i v e r k s a t t<\/p>\n
Dikt AV LIV LUNDBERG<\/p>\n
1.<\/p>\n
SKULPTUR<\/p>\n
(skulptur)<\/p>\n
en skulptur i et rom<\/p>\n
enkle elementer av stoff og tid<\/p>\n
vil samle et bilde<\/p>\n
som ligner p\u00e5 deg:<\/p>\n
dette er et bilde av deg<\/p>\n
nesetipp, \u00f8reflipp, kjevebein<\/p>\n
i svelget sitter ordene<\/p>\n
som munnen aldri har ytret<\/p>\n
kl\u00e6rne s\u00f8mmet om kroppen, en lommebok<\/p>\n
med identifikasjonspapirer<\/p>\n
hvem du enn er<\/p>\n
med blekt, utydelig ansikt<\/p>\n
et f\u00f8dselsnummer<\/p>\n
en signatur<\/p>\n
skygge og sol, den daglige<\/p>\n
nesten maskinmessige gjentakelsen<\/p>\n
de sier de vet hvem du er<\/p>\n
de sier du er<\/p>\n
et bilde av deg selv<\/p>\n
du ligner en skulptur i et rom<\/p>\n
(torso)<\/p>\n
rommet sl\u00e5r veggene ut<\/p>\n
skulpturene trer fram i verden<\/p>\n
torsoer av unge menn stimler sammen<\/p>\n
om primatologen: en kvinne<\/p>\n
hun unders\u00f8ker historiens<\/p>\n
umerkelige skritt, mutante sprang<\/p>\n
skulpturene lytter<\/p>\n
til rommets ekko av forflytninger<\/p>\n
i tiden som t\u00f8mmes og fylles<\/p>\n
med identiteter, de kj\u00f8nnes<\/p>\n
hun skriver fallosen opp<\/p>\n
og brystene som enn\u00e5 ikke<\/p>\n
har rundet seg til fontener<\/p>\n
hun bygger et utviklingstre<\/p>\n
av x antall generasjoner<\/p>\n
og befolker det<\/p>\n
med en menneskelig \u00e5penbaring<\/p>\n
torsoer av unge menn stimler sammen<\/p>\n
med ansiktsl\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l<\/p>\n
om \u00e5 leve i hennes forstand<\/p>\n
bo i hennes hode<\/p>\n
ta hennes \u00f8yne og ansikt i besittelse<\/p>\n
for \u00e5 speiles i hverandres hvem er hvem<\/p>\n
(skisse)<\/p>\n
verden begynner: et egg<\/p>\n
i ensomhetens geografi<\/p>\n
margstriper tegnes som r\u00f8de<\/p>\n
sandveier over hvite flater<\/p>\n
en skisse fylles med lys<\/p>\n
og skygger av navn<\/p>\n
i det forel\u00f8pige, forml\u00f8se<\/p>\n
ild tennes og lyser opp enkelthetene<\/p>\n
i et ansikt, ditt ansikt<\/p>\n
lagt ut i forholdstallene<\/p>\n
mellom verden og din verden<\/p>\n
uforst\u00e5elig n\u00f8ktern og n\u00e6r<\/p>\n
et egg i tiden<\/p>\n
ikke langt unna<\/p>\n
arbeider en skulpt\u00f8r p\u00e5 sitt menneske<\/p>\n
(kontur)<\/p>\n
en kropp, skisseaktig antydet<\/p>\n
i all enkelhet<\/p>\n
nyf\u00f8dt, uferdig som et primitivt tegn<\/p>\n
naken kontur \u00e5 fylle med celle-virksomhet<\/p>\n
leddene l\u00f8selig sammenf\u00f8yde<\/p>\n
hodet dansende p\u00e5 ryggradens s\u00f8yle<\/p>\n
som en fugl p\u00e5 en vannstr\u00e5le<\/p>\n
i dr\u00e5pespillet: fragmenter<\/p>\n
av fj\u00e6r, brusk, bein<\/p>\n
og mineraler<\/p>\n
i min bevissthet<\/p>\n
som vil iaktta din skapelse<\/p>\n
hvis det er deg<\/p>\n
hvis det er meg<\/p>\n
(brancusi)<\/p>\n
sovende hoder<\/p>\n
sovende inspirasjon<\/p>\n
i serie, p\u00e5 sokler, i bronse og marmor<\/p>\n
gylne, hvite, hvilende p\u00e5 stetter av metall, i uthulte<\/p>\n
fordypninger, p\u00e5 fonter av grovt, polert tre<\/p>\n
overalt i verdens parker, gallerier og museer<\/p>\n
halvt utsk\u00e5ret, halvt utvisket<\/p>\n
som om de aldri vil v\u00e5kne helt<\/p>\n
f\u00f8r de reiser seg, forlater parken<\/p>\n
og trenger inn i urskogens vilje<\/p>\n
(marmor)<\/p>\n
et sovende barn<\/p>\n
i ord for det fremtidige<\/p>\n
med kinnet hvilende mot<\/p>\n
en komplett geografisk dr\u00f8m<\/p>\n
i formenes mediterende barndom<\/p>\n
for seinere \u00e5 v\u00e5kne<\/p>\n
i en marmorflate<\/p>\n
med ansiktet l\u00f8ftet av \u00f8ynenes flukt<\/p>\n
og kraniet tynget av sin menings skygge<\/p>\n
(delfin)<\/p>\n
serien med nyf\u00f8dte,<\/p>\n
sovende b\u00f8nnlige barn<\/p>\n
foran skulpt\u00f8rens verksted, porten til opphavet<\/p>\n
det f\u00f8rste skriket, et trekantet arr<\/p>\n
p\u00e5 glattslipt oval, glinsende svart<\/p>\n
offerstein, hvilende<\/p>\n
p\u00e5 utsk\u00e5ret, r\u00f8dbrunt alter av tre<\/p>\n
\u00e5ndedrag hugget i marmor med havbl\u00e5 \u00e5rer<\/p>\n
halvt gjennomsiktig, halvt fisk<\/p>\n
glatt, glidende delfin, formell figur for opphav<\/p>\n
f\u00f8lger med til den f\u00f8rste strand<\/p>\n
(henry moore)<\/p>\n
\u00e5 g\u00e5 gjennom armene til henry moore<\/p>\n
som et barn gjennom en mor<\/p>\n
i den infl\u00f8kte f\u00f8lsomhetens tid<\/p>\n
i et rom orkestrert<\/p>\n
som overflate<\/p>\n
\u00e5 v\u00e6re en virkelig, naken st\u00f8rrelse<\/p>\n
gjennom passasjer i en kropp uten avslutning<\/p>\n
en tid helt virkelig, uvirkelig<\/p>\n
slik du er<\/p>\n
f\u00f8dt<\/p>\n
et blodig menneske<\/p>\n
hugget i stein, statue<\/p>\n
(snodd pilar)<\/p>\n
i skogen av vridde s\u00f8yler<\/p>\n
endel\u00f8se, serielle, forvirrende<\/p>\n
for det barnlige blikket<\/p>\n
l\u00f8ftet mot himmellyset<\/p>\n
jeg tenker p\u00e5 grader av begrunnelse<\/p>\n
det \u00e5 v\u00e6re jordfestet<\/p>\n
med r\u00f8tter som forplanter seg<\/p>\n
som tynne, lange fingre<\/p>\n
gjennom ren, r\u00e5 materie<\/p>\n
for \u00e5 gripe, begripe<\/p>\n
den skitne semiosen<\/p>\n
utskilt av urstoffet<\/p>\n
i grunnstoffer og silkestoffer<\/p>\n
for \u00e5 skape denne viltre meningsdannelsen<\/p>\n
som en skulpturpark<\/p>\n
i uskyldens blikk<\/p>\n
l\u00f8ftet mot noe evig skyfritt<\/p>\n
det umiddelbare, barnet<\/p>\n
selv en snodd pilar<\/p>\n
i dette vridde s\u00f8yleverk<\/p>\n
tenker at noe vil bli enklere<\/p>\n
i en vanskeligere verden<\/p>\n
(visjon)<\/p>\n
en visjon bes\u00f8ker deg<\/p>\n
finnner deg hjemme i senga, en fersk time<\/p>\n
varm og dr\u00f8mmende, utygd<\/p>\n
den sier den er fullbragt<\/p>\n
fors\u00e5vidt<\/p>\n
en fullkommen skapning<\/p>\n
trenger bare en h\u00e5nd og et hoggjern<\/p>\n
noen timers arbeid, noen henders verk<\/p>\n
for \u00e5 f\u00e5 reist seg og bli st\u00e5ende<\/p>\n
lenger enn et liv<\/p>\n
ute i virkelighetens parker<\/p>\n
med steinf\u00f8ttene i duftende gress<\/p>\n
(en statue)<\/p>\n
\u00e5 st\u00e5 ute<\/p>\n
der formen m\u00f8ter steinens tetthet og m\u00f8rke<\/p>\n
der den forvandles<\/p>\n
av luftens og regnets giftstoffer<\/p>\n
n\u00e5r tidens langsomt virkende spedalskhet<\/p>\n
vansierer ansiktet, forvansker dets trekk<\/p>\n
til kinnene gr\u00f8nnes av kvalme<\/p>\n
strimes av svarte t\u00e5rer<\/p>\n
og fuglenes hvite krenkelser<\/p>\n
tiden etser og eter<\/p>\n
river opp flenger, graver kratere<\/p>\n
der steinkroppen engang ytte luften motstand<\/p>\n
etterlater en maske av intetsigende spor<\/p>\n
der steinansiktet engang holdt stand mot glemselen<\/p>\n
dengang var den seg selv nok<\/p>\n
n\u00e5 er den ikke lenger helt seg selv<\/p>\n
overlatt til blikkets n\u00e5de<\/p>\n
som kan tyde trekkene<\/p>\n
etter tidens herjinger<\/p>\n
en statue kan ikke lenger st\u00e5\u00a0 alene<\/p>\n
(steinansikt)<\/p>\n
som en rystelse<\/p>\n
i det fremmede steinansiktet<\/p>\n
skulpturene<\/p>\n
vil gjenfinne ditt ansikt i en annens ansikt<\/p>\n
innbringe din fortapte skikkelse<\/p>\n
i de tilfeldige ensomheters distribusjon<\/p>\n
deres gjensidige m\u00f8nsterdannelse<\/p>\n
som en renselse<\/p>\n
du oppst\u00e5r og forg\u00e5r<\/p>\n
i det enkeltst\u00e5ende, i det enest\u00e5ende<\/p>\n
m\u00f8tet mellom verden<\/p>\n
og din verden<\/p>\n
det du svarte p\u00e5 har svart p\u00e5 deg<\/p>\n
det du ventet p\u00e5 ventet p\u00e5 deg<\/p>\n
det er deg<\/p>\n
i det innlysende fellesskapet<\/p>\n
der alle er<\/p>\n
alle og aldri de samme<\/p>\n
(gruppe)<\/p>\n
\u00e5 st\u00e5 ute<\/p>\n
h\u00f8yreist alene, i n\u00f8ytralitet<\/p>\n
eller som gruppe p\u00e5 tre<\/p>\n
draperte kvinneskikkelser<\/p>\n
et fellesskap foreviget<\/p>\n
i stein<\/p>\n
som en sosial lov<\/p>\n
en slags kj\u00e6rlighet<\/p>\n
eller bare sitte tosomme<\/p>\n
p\u00e5 en benk<\/p>\n
p\u00e5 et naturlig h\u00f8ydedrag med klipper og gress<\/p>\n
og steinblikket vendt mot s\u00f8rvest<\/p>\n
som konge og dronning<\/p>\n
skuende ut over<\/p>\n
sitt ikke-eksisterende rike<\/p>\n
og dr\u00f8mme om \u00e5 befolke det \u00f8de landskapet<\/p>\n
med merkelige barn<\/p>\n
en hel familie av grensefigurer<\/p>\n
(grensefigurer)<\/p>\n
abstrakte fugler<\/p>\n
metalliske, grensefigurer<\/p>\n
med horn og vinger<\/p>\n
nedb\u00f8yde, spisse som bladene p\u00e5 tr\u00e6r<\/p>\n
kyborger, kim\u00e6rer, kentaurer<\/em><\/p>\n hoder med hjelmer, gjennomhullet<\/p>\n vindene drar gjennom kraniet<\/p>\n som fragmenterte forestillinger<\/p>\n calypso, charybdis, cybele<\/em><\/p>\n vekker i gaias jordiske hjerte<\/p>\n en forvitret tempelseremoni<\/p>\n b\u00e5ret oppe av karyatidenes hoder<\/p>\n medusa, megera, morfose<\/em><\/p>\n med \u00f8yne fryktelige, klare<\/p>\n i\u00a0 bevissthetens logiske nettverk<\/p>\n en islagt nordvestpassasje<\/p>\n androgyne, androide, androlitt<\/em><\/p>\n (lysmaskin)<\/p>\n en lysbevegelsesmaskin<\/p>\n av egen drift<\/p>\n og vindens p\u00e5virkningskraft<\/p>\n en varsom unders\u00f8kelse av lysets arkitektur<\/p>\n dets oppbygging og nedbryting<\/p>\n det forsvinnende<\/p>\n lyset om natten, lysets morgenengave<\/p>\n til bryllupsfesten<\/p>\n gitterlyset fra lukket avdeling<\/p>\n lysets skulpturelle flater<\/p>\n i et ansikt, ditt ansikt<\/p>\n som skyggene strekker seg etter<\/p>\n og folder seg rundt<\/p>\n det forlatte lyset, enstonighetens<\/p>\n gr\u00e5lys<\/p>\n som utvisker konturene<\/p>\n til et menneske<\/p>\n s\u00e5 innholdet og formen faller sammen<\/p>\n det seende \u00f8yet lukker seg<\/p>\n om sin m\u00f8rke pupill<\/p>\n og etterlater lyset til lysets<\/p>\n selvutslettelse<\/p>\n (monument)<\/p>\n monument til en ukjent<\/p>\n fange i virkeligheten<\/p>\n stillheten over terskelen<\/p>\n trappetrinn f\u00f8rer inn gjennom portrommet<\/p>\n og ned<\/p>\n til en lydisolert celle uten vinduer<\/p>\n der man kan unders\u00f8ke<\/p>\n vilk\u00e5rene for \u00e5 forsvinne<\/p>\n i det identitetsl\u00f8se<\/p>\n m\u00e5le tapet av seg selv<\/p>\n med h\u00e5ndflatene trykket mot glemselen<\/p>\n i ru murvegger<\/p>\n i ansiktet<\/p>\n visket ut av hukommelsestapet<\/p>\n mot munnen som ikke lenger kjenner sine navn<\/p>\n som heller ingen h\u00f8rer<\/p>\n (steinfigur)<\/p>\n den eldste<\/p>\n erindringens figur<\/p>\n tankefull, tilbakelent<\/p>\n i stein, foldet<\/p>\n om sin urtids larm<\/p>\n mens overflatebilder<\/p>\n driver rundt i satelittst\u00f8v<\/p>\n og minner truer med \u00e5 bryte ut<\/p>\n i \u00f8yet<\/p>\n (utkast)<\/p>\n jeg lever i \u00e5ndedragene<\/p>\n et dominerende \u00f8ye<\/p>\n en munn, en munning, en \u00e5pning, en d\u00f8r<\/p>\n der st\u00e5r en mann<\/p>\n med sp\u00f8rsm\u00e5l om mennesket<\/p>\n jeg er<\/p>\n i mellomrommene<\/p>\n hvem kvinnen er i sine indre og ytre hus<\/p>\n som hun fyller med utkast<\/p>\n til noe gjensidig, gjenstridig<\/p>\n i gjennomgangene venter en budbringer<\/p>\n blandet engel og demon<\/p>\n i mellomtiden<\/p>\n med sp\u00f8rsm\u00e5l om mennesket<\/p>\n du er<\/p>\n hvordan vi skifter<\/p>\n personlige pronomener<\/p>\n kj\u00f8nn og tall<\/p>\n i en verden av skulpturer<\/p>\n og skulpt\u00f8rer<\/p>\n (rodin)<\/p>\n jeg ser<\/p>\n nakne spedbarn med armene strakt opp<\/p>\n jeg ser noe lidende, langstrakt<\/p>\n utspent som en kvinne<\/p>\n til observasjon<\/p>\n og tenkeren fortenkt<\/p>\n i sammenb\u00f8yd posisjon<\/p>\n jeg ser en allmektig arm l\u00f8ftet<\/p>\n av lovgiveren, tavleskriveren<\/p>\n foran de ufullf\u00f8rte figurene<\/p>\n stivnet, forstummet<\/p>\n i tilblivelsen<\/p>\n jeg ser<\/p>\n et beskjedent vitne<\/p>\n g\u00e5 inn gjennom klosterporten<\/p>\n for \u00e5 nedskrive alle disse dager<\/p>\n notere samtidens forklaringer<\/p>\n p\u00e5 computeren<\/p>\n i sin celle<\/p>\n med marerittets sans for n\u00f8yaktighet<\/p>\n (grotte)<\/p>\n jeg studerer hullet utenfra<\/p>\n grunner over dets innadvendthet<\/p>\n formen for det skjulte<\/p>\n kun en inngang; en uanselig sprekk<\/p>\n jeg smetter inn<\/p>\n i grottefascinasjoner<\/p>\n uopplyste huleganger<\/p>\n lyset fra min hodelykt<\/p>\n kj\u00e6ler med formasjoner<\/p>\n av stalagmitter<\/p>\n og stalaktitter<\/p>\n f\u00f8ttene tr\u00e5r forsiktig<\/p>\n p\u00e5 den direkte fysiske siden<\/p>\n av hullets utgravende<\/p>\n f\u00f8lelse<\/p>\n gestaltet i mentale gr\u00e5toner<\/p>\n og if\u00f8rt sin hemmelighet<\/p>\n (stilleben)<\/p>\n hvem kastet engelen ut av himmelen<\/p>\n et skinnende, svartbl\u00e5tt plask i materien<\/p>\n amorf, uskj\u00f8nn, alien skapning<\/p>\n fra det ytterste rom<\/p>\n eller fra den indre klode eksplodert<\/p>\n i lavasprut<\/p>\n og st\u00f8rknet i stein\u00f8yeblikket<\/p>\n hvem tegnet opp<\/p>\n den forrevne kystlinjen i ekteskapet<\/p>\n mellom orden og kaos<\/p>\n hvem vrengte grotten ut inn, knuste maskene<\/p>\n til de dansende, til de d\u00f8ende<\/p>\n og oppdaget<\/p>\n erkjennelsens fysiske lov<\/p>\n dens bl\u00e5svarte utside<\/p>\n registrerte dens faktiske fortvilelse<\/p>\n (framtidsmaskiner)<\/p>\n fryktens fraktale logikk<\/p>\n med sagtaggete kanter<\/p>\n forrevne, vridde metallplater<\/p>\n ligner forliste framtidsmaskiner<\/p>\n vadefugler<\/p>\n med vanskapte vinger og brukne nebb<\/p>\n i en katastrofe<\/p>\n av detonerte sprenglegemer, tangklaser og<\/p>\n tarmkveiler, beingrinder, dyrehorn<\/p>\n og knuste skalleplater<\/p>\n jeg har en vingef\u00f8lelse av noe virkelig<\/p>\n i hodet, ned trappene<\/p>\n til det jeg vet men ikke tror p\u00e5<\/p>\n opplyst av en svak lysp\u00e6re<\/p>\n jeg finner ikke et tilfluktsrom<\/p>\n men et ideverksted for lemlestelse<\/p>\n og ny skapelse<\/p>\n n\u00e5r jeg sperrer \u00f8ynene opp for \u00e5 se<\/p>\n det mutilerte menneske<\/p>\n mottar jeg et stigma, et stempel<\/p>\n og medalje for van\u00e6re<\/p>\n (installasjon)<\/p>\n de er nakne, de henger uten hoder<\/p>\n fra kroker i sprossene i glassrutene i overlystaket<\/p>\n med armene dinglende langs sidene<\/p>\n og blottede peniser, uerigerte<\/p>\n de er hengt ut<\/p>\n i mitt blikk<\/p>\n som vil forsone<\/p>\n denne verdens kj\u00f8nnete formuleringer<\/p>\n med dens tvekj\u00f8nnete \u00e5nd<\/p>\n jeg er naken, jeg henger<\/p>\n med blottet hode<\/p>\n og innadvendt kj\u00f8nn<\/p>\n i blikket som vil forene<\/p>\n formene med formenes substans<\/p>\n trenge inn i verdens amputerte forbindelser<\/p>\n der jeg er iverksatt<\/p>\n verkende uten verk<\/p>\n til jeg husker det var skj\u00f8nnhet<\/em><\/p>\n jeg skulle sagt<\/p>\n og sier: skj\u00f8nnheten<\/em><\/p>\n en smerte i munnen<\/p>\n (giacometti)<\/p>\n giacometti p\u00e5 louisiana<\/p>\n jeg er enogtyve \u00e5r<\/p>\n og like forsvinnende tynn<\/p>\n som de langstrakte skapningene<\/p>\n som fyller blikket mellom himmel og jord<\/p>\n med avstand<\/p>\n strukket ut over verdens fortynnelse<\/p>\n og forlengelse<\/p>\n med fotbladene smidd til underlaget<\/p>\n som gigantiske, vingel\u00f8se fugler<\/p>\n stivnet i steget<\/p>\n standing woman. walking man.<\/em><\/p>\n eksistensen eksisterer nesten ikke<\/p>\n i mitt blikk<\/p>\n like tynn og tvilr\u00e5dig<\/p>\n et sjokk av innsikt:<\/p>\n jeg er, er ikke til<\/p>\n de utsatte, utstrakte skikkelsene<\/p>\n har tatt rommet inn i sin kropp<\/p>\n har tatt lyset inn i sine skygger<\/p>\n har tatt mitt blikk og eier det<\/p>\n pynter seg med mine \u00f8yne<\/p>\n som blanke kuler<\/p>\n omslutter min skikkelse<\/p>\n med sin prek\u00e6re bronsebalanse<\/p>\n en krass anmodning<\/p>\n om \u00e5 v\u00e6re<\/p>\n om \u00e5 virke<\/p>\n om \u00e5 verke<\/p>\n (skulpturpark)<\/p>\n stillhetens runde bord har tolv taburetter<\/p>\n i massiv stein, en invitasjon<\/p>\n til \u00e5 sitte ned og kontemplere det uavvendelige<\/p>\n ingen har enn\u00e5 satt seg til bords<\/p>\n frav\u00e6ret av deltakere i dette fellesskapet<\/p>\n er visuelt lammende<\/p>\n likevel kan jeg h\u00f8re<\/p>\n den usynlige tale<\/p>\n p\u00e5 stillhetens vilk\u00e5r<\/p>\n med giacomettis \u00f8re<\/p>\n (passasje)<\/p>\n i bevegelsen gjennom passasjer<\/p>\n av iverksatt mening<\/p>\n en kvinne med strupen kuttet<\/p>\n smerten er metallisk, kronblader av st\u00e5l<\/p>\n folder seg ut, en arm fanget i torturmaskinen<\/p>\n h\u00e5nden om strykejernet<\/p>\n med kvasse spiker p\u00e5 undersiden<\/p>\n idet hun sletter ut, stikker hun dype s\u00e5r<\/p>\n i den kritiske kroppen<\/p>\n der ute i gjennomgangene<\/p>\n uten d\u00f8rer og trygghet<\/p>\n er korridorer i bevegelse, installasjoner av tid<\/p>\n som snitter i levende vev, stykker opp og sorterer<\/p>\n kropper forflytter seg<\/p>\n gjennom ganger og trapperom<\/p>\n den som flyttes forvandles<\/p>\n tidsavsnitt ligger tilbake<\/p>\n som etterlatte boliger<\/p>\n til nye skulpturer, fremmede familier<\/p>\n 2.<\/p>\n FORMING<\/p>\n (punkt)<\/p>\n et punkt er alltid alene<\/p>\n er zero og stillheten<\/p>\n f\u00f8r noe har begynt<\/p>\n et punkt f\u00f8dt av \u00f8yeblikket<\/p>\n da en fingertupp ber\u00f8rer materien<\/p>\n en pinne eller penn skraper i overflaten<\/p>\n et punkt er et minimum<\/p>\n kan ikke vokse, utvides<\/p>\n uten \u00e5 bli noe annet enn seg selv:<\/p>\n en flekk, en liten sirkel eller en linje<\/p>\n tantrismen sier at punktet er lyset selv<\/p>\n fargel\u00f8st f\u00f8r fargen begynner<\/p>\n punktet alt vender tilbake til<\/p>\n (rabbel)<\/p>\n rablende barn<\/p>\n og ravende vanvittige, rusa folk<\/p>\n virrer i kruseduller som ikke har bestemt seg<\/p>\n roterer fritt som fors\u00f8k, som forskningens begynnelse<\/p>\n p\u00e5 sporet av en form<\/p>\n innsirkler et tegn<\/p>\n en linje vil engang finne sin bestemmelse<\/p>\n og fullf\u00f8re en sirkel<\/p>\n (klor)<\/p>\n \u00f8yeblikket klores ut i fingerneglene<\/p>\n en tegning har begynt<\/p>\n klorene skr\u00e5r hit eller dit<\/p>\n kraftige i anslaget, tynnere i sin avslutning<\/p>\n tiden trekkes ut i parallelle buer<\/p>\n rytmiske neglemerker<\/p>\n p\u00e5 kalkmurer, p\u00e5 leirhus<\/p>\n streker mot venstre og streker mot h\u00f8yre<\/p>\n danner en V, danner en siksaklinje<\/p>\n danner et X<\/p>\n linjestykker samarbeider organisk<\/p>\n i fiskebein, fuglefj\u00e6r, bladnerver<\/p>\n X + et kors danner en stjerne<\/p>\n (kors)<\/p>\n et kors<\/p>\n en enkelt kryss<\/p>\n du st\u00e5r ved korsveien<\/p>\n der de fire vindene m\u00f8tes<\/p>\n sirklet inn av horisontens rand<\/p>\n ser etter pilen som flyr opp<\/p>\n i uendelighet<\/p>\n bloddr\u00e5per, nagles\u00e5r<\/p>\n et kors<\/p>\n sivilisasjonens enkleste tegn<\/p>\n du m\u00e5 velge retning<\/p>\n g\u00e5 bare g\u00e5<\/p>\n bli bare et menneske<\/p>\n en stjerne, et fugletrekk<\/p>\n (linje)<\/p>\n den lekende linjen kom f\u00f8rst<\/p>\n if\u00f8lge med h\u00e5ndbevegelsen<\/p>\n den rette linjen er milit\u00e6r<\/p>\n og disiplinerer kloret<\/p>\n til en legion av punkter p\u00e5 marsj<\/p>\n en m\u00e5lrettet pil i buen, et hevet spyd<\/p>\n en linje strukket ut i uendelighet<\/p>\n eller avm\u00e5lt mellom to punkter:<\/p>\n en strek satt, en grense trukket<\/p>\n av et menneske som er – og eier<\/p>\n den rette linjen deler verden<\/p>\n i over og under, i himmel og jord<\/p>\n i her og p\u00e5 andre siden<\/p>\n den rette linjen<\/p>\n behandler rommets overflate<\/p>\n radikalt og utvetydig: forbinder eller atskiller<\/p>\n (sirkel)<\/p>\n den sterkeste formen<\/p>\n den uovervinnelige<\/p>\n sirkelen sluttes<\/p>\n i en fullkommen forestilling<\/p>\n p\u00e5 det geometriske sted<\/p>\n der alle punkter samler seg<\/p>\n lydige, i enighet<\/p>\n i samme avstand fra<\/p>\n det antroposentriske midtpunkt<\/p>\n slangen biter sin hale<\/p>\n slu, skinnhellig og selvforelsket<\/p>\n i bildet av sin uimotst\u00e5elighet<\/p>\n som katalysator<\/p>\n for utkastelse og innlemmelse<\/p>\n av det tautologiske menneske<\/p>\n (spiral)<\/p>\n spiralen er den eldste<\/p>\n sirkelen som aldri sluttes<\/p>\n midte, ende og begynnelse<\/p>\n akse, navle, stillheten utenfor tiden<\/p>\n spiralen innsirkler kloden<\/p>\n m\u00e5nen, sola, rommets krumning<\/p>\n kveiler seg om livet som slange, snegl<\/p>\n virvelvind, halespisser,<\/p>\n h\u00e5rkr\u00f8ller, blekksprut og solspiral<\/p>\n en slangenatur vet alt om evighetens<\/p>\n budbringere<\/p>\n om englenes uutholdelige tid<\/p>\n dobbeltspiralen opphever sin doble natur<\/p>\n i labyrintens innerste<\/p>\n hellige punkt<\/p>\n (form)<\/p>\n i mandelformen<\/p>\n m\u00f8tes to sirkelstykker<\/p>\n vulva: \u00f8ye og munn<\/p>\n (symmetri)<\/p>\n menneskelegemets tvillingsymmetri<\/p>\n utstrakt i flaten<\/p>\n avtegnet i alle dimensjoner<\/p>\n p\u00e5 leonardos diagram<\/p>\n et m\u00e5l p\u00e5 v\u00e5r avstand:<\/p>\n en fot, en fingerbredde, en armlengde<\/p>\n en favn<\/p>\n sytti favners angst<\/p>\n i livlinen dinglende over atskillelsen<\/p>\n umbilicus’ feste<\/p>\n bringer oss sammen om b\u00e5let<\/p>\n for \u00e5 lytte til fortellingenes frav\u00e6rsreparasjon<\/p>\n hvor har vi v\u00e6rt<\/p>\n s\u00e5 lenge borte<\/p>\n bak fjellet, over havet, oppslukt i selvet<\/p>\n (menneskefigur)<\/p>\n en leirfigur<\/p>\n en ganske liten mann<\/p>\n st\u00e5r med hodet p\u00e5 skakke<\/p>\n p\u00e5 \u00e5keren utenfor landsbyen<\/p>\n saktmodig nesten bedende<\/p>\n med digre \u00f8rer og h\u00e5ret<\/p>\n samlet i nakkeknute<\/p>\n armen, hengende<\/p>\n holder kroppen<\/p>\n samlet<\/p>\n om seg selv<\/p>\n en form for menneske<\/p>\n enkelt nok<\/p>\n tilstede i sitt livsarbeid<\/p>\n (firkant)<\/p>\n firkanten tegner inn samfunnet<\/p>\n landsbyen og \u00e5kerlappene omkring<\/p>\n hegner inn hager med tr\u00e6r<\/p>\n kornmagasiner og grisebinger<\/p>\n firkanten rammer inn lovverket<\/p>\n straffer gravplyndrere og grove<\/p>\n voldsforbrytere i halsklaver av tre<\/p>\n utstilt til offentlig spott foran r\u00e5dhuset<\/p>\n eller ved byporten i spikerbur<\/p>\n med f\u00f8ttene p\u00e5 stabler av teglstein<\/p>\n en stein fjernes hver dag<\/p>\n til de balanserer p\u00e5 t\u00e5spissene<\/p>\n n\u00e5r siste stein er fjernet<\/p>\n klemmer de t\u00e6rne om bursprossene<\/p>\n til kreftene tar slutt og de blir hengende<\/p>\n etter halsen i sin egen tyngde<\/p>\n en d\u00f8dsprosedyre som tar to til tre dager<\/p>\n (symbol)<\/p>\n gullfisk og karpe er i n\u00e6r familie<\/p>\n de mange karpeartene lever i symbiose<\/p>\n i felles fiskedam, de svarte karpene p\u00e5 halvdypet<\/p>\n elsker snegler, deres ekskrementer gir n\u00e6ring til plankton<\/p>\n som er f\u00f8de for s\u00f8lvkarpene p\u00e5\u00a0 grunna, hvis avfall igjen blir mat<\/p>\n for gullkarpene i dammens dyp, gresskarpene spiser hver dag<\/p>\n sin vekt i gress og renser kjapt opp en gjengrodd dam<\/p>\n karpene er symbol p\u00e5 at det gis l\u00f8nn for strevet<\/p>\n (skrifttegn)<\/p>\n tegnet for kilde, opprinnelse,<\/p>\n oppkomme, fontene, fossefall<\/p>\n ur som i urskog, r\u00e5 som i r\u00e5stoff<\/p>\n og grunn som i grunnprinsippet<\/p>\n inng\u00e5r ogs\u00e5 i navnet p\u00e5 de store slettene<\/p>\n de tusen\u00e5rige bestrebelser som omgir<\/p>\n den gule flodens midtre og nedre l\u00f8p<\/p>\n i den tredje m\u00e5ned hvert \u00e5r<\/p>\n sv\u00f8mmer karpene opp floden<\/p>\n til drageporten der slettene m\u00f8ter fjellene<\/p>\n de som lykkes i \u00e5 forsere strykene<\/p>\n forvandles til himmelske drager<\/p>\n og\u00a0 flyr mellom bl\u00e5tt og bl\u00e5tt<\/p>\n skrifttegn over himmelens blanke panne<\/p>\n og fiskedammens grumsete liv<\/p>\n 3.<\/p>\n INSTALLASJONER<\/p>\n (arkitektur)<\/p>\n vi g\u00e5r i gatenes luftkorridorer<\/p>\n etter et tidsforlis<\/p>\n skrittene kaster ekko fra steinflisene<\/p>\n gjennom byens glassarkitektur<\/p>\n opp lange leidere og vindeltrapper<\/p>\n gjennom etasjene til utkikkst\u00e5rnet<\/p>\n under oss ligger de \u00f8de terassene<\/p>\n med hardf\u00f8re dvergbusker<\/p>\n steinheller og statuer<\/p>\n kastet utover<\/p>\n som veltede brikker i et p\u00e5begynt sjakkspill<\/p>\n slik ogs\u00e5 fuglene er falt ut av skyene<\/p>\n vi l\u00f8fter blikket mot den totale himmelen<\/p>\n \u00e5nder i en glasslungemaskin<\/p>\n pust og pust ut erindring<\/p>\n landskapet har installert oss slik<\/p>\n i en gjennomsiktig situasjonsfornuft<\/p>\n (mening)<\/p>\n 1.<\/p>\n rommene kjeder seg sammen<\/p>\n gjennom korridorer og trappeganger<\/p>\n trer i forhold til hverandre n\u00e5r dobbeltd\u00f8rer sl\u00e5s opp<\/p>\n s\u00e5 lys fra motst\u00e5ende vinduer med h\u00f8ye buer<\/p>\n m\u00f8tes i rommets luft<\/p>\n der lys krysser lys st\u00e5r et menneske<\/p>\n stille nesten gjennomsiktig<\/p>\n og venter<\/p>\n og vokser<\/p>\n 2.<\/p>\n i skyggene langs hagemuren<\/p>\n flyter en kanal, det m\u00f8rke vannspeilet<\/p>\n er pyntet med fargerikt l\u00f8v<\/p>\n drysset ned fra en h\u00f8stlig naturlig h\u00e5nd<\/p>\n vi ankommer over steinbroens hvelv<\/p>\n og ser et menneske passere<\/p>\n under arkadens buegang<\/p>\n glimt av kropp mellom s\u00f8yle og s\u00f8yle<\/p>\n som et m\u00e5l p\u00e5 bygningens rytme<\/p>\n og livsinnhold, en studie<\/p>\n i menneskets byggende mening<\/p>\n (buegang)<\/p>\n vi passerer gjennom buegangene<\/p>\n fra de eldste til de nyeste byggeskikker<\/p>\n i disse ytre rom som stadig skifter oss ut<\/p>\n vi bygger og ber\u00f8rer<\/p>\n tid og materiale, legger stein p\u00e5 stein<\/p>\n eller spenner hud over treskjeletter<\/p>\n med hendene som myldrer<\/p>\n gjennom hendene<\/p>\n vi stanser av og til og st\u00e5r stille<\/p>\n under jernkonstrukt\u00f8rens triumfbue<\/p>\n med netthinner av glass og st\u00e5l<\/p>\n frihetsstatuer i en ny verden<\/p>\n buene kurver seg<\/p>\n s\u00e5 ettergivende<\/p>\n at vi ikke merker at de er av st\u00e5l<\/p>\n og holder verdens installasjoner p\u00e5 plass<\/p>\n og bevissthetens membran<\/p>\n intakt<\/p>\n (spenn)<\/p>\n de smale stammene p\u00e5 unge tr\u00e6r<\/p>\n kan gi etter for spennet<\/p>\n t\u00f8ye sin bue til det ytterste<\/p>\n for \u00e5 delta i et byggverk<\/p>\n det som ikke kan b\u00f8yes, vil knekke<\/p>\n stivheten er fylt av skrekk<\/p>\n \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 fast, s\u00e5 fastholdende<\/p>\n i sin oppreiste akse-<\/p>\n stolthet:<\/p>\n jeg er den jeg er den jeg er<\/p>\n up\u00e5virkelig<\/p>\n til st\u00f8tet settes inn<\/p>\n og bruddet er uopprettelig<\/p>\n (s\u00f8yle)<\/p>\n i en gammel nomadisk verden<\/p>\n spenner vi hud som tak mot \u00f8rkenen<\/p>\n og lar tiden g\u00e5<\/p>\n enorme byggverk vokser fram<\/p>\n marduks tempel og hengende hager<\/p>\n vokser til evighetens pyramider og kongegraver<\/p>\n gudefjell og angkor vat<\/p>\n sovende i jungelens favntak<\/p>\n et halvt \u00e5rtusen<\/p>\n vokser til machu picchus<\/p>\n himmelstrebende \u00e5nd<\/p>\n og tenochtitlans rituelle blodsutgydelser<\/p>\n vi ser et menneske<\/p>\n som st\u00e5r alene og streber<\/p>\n en enkelt s\u00f8yle<\/p>\n p\u00e5 et flislagt mosaikkgulv<\/p>\n en sakral installasjon, et svar<\/p>\n p\u00e5 en f\u00f8lelse av \u00e5nd<\/p>\n en himmelvendt tilb\u00f8yelighet<\/p>\n (himmelverksted)<\/p>\n Alle ting b\u00f8r peke mot Gud<\/em><\/p>\n lysets metafysiske<\/p>\n seiersgang over himmelen<\/p>\n himmelh\u00f8ye spissbuer og ribbehvelv<\/p>\n krysshvelv, strebebuer<\/p>\n tvillingt\u00e5rn<\/p>\n et reisverk i gl\u00f8dende edelsteinsfarger<\/p>\n guddommens lignelser og legender<\/p>\n billedlagt<\/p>\n glassmalerier av flytende ild<\/p>\n vi st\u00e5r omkring<\/p>\n stive i nakkene av \u00e5 overveldes<\/p>\n i Guds bolig<\/p>\n himmelverksted, verkende, dypt troende<\/p>\n (to stoler)<\/p>\n p\u00e5 den \u00f8de heden<\/p>\n mellom bergskrentene<\/p>\n ved bredden av en sj\u00f8<\/p>\n ligger en liten steinhytte<\/p>\n med lav bred d\u00f8r i grovt tre<\/p>\n vi kikker inn<\/p>\n og ser lyset falle<\/p>\n skr\u00e5tt i to brede tvillingstriper<\/p>\n fra vindusgluggen h\u00f8yt oppe p\u00e5 veggen<\/p>\n nedover den kalkede murens ujevne overflate<\/p>\n under gluggen, presset opp i hj\u00f8rnet<\/p>\n st\u00e5r to pinnestoler med flettede seter<\/p>\n side om side trykket tett sammen<\/p>\n som om de kvier seg for et u\u00f8nsket bes\u00f8k<\/p>\n fra et menneske<\/p>\n som kan bryte inn med byrden av sin ensomhet<\/p>\n segne om p\u00e5 den ene stolen<\/p>\n og starte en enetale som aldri kan besvares<\/p>\n (forheng)<\/p>\n rommet er ikke stort,<\/p>\n men stille, stivnet i hvithet<\/p>\n uten navn, uten kjennetegn<\/p>\n ikke et menneske er \u00e5 se<\/p>\n bare en stor hvitmalt radiator ruver<\/p>\n i rommets ene hj\u00f8rne<\/p>\n ved siden av et fortrukket, hvitt forheng<\/p>\n det skjulte vi alltid har p\u00e5 f\u00f8lelsen<\/p>\n kan gjemme seg der<\/p>\n mens vi venter p\u00e5 det verste som kan skje<\/p>\n at noe st\u00e5lblinkende, spj\u00e6rende<\/p>\n skal skj\u00e6re seg ut<\/p>\n skj\u00e6re et menneske ut i r\u00f8de, bl\u00f8dende deler<\/p>\n (montrer)<\/p>\n vi oppholder oss en stund<\/p>\n ved tomhetens glassmontrer<\/p>\n en serie forseglede glassmoduler<\/p>\n med stillest\u00e5ende, entropisk luft<\/p>\n p\u00e5 gulvet flyter noe v\u00e6skende<\/p>\n oljeaktig eller vannholdig<\/p>\n v\u00e6te pipler langs de fuktige veggene<\/p>\n tynne hinner dannes som snerk og kleber til minnet<\/p>\n vi har ikke tid til \u00e5 huske<\/p>\n men montrene er reist<\/p>\n og markerer slutten p\u00e5 et nytt \u00e5rhundre<\/p>\n en minneutstilling over eksilet<\/p>\n feiring av frav\u00e6r og fordrivelse<\/p>\n av et menneske<\/p>\n det for alltid tapte<\/p>\n og den evige hjemkomst som installasjon<\/p>\n uten \u00e5pninger<\/p>\n uten luft<\/p>\n (to kister)<\/p>\n vi st\u00e5r i d\u00f8r\u00e5pningen og betrakter<\/p>\n to pleksiglasskister<\/p>\n i menneskest\u00f8rrelse<\/p>\n montert skr\u00e5tt mellom gulv og tak<\/p>\n avkj\u00f8lt av vifter<\/p>\n forbundet med PVC-slanger<\/p>\n muligheten for to lik er tilstede<\/p>\n en renslig d\u00f8d og begravelse<\/p>\n men i den motordrevne horisontale<\/p>\n gilljotinen av st\u00e5l<\/p>\n er ikke et menneske klar til \u00e5 henrettes<\/p>\n bak oss st\u00e5r tre bronsekranier p\u00e5 staker<\/p>\n som en musikertrio<\/p>\n med forgylte elektriske cymbaler<\/p>\n p\u00e5 trommestativer<\/p>\n foran veggstore fotokopier<\/p>\n av en krigskirkeg\u00e5rd<\/p>\n ogs\u00e5 her kan vi feire det uutsigelige<\/p>\n med hygiene og humor<\/p>\n ikke et menneske skal d\u00f8<\/p>\n ikke et levende menneske<\/p>\n (telt)<\/p>\n vi st\u00e5r utenfor og beundrer<\/p>\n bueformete, lysgjennomskinnelige telt<\/p>\n svevende, vektl\u00f8se<\/p>\n illusjoner om \u00e5 bli til intet<\/p>\n oppbevart<\/p>\n i kuv\u00f8ser, kokonger, forseglede skrin<\/p>\n under teltenes hud<\/p>\n er tynne st\u00e5lwirer strukket mellom h\u00f8ytalere<\/p>\n ved minste ber\u00f8ring<\/p>\n lyder skingrende metallhvin<\/p>\n som smertesimuleringer fra ulegemlige liv<\/p>\n besvart av monoton dunking<\/p>\n fra store sorgsvarte trommer<\/p>\n vi vil flykte, fortvile, forsvinne<\/p>\n komme oss unna<\/p>\n teltene kan v\u00e6re en felle, en fascinasjon<\/p>\n av tilintethetens natur<\/p>\n (celle)<\/p>\n vi tenker et menneske<\/p>\n i et rom<\/p>\n med avskallede murvegger, malt betong<\/p>\n eneste inventar er<\/p>\n en h\u00e5ndvask og en radiator<\/p>\n skrudd fast p\u00e5 hver sin side av<\/p>\n en boltet d\u00f8r<\/p>\n en glattcelle<\/p>\n for innl\u00e5sing og oppbevaring<\/p>\n av uheldige tider, ubehagelige hudfarger<\/p>\n uforst\u00e5elige slag i hodet<\/p>\n kroppsvisittering og hjemsending<\/p>\n av et menneske<\/p>\n som bare kan erkl\u00e6re seg<\/p>\n skyldig eller i det minste delaktig<\/p>\n i sin fornedrelse<\/p>\n (auditorium)<\/p>\n et fransk museum for samtidskunst<\/p>\n er konstruert av svarte, kraftige oljer\u00f8r<\/p>\n i vinkler med skj\u00f8teledd<\/p>\n mot sn\u00f8hvite marmorplater<\/p>\n svale, formelle som antikke s\u00f8yler<\/p>\n i landskap av lys<\/p>\n vi lytter til elegante franske teorier<\/p>\n om transmoderne romtidsverk<\/p>\n ved tusen\u00e5rskiftet<\/p>\n vi vet ikke hva vi skal tro<\/p>\n vi har mistet v\u00e5re gamle imperativer<\/p>\n innestengt i kunstens og kunnskapens illusjon<\/p>\n p\u00e5 vandring i svimmelhetens rike<\/p>\n europa<\/p>\n ingen utganger er synlige<\/p>\n eneste utvei for blikket er et gittervindu<\/p>\n med utsikt gjennom trekronene<\/p>\n til en r\u00f8dgl\u00f8dende solnedgang<\/p>\n som en detonasjon<\/p>\n avspeilet i den svartglinsende oljeoverflaten<\/p>\n vi tr\u00e5r forsiktig<\/p>\n vi vet ikke hvor langt det er til bunnen<\/p>\n (kinesiske esker)<\/p>\n vi kikker inn i et perfekt innredet v\u00e6relse<\/p>\n med kineserier<\/p>\n i et middelhavspalass<\/p>\n vi kjenner historiens kinesiske esker:<\/p>\n silke og lakk, bambusfl\u00f8yter<\/p>\n lotusblomster, dragetenner og bronseklokker<\/p>\n konfusianske takprofiler og hager<\/p>\n i taos \u00e5nd<\/p>\n bare gulvet oljesvart og glinsende glatt<\/p>\n skaper et sug<\/p>\n fra det undersj\u00f8iske \u00f8ye<\/p>\n som ser oss st\u00e5<\/p>\n i en tvangsforbindelse<\/p>\n mellom oljeplattformenes flytende<\/p>\n monstr\u00f8sitet<\/p>\n og tusen\u00e5rige brusende vannmasser<\/p>\n ned den gule floden<\/p>\n en tidskollisjon<\/p>\n mellom skrifttegnet for kilde<\/p>\n det brunstige pumpesystem<\/p>\n og fargeskimrende glasskuler<\/p>\n flytende molekyler<\/p>\n over dynastier av kinasjakkbrettspill<\/p>\n (moduler)<\/p>\n et menneske<\/p>\n med nakne f\u00f8tter, sittende zazen<\/em><\/p>\n i et beskjedent rom<\/p>\n meditative moduler<\/p>\n en seriell beskrivelse av tegnenes rike<\/p>\n flytende verden<\/p>\n synkoperte, musiske bevegelser<\/p>\n enkelheten i zen<\/p>\n syntesen av det \u00e5 v\u00e6re<\/p>\n et menneske<\/p>\n eller et annet<\/p>\n det universelle ansiktet<\/p>\n kjenner vi igjen<\/p>\n \u00f8ynenes, nesens, munnens dimensjoner<\/p>\n gester og glede<\/p>\n det h\u00e5rl\u00f8se uttrykket<\/p>\n til alle eksemplarer<\/p>\n som ligner hverandre<\/p>\n til forveksling, til forvandling<\/p>\n (ansikt)<\/p>\n bildet av et menneske<\/p>\n et ansikt, objektivt som en skjebne<\/p>\n ansikt til ansikt med tausheten og rommet<\/p>\n portrettet av en ung kvinne som vil d\u00f8<\/p>\n en gjenstand avbildet blant andre<\/p>\n mot en ru murvegg, et brukket r\u00f8r<\/p>\n et rekkverk og dette sp\u00f8rrende<\/p>\n som nesten vil be<\/p>\n om forlatelse<\/p>\n et menneske som ansikt<\/p>\n et menneske som snart ikke er mer<\/p>\n et menneske ser intetheten i \u00f8ynene<\/p>\n i forundring, det er blikket som ser<\/p>\n det klare blikket<\/p>\n som ikke vil vite mer<\/p>\n (kunst)<\/p>\n et portrett av en gammel kvinne<\/p>\n med nesten snauklippet gr\u00e5tt h\u00e5r<\/p>\n og ansiktet dekket av tatoveringer<\/p>\n hvor langt er vi kommet<\/p>\n i dette ansiktet<\/p>\n hvor lenge har vi v\u00e6rt p\u00e5 vei<\/p>\n til det kommende m\u00f8rkerommet<\/p>\n der vi framkalles<\/p>\n intuitivt<\/p>\n i den aldrende kunstens ansikt<\/p>\n i verdens iscenesettelse av<\/p>\n sin kognitive kropp<\/p>\n sine posthumane figurer:<\/p>\n i dag en dyremaske med spisse<\/p>\n hj\u00f8rnetenner, i morgen en livl\u00f8s dukke<\/p>\n med knuste porselenshender<\/p>\n hun er verdens vitne<\/p>\n eldgammel og lekende, lur<\/p>\n narrer oss til \u00e5 tro<\/p>\n p\u00e5 virkeligheten hun transformerer<\/p>\n igjen og igjen<\/p>\n fra det nedbrytbare<\/p>\n til en evig samtale<\/p>\n (asyl)<\/p>\n vi s\u00f8ker asyl<\/p>\n p\u00e5 selvmordsakademiet<\/p>\n et utdanningsinstitutt for de d\u00f8delige<\/p>\n n\u00e5r verden sl\u00e5r inn nattens volum<\/p>\n og dagens folketomme gater<\/p>\n fylles av paranoide fiksjoner<\/p>\n n\u00e5r vi ikke vet hvem fienden er<\/p>\n n\u00e5r vi ikke vet hvor vi i virkeligheten finnes<\/p>\n vi svelger lydig<\/p>\n tynne n\u00e6ringsverdier<\/p>\n i ontologiske doser<\/p>\n av redsel for \u00e5 miste v\u00e5r gamle slangenatur<\/p>\n som kveiler seg<\/p>\n med hodet og den splittete tungen<\/p>\n skjult i vegetasjonens hemmelige hulelignelse<\/p>\n (natur)<\/p>\n enn\u00e5 overlever vekster s\u00e5vidt<\/p>\n realistisk sett<\/p>\n i en bakg\u00e5rd s\u00e5 dyster<\/p>\n at ingen kommer der, ingen \u00f8nsker seg dit<\/p>\n ingen slanger finner byttedyr eller<\/p>\n beundrere der<\/p>\n ikke et speil for narcissus<\/p>\n men en s\u00f8ledam etter regnet<\/p>\n som enn\u00e5 drypper og sprer ringer<\/p>\n lik utbrudd av en hudsykdom<\/p>\n p\u00e5 den misfargete vannflaten<\/p>\n en skitten sn\u00f8haug<\/p>\n minner om et hvalkadavers<\/p>\n r\u00e5tnende spekk<\/p>\n to trestammer med r\u00f8ttene i asfalten<\/p>\n har mistet alle greiner<\/p>\n bare et usselt tornekratt<\/p>\n beskytter sitt liv n\u00e6r stammen<\/p>\n sin hemmelige akse-stolthet<\/p>\n en strittende dr\u00f8m<\/p>\n om \u00e5 gi ly<\/p>\n til naturlige sm\u00e5 dyr<\/p>\n (steinplat\u00e5er)<\/p>\n utenfor all bebyggelse<\/p>\n er skogtrakter og marker t\u00e6ret bort<\/p>\n nesten forsvunnet<\/p>\n i overhengende himmel<\/p>\n spor av mose, noen tangklaser<\/p>\n n\u00e5r landskapet er t\u00f8mt<\/p>\n for all vegetasjon, kan vi ikke vite<\/p>\n hva det har opplevd, sin tid p\u00e5 jorden<\/p>\n hva som grodde under overflaten<\/p>\n hva som vokste vilt og spredte seg utover<\/p>\n bare stein er tilbake p\u00e5 stein<\/p>\n myriader av sm\u00e5 ovale steinoverflater<\/p>\n blanke av v\u00e6te<\/p>\n i \u00f8ynene v\u00e5re<\/p>\n flintformer dynger seg opp<\/p>\n modellert av skygger, som berg<\/p>\n av dyreknokler, fortidens ryggvirvler<\/p>\n stillheten brer seg<\/p>\n over nakne steinplat\u00e5er<\/p>\n som pust fra en \u00e5ndemaskin<\/p>\n av luft og lys<\/p>\n (kapell)<\/p>\n vi trer over terskelen til ettertiden<\/p>\n der alt er stille<\/p>\n i et ubarmhjertig, ettroms hus<\/p>\n med skingrende metallvegger<\/p>\n et kapell for de etterlatte<\/p>\n de som leser vitnem\u00e5lene<\/p>\n fra ofre og b\u00f8dler<\/p>\n umenneskelige historier risset inn<\/p>\n i hukommelsens harde minneplater<\/p>\n montert tett i tett p\u00e5 veggene<\/p>\n som bilder i et familiealbum<\/p>\n vi er alle etterkommere<\/p>\n etter et menneske<\/p>\n (mumie)<\/p>\n blant fortidsminnene<\/p>\n hvilende i sin kiste av glass:<\/p>\n den vesle jenta som skulle mildne gudenes<\/p>\n vredesutbrudd<\/p>\n trasket tusenvis av meter til andesfjellets topp<\/p>\n ledsaget av offerprestene<\/p>\n som smadret hennes kranium<\/p>\n og overlot henne til gudenes tusen\u00e5rige favntak<\/p>\n i isen<\/p>\n en mumifisert engel, s\u00e5 d\u00f8d<\/p>\n s\u00e5 gammel, s\u00e5 liten, s\u00e5 ensom<\/p>\n vi stiller endelig et sp\u00f8rsm\u00e5l<\/p>\n om offer, om overlevelse<\/p>\n (kiste)<\/p>\n en kiste enn\u00e5 ikke \u00e5pnet<\/p>\n ingen kjenner innholdet,\u00a0 tomt eller fylt<\/p>\n av sm\u00e5 ting, skatter, en d\u00f8d manns eiendeler<\/p>\n etterlatte koder ingen \u00f8nsker \u00e5 tyde<\/p>\n ingen arvinger har meldt seg<\/p>\n ingen har gjort krav p\u00e5 minnene<\/p>\n kanskje vet ingen hvor n\u00f8kkelen er \u00e5 finne<\/p>\n men kisten vil aldri forsvinne<\/p>\n fra et menneskes inventar<\/p>\n vi b\u00e6rer alle med oss slike svarte, firkantete kister<\/p>\n n\u00e5r vi flytter hjemmefra, inng\u00e5r ekteskap og<\/p>\n bryter opp for \u00e5 legge ut p\u00e5 nye<\/p>\n like tvilr\u00e5dige reiser<\/p>\n (vitne)<\/p>\n vi er beskjedne vitner<\/p>\n til hva vi ser<\/p>\n vi st\u00e5r ansvarlig for hva vi rapporterer<\/p>\n fra selsomme, fossile steder<\/p>\n i notater om herding, forherding, forvitring<\/p>\n dinosaurisk erfaring<\/p>\n i evolusjonens langsomme, fingernemme<\/p>\n ber\u00f8ring av materien<\/p>\n tidsavstander<\/p>\n brenner sine istider<\/p>\n mot h\u00e5ndflatene<\/p>\n som flytende nitrogen<\/p>\n OM KLARHED<\/p>\n Av Per Aage Brandt\u00a0 (etterord til Iverksatt)<\/p>\n Siden Liv udsendte sin f\u00f8rste klare tone (1979), har jeg spekuleret p\u00e5, hvad det egentlig var for en tone og klarhed, der her skulle synges. Var det den naive uskylds klokkerene kastrat-alt?: Den klare tone \/ opr\u00f8rerne udsendte \/ f\u00f8r de angreb despoten, \/ f\u00f8r de blev slagtet \/ i den efterf\u00f8lgende massakre. \/\/ Den lyse \/ h\u00e5befulde tone. Den tve\u00e6ggede engel (1988) ser, at dagen stiger str\u00e5lende og klar i hovedet, hun spiser fugt og glider ind i sanseklar erkendelse p\u00e5 h\u00f8jt niveau, hun er en sl\u00e6dehund, der l\u00f8ber hjem til den stjernebitre, syleklare s\u00f8dme; nu i 1999 l\u00e6ser vi, at et menneske ser intetheden i \u00f8jnene \/ i forundring, det er blikket der ser \/ det klare blik \/ som ikke vil vide mer. Klarheden glider i hvert fald fra stemmen til blikket, gennem \u00e5rene. Den stirrer nu ind i ingenting, eller den ser geometrier og \u2013 et fast tema hos Liv \u2013 sten og ting af sten: skulpturer. M\u00e5ske er klarheden selv af sten.<\/p>\n Til sidst skriver hun her: vi er beskedne vidner \/ til hvad vi ser \/ vi st\u00e5r til ansvar for hvad vi rapporterer\u2026 Det er vigtigt; vi bevidner jo verden (fossile steder\u2026), og hvad vi bevidner, kan vi ikke undg\u00e5 at v\u00e6re ansvarlige for at have set; selv om vi ikke kan g\u00f8re for, hvad vi ser, g\u00f8r selve synet af det os ansvarlige; derfor er der ting, vi ikke vil se \u2013 for s\u00e5 vi det, ville vi v\u00e6re s\u00e5danne, som lod disse ting ske ved at betragte dem. Synet ere som s\u00e5dan en ub\u00f8nh\u00f8rligt etisk mekanisme i mennesket.<\/p>\n Man kan m\u00e5ske mer alment endda sige, at bevidstheden som s\u00e5dan, som mental \u201dseen\u201d, kun kan v\u00e6re bividsthed om verden, og hvad den er bevidst om, er den ansvarlig for, fordi den netop \u201dlader tingene (som den er bevidst om) ske\u201d. Det er smerteligt at v\u00e6re ved bevidsthed. Man kan d\u00e6mpe klarheden, s\u00e5 tingene bliver sl\u00f8rede, uskarpe, utydelige; man kan narkotisere sig og g\u00f8re sig uansvarlig. Men selv dr\u00f8mmene er skarpe og klare, n\u00e5r det passer dem; vi kan ikke styre klarheden, den kommer, n\u00e5r det passer den; den rammer oss.<\/p>\n Det er sikkert derfor, der er et vi i klarheden. Jeg er vi, n\u00e5r blikkets eller bevidsthedens ansvar rammer mig, dor det rammer alle, og det er ansvarligt over for alle. Vi kan ikke sanse, opleve, fantasere, t\u00e6nke, elske osv. uden at v\u00e6re vi.<\/p>\n Det g\u00f8r ondt at v\u00e6re vidende om eller vidne til en verden, hvori menneskenes lidenskab er at deltage i d\u00f8dens v\u00e6rk. Livs klarhed er en sang om dette v\u00e6rk og vilk\u00e5r, og som al kunst udtrykker den det modsatte av magt: ingen kan standse d\u00f8dsv\u00e6rket, men digteren kan indskrive det i kunstv\u00e6rket, indskrive synet i stemmens tone. Da bliver den klar, og det er tonens eneste mulige klarhed. M\u00e5ske er klarhedens eneste mulige udtryk omvendt ogs\u00e5 poesiens og kunstens. Her kommer vi til klarhed, ikke fordi vi s\u00f8ger den, men fordi den allerede hjems\u00f8ger os, og vi kun kan b\u00e6re den og s\u00e5ledes \u201dkomme til den\u201d, komme den i m\u00f8de, idet vi modtager den som en paradoksal s\u00f8dme, stjernebitter eller stikkende som syle, udholdt, som vi udholder k\u00e6rligheden: denne \u00e6stetiske smerte, vi kalder lyst.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" i v e r k s a t t Dikt AV LIV LUNDBERG 1. SKULPTUR (skulptur) en skulptur i et rom enkle elementer av stoff og tid vil samle et bilde som ligner p\u00e5 deg: dette er et bilde av … Continue reading