NRK P3 artikkel: “Jone (17) føler han må skjule sin samiske side: – Det har blitt en vanesak”

“Arven etter fornorskningsprosessen

Det Jone føler på kroppen, kan prosjektleder for forskningsprosjektet Mihá bekrefte.

– Mange føler at det samiske ikke blir like godt ivaretatt som det norske, forteller Ketil Lenert Hansen.

Han forteller også at konflikter blant de voksne påvirker de unge, blant annet flere 100 år gamle konflikter mellom reindriftssamer og bondenæringer.

– Det blir mye diskusjoner på sosiale medier, og noen samiske ungdommer opplever å ikke ville gå på skolen fordi det blir mye diskusjoner om rein. Å være reindriftssame kan oppleves belastende, sier Hansen.

Hansen legger til at det er mange fordommer og lite kunnskap i det norske samfunnet om hva det samiske er.

Forskningsprosjektet har gått over to år og samlet inn data om helse og levekår fra 250 samiske ungdommer.

– Det er veldig mange som opplever både fordommer og diskriminering i det norske samfunnet. Det er arven etter fornorskningsprosessen av samene og kvenene, sier han.”

Les artikkelen her!

Fordommer og hets mot samer har eksistert i generasjoner. Nå tar stadig flere samiske ungdommer til motmæle

Konflikter blusser opp hetsen

Men konfliktene mellom samer og storsamfunnet blusser opp igjen med jevne mellomrom.

Det kan dreie seg om utbygging av vindkraft på land, reinbeite eller gruvedrift.

Da fortsetter også hetsen mot samer.

Samiske ungdommer sier i intervjuer med forskerne at nye konflikter gjør dem redde og er en kilde til stress.

– Konflikter og press mot samisk levesett og de tradisjonelle næringene påvirker dem. Mange blir mental slitne og redd for hvordan framtida skal bli, særlig de som driver reindrift og fiske, sier Lenert Hansen.

Les hele saken i forskning.no her

 

Statsministeren om samehets: – Grenser for hvor mye du skal tåle

Statsminister Erna Solberg inviterte fredag 5. februar (2021) til en 30 minutters samtale om samehets. Jeg har invitert som professor til å fortelle om forskning på området. Statsministeren var interessert å spurte mange aktuelle spørsmål.
                                                                                                 Bilde © Ketil Lenert Hansen
Jeg hadde en hjertesak:
“Professor Ketil Lenert Hansen fortalte at tre av fire samiske ungdommer har opplevd diskriminering for å være samisk, og at det påvirker helsa i negativ forstand.
– Jeg har en hjertesak i dag, statsminister, og det er at jeg anbefaler en egen handlingsplan for hets. Samehetsen er veldig komplisert, og har bygd seg opp over flere hundre år. Det handler om maktstrukturer, om å revitalisere og ta kulturen tilbake, og det er viktig å arbeide for dette og få bort blindflekkene i samfunnet, sa Hansen.
– Vil det komme en egen handlingsplan? spurte iTromsøs journalist.
– Regjeringa vurderer hvordan vi skal følge dette opp videre. Mange opplever hatytringer og diskriminering, og vi er opptatte av å ha tiltak og planer og strategier som arbeider mot dette, sa Helleland.
– Har Norge et alvorlig rasismeproblem? spurte NRK Sápmi.
– Norge er ikke et utpreget rasistisk land, men vi har alle en del fordommer og stereotypier om hverandre, og folk gjør ubevisste handlinger som virker diskriminerende, sa Solberg.”
Linker til omtale av møtet i itromsø og Folkebladet

3 av 4 unge samer blir utsatt for diskriminering

Flertallet av de unge samene har opplevd å bli diskriminert på grunn av sin samiske etnisitet minst én gang i livet. De unge samene oppgir at de blir mest diskriminert på grunn av etnisk bakgrunn, kjønn og geografisk tilhørighet. Diskrimineringen blir oftest utført av medelever/studenter, ukjente eller av andre fra en annen etnisk gruppe. De unge samene rapporterer at diskrimineringen som oftest skjer på skolen/utdannelsen eller på internett.

Les saken her på NRK Sápmi

 

Professor i helsevitenskap Ketil Lenert Hansen har blitt tildelt Fulbright Arctic Initiative stipend 2021-2022

Professor Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord, Det Helsevitenskapelige Fakultet, UiT Norges Arktiske Universitetet, tildeles stipend fra Fulbright Arctic Initiative. Dette er gledelige nyheter for  UiT Norges Arktiske Universitetet og Lenert Hansen.

Fremme samarbeid i Arktis

Det er til sammen 16 forskere fra arktiske områder som er blitt valgt ut og tildelt stipendet Fulbright Arctic Initiative III. En av disse er professor i helsevitenskap Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord, Det Helsevitenskapelige Fakultetet,  UiT Norges Arktiske Universitetet.

Fulbright Arctic Initiative er et program som bringer sammen forskere og fagfolk fra arktiske råds medlemsland. Arktisk råd er en mellomstatlig forum som inkluderer Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige, og USA. Hensikten er å skape et nettverk med eksperter (forskere og fagfolk) som skal samarbeide med forskning for å fremme samarbeid og sikkerhet i arktisk. Forskerne skal engasjere seg i samarbeidende, tverrfaglig forskning i løpet av neste 18 månedene. Stipendet er et initiativ fra den amerikanske kongressen og stipendet gis av The United States Department of State’s Bureau of Educational and Cultural Affairs og skal fremme de felles interessene til befolkningen i Arktisk. Forskerne vil undersøke temaer som helse og velvære til barn og ungdom, sikkerhet og samarbeid og infrastruktur i Arktis.

Interesse for helse og velvære til barn og unge i Arktis 

Ketil Lenert Hansen er en samisk professor i helsevitenskap født og oppvokst i en reindriftsfamilie i Lødingen i nordre-Nordland og bosatt i Tromsø i Norge. Lenert Hansen er faglig interessert i helse og levekår blant samer. De siste 17 årene har han arbeidet med etnisk diskriminering, vold i nære relasjoner, funksjonsnedsettelse, resiliens, internatskole erfaringer og somatisk- og mental helse blant den samiske befolkningen i Norge og Norden. Lenert Hansen har sterk engasjert seg i Nordic Society for Circumpolar Health (2006-2012) og The International Union of Circumpolar Health (2009-2015) blant annet som styremedlem og sekretær i begge organisasjonene. Han har tidligere fått priser for sin forskning og formidling. I 2012 fikk han Jens Peder Hart Hansen Memorial Fund Awards for sin forskning om samehets og helse blant samer i Norge. I 2018 fikk han formidlingsprisen ved det helsevitenskapelige fakultetet, UiT, for inspirator i samiske spørsmål om samisk helse og levekår. Han er i dag også medlem av det prestisjetunge kommisjonsarbeidet The Lancet Commission on Arctic Health. The Lancet er blant verdens eldste og mest kjente generelle medisinske tidsskrifter.

Lenert Hansen vil inngå i et tverrvitenskapelig nettverksgruppe med de andre utvalgte forskerne. Planen er at gruppen skal møtes tre ganger fysisk i 2021-22, så såfremt vaksinering og Covid-19 ikke forhindrer det. Det første møtet skal være i Kanada september 2021, det andre i Norge (2022) og det siste felles møtet vil være  i Washington (USA).

Fokus på Arktiske samfunn, helse og sikkerhet

Tematisk er det tre fagområdet som blir prioritert i denne tredje omgangen av Fulbright Arctic Initiative: 1) Arctic Security and Cooperation 2) Arctic Infrastructure in a Changing Environment og 3) Community Dimensions of Health. Lenert Hansen sier at han ønsker å arbeid med urfolks barn og ungdom helse, velvære og sikkerhet, med spesielt fokus på urfolks og barn og unge i det arktiske området.

Lenert Hansen sier at nordområdepolitikk må vektlegge internasjonalt samarbeid, urfolk, tradisjonell kunnskap, miljøvern og sikkerhet. Det er viktig for Norge og de andre landene i arktisk å opprettholder fredelige og stabile regioner, slik at levekår og helse for innbyggerne blir ivaretatt.

Arktisk barndom

Utenom de felles prosjektene skal Lenert Hansen også ha et eget prosjekt og der vil han fokusere på arktisk barndom. Hensikten med studien er å få mer kunnskap om diskriminering, vold, overgrep omsorgssvikt, levekår og helse blant urfolksbarn og ungdom i USA, Canada og Norge.

Stipendet dekker et tre måneders opphold i USA, og Lenert Hansen vil ta med seg familien til University of Colorado, School of Medicine i vårsemesteret 2022, for å lære mer om epidemiologiske metoder omkring vold, overgrep, kulturelle faktorer, mestring og somatisk- mental helse blant barn og unge.

Handler om at mennesker skal ha god helse og levekår i et bærekraftig Arktis

Lenert Hansen sier at det er en stor erkjennelse av han som forsker, professor og fagperson får tildelt dette Fulbright stipendet. En del av Fulbright stipendet er å lage politikk og fremtidsvisjoner for fremtidens nordområder i alle de de åtte arktiske landene. Dette blir et spennende oppdrag, som tilslutt skal presenteres oktober 2022 i Washington, DC, sier Lenert Hansen. Nylig ble en ny melding for nordområdene presentert av Regjeringen, sier han. Meldingen har mange av de samme felles strategiene som Fulbright Arctic Initiative vektlegger, som internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, ungdom, urfolksspørsmål, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap. Samtidig mener Lenert Hansen at det er viktig at mennesker i arktisk skal få utvikle sin identitet, språk og kultur. Diskriminering, rasisme, vold og overgrep og uhelse er et stort problem spesielt blant  urfolk. Dette er noe Lenert Hansen håper å kunne bidra til å løfte frem og på den måten forbedre situasjonen for urfolks barn og ungdom i den Arktiske verden.

En stor del av å være Fulbright scholar er å representere sitt land og sin kultur. Jeg ser frem til å få representere Norge og Sápmi i dette ærefulle oppdraget, sier Lenert Hansen.

Kort om Fulbright Arctic Initiative

 

 

 

Unge samers over hele landet møter fordommer og opplever samehets

Jeg fortalte om noen rystende nye funn på NRK Troms sin ettermiddagssending onsdag 9. desember. I en ny, upublisert studie, Mihá studien oppgir 95 % av 210 samiske ungdommer at de opplever fordommer på grunn av etnisitet. 75 % oppgir å ha opplevd diskriminering, og hele 41 % i løpet av det siste året. Den hyppigste årsaken til diskriminering var på grunn av etnisk bakgrunn. De opplever det skolen og i utdanning, på nettet, og i det offentlige rom. Alt dette går ut over samiske ungdommers helse.

Hør opptaket på NRK her

Gå til TIDSPUNKTER:  01:36:37 -Unge samers over hele landet hetses

Diskriminering og hets mot samer i dagens Norge

“”Samtidig som det er blitt mer åpenhet om samehets og hets av samer, er diskrimineringen også blitt mer direkte og likefram enn overfor andre minoriteter, og den er mer akseptert. Det er mer akseptert blant majoriteten å tulle med samene, og man vet ikke hvor grensen går mellom direkte diskriminering eller hets og vittigheter. Mobbingen faller ofte som små drypp, og når det er mange som gjør det blir det også mer godtatt”.

Link til artikkelen i avisen Fremover

Bilde: Privat © Ketil Lenert Hansen