{"id":4,"date":"2019-02-14T09:24:14","date_gmt":"2019-02-14T08:24:14","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/?p=4"},"modified":"2019-02-14T09:27:42","modified_gmt":"2019-02-14T08:27:42","slug":"linnea-axelsson-2018","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/2019\/02\/14\/linnea-axelsson-2018\/","title":{"rendered":"\u00c6dnan (2018), av Linnea Axelsson"},"content":{"rendered":"<p>Augustpriset, Sveriges viktigste litteraturpris, ble i kategorien skj\u00f8nnlitteratur for 2018 tildelt Linnea Axelssons diktepos <em>\u00c6dnan<\/em>. Siden prisen f\u00f8rste gang ble delt ut i 1989, er dette den andre diktsamlinga som noen gang har f\u00e5tt den. <em>\u00c6dnan<\/em>fikk ogs\u00e5Studief\u00f6rbundet vuxenskolans f\u00f6rfattarprisog Svenska Dagbladets litteraturpris for 2018. Forfatteren er f\u00f8dt i 1980 og er fra Porjus. Hun er kunsthistoriker og er bosatt i Stockholm. Hennes f\u00f8rste skj\u00f8nnlitter\u00e6re verk, romanen <em>Tvillingsmycket<\/em>, kom ut i 2010. <em>\u00c6dnan<\/em>er et diktepos p\u00e5 759 sider, der leseren f\u00f8lger to samiske familier gjennom tre fra \u00a01920-tallets tvangsforflytninger av reidiftsfamilier i Nord-Sverige, gjennom \u00a0nomadeskuvllaperioden p\u00e5 1950-tallet, og hvordan den svenske stats assimiliering og kolonisering p\u00e5g\u00e5r helt opp til v\u00e5re dager, der Girj\u00e1s-rettssaken i Sverige tematiseres. Teksten har flere ulike stemmer, i ulike tidsepoker. En av dem er mas Lisa. \u00c5ret er 1956, og hun f\u00e5r vite at storebror Jon-Henrik, eller Jonne, skal begynne p\u00e5 skolen og m\u00e5 flytte for \u00e5 bo hos en annen familie. Svenskenes b\u00e5t venter nede ved vannet:<\/p>\n<p>\u201cHade pappa ber\u00e4ttat\/f\u00f6r dig\/att han skulle l\u00e4gga\/handen p\u00e5 din rygg\/och f\u00f6sa dig mot\/den d\u00e4r\/ b\u00e5ten \u2013 Och varf\u00f6r\/sa du d\u00e5 inget\/till mig (s. 267).<\/p>\n<p>Lisa uttrykker en liten jentes forbauselse, og frykt, da hun ikke har f\u00e5tt vite noe om det som n\u00e5 skal skje. Og visste bror noe? Mor kler p\u00e5 Jonne kofta, gj\u00f8r han reiseklar. Diktenes nakne framstilling gj\u00f8r at leseren skj\u00f8nner hva det er snakk om. Det er ikke mye som er vevd inn i poetiske bilder og figurer, men diktene har en sterk, lyrisk klang. Litteraturanmelderen\u00a0 Viktor Malm anmelder boka i Expressen 13.03.2018. Han kritiserer forfatteren for ikke \u00e5 stole mer p\u00e5 leserens kunnskaper. Hun faller inn i den postkoloniale tradisjonen og vil skrive tilbake, men hun kunne ha sl\u00f8yfet historietimen. Malm skriver at i dag kjenner vi godt historien om Sveriges koloniale arv. Han vektlegger at det ikke betyr at vi skal slutte \u00e5 fortelle den, men som litteratur kreves det en st\u00f8rre kunstnerisk dybde,<\/p>\n<p><u>https:\/\/www.expressen.se\/kultur\/ett-lyriskt-epos-ar-inte-ett-underhallningsprogram-pa-svt\/<\/u><\/p>\n<p>Jeg er ikke enig med Viktor Malm. For det f\u00f8rste stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor godt man i Sverige kjenner sin egen koloniale arv, eller den samiske historien. Filosofa Jason Stanley fra USA skriver i boka <em>How Propaganda Works <\/em>(2015): \u201dA school that produces partially informed citizens who believe they are fully informed is a veihcle of propaganda, <em>even if it never produces any actual propagandistic claims<\/em>\u201d (s. 78). Hvis vi bruker virkenmidler fra\u00a0klassisk retorikk i v\u00e5r lesning av teksten, s\u00e5 er det beskrevet tre punkter som en god taler plikter \u00e5 kunne, hvis vedkommende skal fungere som ideelle talere og statens moralske veiviser: docere\u2013bel\u00e6re, fremme sannheten ved rasjonelle argumenter og fakta, delactare\u2013underholde og movere\u2013ber\u00f8re. Disse pliktene ble framsatt av den romerske politikeren, advokaten og forfatteren Marcus Tullius Cicero girjjis <em>De Oratore<\/em>(Om taleren, \u00e5r 55 f.KR). Disse pliktene blit ogs\u00e5 brukt som rettesnorer for hvordan en tekst retorisk fungerer som en god tekst.<\/p>\n<p>Hvis vi f\u00f8lger Ciceros definisjon av docere-begrepet \u201cfremme sannheten ved rasjonelle argumenter og fakta\u201d strengt, s\u00e5 kan ikke <em>\u00c6dnan <\/em>bel\u00e6re leseren. Men hvis vi skal l\u00e6re noe om menneskers eksistensielle situasjon, da m\u00e5 vi lete etter kunnskap i menneskers erfaringer. Da kan vi lese boka med det f\u00e5rm\u00e5l at fiksjonsteksten forteller om menneskers erfaringer, og vi kan dermed forst\u00e5 noe om det \u00e5 v\u00e6re menneske.<em>\u00c6dnan <\/em>er en bok som lar leseren f\u00f8le med diktets talere, og dermed ber\u00f8rer leseren. Dette f\u00f8rer meg til Malms innvending om bokas kunstneriske niv\u00e5. Diktenes nakne framstillinger, uttrykt av de ulike stemmene i diktene, treffer leseren med stor kraft, hardt, rett i sjela. Diktene preges ikke av ordspill eller ordbilder, som diktets talere kan gjemme seg bak. Det eksplisitte spr\u00e5ket gj\u00f8r at talerne, hver og en av dem, krever at leseren lytter til dem, alt de har m\u00e5ttet t\u00e5le. Leseren kommer heller ikke unna, men m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 ta imot smerten. I New School for Social Resarch, New Yorkas, har psykologer forsket p\u00e5 at leseren, ved \u00e5 lese fiksjonstekster, kan l\u00e6re \u00e5 oppfatte og forst\u00e5 andres f\u00f8lelser, l\u00e6re \u00e5 f\u00f8le empati og f\u00e5 kontakt med sin egen mennesklighet. <u>https:\/\/www.theguardian.com\/books\/booksblog\/2013\/oct\/08\/literary-fiction-improves-empathy-stud<\/u><\/p>\n<p>Viktor Malm har oversett noe i fiksjonstektens og lyrikkens kvaliteter dersom han mener at\u00a0 allusjoner og referanser til historiske hendelser reduserer den kunstneriske kvaliteten i\u00a0 <em>\u00c6dnan<\/em>. <em>\u00c6dnan <\/em>kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 opplyse samfunnet, ogs\u00e5 p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at folk ikke umiddelbart tar hatpropaganda mot samer for sannheter. Jeg sier med Magnus Ringgren, som skriver den 20. mars 2018 i Aftonbladet: \u00abMen inv\u00e4ndningarna viker ner sig f\u00f6r kraften, vreden och k\u00e4rleken som \u00e4r nerlagda i den.\u00bbBak de skj\u00f8re, men insisterende stemmene i dikteposet er det fortsatt et rom som leseren sj\u00f8l kan fylle. Alt er likevel ikke sagt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Situasjonen p\u00e5 norsk side, med opprettelsen av en Sannhets- og forsoningskommisjon, for \u00e5 granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner, gj\u00f8r at teksten, sett i et historisk perspektiv, ber\u00f8rer leseren p\u00e5 mange plan. Den ber\u00f8re, fordi det er s\u00e5 mange som eier og er en del av historien som leseren m\u00f8ter i <em>\u00c6dnan<\/em>, slik 96 \u00e5r gamle Agnete Lor\u00e5s gj\u00f8r i artikkelen: \u201cDet var ulovlig \u00e5 v\u00e6re Agnete\u201d. Hun ble for\u00f8vrig k\u00e5ret til \u201c\u00c5rets same 2018\u201d av leserne i avisa \u00c1vvir.<\/p>\n<p><u>https:\/\/www.nrk.no\/sapmi\/xl\/det-var-ulovlig-a-vaere-agnete-1.14181910<\/u><\/p>\n<p><em>\u00c6dnan <\/em>er ikke en historiebok, men den kan docere leseren om menneskers eksisteniselle tilstand. De ulike talerne i <em>\u00c6dnan <\/em>moverer leseren med sine s\u00e5re og tunge opplevelser som de har m\u00e5ttet t\u00e5le, overkomme og ta med seg videre i livet. <em>\u00c6dnan <\/em>illustrerer, og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva det er \u00e5 v\u00e6re menneske, slik sentrallyrikk gjerne gj\u00f8r. I et ellers alvorstungt og kortfattet spr\u00e5k, er det ogs\u00e5 noen passasjer der leseren aner en forsiktig ironisk tone, uttalt ved Lise i denne delen, satt til sommeren 1977:<\/p>\n<p>Vi k\u00f6pte mamma\/en flytv\u00e4st\/ Rolf och jag\/\u2013 \/Efter att pappa\/hade d\u00f6tt fortsatte \/ hon fiska ensam\/uppe i fj\u00e4lls \/ men hon ville inte\/ta p\u00e5 den\/ \u2013 \/ Jag t\u00e4nker inte flyta \/ omkring d\u00e4r i vattnet \/ och frysa ihj\u00e4l \/ sa hon bara (s. 499).<\/p>\n<p>Linnea Axelsson sier i et intervju med Arbetarblatet 11.03.2018 at hun ikke hadde tenkt lenge p\u00e5 \u00e5 skrive om denen historien. Hun sier ogs\u00e5 at filmen \u201cSameblod\u201d ber\u00f8rte henne sterkt, og i boka kan vi ogs\u00e5 kjenne igjen en del av det samme f\u00f8lelsesspekteret som i \u201cSameblod\u201d.<em>\u00c6dnan<\/em>er et diktepos, det er ikke konkrete hendelser som gjengis i den, men talernes uttrykk og allusjoner til til virkelige hendelser og tidsepoker gj\u00f8r at leseren likevel kan gjenkjenne virkelige erfaringer, i det \u00e5 v\u00e6re same i disse ulike tidsperiodene. Forfatteren sier ogs\u00e5 at det er trist at samene har blitt st\u00e5ende alene i det \u00e5 fortelle om Sveriges alvorlige og vanskelige kolonihistorie, og derfor har hun da ogs\u00e5 et klart \u00f8nske om \u00e5 fortelle.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Augustpriset, Sveriges viktigste litteraturpris, ble i kategorien skj\u00f8nnlitteratur for 2018 tildelt Linnea Axelssons diktepos \u00c6dnan. Siden prisen f\u00f8rste gang ble delt ut i 1989, er dette den andre diktsamlinga som noen gang har f\u00e5tt den. \u00c6dnanfikk ogs\u00e5Studief\u00f6rbundet vuxenskolans f\u00f6rfattarprisog Svenska Dagbladets litteraturpris for 2018. Forfatteren er f\u00f8dt i 1980 og er fra Porjus. Hun er &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/2019\/02\/14\/linnea-axelsson-2018\/\" class=\"more-link\">Continue reading <span class=\"screen-reader-text\">\u00c6dnan (2018), av Linnea Axelsson<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":262,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-4","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lill Tove Fredriksen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/author\/lill-tove-fredriksen\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lill Tove Fredriksen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/author\/lill-tove-fredriksen\/"},"rbea_excerpt_info":"Augustpriset, Sveriges viktigste litteraturpris, ble i kategorien skj\u00f8nnlitteratur for 2018 tildelt Linnea Axelssons diktepos \u00c6dnan. Siden prisen f\u00f8rste gang ble delt ut i 1989, er dette den andre diktsamlinga som noen gang har f\u00e5tt den. \u00c6dnanfikk ogs\u00e5Studief\u00f6rbundet vuxenskolans f\u00f6rfattarprisog Svenska Dagbladets litteraturpris for 2018. Forfatteren er f\u00f8dt i 1980 og er fra Porjus. Hun er &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/2019\/02\/14\/linnea-axelsson-2018\/\" class=\"more-link\">Continue reading <span class=\"screen-reader-text\">\u00c6dnan (2018), av Linnea Axelsson<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a>","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/category\/uncategorized\/\" rel=\"category tag\">Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/users\/262"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4\/revisions\/6"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lfr000\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}