil nok kreve mer enn et avsnitt i en liten fagblogg å adressere. Det er likevel en av de viktigste problemstillingene vi står ovenfor i skolen. Bruken av disse digitale verktøyene skal være både nyttig og gi merverdi i undervisningssituasjonene.

Skolen kan ses å være midt i et perspektivskifte, der digitale verktøy tidligere har vært noenlunde stasjonært og begrenset til individuelt arbeid, og kun sett på som nettopp verktøy. Nå har nettet blitt «stedet», plassen der barn og unge møtes, både på fritiden, men også som en forlengelse av den skolefaglige hverdagen når elevene samarbeider med lekser over nett. Selv om perspektivet har snudd seg til «nettet som sted», så skriver Løvskar (2019) i sin bok Skolen – i det digitale samfunnet at dét ikke nødvendigvis forkaster det digitale som verktøy i skolens undervisning. Da er det viktig for kommunens IT-avdeling å legge inn gode og gjennomtenkte begrensninger og rettigheter på barnas skole-iPad slik at iPaden blir stedet for læring og ikke andre ting som drar oppmerksomheten bort fra det som er viktig i læringsperspektivet. Bare det å skru av varslinger fra kommunikasjonsapper kan bidra stort til at iPaden ved leksetid kun forblir et verktøy, og ikke blir en digital fritidsklubb.

Foto: Gabby Baldrocco / mostphotos.com

Noe av det viktigste å huske på, er at iPaden skal gi merverdi til elevene, og at dette ikke nødvendigvis gjør mattebøker, kladdebøker og blyant overflødige, noe kunnskapsminister Guri Melby understreker i Dragesets Aftenpost-artikkel med tittel «Digitalisering i skolen er misforstått» (2020, 21. desember). Elevene skal altså ikke slutte å skrive for hånd, da en funksjonell håndskrift også skal læres. Det er også flere lesestrategier elevene skal lære som krever utskrift og/eller bøker i større grad. Alt i alt har skoleeiere, Utdanningsdirektoratet, lærere og andre ansvarlige en vei å gå når det kommer til bruk av digitale verktøy i skolen, og kanskje spesielt i lavere klassetrinn. Som lærerstudent vil jeg ikke si at det ser så mørkt ut som enkelte hevder, om de er foresatte, pedagoger eller forskere, selv om det er viktig å sette søkelys på enkelte perspektiver i den digitale undervisningen for å bedre vår praksis. Likevel er god dialog mellom lærer og foresatte viktig for videre utvikling av den digitale skolen.

 

Så der sitter du, da. På kjøkkenbordet. Du grubler over når du fikk din første smarttelefon, og du innser at teknologien utvikler seg i rasende fart. Morgendagens yrkestitler ser annerledes ut enn de gjør i dag, og du arbeider på helt andre måter selv, enn du gjorde for bare femten år siden. Teknologien er kommet for å bli, og det er opp til skolen og foresatte om man vil være forberedt på morgendagen
eller ei.

 

 

Disse bøkene kan gi videre innsikt i digital skole, og kan være fint lesestoff for både pedagoger og foresatte:

Løvskar, Trude (2019) Skolen – i det digitale samfunnet. Bergen; Fagbokforlaget.

Boken bruker en samfunnsviters blikk på problemstillinger slik som kritikken skolen mottar for sin ukritiske tro på digital læring, og kritikken om at elevene innehar digitale kompetanser som ikke brukes i skolen, slik at skolen blir hengende etter i utviklinga.



Johanson, Lisbeth B. & Karlsen, Silje S. (Red.) (2018) Restart – Å være digital i skole og utdanning. Oslo; Universitetsforlaget.

Forklarer og gir verktøy til hvordan bruke PC og iPad som en didaktisk mulighet, til å differensiere og til å utvikle kunnskap.



Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen & Vik (2020) Barn og unges digitale dømmekraft – Verdiløft i barnehage og skole. Oslo; Universitetsforlaget.

Boka gir kunnskap om barn og unges mediebruk og digitale hverdag, og gir innspill i hvordan foreldresamarbeid i skole kan være en viktig ressurs i arbeidet med digital dømmekraft.

 

 

Referanser

Drageset, Synne S. (2020, 21. desember) Digitalisering i skolen er misforstått. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/norge/i/Gar5pq/digitalisering-i-skolen-er-misforstaatt

Johanson, Lisbeth B. & Karlsen, Silje S. (Red.) (2018) Restart – Å være digital i skole og utdanning. Oslo; Universitetsforlaget.

Løvskar (2019) Skolen – i det digitale samfunnet. Bergen; Fagbokforlaget.

Stensland, Marianne & Drageset, Synne S. (2020, 30. oktober) Bærum-skoler velger iPad fremfor nye bøker. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/Kyy345/baerum-skoler-velger-ipad-fremfor-nye-boeker