Snapchat- et ekte spøkelse?

La oss ta et kjapt bilde..

Smart-telefonen. For et fantastisk verktøy! Ikke bare kan man ringe og sende meldinger, men man kan sjekke nyheter på et blunk, saldoen med et trykk, lytte til podcast, musikk og radio uten å bruke så mye som et sekund. Du kan til og med fortelle telefonen din hva du vil at den skal gjøre; “Si til Mamma at jeg forventer nystekte rundstykker til kvelds..”.  For vi har faktisk kommet dit at telefonen styrer det meste av livet vårt, og stort sett alle voksne mennesker klarer å følge kutymer, normer og regler for hvordan vi skal oppføre oss på nett, men ikke alle. Hvordan kan vi da forvente at barn og unge skal kunne det?

1-2-3-4-5: Signed, sealed, delivered..

Aldersgrensen for å lage seg en snapchat-profil er 13 år. Dessverre (vil nok mange si), finnes det omveier som gjør det mulig for barn under 13 år å lage seg en konto på applikasjonen. En av mulighetene, er at en foresatt godkjenner at barnet får lastet ned appen og kan ta den i bruk på lik linje med voksne. Mange foreldre opplever det som vanskelig å si ja til å lyve om alderen på sosiale medier, samtidig som de opplever det som vanskelig å si nei til sosiale medier da sosiale medier er en stor del av barns sosiale liv, og samt er den største form for kommunikasjon med venner (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, Vik, 2020). Så hva om de andre i klassen får lov?

Selv om barn tidlig får innprentet viktigheten av nettvett via skolen, og at foresatte forsøker å gjøre en god jobb med å retningslinjer på bruk, er det vanskelig å holde oversikten over barnas bruk i det daglige. En studie fra Medietilsynet viser at hele 71% av aldersgruppen 11-12 år bruker snapchat. Dette til tross for at snapchat har opprettet en egen app for de under 13 år som heter SnapKidz, som er en mer restriktiv utgave av SnapChat. Dersom du prøver å opprette en konto og legger inn fødselsdato som tilsier at du er under 13 år blir du automatisk henvist videre til SnapKidz – men dette kan veldig enkelt unngås ved å oppgi falsk fødselsdato. Et triks man ikke trenger å gå på ungdomsskolen for å skjønne. En av utfordringene knyttet til snapchat, er at bruken i stor grad ikke kan overvåkes at foresatte, eller bedre sagt; barna befinner seg i en utsatt situasjon, hvor de lett kan utnyttes av andre. Hvorfor er det så viktig at barna får bruke dette spøkelset som ikke kan overvåkes? 

Deling av innhold- men hvem bestemmer?

I 2011 begynte to studenter å diskutere hvordan man ofte angret på noe man har sendt til andre. Da kom de på ideen til Snapchat; et sosialt medium hvor du kan sende bilder, videoer eller chatter, som kjapt forsvinner i etterkant. Dette gjør at Snapchat i stor grad kan virke som en trygg plattform å bruke. Men er det egentlig det? Poenget med Snapchat er at du kan sende et bilde, og i etterkant er det ikke lagret noen plasser. Dette kan derimot være en falsk trygghet for mange, da de tenker at noe de deler forsvinner i etterkant, samtidig som mottakeren kan ta skjermdump av bildet, eller lagre innhold ved bruk av tredjeparts apper.

Ved å bruke skjermdump funksjonen vil senderen av bildet får fortsatt en varsel om at det ble tatt en skjermdump. Men ved bruk av tredjepartsapper kan innhold også bli lagret uten å gi noen form for notifikasjon til senderen at innholdet har blitt lagret. Det er ikke sikkert at alle vet at det eksisterer slike tredjeparts apper som kan lagre innholdet uten varsel. Og uansett om senderen får en varsel eller ikke ved lagring av bilder eller videoklipp er det ofte lite senderen kan gjøre for å stoppe en eventuell spredning av det delte innholdet. Et studie gjort av Medietilsynet sier at så mange som 33% gutter og 35 % jenter i alderen 15-16 år, og 48% jenter og 33% gutter i alderen 17-18 år har delt noe på sosiale medier som de i etterkant har angret på.  Det uskyldige undertøysbildet du skulle sende til en venn eller kjæreste er plutselig ute på det store internettet. Hva nå?

Disse tallene snakker for alle sosiale medier og ikke kun Snapchat, men er samtidig relativt skremmende. Vi tolker tallene som et tegn på mangel på digital dømmekraft, som igjen kan tilsi mangel på undervisning av digital dømmekraft. Dersom det er noe innhold man har delt har blitt videre spredt, finnes det heldigvis tjenester du kan bruke for å hjelpe det å stoppe spredning. Et eksempel på en slik tjeneste, som leveres av Norsk senter for informasjonssikring, og heter slettmeg. Tjenesten de leverer er en veiledning til hvordan man kan få slettet innhold du har delt på nett, og videre har de kontaktmulighet gjennom telefon og mail, hvor de vil hjelpe deg med å få slettet innholdet. 

Trenger du å få slettet innhold fra internett? Lenke til slettmeg finner du her.

Det kan være straffbart å dele bilder uten samtykke. Det fikk 9 gutter og menn smertelig erfare da den profilerte håndballspilleren Nora Mørk anmeldte alle som hadde delt nakenbildene som ble lekket fra hennes telefon. Les mer om saken her.

Sosiale medier; “Med sosial kompetanse og dømmekraft i bunn?”

Hittil har vi nevnt mange ulemper med Snapchat, men samtidig har appen mange positive sider. Appen funksjonerer som en lett og brukervennlig måte å sende bilder, korte videoklipp og meldinger til enkeltpersoner eller grupper. I tillegg kan appen også framheve kreativitet ved bruk av emojis, filter og tegne. Og selv med mange ulemper, så lever vi i et digitalisert samfunn hvor det er vanskelig å begrense bruk av en av de største sosiale mediene som er i dag. Og i den sosiale revolusjon vi har gjennomgått, er det innlysende at kultur, være- og tenkemåte er sterkt påvirket som en følge av samfunnsendringene. (Krumsvik & Ludvigsen, 2016). Og videre som en følge av dette, er det som lærere og foresatte fortsatt en del vi kan gjøre for å forbedre ungdommers møte med Snapchat og andre sosiale medier. Lærere har stor innflytelse på å forbedre barn og unges digitale dømmekraft. Under rammeverket for digitale ferdigheter står det at å “Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier” (Utdanningsdirektoratet, 2017). Med andre ord kan lærere ha stor innflytelse på å forbedre elevers ferdigheter innenfor etisk refleksjon, kritisk selvrefleksjon og finne gode strategier for handling. Samtidig er det i dag mobilfri skole på et stort antall skoler, og i den forstand vil lærere kanskje ikke alltid ha like stor innflytelse på de unge når det kommer til digital dømmekraft på Snapchat. I den forstand mener vi at foresatte også har en stor rolle med utøving av digital dømmekraft i sosiale medier. Det er viktig at foresatte snakker med barna sine om nettvett og hvordan de kan bruke sosiale medier på en tryggest mulig måte, samt også muligens gi begrensninger til bruken.

Vi snappes..

Snapchat har både positive og negative sider som en sosial medium. Som tidligere nevnt er Snapchat en app hvor hensikten er at alt innhold egentlig skal bli slettet etter kort tid, som kan gjøre at appen virker som en trygg plattform. Dette er samtidig en falsk trygghet hvor dette kan utnyttes; at selv om bilder blir delt, kan mottakeren lagre bildet. Dermed kan dette gjøre at Snapchat krever mer digital dømmekraft enn enkelte andre apper, da det i hovedsak deles bilder og videoer. Gjennom bloggen har vi diskutert flere områder hvordan Snapchat er et sosialt medium som på godt og vondt fungerer blant de unge. Et stort område som Snapchat også uheldigvis brukes til er mobbing og utestenging. Ved at meldinger, bilder og apper ikke automatisk blir lagret, gjør det at appen i stor grad kan brukes som en plattform for mobbing, da det kan være vanskelig å fange opp bevis i etterkant. Dette er et stort fokusområde vi ikke fikk mulighet til å ha et fokus på innenfor bloggens omfang, som blant annet kan leses mer om på redd barnas nettsider; https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/nettvett/. Videre har de også undervisningsopplegg for lærere og tips til foresatte for læring av nettvett, samt mye undervisningsmateriale for nettvett til skoler. Her oppfordrer vi alle lærere og andre instanser i skolen til å lese deres opplegg, og alle foresatte til å lese seg opp på innholdet.

Kilder

Medietilsynet

Utdanningsdirektoratet

Redd barna

Bergsjø, L., Eilifsen, M, Tønnesen, K. & Vik, L. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget AS

Krumsvik, R. & Ludvigsen, K. (2016). Digital kompetanse i lærerutdanning og skole. I Postholm, M., Haug, P., Munthe, E. & Krumsvik, R. (Red.), Lærerarbeid for elevenes læring 5-10. Oslo: Cappelen Damm akademisk