{"id":269,"date":"2012-08-08T10:28:49","date_gmt":"2012-08-08T08:28:49","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/?page_id=269"},"modified":"2012-08-08T10:33:52","modified_gmt":"2012-08-08T08:33:52","slug":"nar-jeg-ikke-horer-hjemme-del-1","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/bibliografi\/nar-jeg-ikke-horer-hjemme-del-1\/","title":{"rendered":"N\u00e5r jeg ikke h\u00f8rer hjemme."},"content":{"rendered":"

N\u00e5r jeg ikke h\u00f8rer hjemme
\n<\/em><\/strong><\/p>\n

dikt av Liv Lundberg<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Thermopylae<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Honor to those who in the life they lead<\/em><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 define and guard a Thermopylae.<\/em><\/p>\n

Never betraying what is right,<\/em><\/p>\n

consistent and just in all they do<\/em><\/p>\n

but showing pity also, and compassion;<\/em><\/p>\n

generous when they\u00b4re rich, and when they\u00b4re poor,<\/em><\/p>\n

still generous in small ways,<\/em><\/p>\n

still helping as much as they can;<\/em><\/p>\n

always speaking the truth,<\/em><\/p>\n

yet without hating those who lie.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

And even more honor is due to them<\/em><\/p>\n

when they foresee (as many do foresee)<\/em><\/p>\n

that Ephialtis will turn up in the end,<\/em><\/p>\n

that the Medes will break through after all.<\/em><\/p>\n

C. P. Cavafy<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Til mine s\u00f8stre og br\u00f8dre<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

I<\/em><\/strong><\/p>\n

Akropolis<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/em><\/strong><\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Jeg skvetter opp<\/p>\n

i senga i gjestehuset<\/p>\n

til det norske instituttet<\/p>\n

i Aten og sp\u00f8r meg selv:<\/p>\n

hva er jeg god for?<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg sp\u00f8r s\u00e5 nakent jeg kan<\/p>\n

i det attiske sollyset:<\/p>\n

er jeg god for noe?<\/p>\n

 <\/p>\n

Og hva er du<\/em> god for? sp\u00f8r jeg<\/p>\n

min neste og den neste og den<\/p>\n

neste sp\u00f8r jeg: er du god for meg?<\/p>\n

 <\/p>\n

Om ettermiddagen <\/strong>ute p\u00e5 agoraen<\/p>\n

mellom den bysantinske kirkens ni kupler<\/p>\n

og Hefaistostemplets s\u00f8ylegang sp\u00f8r jeg:<\/p>\n

er jeg ikke god for noen?<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Jeg f\u00f8lger greske familier<\/p>\n

og grupper av unge kinesere<\/p>\n

opp de lange marmortrappene<\/p>\n

til monumentet over Atens storhetstid<\/p>\n

reist den gang grekerne sloss som djevler<\/p>\n

mot perserne<\/p>\n

 <\/p>\n

Sola skinner p\u00e5 Egeehavet<\/p>\n

s\u00f8lvlysende i desemberdisen<\/p>\n

to skip glir ut fra Pireus\u00b4 havn<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvite bomullsskyer pudrer himmelen<\/p>\n

det er fri adgang til Akropolis p\u00e5 s\u00f8ndager<\/p>\n

det er fritt leide mellom livet som faller<\/p>\n

og verket som blir st\u00e5ende<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg har g\u00e5tt en uke<\/p>\n

og kikket opp p\u00e5 Parthenon<\/p>\n

som p\u00e5 Manhattans skyskrapere<\/p>\n

i \u00e6refrykt for kolossenes historiske vekt<\/p>\n

skyldig i letthet og mangel p\u00e5 empati<\/p>\n

 <\/p>\n

G\u00e5tt som i et sug p\u00e5 kanten av begj\u00e6ret<\/p>\n

etter \u00e5 kastes ut<\/p>\n

smadres og fortapes med de andre<\/p>\n

i fritt fall fra tvillingt\u00e5rnene<\/p>\n

 <\/p>\n

I suget etter \u00e5 st\u00e5 skaml\u00f8st naken<\/p>\n

foran et menneske\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 blant mennesker<\/p>\n

blant forsteinede statuer<\/p>\n

blant former for flukt<\/p>\n

 <\/p>\n

For \u00e5 slippe \u00e5 v\u00e6re meg selv nok<\/p>\n

selvoppslukt\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 selvfort\u00e6rende<\/p>\n

jeg sloss med meg selv<\/p>\n

sloss mot alt som begynner p\u00e5 selv<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Man m\u00e5 minst v\u00e6re to<\/p>\n

for \u00e5 kommunisere<\/p>\n

og jeg er alene<\/p>\n

i julegatene under Akropolis<\/p>\n

alene med hvite flekker i erindringen<\/p>\n

alene med ordene som ikke vil angripe<\/p>\n

eller forsvare seg\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 de g\u00e5r forbi meg i gatene<\/p>\n

i setninger p\u00e5 fremmede spr\u00e5k<\/p>\n

de ser og h\u00f8rer meg ikke<\/p>\n

 <\/p>\n

Mine ord begravd i taushet<\/p>\n

vil jeg grave fram med fars hender:<\/p>\n

grove fingerknoker tverre fingertupper<\/p>\n

og kantete negler\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 jeg vil spre dem<\/p>\n

ut over jordene med m\u00f8kkagreip<\/p>\n

etter sn\u00f8smeltingen<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg vet poesi er ikke fiksjon<\/p>\n

diktets \u00e5nd er biokjemisk<\/p>\n

av natur<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

En klippe<\/p>\n

i det \u00f8stlige Middelhav<\/p>\n

knyttet verden sammen<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg kom til verdens kant<\/p>\n

en fem kilos kj\u00f8ttunge<\/p>\n

i skyggen av krigen<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg kom til meg selv<\/p>\n

p\u00e5 min f\u00f8rste dag<\/p>\n

nummen av f\u00f8dselssjokket<\/p>\n

 <\/p>\n

Min mor hadde nok forsto jeg<\/p>\n

straks jeg slo \u00f8ynene opp<\/p>\n

og m\u00f8tte hennes blikk<\/p>\n

Jeg fikk klare meg selv<\/p>\n

og tok mine f\u00f8rste skritt<\/p>\n

om sommeren da Norge var fritt<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg skyndte meg \u00e5 lese<\/p>\n

og skrev navnet mitt<\/p>\n

med skj\u00f8nnskrift<\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 den gr\u00f8nnmalte<\/p>\n

kj\u00f8kkenbenken:<\/p>\n

Liv<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8r jeg reiste til Aten<\/p>\n

f\u00f8r jeg reiste til Amerika Asia Afrika<\/p>\n

for \u00e5 s\u00f8ge mig Nysyn i en fremmed Egn<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8r jeg f\u00f8rste gang tok bussen til Fauske<\/p>\n

og reiste med toget til Oslo<\/p>\n

hadde jeg ikke reist lenger enn til Moen<\/p>\n

i M\u00e5lselv til Finnsnes og kanskje S\u00f8rreisa<\/p>\n

og til far p\u00e5 sykehuset i Narvik<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8r d\u00e9t var jeg bare \u00f8yne \u00f8rer armer og bein<\/p>\n

i skogen p\u00e5 fjellet i elva p\u00e5 vatn og myrer<\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00e5 reiser jeg for \u00e5 finne nye ord p\u00e5 gamle<\/p>\n

steder og nye steder til gamle ord<\/p>\n

jeg reiser for \u00e5 skrive skrekken<\/p>\n

ut av store byer \u00f8de fjell og<\/p>\n

ensomme skoger\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 jeg skriver<\/p>\n

fordi jeg er livredd<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er redd for \u00e5 ta ordene p\u00e5 alvor<\/p>\n

redd for \u00e5 skremmes til taushet<\/p>\n

redd for \u00e5 finne en stemme<\/p>\n

som kan avsl\u00f8re meg<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er redd for \u00e5 fjase med ikonene<\/p>\n

i gamle Metropolis kirke<\/p>\n

redd for \u00e5 nedkalle patriarkenes<\/p>\n

harme over mine ugudelige skrifter<\/p>\n

Jeg er redd for \u00e5 bli lyst i bann<\/p>\n

av kanon eller kirke<\/p>\n

og jeg er redd for \u00e5 v\u00e6re redd<\/p>\n

 <\/p>\n

Virkeligheten er det som kan diktes<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg dikter fars lute skikkelse<\/p>\n

s\u00f8lvgr\u00e5 manke og isbl\u00e5 \u00f8yne<\/p>\n

leppene knepet sammen om viljen<\/p>\n

til \u00e5 holde livet ut<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg hjalp far da han brakk ryggen<\/p>\n

jeg var stor og sterk sikkert mer enn seks<\/p>\n

skubbet kjelken med forsekker opp bakken<\/p>\n

i sn\u00f8drevet og ned hver morgen<\/p>\n

med fylte meierispann\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 dro slipesteinen<\/p>\n

hundre tusen omdreininger<\/p>\n

 <\/p>\n

Far som ikke ville v\u00e6re bonde men proletar<\/p>\n

ble g\u00e5ende p\u00e5 jordene resten av livet<\/p>\n

for mild for dalen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 for mild for min mor<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg ser ham g\u00e5 der hele mitt liv<\/p>\n

mens jeg forlater ham<\/p>\n

for \u00e5 komplisere det enkle<\/p>\n

i villrede i verden<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg stanget hodet opp av jordskorpa<\/p>\n

under en st\u00e5lblank himmel<\/p>\n

s\u00e5 meg om p\u00e5 de fattige fjellene<\/p>\n

som kranset vinteren hvit og us\u00e5rlig<\/p>\n

 <\/p>\n

To hvite tinder i kj\u00f8kkenvinduet<\/p>\n

dalens inngang og utgang:<\/p>\n

forlater du meg kommer du<\/p>\n

aldri tilbake til deg selv<\/p>\n

 <\/p>\n

Omskapt fra orm til \u00f8rn<\/p>\n

fl\u00f8y jeg over verdens hav<\/p>\n

for \u00e5 utforske avstandens vesen<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Varm i kinnene i ettermiddagssola<\/p>\n

g\u00e5r jeg langs marmorbenkene<\/p>\n

i Dionysosteatret<\/p>\n

der skuespillerne mimet til musikk<\/p>\n

med ansiktet skjult bak masker<\/p>\n

fordi mennesket er fremmed<\/p>\n

for seg selv<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er fri til \u00e5 dikte et liv<\/p>\n

fri til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 liten jeg vil og<\/p>\n

s\u00e5 stor jeg kan\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 bare en jentunge<\/p>\n

 <\/p>\n

D\u00f8mt til \u00e5 lete etter slik n\u00e5de jeg knapt<\/p>\n

kan be om men kanskje finne<\/p>\n

i marmorlyset mytene og metrikken<\/p>\n

i levende steinskulpturer<\/p>\n

i diktskyer og krystaller<\/p>\n

 <\/p>\n

Bare en jentunge\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 s\u00f8k meg finn meg<\/p>\n

et sted mellom ordene og bredden av Styx<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg sitter i amfiteatret av stein<\/p>\n

og myser i ettermiddagsdisen<\/p>\n

 <\/p>\n

Bare en jentunge i en haug med stein<\/p>\n

kastet vekk fra jordet for \u00e5 unng\u00e5 skader<\/p>\n

p\u00e5 lj\u00e5bladene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 en rikdom av stein\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 tyngde<\/p>\n

og konsentrasjon\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 jeg bygde templer<\/p>\n

og pyramider av stein<\/p>\n

stablet stein til varder<\/p>\n

og festningsmurer<\/p>\n

 <\/p>\n

Kunne jeg blitt en annen<\/p>\n

kunne jeg med lettere sinn<\/p>\n

hengitt meg til steinens tyngde<\/p>\n

lent mitt hode mot dens harde vesen:<\/p>\n

sei noko munn!<\/em><\/p>\n

Kunne jeg hogd statuer i stein?<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg g\u00e5r fram og tilbake<\/p>\n

p\u00e5 de fine lysegr\u00e5 steinflisene<\/p>\n

den steinbelagte veien leder rett fram<\/p>\n

 <\/p>\n

Da Evrynome steg naken opp av kaos<\/p>\n

fant hun ikke hvile for sine trette f\u00f8tter<\/p>\n

jeg f\u00f8lger pilene som peker<\/p>\n

mot minnesmerkene<\/p>\n

Stord\u00e5der seiersviljer krigsherrer<\/p>\n

skj\u00f8nnheten er isnende stein<\/p>\n

hender lepper\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 blanke \u00f8yenepler<\/p>\n

tempels\u00f8yler marmorbrudd<\/p>\n

 <\/p>\n

Poseidons torso kraftfull dirrende<\/p>\n

ber meg legge en h\u00e5nd<\/p>\n

p\u00e5 bankende marmorbryst<\/p>\n

 <\/p>\n

Men jeg kjenner ikke Poseidon<\/p>\n

jordrysteren<\/p>\n

herre over urkreftene<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg kjenner ingen guder<\/p>\n

jeg tilh\u00f8rer jorden<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg lytter til greske stemmer p\u00e5 en klassisk radiokanal<\/p>\n

de snakker om musikken med \u00f8mheten til elskende<\/p>\n

jeg skj\u00f8nner ikke hva de sier men forst\u00e5r dem<\/p>\n

bedre enn mine egne hjelpel\u00f8se ord:<\/p>\n

 <\/p>\n

Satt ut som nyf\u00f8dte p\u00e5 fjellet til ville dyr<\/p>\n

med hender og f\u00f8tter sammenbundet<\/p>\n

uten garanti for at en gjeter<\/p>\n

vil komme forbi og redde dem<\/p>\n

som Kong Oedipus<\/p>\n

for \u00e5 oppfylle en grusom profeti<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

En kvinne ingen kunne temme<\/p>\n

mor bak kj\u00f8kkenvinduet<\/p>\n

midt i matstellet<\/p>\n

 <\/p>\n

Med varme i ovnen<\/p>\n

kokte poteter til middag hver dag<\/p>\n

nok til \u00e5 leve av\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 men ikke for<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg snuser inn svettelukta<\/p>\n

mens hun arbeider<\/p>\n

jeg fikk aldri stikke nesen i mors armhule<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg husker ikke at jeg pattet hennes bryster<\/p>\n

selv om jeg sikkert var gr\u00e5dig<\/p>\n

 <\/p>\n

Mor med glitrende gr\u00f8nne \u00f8yne<\/p>\n

og en perlerad kunstige tenner<\/p>\n

 <\/p>\n

Sang tindrende rent og skrev brev<\/p>\n

med flytende feilfri skj\u00f8nnskrift<\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 vakker din mor m\u00e5 ha v\u00e6rt\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 sa de<\/p>\n

s\u00e5 begavet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 hun kunne diktet myter<\/p>\n

hun kunne vandret blant gudene<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kalliopes s\u00f8nn<\/p>\n

fikk en lyre av Apollon<\/p>\n

og fortryllet villdyr med sin sang<\/p>\n

 <\/p>\n

Mor \u00e5pnet d\u00f8ra og tente lyset:<\/p>\n

hva gj\u00f8r du her alene i m\u00f8rket?<\/p>\n

jeg svarte sant\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0at jeg satt og tenkte<\/p>\n

 <\/p>\n

Hennes morske mine var et varsel<\/p>\n

om hva jeg hadde i vente<\/p>\n

hvis jeg tok arven opp<\/p>\n

etter tause tungsindige gubber<\/p>\n

 <\/p>\n

Du fantaserer! ville hun sagt<\/p>\n

hadde hun visst hva jeg diktet opp<\/p>\n

i m\u00f8rket under dyna<\/p>\n

 <\/p>\n

Fantasering var i slekt med utflukter<\/p>\n

oppspinn overdrivelser vekkelsesb\u00f8lger<\/p>\n

tungetale \u00e5ndemanere og m\u00f8rkemenn<\/p>\n

 <\/p>\n

Uforenlig med en jordn\u00e6r gudsfornuft<\/p>\n

hvis trosbekjennelse var \u00e6rlig arbeid<\/p>\n

 <\/p>\n

Orfeus ble s\u00f8nderlemmet av menadene<\/p>\n

de kastet hodet hans i floden Hebros<\/p>\n

det fl\u00f8t over havet til Lesbos<\/p>\n

enn\u00e5 syngende<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Det greske ordet for tempel er hus:<\/p>\n

naos<\/em><\/p>\n

huset p\u00e5 H\u00f8yden med himmelstige til torvtaket<\/p>\n

dit humla klatret i solveggen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 er borte n\u00e5<\/p>\n

fraktet vekk t\u00f8mmerstokk for t\u00f8mmerstokk<\/p>\n

og delvis gjenreist\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 jeg vet ikke hvor<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg klatret opp til m\u00f8rkeloftet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 i lyset<\/p>\n

fra sprekkene i m\u00f8net\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 til fuglekvitter<\/p>\n

kr\u00e5keskrik\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 knirking i treverk<\/p>\n

og knitring av gamle papirer<\/p>\n

der fantaserte jeg i fred:<\/p>\n

I am <\/em><\/p>\n

an in <\/em><\/p>\n

divide <\/em><\/p>\n

you all<\/em><\/p>\n

jeg ten-<\/p>\n

ner et<\/p>\n

smalt<\/p>\n

hvitt lys<\/p>\n

i Gamle Metropolis kirke<\/p>\n

og gj\u00f8r korsets tegn\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 men ber ingen b\u00f8nn<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg vet ikke hva som er sant i Aten i desember<\/p>\n

fingrene hjertet vinden og lyset er stivt<\/p>\n

i lav sol og kj\u00f8lige kveldsgater<\/p>\n

det som er sant er et dikt<\/p>\n

 <\/p>\n

Det som er sant er sterkt som begj\u00e6r<\/p>\n

og mildt som min far\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 og glitrende grelt<\/p>\n

som glor\u00f8de irrgr\u00f8nne lyspunkter<\/p>\n

str\u00f8dd over speil og vindusflater<\/p>\n

 <\/p>\n

Mellom hvitsprayede stjerner<\/p>\n

p\u00e5 Time Out Caff\u00e9<\/p>\n

der en halvliter Mythos koster 24<\/p>\n

og tjue Karelia Light 16 kroner<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er sant men uten betydning<\/p>\n

jeg g\u00e5r omkring<\/p>\n

og snakker med meg selv<\/p>\n

men h\u00f8rer ikke hva jeg sier<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Jeg sitter p\u00e5 Musenes h\u00f8yde<\/p>\n

og ser p\u00e5 Akropolis<\/p>\n

slik jeg satt i g\u00e5r<\/p>\n

p\u00e5 Akropolis og s\u00e5 hit<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg ser p\u00e5 himmelen bl\u00e5 som en appelsin<\/p>\n

h\u00f8rer historiens larm og tenker p\u00e5 tiden<\/p>\n

det tar \u00e5 bygge et menneske<\/p>\n

et samfunn et diktverk<\/p>\n

 <\/p>\n

Fra element\u00e6rpartiklene<\/p>\n

til poetisk politisk bevissthet<\/p>\n

tiden det tar \u00e5 bryte alt ned<\/p>\n

i tretti \u00e5rs Peloponneskrig<\/p>\n

 <\/p>\n

Tiden kommer mot meg p\u00e5 veien<\/p>\n

hilser meg som en gammel venn<\/p>\n

som har glemt hva jeg heter<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Tidens problem kan ikke l\u00f8ses<\/p>\n

tiden venter p\u00e5 meg i stillheten<\/p>\n

i desember ved Hades\u00b4 port<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 Ares\u00b4 h\u00f8yde\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 stedet for domsavsigelser<\/p>\n

tilst\u00e5r jeg mine mangler\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 jeg har skrevet i falsk tro<\/p>\n

jeg mistet motet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 mistet stemmen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 jeg glemte \u00e5 lytte<\/p>\n

glemte \u00e5 avsl\u00f8re dyre sannheter\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 glemte \u00e5 rystes og<\/p>\n

skremmes\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 glemte \u00e5 le h\u00f8yt og svart\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 glemte \u00e5 binde<\/p>\n

diktene til masten og redde dem forbi sirenenes velklang<\/p>\n

hjem til Attika for \u00e5 vibrere kj\u00f8delig i en nedkj\u00f8lt tekst<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Ordene biter tennene sammen<\/p>\n

som den sta jentungen jeg var<\/p>\n

aldri s\u00f8t snill lystig eller lydig<\/p>\n

 <\/p>\n

Kunne jeg ramme med Artemis\u00b4 piler<\/p>\n

p\u00e5 lang avstand i blendende lys<\/p>\n

og aldri vise n\u00e5de eller tvil?<\/p>\n

 <\/p>\n

Ordene ber meg om n\u00e5de<\/p>\n

ber meg ikke v\u00e6re s\u00e5 kravstor<\/p>\n

som min egen ukj\u00e6rlige mor<\/p>\n

 <\/p>\n

Ber meg v\u00e6re god og glad i spr\u00e5ket<\/p>\n

du kan til og med v\u00e6re s\u00e5rbar<\/p>\n

skriver min datter til sin mor:<\/p>\n

 <\/p>\n

Noen ganger er det best \u00e5 lukke<\/p>\n

\u00f8ynene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 legge seg flatt p\u00e5 jorda<\/p>\n

og lytte til himmelens skyer<\/p>\n

 <\/p>\n

Slik markblomster lytter i vinden<\/p>\n

n\u00e5r krattskog fjellbekker vidder<\/p>\n

og barskog formulerer seg fritt<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

I glassklart gjennomsiktig gresk lys<\/p>\n

g\u00e5r jeg aristotelisk stringent og presis<\/p>\n

gjennom museet for kunst og krig<\/p>\n

 <\/p>\n

I skinnet av det gode liv<\/p>\n

med sola midtveis p\u00e5 himmelen<\/p>\n

uten feige l\u00f8gner eller absolutt \u00e6rlighet<\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 den gylne veien mellom selvpinere<\/p>\n

og det selvrettferdige mennesket<\/p>\n

mellom kalkylen og kontemplasjonen<\/p>\n

 <\/p>\n

Ingen ser meg her mellom statuene<\/p>\n

p\u00e5 vei mot Hadrians bibliotek av stein<\/p>\n

 <\/p>\n

jeg pr\u00f8ver \u00e5 smile men kjenner ingen fryd<\/p>\n

statuene er ikke ruiner det er vi som er ruiner<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Liljene vokser ut av klippesprekkene<\/p>\n

i den st\u00f8rknede lavaen p\u00e5 Akrotiri<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg forlater meg selv mens flyvefiskene<\/p>\n

flyr og et fuglepar kysser i lufta<\/p>\n

 <\/p>\n

Hveteaks b\u00f8yer seg modne mot jorden<\/p>\n

Mykene er en begravelsesmaske av gull<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er i liljene i sprekkene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 jeg graver<\/p>\n

ut ord til \u00e5 synke ned i og lyse fred<\/p>\n

over mitt minne<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

II<\/em><\/strong><\/p>\n

Mellom s\u00f8lv og bly\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/em><\/strong><\/p>\n

\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg reiser nordover<\/p>\n

mot hyperbor\u00e9ernes land<\/p>\n

 <\/p>\n

Munn og kropp er \u00e5pne porter<\/p>\n

men ingen kommer inn<\/p>\n

 <\/p>\n

Lethe str\u00f8mmer ut i Nordishavet<\/p>\n

du og jeg er ett menneske\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00e9n splittelse<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi m\u00e5 minst v\u00e6re to<\/p>\n

for \u00e5 bli en sum eller et snitt<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi m\u00e5 minst v\u00e6re to for \u00e5 bli flere<\/p>\n

vi m\u00e5 minst v\u00e6re to for \u00e5 bli enest\u00e5ende<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Jeg st\u00e5r ung og alene foran staffeliet<\/p>\n

med stiftet maskinpapir p\u00e5 tegnesalen<\/p>\n

l\u00f8fter kullstiften mot aktmodellen<\/p>\n

 <\/p>\n

For \u00e5 m\u00e5le det nakne mennesket<\/p>\n

se hvordan det former og folder seg ut<\/p>\n

i huden strammet over musklene og knokene<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg skisser grove streker og svarte skygger<\/p>\n

en h\u00e5rete brystkasse\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 l\u00e5rene levende s\u00f8yler<\/p>\n

en muskul\u00f8s arm l\u00f8ftet\u00a0\u00a0\u00a0 en fot stikker fram<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8verst et ansikt som smiler arkaisk<\/p>\n

mot historien som skal komme<\/p>\n

og beseire perserne til sist<\/p>\n

 <\/p>\n

Etter nederlaget ved Termopylene<\/p>\n

jeg m\u00e5ler mine nederlag<\/p>\n

i avstanden dit du ikke er<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg sitter med skyer i blikket<\/p>\n

i panoramasalongen p\u00e5 Hurtigruta<\/p>\n

m\u00e5sene skriker og stuper i lufta<\/p>\n

 <\/p>\n

Det gr\u00e5 havet krummer ryggen nordover<\/p>\n

lyset er skravert i regnskurer og vindrosser<\/p>\n

sj\u00f8en velter seg glinsende om odden<\/p>\n

To menn med oransje redningsvester<\/p>\n

i en liten hvit b\u00e5t med p\u00e5hengsmotor<\/p>\n

glir forbi oppdrettsfiskplantasjene<\/p>\n

 <\/p>\n

Den lange utstikkerens mosegrodde steinsider<\/p>\n

svinger opp i brospennet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 skipet siger<\/p>\n

under broens h\u00f8yeste punkt<\/p>\n

 <\/p>\n

Gulgr\u00f8nne holmer er str\u00f8dd som buskete<\/p>\n

polypper over den krusete vannflata<\/p>\n

foran Vester\u00e5lens gr\u00f8nne fjellkammer<\/p>\n

 <\/p>\n

Bak ruver distinkte m\u00f8rkebl\u00e5<\/p>\n

enn\u00e5 fjerne Lofotfjell\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 bak dem<\/p>\n

ligger grensen jeg kaller sjel<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Vi var elskere krigere<\/p>\n

kroppene v\u00e5re trente sammen<\/p>\n

i store svinger og br\u00e5 kast<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi ledet kraften opp av jorden<\/p>\n

fra fots\u00e5ler underliv lemmer<\/p>\n

til fingertupper h\u00e5ndkant<\/p>\n

 <\/p>\n

Gjennom \u00e5ndedrag og strupe<\/p>\n

opp av issen mot himmelen<\/p>\n

som en henvendelse<\/p>\n

 <\/p>\n

Livet var svaret<\/p>\n

hver dag en bekreftelse<\/p>\n

til vi slapp alt vi hadde i hendene<\/p>\n

 <\/p>\n

En h\u00e5ndkant mot nakken: du er d\u00f8d<\/p>\n

en sirkel mellom tommel og pekefinger:<\/p>\n

ikke annet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 bare slik<\/p>\n

 <\/p>\n

Et penselstr\u00f8k og alt er borte<\/p>\n

jeg kjenner fantomkj\u00e6rlighet<\/p>\n

der du ikke er<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg stryker fingertuppene<\/p>\n

over et hjerte krittet<\/p>\n

p\u00e5 en st\u00e5lblank benkplate<\/p>\n

 <\/p>\n

En liten myk muskelklump<\/p>\n

rund med litt ujevn overflate<\/p>\n

puls\u00e5ra er kuttet og stikker ut<\/p>\n

som en tappekran<\/p>\n

 <\/p>\n

Et hjerte t\u00f8mt for innhold<\/p>\n

uten brysthule \u00e5 skjule seg i<\/p>\n

uten ribbein \u00e5 beskytte seg bak<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg kan ta hjertet i h\u00e5nda<\/p>\n

og gi det til hvem som helst<\/p>\n

 <\/p>\n

Et annet hjerte er dissekert<\/p>\n

med fine snitt av patologen<\/p>\n

p\u00e5 anatomisk institutt<\/p>\n

 <\/p>\n

Klaffer og kamre er blottlagt<\/p>\n

s\u00e5 alle kan se hjertets stilleben<\/em><\/p>\n

et stykke nakent kj\u00f8tt<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg sitter og blar i en bok med tegninger<\/p>\n

bildene folder seg ut i \u00f8yne og kropp<\/p>\n

i skygge og lys\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ramme og rom<\/p>\n

 <\/p>\n

En m\u00f8rk klode penslet med tusj<\/p>\n

taggete horisonter\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 firkantbuer<\/p>\n

spiralsneglehus\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 runde steiner i ring<\/p>\n

 <\/p>\n

Studier av en kentaur i mange stadier<\/p>\n

bakkanaler med nakne fauner og frukt<\/p>\n

satyrer og kvinner kranset av rovfugler<\/p>\n

 <\/p>\n

Blomsterhoder gr\u00e5ter blekk<\/p>\n

stilker og blader er slynget sammen<\/p>\n

mot en massiv fjellkam under bl\u00e5svart himmel<\/p>\n

En hannl\u00f8ve kommer mot meg<\/p>\n

langs en buet strandlinje<\/p>\n

med et bl\u00f8dende menneskehode i munnen<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er i l\u00f8vemanken\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 i \u00f8ynene til dyret<\/p>\n

jeg er hodet i l\u00f8vekjeften<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Det verker i tinningene<\/p>\n

svarte og r\u00f8de streker skj\u00e6rer inn<\/p>\n

mot bildets sentrum<\/p>\n

et blankpillet kranium<\/p>\n

t\u00f8mt for alt som var en gang<\/p>\n

i brain time <\/em><\/p>\n

i hjelmformet gr\u00e5hvit svampmasse<\/p>\n

fast nok til ikke \u00e5 flyte ut i hjernekassa<\/p>\n

myk nok til \u00e5 skrapes ut med skje<\/p>\n

 <\/p>\n

Hjernen m\u00e5 ikke sl\u00f8ves men skjerpes<\/p>\n

av frykt fryd\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 raseri og skam<\/p>\n

for \u00e5 holde livet g\u00e5ende<\/p>\n

p\u00e5 leggpiper knesk\u00e5ler beinsplinter<\/p>\n

 <\/p>\n

Et fint tegnet skulderblad<\/p>\n

fingerknoker krummet<\/p>\n

om et kragebein<\/p>\n

 <\/p>\n

Og nesten mirakul\u00f8st:<\/p>\n

en hel h\u00e5nd og alt den kan utrette<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

H\u00e5nda l\u00f8fter tegneblyanten<\/p>\n

som et v\u00e5pen mot utslettelsen<\/p>\n

jeg gnir blyet bl\u00f8tt over hav og himmel<\/p>\n

svartberg og hvitsprutende bekker<\/p>\n

 <\/p>\n

En fjellkant speiler sin profil<\/p>\n

kinnbein og neserygg i havoverflata<\/p>\n

s\u00f8lvfeite sildesteng svart hav og skipsforlis<\/p>\n

seksogtyve kilometer gjennom Raftsundet<\/p>\n

 <\/p>\n

Blyanten tegner meg i landskapet<\/p>\n

streker opp en lysende kyststripe<\/p>\n

skyggelegger dalen p\u00e5 innlandet<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er liv p\u00e5 en skala av gr\u00e5toner<\/p>\n

mellom s\u00f8lv og bly<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg ser meg selv<\/p>\n

kjenner mitt arvestoff<\/p>\n

den lange ensomheten i skogen<\/p>\n

 <\/p>\n

D\u00f8lene fulgte kystfarten nordover<\/p>\n

og samenes flyttruter<\/p>\n

fra sommerbeite til vinterfjell<\/p>\n

 <\/p>\n

Dalen l\u00e5 uber\u00f8rt og ventet<\/p>\n

med en bred elv i skj\u00f8det<\/p>\n

kranset av fyrrige fjell<\/p>\n

 <\/p>\n

En hvilende mammutflokk<\/p>\n

med hodet mellom forbeina<\/p>\n

og lukkede \u00f8yne i millioner av \u00e5r<\/p>\n

 <\/p>\n

D\u00f8lene tok dalen i besittelse<\/p>\n

som en koloni eller kvinne<\/p>\n

\u00f8ksehogg klang s\u00e5 villdyr skvatt<\/p>\n

 <\/p>\n

De reiste vegger og tak mot villmarka<\/p>\n

i m\u00f8rke vintre og skinnende sommernetter<\/p>\n

som modnet byggen f\u00f8r frostnettene<\/p>\n

 <\/p>\n

Alene i den store Barduskogen<\/p>\n

alene med tausheten og ordene<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg f\u00f8lger kystfarten videre og forbi<\/p>\n

seiler gjennom m\u00f8rketidsdager<\/p>\n

og netter med sol<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg svaler blikket mot sn\u00f8flekkene<\/p>\n

i fjellsidene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kj\u00f8lige gamle hvite ark<\/p>\n

ubeskrevet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 herjet terreng<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg seiler nordover kloden<\/p>\n

i et verdensrom s\u00e5 krummet<\/p>\n

at ingen n\u00e5r fram til noen kant<\/p>\n

 <\/p>\n

Blikket skj\u00e6rer landskapet<\/p>\n

snitter i levende vev for \u00e5 se<\/p>\n

m\u00f8nstret som forbinder<\/p>\n

\u00e5nd og natur<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg tegner Trollfjorden to kilometer lang<\/p>\n

med hundre meter bred munn<\/p>\n

som \u00e5pner seg og synger<\/p>\n

 <\/p>\n

Slik onklene og deres s\u00f8skenbarn<\/p>\n

sang i Freidig mannskor<\/p>\n

med h\u00f8ye panner over lysebl\u00e5 \u00f8yne<\/p>\n

 <\/p>\n

Under hvite sangerluer med svartblanke<\/p>\n

skygger\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 sang mot m\u00f8rkemenn<\/p>\n

svovelpredikanter og katolske paver<\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 h\u00f8ytidsdager og sangerstevner<\/p>\n

over hele landsdelen<\/p>\n

med hevet bryst av hjertens lyst<\/p>\n

 <\/p>\n

Sang et liv de ikke kunne skrive<\/p>\n

sang et samfunn av gr\u00e5toner<\/p>\n

en statue av mannsstemmer<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Lyset synger bl\u00e5ere jo lenger nord<\/p>\n

om nettene i blanke vindusflater<\/p>\n

l\u00f8fter jeg teppet av unge tr\u00e6r<\/p>\n

 <\/p>\n

Fra onkel Reidars engslette<\/p>\n

og blotter en st\u00e5lblank isflate<\/p>\n

skinnende svart i lyset fra fj\u00f8slykta<\/p>\n

 <\/p>\n

Oversv\u00f8mmelse og spikfrost<\/p>\n

frambragte et underverk<\/p>\n

av breugelsk sk\u00f8yteliv<\/p>\n

 <\/p>\n

Skjerf og luer seiler i ring om sk\u00f8yteskj\u00e6r<\/p>\n

risser og gnisser sirkler og spiraler<\/p>\n

strekker \u00e5ttetall mot uendelig<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg reimer fast blanke sk\u00f8ytejern<\/p>\n

p\u00e5 beks\u00f8mst\u00f8vlene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 glir over isen<\/p>\n

i ust\u00f8dige svinger og forsvinner i flokken<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Vi levde i flokk<\/p>\n

\u00e5ret rundt mennesker og dyr<\/p>\n

s\u00f8stre br\u00f8dre nabounger s\u00f8skenbarn<\/p>\n

 <\/p>\n

Som yre kalver l\u00f8p vi<\/p>\n

som sm\u00e5 tr\u00e6r sto vi<\/p>\n

lot bryllup og begravelser fare forbi<\/p>\n

 <\/p>\n

Sugde til oss l\u00e6rdommen vi trengte<\/p>\n

og spydde opp det overfl\u00f8dige<\/p>\n

n\u00e5r vi var for gr\u00e5dige<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi ramlet over kl\u00f8fter og bekkedaler<\/p>\n

smatt som r\u00f8yskatter rundt trer\u00f8tter<\/p>\n

heiste oss med skitne never<\/p>\n

 <\/p>\n

Om kronglegreinene<\/p>\n

til den mosekledde hylla<\/p>\n

under Svartberget\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 med utsikt<\/p>\n

 <\/p>\n

Til bilveien og tr\u00e5kket mellom g\u00e5rdene<\/p>\n

f\u00f8r jeg raste utfor og haltet hjem<\/p>\n

som en s\u00e5ret geriljasoldat<\/p>\n

 <\/p>\n

I ett med landskapet<\/p>\n

over multemyrer blussende<\/p>\n

som greske appelsinlunder<\/p>\n

i Arkadia<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Fri i flokken sprang jeg ut<\/p>\n

av slektas f\u00f8dselsgrop<\/p>\n

som et instinktivt dyr<\/p>\n

 <\/p>\n

I fri flukt mellom g\u00e5rdene<\/p>\n

i fossebruset fra svartberget<\/p>\n

om kapp med fuglesangen om v\u00e5ren<\/p>\n

 <\/p>\n

I takt med \u00e5rstidenes gang gjennom kroppen<\/p>\n

noen ganger ensom ulv mot m\u00e5nen<\/p>\n

p\u00e5 frysende hvite vidder<\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00e5r nordlyset danset p\u00e5 skaresn\u00f8en<\/p>\n

i luskende skygger under tr\u00e6rne<\/p>\n

 <\/p>\n

I bleke m\u00e5nestr\u00e5ler over himmelen<\/p>\n

minoisk gudinne med slanger<\/p>\n

slynget om l\u00f8ftede armer<\/p>\n

 <\/p>\n

Hun h\u00e5pet ingenting<\/p>\n

fryktet ingenting<\/p>\n

hun var fri<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Da jeg fylte elleve<\/p>\n

begynte jeg \u00e5 bl\u00f8<\/p>\n

jeg trodde jeg skulle d\u00f8<\/p>\n

 <\/p>\n

Det var tidlig men ikke farlig<\/p>\n

sa mor og la blodklutene<\/p>\n

i en kaldvassb\u00f8tte<\/p>\n

 <\/p>\n

Det var voldsomt<\/p>\n

som jeg bl\u00f8dde\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 det var<\/p>\n

voldsomt som jeg vokste<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg veide femti kilo<\/p>\n

i sjette og seksogfemti<\/p>\n

i syvende klasse<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg m\u00e5tte bli tynnere<\/p>\n

og ble tynn som luft<\/p>\n

f\u00f8r jeg fylte tyve<\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 tynn at jeg nesten forsvant<\/p>\n

i en annen historie<\/p>\n

enn denne<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg blar i svarte og brune strektegninger<\/p>\n

afrikanske masker\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kvinne og mann<\/p>\n

svulmende munner\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 overdrevne<\/p>\n

 <\/p>\n

Kj\u00f8nnslepper og penishoder<\/p>\n

noen syltynne med \u00f8yne p\u00e5 stilker<\/p>\n

munner struttende som sugekopper<\/p>\n

 <\/p>\n

En svart gorilla st\u00e5r og skuler<\/p>\n

mot en urtidlig fargel\u00f8s morgen<\/p>\n

den h\u00e5rete huden\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 min s\u00f8ster og bror<\/p>\n

 <\/p>\n

*<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi levde med driftene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 gikk med kua til oksen<\/p>\n

kledde inn nettingveggene i de tomme<\/p>\n

reveburene og kledde oss nakne<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi kjente ikke ord som skamlepper<\/p>\n

vi kjente heller ingen skam<\/p>\n

det var som \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lese<\/p>\n

 <\/p>\n

Det kom helt av seg selv<\/p>\n

slik ansiktet formes innenfra<\/p>\n

slik trestammer vokser ut i ringer<\/p>\n

 <\/p>\n

Slik huden gror og dekker s\u00e5r og minner<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg savner den naturlige flokken<\/p>\n

\u00e5 l\u00f8pe med og lene meg mot<\/p>\n

\u00e5 tisse sammen p\u00e5 huk<\/p>\n

 <\/p>\n

I underskogen eller side om side<\/p>\n

p\u00e5 den gamle utedoen med<\/p>\n

morkne tinngr\u00e5 planker<\/p>\n

 <\/p>\n

Marmorert av gr\u00f8nske<\/p>\n

og vide sprekker<\/p>\n

som luftet ut mannskitlukta<\/p>\n

 <\/p>\n

Til siste dyriske menneske<\/p>\n

jegm st\u00e5r her\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 selvskapt<\/p>\n

ute av meg\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 i kafeteriaen<\/p>\n

 <\/p>\n

Og stirrer inn i en glattbarbert nakke<\/p>\n

foran leskedrikkmaskinen<\/p>\n

i h\u00e5nda en trist kopp kaffe<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg ser meg om<\/p>\n

men det er ingen andre \u00e5 se<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

De var alltid to<\/p>\n

de var alltid i flertall<\/p>\n

de hadde alltid et overtak<\/p>\n

 <\/p>\n

De tullet t\u00f8yset og skrattlo<\/p>\n

kalte meg professoren<\/p>\n

et ukjent dyr i dalen<\/p>\n

 <\/p>\n

Sang trestemt i jentetrio<\/p>\n

jeg fikk aldri v\u00e6re den tredje s\u00f8steren<\/p>\n

l\u00e6rte aldri \u00e5 synge og spille gitar<\/p>\n

 <\/p>\n

Til gjengjeld slapp jeg ansvar<\/p>\n

for melking og middagstell<\/p>\n

jeg m\u00e5tte kommanderes<\/p>\n

som en gutt<\/p>\n

 <\/p>\n

De ler enn\u00e5 i flokk<\/p>\n

jeg g\u00e5r alene blant ruinene<\/p>\n

eller l\u00f8per med lystige legger<\/p>\n

 <\/p>\n

Gjennom s\u00f8sterlatteren<\/p>\n

som gjennom str\u00e5lene<\/p>\n

i et overrislingsanlegg<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Nordishavet bruser gjennom meg<\/p>\n

jeg kunne ikke leve i skogen<\/p>\n

tr\u00e6rne sto og stengte<\/p>\n

 <\/p>\n

De bregnebevokste bekkedalene<\/p>\n

dro meg ned i fuktige skygger<\/p>\n

jeg er ingen naturelsker<\/p>\n

 <\/p>\n

Insektforsker eller viltforvalter<\/p>\n

jeg forsker p\u00e5 \u00e5 forsvinne<\/p>\n

bak m\u00f8rkets kant p\u00e5 en arktisk kyst<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg forvalter min steinnatur<\/p>\n

hvis skogen pr\u00f8ver \u00e5 fange meg<\/p>\n

gir jeg mitt liv\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 for \u00e5 slippe fri<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg vil dikte om vingef\u00f8tter<\/p>\n

om fyrt\u00e5rn p\u00e5 en klippe i havet<\/p>\n

der isbreer kalver og driver fritt<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg vil dikte at krystaller og skyer<\/p>\n

smelter sammen p\u00e5 reise<\/p>\n

uten hensikt og uten ende<\/p>\n

 <\/p>\n

En reise har ingen slutt<\/p>\n

n\u00e5r jeg ikke har noe hjem<\/p>\n

n\u00e5r jeg ikke h\u00f8rer hjemme<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er v\u00e5ken<\/p>\n

jeg st\u00e5r p\u00e5 spill<\/p>\n

i rimfrost p\u00e5 \u00f8verste dekk<\/p>\n

 <\/p>\n

Morgenlyset skyller meg<\/p>\n

i sn\u00f8korn sn\u00f8flimmer<\/p>\n

 <\/p>\n

Siste dag i februar<\/p>\n

det er skudd\u00e5r<\/p>\n

 <\/p>\n

Under meg ruller Nordishavet<\/p>\n

vr\u00e6lende oppskaket videre<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg lytter med lukkede \u00f8yne<\/p>\n

st\u00f8vlene knirker i sn\u00f8en<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg tar p\u00e5 de tjukke svarte solbrillene<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg har g\u00e5tt ombord<\/p>\n

kvittet meg med l\u00f8s\u00f8re<\/p>\n

lagt faste forhold bak meg<\/p>\n

 <\/p>\n

Eier ingenting\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 tilh\u00f8rer ingen<\/p>\n

livet er lett \u00e5 b\u00e6re lett som lufta i lyset<\/p>\n

jeg har forlatt boplasser selvforst\u00e5elser<\/p>\n

 <\/p>\n

Kastet av meg samleier og samliv<\/p>\n

tr\u00e5tt ut av intimsf\u00e6ren<\/p>\n

latt navnet falle som et skj\u00f8rt<\/p>\n

 <\/p>\n

Et liv er ingen definisjon<\/p>\n

skiller ikke hav fra himmel<\/p>\n

eller hud fra tid<\/p>\n

 <\/p>\n

Uten fast bopel og vanedannende familie<\/p>\n

reiser jeg lett med plastkort og pass<\/p>\n

mot de ytterste str\u00f8k<\/p>\n

 <\/p>\n

Det n\u00e6rmeste jeg kan komme<\/p>\n

at jeg intet er uten en stemme<\/em><\/p>\n

og at den ikke er min<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg reiser mot grensen jeg kaller sjel<\/p>\n

der kulden er sterkere enn noe menneske<\/p>\n

virkeligheten tynnere enn det som kan diktes<\/p>\n

 <\/p>\n

Der meridianer m\u00f8tes og bl\u00e5 blekkhjerter blir skviset<\/p>\n

til siste dr\u00e5pe som skitne oljet\u00e5rer en vinter ved Kvitsj\u00f8en<\/p>\n

der lyset smelter m\u00f8rket\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 og m\u00f8rket fort\u00e6rer lyset<\/p>\n

n\u00e5r himmelen faller i havet og sl\u00e5r seg til blods<\/p>\n

mot synsranda<\/p>\n

ved himmellysets grense<\/p>\n

i bl\u00e5tt flakkende himmelnord<\/p>\n

med hvite hettem\u00e5ker over kaikanten<\/p>\n

og vindjakkens hettekant om ansiktet mitt<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg reiser mot grensen jeg kaller sjel<\/p>\n

grensen jeg kaller utslettelse<\/p>\n

p\u00e5 min ultimate Thule-ekspedisjon<\/p>\n

 <\/p>\n

Der naturen er hensynsl\u00f8st levende<\/p>\n

det skummer og freser i diktets rottr\u00e5der<\/p>\n

 <\/p>\n

Fuglene f\u00f8lger skipet\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 fordi de kan fly<\/p>\n

spekkhoggere velter seg i b\u00f8lgene<\/p>\n

siler sj\u00f8en gjennom flimmerh\u00e5r<\/p>\n

 <\/p>\n

Lufta er ren\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 uten l\u00f8fter<\/p>\n

poesien har ingen pris<\/p>\n

jeg betaler hva det koster<\/p>\n

N\u00e5r jeg har reist lenge og langt nok<\/p>\n

mot nord\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kan det siste diktet ende<\/p>\n

med et slag i hjertet eller hjernen<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Sitater av:<\/p>\n

Del I,\u00a0 s\u00a0 15\u00a0\u00a0\u00a0 Knud Rasmussen<\/p>\n

s 20\u00a0\u00a0\u00a0 Tarjei Vesaas<\/p>\n

s 26\u00a0\u00a0\u00a0 Ronald D Laing<\/p>\n

s 31\u00a0\u00a0\u00a0 Georges Seferis<\/p>\n

Del II, s 59 \u00a0\u00a0\u00a0 Gustaf Munch-Petersen<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5r jeg ikke h\u00f8rer hjemme dikt av Liv Lundberg \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0   \u00a0 \u00a0 Thermopylae \u00a0 Honor to those who in the life they lead \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 define and guard a Thermopylae. Never betraying … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":73,"featured_media":0,"parent":15,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-269","page","type-page","status-publish","hentry"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"rbea_author_info":{"display_name":"arn104","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/author\/arn104\/"},"rbea_excerpt_info":"N\u00e5r jeg ikke h\u00f8rer hjemme dikt av Liv Lundberg \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0   \u00a0 \u00a0 Thermopylae \u00a0 Honor to those who in the life they lead \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 define and guard a Thermopylae. Never betraying … Continue reading →<\/span><\/a>","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/269","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/users\/73"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=269"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/269\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":274,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/269\/revisions\/274"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/15"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=269"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}