F\u00f8dt 23. oktober 1944 i Bardu, direkte etterkommer etter \u00f8sterd\u00f8lene som kolonialiserte Indre Troms fra 1790-tallet ved \u00e5 dyrke opp landomr\u00e5dene som tidligere var flyttruter for reinflokkene fra Sverige. D\u00f8lene beholdt sine skikker og sin dialekt – enn\u00e5 i dag har de \u00f8stnorsk tonefall, de giftet seg bl.a. med andre d\u00f8ler. Min mor og far var doble tremenninger. Jeg har fire s\u00f8sken, minst tyve s\u00f8skenbarn og tall\u00f8se tre- og firemenninger, r\u00f8ft ansl\u00e5tt er jeg i slekt med halve Bardu. Selv om eller nettopp fordi d\u00f8lene var en minoritet i landsdelen, oppfattet de seg selv som \u201dnorskere” enn alle. Foruten \u00e5 drive g\u00e5rdsbruk var de l\u00e6rere, emmis\u00e6rer, indremisjon\u00e6rer, ordf\u00f8rere eller stortingsmenn. Min mor var yngste s\u00f8ster i en br\u00f8dreflokk og hadde ingen sjanse til \u00e5 bli annet enn gift, uansett hvor talentfull hun var. S\u00e5 jeg hadde vel noe \u00e5 hevne, samtidig arvet jeg muligens – fra selvsamme menn – den selvtilliten jeg trengte for \u00e5 tro jeg kunne gj\u00f8re hva jeg ville og bli noe annet.<\/p>\n
Det radikale frigj\u00f8ringsprosjektet p\u00e5 60-tallet er min viktigste referanse som ung voksen etter en oppvekst med etterkrigstidas likhetsideologi – som rommet stort frigj\u00f8ringspotensiale for fattigjenter som meg: Det kom an p\u00e5 evnene – ikke kj\u00f8nn eller klasse. Det trodde vi p\u00e5. Jeg var skoleflink med talent for \u00e5 tegne – mennesker. Jeg diktet om dem mens jeg tegnet, men at det var dikte jeg gjorde, forsto jeg f\u00f8rst seinere. Jeg var definitivt et lesende, men aldri et skrivende barn.<\/p>\n
Fra jeg var 17 til 20 \u00e5r gikk jeg p\u00e5 Kunst- og H\u00e5ndverkskolen i Oslo p\u00e5 linja for Kl\u00e6r og Kostyme. Deretter jobbet jeg et \u00e5r i K\u00f8benhavn som bl.a. kostyme-rekvisit\u00f8r i Danmarks Radio. Dette var midt p\u00e5 60-tallet da alt begynte \u00e5 skje. Jeg var ung nok til f\u00f8rst \u00e5 bli forf\u00f8rt, deretter frelst, f\u00f8rst av Kunsten, deretter av Politikken. Jeg ga avkall p\u00e5 kunsten for \u00e5 studere “samfunnet”, f\u00f8rst gikk jeg to \u00e5r p\u00e5 Oslo Kommunale Kveldsgymnas, mens jeg smidde tremodeller av Oslos gamle g\u00e5rder p\u00e5 Byplankontoret.<\/p>\n
Etter p\u00e5virkning fra latinamerikanske kommunister i spansk eksil, ispedd generell anarkisme, black power-aktivisme pluss solidaritet med frigj\u00f8ringsbevegelser i alle land, en dose “grav-der-du-st\u00e5r” og Sara Lidmans rapport fra gruvestreiken i Kiruna, landet jeg i Troms\u00f8 med en kleskolleksjon som jeg hadde tegnet og sydd til en ny\u00e5pnet boutique som straks gikk konkurs, men jeg rakk \u00e5 forelske meg i en kven fra \u00d8-Finnmark med l\u00e6rerjobb p\u00e5 Mager\u00f8ya. Jeg tyvreiste med Hurtigruta til denne ytterste utkant som \u00e5penbarte sitt voldsomme, nakne steinvesen – fors\u00f8ksvis mildnet av enslige rognetr\u00e6r i hagene, pakket inn i presenning mot vinterv\u00e6ret. Her fikk jeg jobbe – som formingsl\u00e6rer.<\/p>\n
I Honningsv\u00e5g fantes noe s\u00e5 aparte som et avangardistisk kunstnermilj\u00f8 av kraftpatriotiske unge menn(esker) som riktignok reiste ut i verden for \u00e5 utdanne seg, men innimellom vendte hjem for \u00e5 tjene penger. Dette milj\u00f8et drev den senere s\u00e5 vidgjetne sommer-restauranten Aquarius 1970 og 1971. Der serverte jeg tangsuppe, haneskjell, hval-roastbiff, steinbit, reintunge o.a. lekkerbiskener som fine restauranter kappes om \u00e5 servere i dag, sammen med bl.a. etnografistudenten Laila Stien som droppet innom Mager\u00f8ya med reinflokken som hun fulgte fra indre Finnmark.<\/p>\n
Laila og jeg debuterte begge som forfattere 1979. Da var 70-tallet g\u00e5tt med i et sosialt og politisk dragsug, selv om Finnmarkingene frelste meg ml-ismen. Humor er det skarpeste v\u00e5pen mot gravalvoret. Jeg kjente meg fri og poetisk i skissene jeg skapte i tusj og akvarell, men det ble f\u00f8rst sving p\u00e5 bildene da de ble spr\u00e5klagt. Maleren Bjarne Holst \u00e5pnet \u00f8ynene mine for det surreelle og erotiske ved det nakne landskapet, og Knut Erik Jensen kom hjem etter russiskstudier i St.Petersburg og deklamerte Majakovskij f\u00f8r han begynte p\u00e5 filmskole i London. Kunsten var definitivt integrert i det ekstreme landskapet og radikale sinnelaget. Jeg fikk mine f\u00f8rste dikt p\u00e5 trykk i antologien Nordfra75.<\/p>\n
1974 gikk jeg h\u00f8ygravid i 1.mai-toget under parolen For selvbestemt abort og f\u00f8dte et jentebarn p\u00e5 sykestua, assistert av gammeljordmora som hadde forl\u00f8st mange barn i gruvegangene etter at tyskerne brente Kirkenes. Det forundret meg ikke et \u00f8yeblikk at barnet ble f\u00f8dt med et finnmarksk fortellertalent, noe som f\u00f8rst kom til uttrykk seinere; der og da satt jeg med ansvaret for et nyf\u00f8dt liv. Noe m\u00e5tte gj\u00f8res. Jeg begynte \u00e5 lese pensum mens babyen sov og tok Idehistorie ved UiO f\u00f8r vi flyttet til Vaggetem i \u00d8vre Pasvik med todelte barneskole, der jeg fortsatte fjernstudiene. To \u00e5r senere flyttet jeg til Troms\u00f8 med barnet og tok flere eksamener som heltidsstudent ved Universitetet i Troms\u00f8, mens jeg publiserte mine tre f\u00f8rste diktsamlinger.<\/p>\n
Ved inngangen til 80-tallet kjentes det helt n\u00f8dvendig \u00e5 unders\u00f8ke spr\u00e5kets gyldighet, dets meningsbetingelser. Det var utenkelig \u00e5 vende tilbake til en pre-politisk estetisk salighet. Jeg trengte et filosofisk-teoretisk fundament \u00e5 dikte p\u00e5. Det var nok ikke tilfeldig at jeg valgte filosofiske foran litter\u00e6re verk p\u00e5 Idehistorie-pensumet, eller at jeg etter M-fag i Nordistikk begeistret fant meg til rette i samfunnsvitenskapene som dengang i Troms\u00f8 var tverrfaglig organisert i ulike forskningsgrupper. Der ble jeg kjent med tankene til Gregory Bateson, antropologen som beveget seg: “i et spr\u00e6ngladet sp\u00e6ndingsfelt mellom fysik, biologi og filosofi… bokens argumentation for at vi skal acceptere at leve med b\u00e5de forskel og enhed er lysende klar” (sit.: Poul Borum om Batesons bok \u00c5nd og natur). Hans essays i Steps to an Ecology of Mind beskjeftiger seg med emner som kommunikasjon mellom delfiner, lek og fantasi hos dyr, l\u00e6ring og koder, schizofreni og kybernetikk, informassjonsteori, kunst og \u00f8kologi.<\/p>\n
Tilknyttet forskningsgruppa Etniske relasjoner, l\u00e6rte jeg mye om etnisitet og kommunikasjon ved hjelp av ulike koder p\u00e5 ulike kommunikative niv\u00e5er. Gjennom iherdig lesing og oppgaveskriving som (ikke alene) forholdt seg til Batesons spr\u00e5k- og kommunikasjonsteori, gjenvant jeg tilliten til kunsten og poesien som midler til erkjennelse. Poesien er et ytterligg\u00e5ende spr\u00e5k, men ikke vesensforskellig fra hverdagsspr\u00e5ket. B\u00e5de instrumentelle og emosjonelle uttrykk (ogs\u00e5 de non-verbale) er ulike aspekter ved all menneskelig kommunikasjon. Det figurlige spr\u00e5ket som taler i bilder, ligger n\u00e6rmere det f\u00f8rspr\u00e5klige evolusjonsbiologiske livet. Det er mer fundamentalt, men mindre differensiert enn formalistiske og instrumentelle spr\u00e5k med matematikken som ytterpunkt, basert som det er p\u00e5, og i stadig ber\u00f8ring med den fysiske verdens kropper og stoffer. Poesien ble en erkjennelsesreise henimot syntese og overskridelse av den klassiske dikotomien mellom \u00e5nd og natur, sjel og kropp, fornuft og f\u00f8lelse, teori og praksis.<\/p>\n
* * *<\/p>\n
1.<\/p>\n
For oversiktens skyld kan jeg inndele mitt forfatterskap i tre faser. F\u00f8rste fase er ti\u00e5ret etter debuten (1979-1988) da jeg ga ut fem egne diktsamlinger og et utvalg av Sylvia Plaths dikt. Mitt diktspr\u00e5k gjennomgikk en utvikling fra naiv poetisk umiddelbarhet i de f\u00f8rste par b\u00f8kene, til direkte tematisering av og kritikk av spr\u00e5ket som system i Spr\u00e5kets hus har \u00e5pninger (1982). Deretter pr\u00f8vde jeg i Steindr\u00f8mt (1985) \u00e5 trenge inn i \u00e5pningene i spr\u00e5ksystemet (ikke bare snakk om spr\u00e5ket), ved \u00e5 synliggj\u00f8re det f\u00f8rspr\u00e5klige i spr\u00e5ket, som troper og figurer, som pauser og klangforl\u00f8p. Tausheten kan tale, figurlig talt. Man kan n\u00e6rme seg utsigelsens grenser (ogs\u00e5) gjennom spr\u00e5ket. Jeg lot meg inspirere av Sylvia Plaths dristighet, til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt jeg lystet, s\u00e5 langt jeg klarte. Jeg formulerte det (i enquete i \u201dVinduet\u201d)som et arbeid ved forskningsfronten til forskjell fra i normalvitenskapen.<\/p>\n
Forholdet mellom det tause og det talende eller mellom det lukkede (harde, avvisende) og det \u00e5pne (myke, tilgjengelige) angikk for meg ikke bare forholdet mellom det instrumentelle og det emosjonelle, ikke kun de store spr\u00f8rsm\u00e5l om kultur versus natur, men noe h\u00f8yst personlig, som en egen konstitusjonell spenning. Derfor har jeg alltid tenkt p\u00e5 Steindr\u00f8mt som et selvportrett. Du m\u00f8ter et ansikt i speilet, som du ser p\u00e5 som en fremmed, med et blikk som kjennes fremmed, selv om det er ditt eget… I dette m\u00f8tet mellom ditt indre og ditt ytre forstummer du og lytter p\u00e5 tausheten i rommet, fylt av \u00e5ndedrag og \u00e5ndelig substans. Et n\u00e6rv\u00e6r av levende materie – som har avf\u00f8dt evnen til \u00e5 tale, men aldri kan si det hele.<\/p>\n
Hva ble mer naturlig enn at spr\u00e5ket i Tveegget engel (1988) beveget seg til den motsatte ytterkant? Etter \u00e5 ha stirret seg til stumhet i stein\u00f8yet, kaster poeten seg ut i “Tekstens spetakkel” – en str\u00e5lende, skr\u00e5lende markskrikersk billedverden av jubel og klage, for deretter \u00e5 lytte til “Kontekstens tause musikk” (en oxymoron) som omgir verdens skr\u00e5l.<\/p>\n
2.<\/p>\n
I Tveegget engel st\u00e5r et dikt som heter \u201dFar\u201d, skrevet ved min fars d\u00f8d, det innleder andre fase i mitt forfatterskap, som best\u00e5r av de to romanene Vinterens hjerte (1990) og Nybegynnerens forutsetningsl\u00f8shet (1996). N\u00e5r jeg leste diktet h\u00f8yt, ble tilh\u00f8rerne d\u00f8rgende stille. Vi har jo alle hatt en far, sa noen. Faderdrapet er et klassisk symbol, sa de mer sofistikerte. Min konklusjon ble at jeg skulle skrive noe enkelt p\u00e5 prosa, en liten fortelling med et tema som angikk meg personlig, ogs\u00e5 p\u00e5virket av en sentens av Eric Beckman: “altfor mange poeter selger sin personlige sannhet for en god formulering \u00e5 investere i”.<\/p>\n
Vinterens hjerte ble en kort og enkel bok. Og drastisk. Med en jegforteller som g\u00e5r tett p\u00e5 leseren. Men definitivt en roman p\u00e5 hundre sider – med store sprang i tid og rom. Nybegynnerens forutsetningsl\u00f8shet er mer vanlig romanaktig med synsvinkel i 3.person, kronologisk tid, lengre setninger, flere ord, i det hele tatt mer distanseskapende spr\u00e5k. Ingen av romanene er med vilje “poetiske”, noe de (etter min syn uberettiget) er blitt beskyldt for \u00e5 v\u00e6re, antakelig p\u00e5 grunn av billedbruken og en viss spr\u00e5klig spenst (som om ikke prosaen driver med s\u00e5nt). Begge romanene er noks\u00e5 prosaisk realistiske p\u00e5 utsiden, men med en viss stilisering som rokker ved realismen i Vinterens hjerte, og en klart reflekterende innstilling i Nybegynnerens forutsetningsl\u00f8shet. Der Vinterens hjerte overdriver, konsentrerer og stiliserer, holder Nybegynnerens forutsetningsl\u00f8shet en ubestemt, kanskje ubehagelig ironisk distanse. De to romanene er ulike i form, stil og komposisjon, men behandler samme tema, som kan betegnes den kvinnelige livskampen, med nedslag p\u00e5 ulike stadier av livets kamp, det kroppslige blir uttrykkelig tematisert – noen ganger som voldelighet. Jeg brukte lang tid p\u00e5 Nybegynnerens forutsetning. Jeg skrev andre ting. Livet tok tid. Jeg var raus p\u00e5 tid og krefter. 1993-94 planla jeg og ledet gjennomf\u00f8ringen av et Forfatterstudium som pr\u00f8ve\u00e5r ved UIT.<\/p>\n
Jeg tror jeg ville skrevet andre b\u00f8ker hadde jeg ikke trent kampsporten aikido siden 1982. I aikido m\u00e5 man nedkjempe sitt ego, overvinne selvbevissthet (og selvopptatthet) for \u00e5 bli virkelig god. Man kan ikke konkurrere i splended isolation som en skarpskytter eller maratonl\u00f8per, f\u00f8rst i kontakt med (angrep fra) en annen, blir man i stand til \u00e5 ut\u00f8ve sin kampkunst. I n\u00e6rkontaken p\u00e5 gymmattene blir kroppen en helt naturlig og h\u00f8yst virkelig fysisk st\u00f8rrelse, ikke et mystifiserbart, erotiserbart objekt, verken tabuisert helligdom eller vampyr, men i kontinuerlig jordisk utveksling med annet jordisk stoff, andre jordiske skapninger, som leverer samme type sansedata til hjernen, som s\u00e5 kan bearbeides til innsikt og bevissthet. For meg er begreper som kropp, kontakt, bevissthet alt annet enn “f\u00f8lsomme”, de er h\u00f8yst operative. Kroppen er fast og fysisk, men ogs\u00e5 flytende, fleksibel i et st\u00f8rre rom som best\u00e5r av flere og ulike kropper. Dette synet p\u00e5 kroppen f\u00e5r f\u00f8lger for oppfatningen av identitet – hvor avgrensbar den er. Det stiller seg antitetisk til all essensialisme som s\u00f8ker \u00e5 fastholde subjektet som helhetlig utstyrt med bestemte personlige og kulturelle atributter. Et syn som gir lite handlingsrom for jeget – til \u00e5 forhandle om virkelighetens mulighetsbetingelser for best \u00e5 n\u00e5 fram til et modus vivendi – som i siste instans er et modus operandi.<\/p>\n
3.<\/p>\n
Forfatterskapets tredje fase ble innledet med erkjennelsen av et tap. Jeg var sliten og led av hjemlengsel til bildene og poesien. Jeg tror f\u00f8lelsen ble utl\u00f8st, nesten som et lettelsens sukk, da jeg gjendiktet con amore Inger Christensens Alfabet (1997). For \u00e5 komme meg hjem til det poetisk umiddelbare, m\u00e5tte jeg reise langt vekk og bli lenge borte – fra den kjente verden, fra alle bekvemmeligheter, fra meg selv, for \u00e5 klare og se noe nytt med nye \u00f8yne. De tre diktsamlingene som m\u00e5 kalles mitt comeback som poet: afrika (-98), Iverksatt (-99) og Harlekins hud (-01) er like ulike som alle mine b\u00f8ker. Men begge de to f\u00f8rste fors\u00f8ker \u00e5 se verden: i afrika den ubegripelige verden man kan m\u00f8te p\u00e5 helt virkelige reiser, i situasjoner man m\u00e5 lete etter spr\u00e5k til, for \u00e5 finne betydningen av.<\/p>\n
I Iverksatt er det ulike kunstverk som leder blikket over assossisjonsbroer til refleksjoner rundt menneskets m\u00f8te med seg selv i kunsten, som del av det store m\u00f8te med verden og virkeligheten. Kunst og menneske installert i ulike rom som verk med praktisk og symbolsk betydning – i virkeligheten. Kunsten og virkeligheten iverksetter hverandres mening. Mennesket er en som former materien (materialene), som samtidig selv er en skapning, skapt av naturen. Slik kan selve det \u00e5 forst\u00e5 formes som sp\u00f8rsm\u00e5l om identitet – om forholdet mellom den som ser og det som blir sett.<\/p>\n
Harlekins hud, et dikt har episk struktur. Diktet starter med \u00e5 se, men g\u00e5r over til \u00e5 beskrive symbolske handlinger. Ved milleniumskiftet starter diktjeget en reise gjennom ulike stadier, representert ved naturelementene jord, ild, vann, luft. Jeget er ledsaget av, i dialog med, et barn som kan v\u00e6re en aksjonist p\u00e5 parti med framtiden, en ledestjerne, en hjelper. Verken jeget eller barnet er klart tegnede karakterer; de er teatralske og spiller ut ulike muligheter som deler av samme stoff (eller vesen), som lappene i Harlekins drakt, som aspekter ved den omflakkende Harlekinfiguren som ikke har hud under drakten, som avgrenser det indre fra det ytre. Harlekin er ingen helhet, slik mennesket heller ikke er en fast st\u00f8rrelse, men best\u00e5r av lag p\u00e5 lag, et patchwork av menneskelige egenskaper i ubestandige sammensetninger. Av bestanddelene kan man lage nye skapninger, s\u00e5 uvanlige at de oppfattes som vanskapninger. “monstre og vidundere er i samme familie” erkl\u00e6rer diktjeget. \u00d8ystein Rottem skrev om Harlekins hud : “boken oppstiller indirekte en poetikk, en plattform for en diktning som har tatt opp i seg den antitetiske livsforst\u00e5else hvis retoriske motsvarighet er oksymoronens selvmotsigende billeddannelse\u201d. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
F\u00f8dt 23. oktober 1944 i Bardu, direkte etterkommer etter \u00f8sterd\u00f8lene som kolonialiserte Indre Troms fra 1790-tallet ved \u00e5 dyrke opp landomr\u00e5dene som tidligere var flyttruter for reinflokkene fra Sverige. D\u00f8lene beholdt sine skikker og sin dialekt – enn\u00e5 i dag … Continue reading