Min forskning

Unge samers psykiske helse

Psykisk helse blant samisk ungdom har blitt satt på dagsorden den siste tiden i Norge. Mange samiske ungdommer har den seneste tiden gått ut offentlig og snakket om sin psykososiale helsesituasjon. Psykisk helse blant samisk ungdom handler blant annet om deres mulighet til å utvikle en sterk samisk identitet, få anerkjennelse som urfolk, minske minoritetsstress, tilgang til kultursensitive helsetjenester som tar hensyn til morsmål og kulturkompetanse, rasisme og diskriminering, vold, selvmord, nærhet til naturen, mulighet til å kunne ha en fremtid på samiske premisser, hva for eksempel gjelder å kunne praktiskere samiske tradisjonelle næringer som reindrift og fiske, eller leve som samisk ungdom i urbane strøk. Disse spørsmålene berører ikke bare den psykiske helsen til samisk ungdom, men også helt eksistensielle spørsmål om hvilken plass samisk ungdom har i samfunnet, og deres rettigheter som urfolk.

Les rapporten her!

 

Kapittel 7 i Samisk tall forteller 9 :  Diskriminering av samer i Norge

Selvopplevd diskriminering  av samer i Norge

Sammendrag

Ny forskning viser at mange samer rapporterer ulike former for selvopplevd diskriminering. Målet med dette kapittelet er å gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer står overfor i Norge. Vi skal kartlegge forekomsten av selvrapportert diskriminering blant voksne samer i alderen 18–69 år, studere hvor diskrimineringen skjer, og identifisere hvem som utøver den, og hvordan individet forholder seg til det å bli diskriminert.

Tallmaterialet bygger på innsamlede kvantitative data fra 2012 fra 11 600 individer (både samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge.Studien er en del av helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, kalt SAMINOR 2-undersøkelsen, som var en spørreskjemaundersøkelse som ble sendt ut til kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

I utvalget har omtrent én av fem opplevd diskriminering. Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene. Samer opplever langt oftere å bli diskriminert enn majoritetsnordmenn. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer den høyeste forekomsten av diskriminering, både diskriminering skjedd før de siste to årene og de siste to årene.

Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer, var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet. Samiske kvinner rapporterte høyest for kjønnsbasert diskriminering.

 Samer opplever diskriminering på flere arenaer. Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Videre rapporterer mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller ved restaurantbesøk. Samer har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.

Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som melder saker inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

 

Funn fra mitt doktorgradsprosjekt: Etnisk diskriminering i relasjon til fysisk og mental helse i samiske bosetniningsområder – en del av SAMINOR studien

Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen (c) 2011

Funn fra den første SAMINOR studien viser at en stor del av den samiske befolkningen i Nord-Norge opplever mobbing og diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn. Videre viser doktorgradsarbeidet at etnisk diskrimineringen bidrar til etniske ulikheter i somatisk- og mental helse status mellom samer, kvener og etniske nordmenn. Respondenter som rapporterte diskriminering var mer tilbøyelig til å rapportere dårligere egenvurdert helse og mer psykisk stress. Disse resultatene er konsistent med tidligere forskning som viser at opplevd diskriminering er forbundet med en rekke negative fysiske – og psykiske helse konsekvenser.

Generelt sett, viser forskning at helsesituasjonen for den samiske befolkningen i Norge er god, sammenlignet med andre urbefolkninger i det arktiske området av Amerika, Canada, Grønland og nordlige Russland. Dette skyldes hovedsakelige at levekårene for samer er gode og lik majoritetsbefolkningen i samme region og at helsetjenester i Norge er godt utbygde. Likevel viser forskning at det finnes forskjeller i helse status, sosioøkonomiske status og tilfredshet med helsetjenester og mellom samer og majoritetsnordmenn. 

Rundt 4 av 10 samisktalende menn og 1 av 3 samisktalende kvinner hadde opplevd å bli diskriminert. Videre er det samer som bor utenfor de definerte samiske språkområdene som rapporterer høyest nivå av diskriminering. På spørsmålet om du har vært utsatt for mobbing generelt, svarer de samiske respondentene at de har blitt dobbelt så ofte utsatt for det i sammenligning med majoritetsbefolkningen. Denne mobbingen har tidligere (inkludert oppveksten til respondentene) i størst grad foregått på skolen og det siste året skjedd i arbeidslivet og i lokal samfunnet. Samer rapporter også at diskriminerende bemerkninger er den mest vanlige formen for mobbing de har opplevd, i tillegg til baksnakking.

I denne studie finner man at samene rapporterer noe dårligere selvvurdert helsestatus (SRH) sammenlignet med etniske nordmenn. Videre viser funnene våre at etnisk diskriminering er assosiert med dårligere selvvurdert helse. Våre funn foreslår at diskriminering og lavere sosioøkonomisk status bidrar til denne ulikhet i selvvurdert helse mellom samer og befolkningen generelt.

Samiske og kvenske menn rapporterer høyere nivå av psykisk stress enn etniske norske menn, mens blant samiske og ikke-samiske kvinner var det ingen signifikant forskjell i rapporteringen. Imidlertid rapporterte samiske talende kvinner mindre psykiske problemer som de har søkt hjelp for; enn de andre gruppene av kvinner. Generelt vet vi fra andre studier av urfolk at etnisk diskriminering er sterk assosiert med dårligere mental helse. Vår studie støtter opp om dette og viser at det er en sterk assosiasjon mellom diskriminering og psykisk stress, målt med ’Hopkins Symptoms Check List’ (HSCL-10). Imidlertid rapporterte samer som var diskriminert noe lavere stress nivå enn etniske nordmenn.

Les mer om funnene mine i mitt doktorgradsarbeid her Samer stresses av mobbing (publisert på uit.no 22.06.2011)

 

Andre omtaler av min forskning:

“En alldeles färsk avhandling som rönt stor debatt i Norge. Hansens resultat visar nämligen att över en tredjedel av den samiska befolkningen i Norge känner sig diskriminerade i skolan, i arbetslivet och i den egna lokalmiljön. Ju fler samiska markörer du har och bor du utanför det samiska kärnområdet, desto mera diskriminerad blir du. Konsekvenserna av diskrimineringen ger utslag på hälsan i form av psykisk stress, depressioner och ångestsymtom.” (samer.se)

Sametinget anser det som alvorlig at over en tredel av den samiske befolkning har opplevd diskriminering, jfr. funn presentert i doktogradsavhandlingen fremlagt av forsker Ketil Lenert Hansen ved Universtitet i Tromsø. Sametinget tar avhandlingen på alvor.

Vi er avhengige av at alle bidrar til å skape en tryggere hverdag for den enkelte. Det er beklagelig at vi i Norge, i år 2011, fortsatt har åpenbare utfordringer i forhold til det som angår likeverd, melder sametingspresident Egil Olli i videre i pressemeldingen fra Sametinget (Sametinget.no)

Fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud etterlyser vanlig folkeskikk i kampen mot samehets. Hun sier i forbindelse med doktorgradsarbeidet til NRK Sápmi (28.06) at hun blir lei meg når jeg hører at så mange samer opplever diskriminering, og det er virkelig beklagelig at vi ikke har kommet lenger enn dette i Norge. Videre sier hun at det er viktig at vi alle sammen tenker på hva vi sier og hvordan vi oppfører oss slik at vi kan unngå slik diskriminering i fremtiden.

Statssekretær for same- og minoritetssaker, Raimo Valle, opplever stadig at folk joiker etter han eller hermer etter dialekten. Han sier til VG 28. august at vi har ombud, lover, regler og en samisk offentlighet, men må fortsatt jobbe med holdninger. Det har vært mye søkelys på innvandling, men ikke på vår egne minoriteter som samer, kvener og tatere. Vi må si klart ifra om hva som er akseptabel atferd når minoriteter debatteres.

Tallene bekrefter en opplevelse som samene har i møte med majoritetssamfunnet. Det er alarmerende at så mange føler seg diskriminert, sier ombud Sunniva Ørstavik til NRK Sápmi (28.06.11).

Hun etterlyser fra myndighetenes side et systematisk arbeid mot diskriminering. Det er et møysommelig arbeid som må startes allerede i skolen med holdningsarbeid og aksept for annerledeshet, men det handler også om lover og regler i blant annet arbeidslivet, sier Ørstavik.