3 av 4 unge samer blir utsatt for diskriminering

Flertallet av de unge samene har opplevd å bli diskriminert på grunn av sin samiske etnisitet minst én gang i livet. De unge samene oppgir at de blir mest diskriminert på grunn av etnisk bakgrunn, kjønn og geografisk tilhørighet. Diskrimineringen blir oftest utført av medelever/studenter, ukjente eller av andre fra en annen etnisk gruppe. De unge samene rapporterer at diskrimineringen som oftest skjer på skolen/utdannelsen eller på internett.

Les saken her på NRK Sápmi

 

Professor i helsevitenskap Ketil Lenert Hansen har blitt tildelt Fulbright Arctic Initiative stipend 2021-2022

Professor Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord, Det Helsevitenskapelige Fakultet, UiT Norges Arktiske Universitetet, tildeles stipend fra Fulbright Arctic Initiative. Dette er gledelige nyheter for  UiT Norges Arktiske Universitetet og Lenert Hansen.

Fremme samarbeid i Arktis

Det er til sammen 16 forskere fra arktiske områder som er blitt valgt ut og tildelt stipendet Fulbright Arctic Initiative III. En av disse er professor i helsevitenskap Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord, Det Helsevitenskapelige Fakultetet,  UiT Norges Arktiske Universitetet.

Fulbright Arctic Initiative er et program som bringer sammen forskere og fagfolk fra arktiske råds medlemsland. Arktisk råd er en mellomstatlig forum som inkluderer Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige, og USA. Hensikten er å skape et nettverk med eksperter (forskere og fagfolk) som skal samarbeide med forskning for å fremme samarbeid og sikkerhet i arktisk. Forskerne skal engasjere seg i samarbeidende, tverrfaglig forskning i løpet av neste 18 månedene. Stipendet er et initiativ fra den amerikanske kongressen og stipendet gis av The United States Department of State’s Bureau of Educational and Cultural Affairs og skal fremme de felles interessene til befolkningen i Arktisk. Forskerne vil undersøke temaer som helse og velvære til barn og ungdom, sikkerhet og samarbeid og infrastruktur i Arktis.

Interesse for helse og velvære til barn og unge i Arktis 

Ketil Lenert Hansen er en samisk professor i helsevitenskap født og oppvokst i en reindriftsfamilie i Lødingen i nordre-Nordland og bosatt i Tromsø i Norge. Lenert Hansen er faglig interessert i helse og levekår blant samer. De siste 17 årene har han arbeidet med etnisk diskriminering, vold i nære relasjoner, funksjonsnedsettelse, resiliens, internatskole erfaringer og somatisk- og mental helse blant den samiske befolkningen i Norge og Norden. Lenert Hansen har sterk engasjert seg i Nordic Society for Circumpolar Health (2006-2012) og The International Union of Circumpolar Health (2009-2015) blant annet som styremedlem og sekretær i begge organisasjonene. Han har tidligere fått priser for sin forskning og formidling. I 2012 fikk han Jens Peder Hart Hansen Memorial Fund Awards for sin forskning om samehets og helse blant samer i Norge. I 2018 fikk han formidlingsprisen ved det helsevitenskapelige fakultetet, UiT, for inspirator i samiske spørsmål om samisk helse og levekår. Han er i dag også medlem av det prestisjetunge kommisjonsarbeidet The Lancet Commission on Arctic Health. The Lancet er blant verdens eldste og mest kjente generelle medisinske tidsskrifter.

Lenert Hansen vil inngå i et tverrvitenskapelig nettverksgruppe med de andre utvalgte forskerne. Planen er at gruppen skal møtes tre ganger fysisk i 2021-22, så såfremt vaksinering og Covid-19 ikke forhindrer det. Det første møtet skal være i Kanada september 2021, det andre i Norge (2022) og det siste felles møtet vil være  i Washington (USA).

Fokus på Arktiske samfunn, helse og sikkerhet

Tematisk er det tre fagområdet som blir prioritert i denne tredje omgangen av Fulbright Arctic Initiative: 1) Arctic Security and Cooperation 2) Arctic Infrastructure in a Changing Environment og 3) Community Dimensions of Health. Lenert Hansen sier at han ønsker å arbeid med urfolks barn og ungdom helse, velvære og sikkerhet, med spesielt fokus på urfolks og barn og unge i det arktiske området.

Lenert Hansen sier at nordområdepolitikk må vektlegge internasjonalt samarbeid, urfolk, tradisjonell kunnskap, miljøvern og sikkerhet. Det er viktig for Norge og de andre landene i arktisk å opprettholder fredelige og stabile regioner, slik at levekår og helse for innbyggerne blir ivaretatt.

Arktisk barndom

Utenom de felles prosjektene skal Lenert Hansen også ha et eget prosjekt og der vil han fokusere på arktisk barndom. Hensikten med studien er å få mer kunnskap om diskriminering, vold, overgrep omsorgssvikt, levekår og helse blant urfolksbarn og ungdom i USA, Canada og Norge.

Stipendet dekker et tre måneders opphold i USA, og Lenert Hansen vil ta med seg familien til University of Colorado, School of Medicine i vårsemesteret 2022, for å lære mer om epidemiologiske metoder omkring vold, overgrep, kulturelle faktorer, mestring og somatisk- mental helse blant barn og unge.

Handler om at mennesker skal ha god helse og levekår i et bærekraftig Arktis

Lenert Hansen sier at det er en stor erkjennelse av han som forsker, professor og fagperson får tildelt dette Fulbright stipendet. En del av Fulbright stipendet er å lage politikk og fremtidsvisjoner for fremtidens nordområder i alle de de åtte arktiske landene. Dette blir et spennende oppdrag, som tilslutt skal presenteres oktober 2022 i Washington, DC, sier Lenert Hansen. Nylig ble en ny melding for nordområdene presentert av Regjeringen, sier han. Meldingen har mange av de samme felles strategiene som Fulbright Arctic Initiative vektlegger, som internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, ungdom, urfolksspørsmål, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap. Samtidig mener Lenert Hansen at det er viktig at mennesker i arktisk skal få utvikle sin identitet, språk og kultur. Diskriminering, rasisme, vold og overgrep og uhelse er et stort problem spesielt blant  urfolk. Dette er noe Lenert Hansen håper å kunne bidra til å løfte frem og på den måten forbedre situasjonen for urfolks barn og ungdom i den Arktiske verden.

En stor del av å være Fulbright scholar er å representere sitt land og sin kultur. Jeg ser frem til å få representere Norge og Sápmi i dette ærefulle oppdraget, sier Lenert Hansen.

Kort om Fulbright Arctic Initiative

 

 

 

Unge samers over hele landet møter fordommer og opplever samehets

Jeg fortalte om noen rystende nye funn på NRK Troms sin ettermiddagssending onsdag 9. desember. I en ny, upublisert studie, Mihá studien oppgir 95 % av 210 samiske ungdommer at de opplever fordommer på grunn av etnisitet. 75 % oppgir å ha opplevd diskriminering, og hele 41 % i løpet av det siste året. Den hyppigste årsaken til diskriminering var på grunn av etnisk bakgrunn. De opplever det skolen og i utdanning, på nettet, og i det offentlige rom. Alt dette går ut over samiske ungdommers helse.

Hør opptaket på NRK her

Gå til TIDSPUNKTER:  01:36:37 -Unge samers over hele landet hetses

Diskriminering og hets mot samer i dagens Norge

“”Samtidig som det er blitt mer åpenhet om samehets og hets av samer, er diskrimineringen også blitt mer direkte og likefram enn overfor andre minoriteter, og den er mer akseptert. Det er mer akseptert blant majoriteten å tulle med samene, og man vet ikke hvor grensen går mellom direkte diskriminering eller hets og vittigheter. Mobbingen faller ofte som små drypp, og når det er mange som gjør det blir det også mer godtatt”.

Link til artikkelen i avisen Fremover

Vil vite mer om unge samers psykiske helse

I prosjektet Mihá undersøker forskere hvordan det er å være ung same i Norge og hvilke utfordringer og opplevelser de har knyttet til sin samiske identitet.

Mihá er i gang med å rekruttere samiske ungdommer og unge voksne i alderen 16–31 år over hele landet til en spørreundersøkelse. Forskerne vil ha fokus på samisk identitet, psykisk helse og livskvalitet.

Gjennom både intervju og spørreundersøkelse ønsker forskerne å få svar på hvilke forhold som kan fremme og hemme unge samers psykiske helse og livskvalitet. Prosjektleder Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord mener prosjektet er viktig fordi det bidrar til å setter søkelys på utfordringer samiske ungdommer opplever.

– Kartleggingen vil gi oss en forståelse av hvordan samiske ungdommers psykiske helse og livskvalitet er. Det vil gi oss en tydelig pekepinn på nødvendige tiltak som bør prioriteres i psykisk helsearbeid for å sikre at samisk ungdom i Norge får likeverdige helsetjenester og at man utjevner sosiale helseforskjeller som kan finnes mellom minoritets- og majoritetsungdom, sier Lenert Hansen.

– I dag er det for eksempel lite oppdatert kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser hos samiske barn og unge, legger han til.

Spørreundersøkelse
De kvalitative intervjuene med ungdommene er gjennomført. I tillegg har også helsearbeidere som arbeider med samisk ungdom og unge voksne og beslutningstakere blitt intervjuet. Nå er spørreskjemaundersøkelsene i gang, og Lenert Hansen oppfordrer samisk ungdom til å delta.

– Vi håper at forskningen kan gi oss kunnskap om hvordan vi kan møte samisk ungdom i helse- og omsorgstjenestene med hensyn til kultur og helsefremming. Profesjonell og kunnskapsbasert helsehjelp kan bidra til at flere klarer å fullføre skole, stå i arbeidslivet og unngå å bli tidlig ufør, sier Lenert Hansen.

Delta i spørreskjemaundersøkelsen

Målrettede tiltak
Målet er at kunnskapen som kommer fram gjennom denne kartleggingen skal bidra til psykisk helsefremmende tiltak for samisk ungdom i møte med helse- og omsorgstjenester. Videre at risikofaktorer skal reduseres og at forebyggende tiltak skal styrkes.

– Prosjektet skal gi kunnskap om hvordan unge samer opplever sin psykiske helse og sine levekår og hvilke beskyttelses- og risikofaktorer ungdommene opplever. Resultatene som skal legges frem av undersøkelsen, vil være grunnlag for blant annet fremtidige målrettede helsefremmende tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester inn mot samiske barn og unges psykiske helse, sier professor Ketil Lenert Hansen.

Link til artikkelen

Ny artikkel om samer, internatskoler, diskriminering, vold, mental- og somatisk helse

Do Childhood Boarding School Experiences Predict Health, Well-Being and Disability Pension in Adults? A SAMINOR Study

Indigenous Sámi and Kven minority children in Norway were during the 20th century placed at boarding schools to hasten their adoption of the Norwegian majority language and culture. This is the first population-based study examining health, well-being and disability pension rates among these children. Data stem from two epidemiological studies conducted in 2003/04 (SAMINOR 1) and 2012 (SAMINOR 2) by the Centre for Sami Health Research. The SAMINOR 1 study included N = 13,974 residents (50.1% women, Mage = 52.9 years) and n = 2,125 boarding participants (49.6% women, Mage = 56.2 years). The SAMINOR 2 part included N = 10,512 residents (55.5% women, Mage = 47.6 years) and n = 1246 boarding participants (48.7% women, Mage = 54.1 years). Main outcome measures are mental and general health, well-being and disability pension linearly regressed upon the predictors. We observed minor differences between boarding and non-boarding participants that generally disfavored the former, of which many disappeared after covariate adjustment. Boarding school participants reported more discrimination, violence, unhealthier lifestyle behavior (smoking), less education and household income compared to non-boarding participants. The exceptionally long timeframe between boarding school and the current outcome measures (40–50 years) is a likely reason for the weak associations. The study supports the international literature on health inequalities and highlights the risk of ill health following boarding school placement of indigenous or minority children. On a positive note, participants reporting stronger ethnic belonging (strong Sámi identity) were well protected, and even functioned better in terms of lower disability rates than majority Norwegians.

Link til artikkelen

Tett på Å møte vold – Tett På

Hør Tett på – Å møte vold.

“Hvilken nordmann har blitt slått ned fordi han eller hun er nordmann? Og hvorfor skal du bli slått ned fordi du er same? I denne episoden snakker man om vold.”

I denne episoden av Tett på,sammen med Jon-Richard Sommernes, Eli Nystad og Svein Harald Lian snakker jeg om vold unge samer opplever i det offentlige rom, den voldsomme aggresjonen mot det samiske i samfunnet, hatkriminalitet mot samer, etnisk diskriminering og helsekonsekvenser.

Nok er nok, vi kan ikke godta at samisk kulturuttrykk og -verdier skaper hatkriminalitet, samehets og vold.

Hør innslaget her

Tar ikke på seg samekofta i Tromsø

Fredag kveld var 21 år gamle Jon-Richard Sommernes fra Honningsvåg på en hyggelig bryllupsfest for storesøsteren i Tromsø. Fysikkstudenten hadde kledd seg i finstasen, ei kofte fra Laksefjorden øst for Honningsvåg.

Ved 23-tiden gikk Sommernes og faren på utsiden av festlokalet i Tromsø sentrum for å lufte seg litt. Da ble Sommernes slått i ansiktet av en person han aldri hadde sett før.

Kilde: NRK

– Alvorlig samfunnsproblem

Ketil Lenert Hansen (44) ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, forsker på diskriminering av samer.

Forskningen viser at 14 prosent av samer opplever diskriminering av ukjente, mens bare en prosent av majoritetsbefolkningen opplever det samme.

– Dette er et alvorlig samfunnsproblem. Det kan føre til at mange samer kan bli redd for å gå i kofta. Vi vet at når samer bruker samisk språk og viser sine markører, så er de eksponert for å bli diskriminert i det norske samfunnet, sier Hansen.

Volden og hatytringen Jon-Richard Sommernes møtte, opplever mange andre samiske ungdom også, ifølge forskeren.

– Vi vet at mange opplever etnisk diskriminering i det norske samfunnet, og samer er fire ganger mer eksponert for diskriminering, sier Hansen.

Les saken her