About Ketil Lenert Hansen

Ketil Lenert Hansen har en doktorgrad i helsevitenskap og har fra tidligere en Cand.Polit i kultur pedagogikk fra Universitetet i Tromsø, og har de siste årene vært stipendiat og fra 2012 post.dok. stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin. Hans forskningsinteresser er levekår og helse blant urfolk i nordområdene, med spesielt fokus på den samiske befolkningen. Det kan også nevnes at Hansen er av samisk slekt og kommer fra en reindriftsfamilie i Nordre-Nordland.

Det Helsevitenskapelige fakultetet, UiT Norges Arktiske Universitetet´s formidlingspris 2018

Begrunnelse for prisen fra Helsefak (UiT):

“Formidlingspris til inspirator i samiske spørsmål

Formidlingsprisen handler om å kommunisere forskning og kunnskap i en populærvitenskapelig form, og med folk flest som målgruppe. I likhet med de øvrige prisene, var det flere nominerte som kjempet om prisen. Førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), gikk seirende ut av konkurransen. Han beskrives som en fremragende ambassadør for UiT og Det helsevitenskapelige fakultet, og komiteen begrunner tildelingen med at han, gjennom allsidig formidling via varierte kanaler og flere uttrykksformer, har bidratt til å synliggjøre samenes situasjon innen helse, diskriminering, mobbing og vold.

– Hansen fremstår som en inspirator i samiske spørsmål, og peker seg ut fordi han tidvis formidler «brennbart stoff», men er uredd og våger å være til stede i samfunnsdebatten. I tillegg til at hans formidling er svært tidsaktuell, svarer den til både UiTs og Helsefaks tematiske strategi, begrunner komiteen.” (kilde: https://uit.no/om/enhet/aktuelt/nyhet…)

Æ har de siste 14 årene vært ansatt på tre av fakultetets institutter: Institutt for samfunnsmedisin (ISM), Institutt for vernepleie og idag ansatt på regionalt kompetansesenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU nord).

Æ har på denne tida vært med på å utviklet tre store innovative forskningsprosjekter innenfor det samiske samfunnet:

1) Diskriminering, somatisk- & mental helse, 
2) Vold i nære relasjoner i samiske samfunn 
3) Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse

Prisen inspirerer meg til å forsette arbeidet for å utvikle nye prosjekter innenfor samisk helse, velferd og levekårsforskning.

 

Ny artikkel: Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study

The main objectives of this study were to investigate the association between childhood violence and psychological distress and post-traumatic stress symptoms (PTS) among Sami and non-Sami adults, and to explore a possible mediating effect of childhood violence on any ethnic differences in mental health. This study is part of a larger questionnaire survey on health and living conditions in Mid- and Northern Norway (SAMINOR 2) which included 2116 Sami and 8674 non-Sami participants. A positive association between childhood violence and psychological distress and PTS in adulthood was found regardless of ethnicity. For women, childhood violence may have mediated some of the ethnic differences in psychological distress (53.2%) and PTS (31.4%). A similar pattern was found for men as to psychological distress (45.5%) and PTS (55.5%). The prevalence of psychological distress was significantly higher in the Sami than in the non-Sami group: 15.8% vs. 13.0% for women, and 11.4% vs. 8.0% for men. Likewise, PTS showed a higher prevalence in the Sami group, both for women (16.2% vs. 12.4%) and for men (12.2% vs. 9.1). Conclusion: A positive association between childhood violence and adult mental distress was found for both Sami and Norwegian adults. More mental problems were found among the Sami. Childhood violence may have mediated some of the ethnic differences.

Link til artikkelen

Ny artikkel: Do Norwegian Sami and non-indigenous individuals understand questions about mental health similarly? A SAMINOR 2 study

The Western culturally developed Hopkins Symptom Checklist (HSCL-10) is a self-report measure of mental distress widely used for both clinical and epidemiological purposes – also in the multiethnic epidemiological SAMINOR studies in Northern Norway, but without any proper cross-cultural validation. Our objective was to test invariance of the HSCL-10 measurements among Sami and the non-indigenous majority population in Northern Norway (participants in the SAMINOR 2 study) and whether the previously used HSCL-10 cut-off level (1.85) fits the Sami subgroups in the study. Participants belonged to Sami core, Sami affiliation, Sami background or majority Norwegian groups. The confirmatory factor analysis framework adapted for testing of measurement invariance showed no significant measurement invariance between the groups indicating that the HSCL-10 response scale predominantly was used in the same way and that significantly different meanings were not ascribed to the same set of questions. The cut-off criteria of 1.85 as indicative of psychological distress based on Norwegian data equal a score of 1.89, 1.94 and 1.91 in the Sami core, Sami affiliation and Sami background groups, respectively. Thus, the same cut-off criterion 1.85 may be safely used in all groups. However, one should still be looking for culture-specific expressions of mental stress.

Link til artikkelen