En dag i måneden kommer barn til Ferista barnehage for å høre joik og bli jaget av uhyret Stallo

“– En beskyttelsesfaktor

Ketil Lenert Hansen, professor ved Universitetet i Tromsø, forsker på samiske barn og unges levekår og psykiske helse. Diskriminering av samer er fortsatt et samfunnsproblem, ifølge ham. 

– Nyere forskning viser at en tredjedel av voksne samer opplever diskriminering, og tre fjerdedeler av de unge. I tillegg er det mange som møter mye fordommer.

Hansen sier at tverrsnittsundersøkelser tyder på at nivået av diskriminering verken øker eller synker. Høyere tall for unge tror han handler om at de er på mange av arenaene der diskriminering finner sted; på skolen, sosiale medier og i lokalsamfunnet.

Selv om Belnie-barna også leker mye med barna fra de andre avdelingene, legges det også til rette for at de har en del tid for seg selv. Hansen mener det er gode argumenter for det.

– I dette tilfelle trenger både majoriteten og minoriteten kunnskap. Den samiske befolkningen har tapt noe: både språk og kultur. Noen ganger må man segregere seg litt for å ta noe av kulturen tilbake. 

Han tror identitetsbyggingen i Trondheims-barnehagen er av stor betydning.

– Vi har sett at for å være velfungerende som samisk er det viktig for samiske barn å få utviklet en sterk samisk identitet. Det kan beskytte mot diskrimineringen de kan komme til å oppleve. Uten det står de svakere, sier Hansen.” Utdanningsnytt, 24.05.2025.

Les hele saken her!

Podcast: Å snakke om det vi aldri snakket om

Hvordan påvirker diskriminering, taushet og stereotypier den psykiske helsa til unge samer i dag? Og hvorfor er det fortsatt så vanskelig å be om hjelp? I denne episoden møter vi professor Ketil Lenert Hansen, en av Norges fremste forskere på samisk helse og identitet. Han deler sterke funn fra forskningen, personlige erfaringer med mobbing og ekskludering, og snakker åpent om tabuer som selvmord, vold, funksjonsnedsettelser og psykisk uhelse! Dette er temaer det lenge har vært vanskelig å snakke om i både samiske og norske miljøer. Samtidig peker han på håpet: ungdommene som står frem, fellesskapene som vokser, og viktigheten av å styrke identitet og tilhørighet som en del av løsningen. Hva skjer når vi tier? Og hva kan skje når vi tør å snakke om det? Naba? La oss snakke om det.

Denne podcasten er lagat av Gjenklang for prosjektet Naba, Sámi Valáštallan Lihttu

Hør podcasten her!

Unge samers psykiske helse blir påvirket av tidligere tap av språk og kultur

“De unge blant samene har stort sett god psykisk helse, men det viser seg at minoritetsstress i form av etnisk diskriminering og historiske traumer påvirker mange negativt.

Studien viser at unge samer månedlig tenkte på historisk-kollektive traumer som fornorskningsprosessen har forårsaket.

Resultatet tilsier at de unge samene «sjelden» eller «noen ganger» fikk en eller flere emosjonelle reaksjoner når de tenkte på de historiske-kollektive traumene.

– Ungdommene i undersøkelsen oppgir at de tenker på tapet av språk og kultur. Mange tenker på dette månedlig. Noen rapportert om reaksjoner som tristhet, depresjon og sinne på grunn av dette tapet, sier Hansen.”

Les saken her!

Nå styrker regjeringen arbeidet mot samehets med egen nasjonal handlingsplan

https://www.nordnorskdebatt.no/na-styrker-vi-arbeidet-mot-samehets/o/5-124-276815

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og sametingspresident Silje Karine Muotka nevner Mihá – studien, i regjeringens arbeid med en egen nasjonal handlingsplan mot samehets. Dette er noe jeg har frontet ved flere anledningen i avisinnlegg og foredrag de siste årene. Blant annet med daværende statsminister Erna Solberg i 2021:

Sitatet om Mihá-studien i innlegget: “I undersøkelsen Unge samers psykiske helse fra 2021 i regi av forskningsprosjektet Mihá ved UiT, kommer det fram at 41 prosent av de spurte opplever hets flere ganger i året.”

Lørdagsuniversitetet: Psykisk helse og levekår blant samisk ungdom 

Psyhkalaš dearvvašvuohta ja eallinláhki sámi nuoraid gaskkas

Psykisk helse og levekår blant samisk ungdom har blitt satt på dagsorden den siste tiden i Norge. Mange samiske ungdommer har snakket offentlig om sin psykososiale helsesituasjon.

Psykisk helse blant samisk ungdom handler blant annet om deres mulighet til å utvikle en sterk samisk identitet , få anerkjennelse som urfolk og minske minoritetsstress.

Det handler også om tilgang til kultursensitive helsetjenester som tar hensyn til kultur og deres morsmål. Andre faktorer som er viktig å ta hensyn til er kunnskap om rasisme, diskriminering, vold og selvmord i en samisk kontekst, nærhet til naturen og mulighet til å kunne ha en framtid på samiske premisser.

Hva er status på psykisk helse blant samisk ungdom i dag og hvilke trekk kan vi gjøre for å ta hensyn til det som er viktig for dagens samiske ungdom?

Velkommen til Lørdagsuniversitetet med Ketil Lenert Hansen, professor i helsevitenskap ved UiT.

Når: 4. november kl 13.00
Hvor: Festsalen, Rødbanken 4. etg. Tromsø

Bures boathin!