Artikkel i AgendaMagasinet om vold i n\u00e6re relasjoner i tilknytning til v\u00e5rt doktorgradsprosjekt:<\/p>\n
“Det finnes urovekkende lite kunnskap og data om samisk befolkning i Norge. S\u00e6rlig p\u00e5 tema helse.\u00a0Etter andre verdenskrig skulle man ikke innhente slik informasjon om j\u00f8der og andre minoriteter, og sosialdemokratiet var ikke interessert i informasjon som vektla at det fantes ulikheter i befolkningen.<\/p>\n
\u2013 For forskningen er dette synd, sier Ketil Lenert Hansen, som er f\u00f8rsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitetet og har en doktorgrad i samfunnsmedisin.<\/p>\n
\u2013 Slik situasjonen er i dag, kan ikke forskningsmilj\u00f8ene gi institusjoner som FN den informasjonen de ettersp\u00f8r om urbefolkning i Norge.<\/p>\n
I perioden 1850 til 1960 har samer gjennomg\u00e5tt en fornorskning, som har inneb\u00e5ret tap av spr\u00e5k og identitet. Imidlertid har man de siste 20-30 \u00e5rene v\u00e6rt vitne til en revitalisering av samisk kultur og identitet. Hvordan disse prosessen henger sammen med vold i n\u00e6re relasjoner, vet vi lite om, siden dette ikke har v\u00e6rt studert, sier Ketil Lenert Hansen. Han mener forskere har et ansvar for \u00e5 bekjempe vold i samfunnet.<\/p>\n
\u2013 Dette forutsetter ogs\u00e5 at sentrale politikere setter dette p\u00e5 dagsorden og ser at det er et stor samfunnsproblem, sier han.”<\/p>\n
Les artikkelen her<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Artikkel i AgendaMagasinet om vold i n\u00e6re relasjoner i tilknytning til v\u00e5rt doktorgradsprosjekt: “Det finnes urovekkende lite kunnskap og data om samisk befolkning i Norge. S\u00e6rlig p\u00e5 tema helse.\u00a0Etter andre verdenskrig skulle man ikke innhente slik informasjon om j\u00f8der og … Continue reading