Det Jone f\u00f8ler p\u00e5 kroppen, kan prosjektleder for forskningsprosjektet\u00a0Mih\u00e1<\/a>\u00a0bekrefte.<\/p>\n \u2013 Mange f\u00f8ler at det samiske ikke blir like godt ivaretatt som det norske, forteller Ketil Lenert Hansen.<\/strong><\/p>\n Han forteller ogs\u00e5 at konflikter blant de voksne p\u00e5virker de unge, blant annet flere 100 \u00e5r gamle konflikter mellom\u00a0reindriftssamer og bonden\u00e6ringer.<\/a><\/p>\n \u2013 Det blir mye diskusjoner p\u00e5 sosiale medier, og noen samiske ungdommer opplever \u00e5 ikke ville g\u00e5 p\u00e5 skolen fordi det blir mye diskusjoner om rein. \u00c5 v\u00e6re reindriftssame kan oppleves belastende, sier Hansen.<\/p>\n Hansen legger til at det er mange fordommer og lite kunnskap i det norske samfunnet om hva det samiske er.<\/p>\n Forskningsprosjektet har g\u00e5tt over to \u00e5r og samlet inn data om helse og levek\u00e5r fra 250 samiske ungdommer.<\/strong><\/p>\n \u2013 Det er veldig mange som opplever b\u00e5de fordommer og diskriminering i det norske samfunnet. Det er arven etter\u00a0fornorskningsprosessen av samene<\/a>\u00a0og kvenene, sier han.”<\/p>\n Les artikkelen her!<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" “Arven etter fornorskningsprosessen Det Jone f\u00f8ler p\u00e5 kroppen, kan prosjektleder for forskningsprosjektet\u00a0Mih\u00e1\u00a0bekrefte. \u2013 Mange f\u00f8ler at det samiske ikke blir like godt ivaretatt som det norske, forteller Ketil Lenert Hansen. Han forteller ogs\u00e5 at konflikter blant de voksne p\u00e5virker de … Continue reading