{"id":68,"date":"2012-05-24T18:12:08","date_gmt":"2012-05-24T16:12:08","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/?page_id=68"},"modified":"2021-04-08T19:27:54","modified_gmt":"2021-04-08T17:27:54","slug":"min-forskning-3","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/min-forskning-3\/","title":{"rendered":"Min forskning"},"content":{"rendered":"

Unge samers psykiske helse<\/strong><\/p>\n

Psykisk helse blant samisk ungdom har blitt satt p\u00e5 dagsorden den siste tiden i Norge. Mange samiske ungdommer har den seneste tiden g\u00e5tt ut offentlig og snakket om sin psykososiale helsesituasjon. Psykisk helse blant samisk ungdom handler blant annet om deres mulighet til \u00e5 utvikle en sterk samisk identitet, f\u00e5 anerkjennelse som urfolk, minske minoritetsstress, tilgang til kultursensitive helsetjenester som tar hensyn til morsm\u00e5l og kulturkompetanse, rasisme og diskriminering, vold, selvmord, n\u00e6rhet til naturen, mulighet til \u00e5 kunne ha en fremtid p\u00e5 samiske premisser, hva for eksempel gjelder \u00e5 kunne praktiskere samiske tradisjonelle n\u00e6ringer som reindrift og fiske, eller leve som samisk ungdom i urbane str\u00f8k. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ber\u00f8rer ikke bare den psykiske helsen til samisk ungdom, men ogs\u00e5 helt eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilken plass samisk ungdom har i samfunnet, og deres rettigheter som urfolk.<\/p>\n

Les rapporten her!<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Kapittel 7 i Samisk tall forteller 9<\/strong>\u00a0: \u00a0Diskriminering av samer i Norge<\/strong><\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Selvopplevd diskriminering \u00a0av samer i Norge<\/strong><\/a><\/p>\n

Sammendrag<\/em><\/strong><\/p>\n

Ny forskning viser at mange samer rapporterer ulike former for selvopplevd diskriminering. M\u00e5let med dette kapittelet er \u00e5 gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer st\u00e5r overfor i Norge. Vi skal kartlegge forekomsten av selvrapportert diskriminering blant voksne samer i alderen 18\u201369 \u00e5r, studere hvor diskrimineringen skjer, og identifisere hvem som ut\u00f8ver den, og hvordan individet forholder seg til det \u00e5 bli diskriminert.<\/em><\/p>\n

Tallmaterialet bygger p\u00e5 innsamlede kvantitative data fra 2012 fra 11 600 individer (b\u00e5de samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge.<\/em>Studien er en del av helse- og levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen i omr\u00e5der med samisk og norsk bosetting, kalt SAMINOR 2-unders\u00f8kelsen, som var en sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse som ble sendt ut til kommuner i Nord-Norge og Tr\u00f8ndelag.<\/em><\/p>\n

I utvalget har omtrent \u00e9n av fem opplevd diskriminering. Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to \u00e5rene. Samer opplever langt oftere \u00e5 bli diskriminert enn majoritetsnordmenn. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer den h\u00f8yeste forekomsten av diskriminering, b\u00e5de diskriminering skjedd f\u00f8r de siste to \u00e5rene og de siste to \u00e5rene.<\/em><\/p>\n

Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer, var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og geografisk tilh\u00f8righet. Samiske kvinner rapporterte h\u00f8yest for kj\u00f8nnsbasert diskriminering.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Samer opplever diskriminering p\u00e5 flere arenaer. Den mest vanlige arenaen er p\u00e5 skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Videre rapporterer mange samer \u00e5 ha blitt m\u00f8tt med krenkelser i m\u00f8te med det offentlige, p\u00e5 internett og n\u00e5r de g\u00e5r i butikken eller ved restaurantbes\u00f8k. Samer har opplevd\/opplever i langt st\u00f8rre grad diskriminering fra medelever\/studenter, l\u00e6rere\/andre ansatte p\u00e5 skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.<\/em><\/p>\n

Selv om mange samer opplever \u00e5 ha blitt diskriminert, er det f\u00e5 samer som melder saker inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Funn fra mitt doktorgradsprosjekt: Etnisk diskriminering i relasjon til fysisk og mental helse i samiske bosetniningsomr\u00e5der – en del av SAMINOR studien<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen (c) 2011<\/em><\/p>\n

Funn fra den f\u00f8rste SAMINOR studien viser at en stor del av den samiske befolkningen i Nord-Norge opplever mobbing og diskriminering p\u00e5 grunn av sin samiske bakgrunn. Videre viser doktorgradsarbeidet at etnisk diskrimineringen bidrar til etniske ulikheter i somatisk- og mental helse status mellom samer, kvener og etniske nordmenn. Respondenter som rapporterte diskriminering var mer tilb\u00f8yelig til \u00e5 rapportere d\u00e5rligere egenvurdert helse og mer psykisk stress.\u00a0Disse resultatene er konsistent med tidligere forskning som viser at opplevd diskriminering er forbundet med en rekke negative fysiske – og psykiske helse konsekvenser.<\/p>\n

Generelt sett, viser forskning at helsesituasjonen for den samiske befolkningen i Norge er god, sammenlignet med andre urbefolkninger i det arktiske omr\u00e5det av Amerika, Canada, Gr\u00f8nland og nordlige Russland. Dette skyldes hovedsakelige at levek\u00e5rene for samer er gode og lik majoritetsbefolkningen i samme region og at helsetjenester i Norge er godt utbygde. Likevel viser forskning at det finnes forskjeller i helse status, sosio\u00f8konomiske status og tilfredshet med helsetjenester og mellom samer og majoritetsnordmenn.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Rundt 4 av 10 samisktalende menn og 1 av 3 samisktalende kvinner hadde opplevd \u00e5 bli diskriminert. Videre er det samer som bor utenfor de definerte samiske spr\u00e5komr\u00e5dene som rapporterer h\u00f8yest niv\u00e5 av diskriminering. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om du har v\u00e6rt utsatt for mobbing generelt, svarer de samiske respondentene at de har blitt dobbelt s\u00e5 ofte utsatt for det i sammenligning med majoritetsbefolkningen. Denne mobbingen har tidligere (inkludert oppveksten til respondentene) i st\u00f8rst grad foreg\u00e5tt p\u00e5 skolen og det siste \u00e5ret skjedd i arbeidslivet og i lokal samfunnet. Samer rapporter ogs\u00e5 at diskriminerende bemerkninger er den mest vanlige formen for mobbing de har opplevd, i tillegg til baksnakking.<\/p>\n

I denne studie finner man at samene rapporterer noe d\u00e5rligere selvvurdert helsestatus (SRH) sammenlignet med etniske nordmenn. Videre viser funnene v\u00e5re at etnisk diskriminering er assosiert med d\u00e5rligere selvvurdert helse. V\u00e5re funn foresl\u00e5r at diskriminering og lavere sosio\u00f8konomisk status bidrar til denne ulikhet i selvvurdert helse mellom samer og befolkningen generelt.<\/p>\n

Samiske og kvenske menn rapporterer h\u00f8yere niv\u00e5 av psykisk stress enn etniske norske menn, mens blant samiske og ikke-samiske kvinner var det ingen signifikant forskjell i rapporteringen. Imidlertid rapporterte samiske talende kvinner mindre psykiske problemer som de har s\u00f8kt hjelp for; enn de andre gruppene av kvinner. Generelt vet vi fra andre studier av urfolk at etnisk diskriminering er sterk assosiert med d\u00e5rligere mental helse. V\u00e5r studie st\u00f8tter opp om dette og viser at det er en sterk assosiasjon mellom diskriminering og psykisk stress, m\u00e5lt med \u2019Hopkins Symptoms Check List\u2019 (HSCL-10). Imidlertid rapporterte samer som var diskriminert noe lavere stress niv\u00e5 enn etniske nordmenn.<\/p>\n

Les mer om funnene mine i mitt doktorgradsarbeid her Samer stresses av mobbing<\/a> (publisert p\u00e5 uit.no 22.06.2011)<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/strong><\/p>\n

Andre omtaler av min forskning:<\/strong><\/p>\n

“En alldeles f\u00e4rsk avhandling som r\u00f6nt stor debatt i Norge. Hansens resultat visar n\u00e4mligen att \u00f6ver en tredjedel av den samiska befolkningen i Norge k\u00e4nner sig diskriminerade i skolan, i arbetslivet och i den egna lokalmilj\u00f6n. Ju fler samiska mark\u00f6rer du har och bor du utanf\u00f6r det samiska k\u00e4rnomr\u00e5det, desto mera diskriminerad blir du. Konsekvenserna av diskrimineringen ger utslag p\u00e5 h\u00e4lsan i form av psykisk stress, depressioner och \u00e5ngestsymtom.” (samer.se)<\/a><\/p>\n

Sametinget anser det som alvorlig at over en tredel av den samiske befolkning har opplevd diskriminering, jfr. funn presentert i doktogradsavhandlingen fremlagt av forsker Ketil Lenert Hansen ved Universtitet i Troms\u00f8.\u00a0Sametinget tar avhandlingen p\u00e5 alvor.<\/p>\n

Vi er avhengige av at alle bidrar til \u00e5 skape en tryggere hverdag for den enkelte. Det er beklagelig at vi i Norge, i \u00e5r 2011, fortsatt har \u00e5penbare utfordringer i forhold til det som ang\u00e5r likeverd, melder sametingspresident Egil Olli i videre i pressemeldingen fra Sametinget\u00a0(Sametinget.no)<\/a><\/p>\n

Fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud etterlyser vanlig folkeskikk i kampen mot samehets. Hun sier i forbindelse med doktorgradsarbeidet til NRK S\u00e1pmi (28.06) at hun blir lei meg n\u00e5r jeg h\u00f8rer at s\u00e5 mange samer opplever diskriminering, og det er virkelig beklagelig at vi ikke har kommet lenger enn dette i Norge. Videre sier hun at det er viktig at vi alle sammen tenker p\u00e5 hva vi sier og hvordan vi oppf\u00f8rer oss slik at vi kan unng\u00e5 slik diskriminering i fremtiden.<\/p>\n

Statssekret\u00e6r for same- og minoritetssaker, Raimo Valle, opplever stadig at folk joiker etter han eller hermer etter dialekten. Han sier til VG 28. august at vi har ombud, lover, regler og en samisk offentlighet, men m\u00e5 fortsatt jobbe med holdninger. Det har v\u00e6rt mye s\u00f8kelys p\u00e5 innvandling, men ikke p\u00e5 v\u00e5r egne minoriteter som samer, kvener og tatere. Vi m\u00e5 si klart ifra om hva som er akseptabel atferd n\u00e5r minoriteter debatteres.<\/p>\n

Tallene bekrefter en opplevelse som samene har i m\u00f8te med majoritetssamfunnet. Det er alarmerende at s\u00e5 mange f\u00f8ler seg diskriminert, sier ombud Sunniva \u00d8rstavik til NRK S\u00e1pmi (28.06.11).<\/p>\n

Hun etterlyser fra myndighetenes side et systematisk arbeid mot diskriminering. Det er et m\u00f8ysommelig arbeid som m\u00e5 startes allerede i skolen med holdningsarbeid og aksept for annerledeshet, men det handler ogs\u00e5 om lover og regler i blant annet arbeidslivet, sier \u00d8rstavik.<\/p>\n

<\/div>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Unge samers psykiske helse Psykisk helse blant samisk ungdom har blitt satt p\u00e5 dagsorden den siste tiden i Norge. Mange samiske ungdommer har den seneste tiden g\u00e5tt ut offentlig og snakket om sin psykososiale helsesituasjon. Psykisk helse blant samisk ungdom … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":72,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-68","page","type-page","status-publish","hentry"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"rbea_author_info":{"display_name":"Ketil Lenert Hansen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/author\/ketil-lenert-hansen\/"},"rbea_excerpt_info":"Unge samers psykiske helse Psykisk helse blant samisk ungdom har blitt satt p\u00e5 dagsorden den siste tiden i Norge. Mange samiske ungdommer har den seneste tiden g\u00e5tt ut offentlig og snakket om sin psykososiale helsesituasjon. Psykisk helse blant samisk ungdom … Continue reading →<\/span><\/a>","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/68","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/wp-json\/wp\/v2\/users\/72"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=68"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/68\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":566,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/68\/revisions\/566"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/kha004\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=68"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}