Tatamkhulu Afrika:<\/p>\n
KNIVRANET<\/p>\n
<\/p>\n
Stemmen er tett opp p\u00e5 siden av meg<\/p>\n
s\u00e5 n\u00e6r at jeg skvetter.<\/p>\n
Har jeg en fyrstikk, sp\u00f8r den.<\/p>\n
Han er ung,<\/p>\n
tynn,<\/p>\n
litt dukknakket<\/p>\n
med en tiggers underdanighet.<\/p>\n
M\u00f8rk, med det svarte<\/p>\n
stri h\u00e5ret til en halv-<\/p>\n
blods indisk ten\u00e5ring, kikker han<\/p>\n
litt til siden,<\/p>\n
for omhyggelig \u00e5 unng\u00e5 mitt blikk.<\/p>\n
Jeg gir ham eska,<\/p>\n
sier han kan f\u00e5 den,<\/p>\n
lettet<\/p>\n
over et s\u00e5 beskjedent \u00f8nske.<\/p>\n
Han takker meg, sakker bakut:<\/p>\n
Jeg g\u00e5r videre.<\/p>\n
<\/p>\n
Det er seint og jeg er p\u00e5 vei hjem<\/p>\n
over brakklandet der jeg engang bodde.<\/p>\n
Himmelen,<\/p>\n
hvit av stjerner,<\/p>\n
omslutter meg;<\/p>\n
og kaster gyllent skj\u00e6r<\/p>\n
over huden p\u00e5 myriader av sm\u00e5stein<\/p>\n
som ruller under skoene,<\/p>\n
s\u00f8lvgr\u00e5, t\u00f8rre<\/p>\n
vinterlige gresstr\u00e5 rasler h\u00f8yt<\/p>\n
om hoftene mine.<\/p>\n
Han er over meg bakfra,<\/p>\n
velter meg i bakken;<\/p>\n
pusten bl\u00e5ses ut av meg som luften<\/p>\n
fra en sprukken ballong:<\/p>\n
Jeg kjenner huden<\/p>\n
skrapes av kn\u00e6rne.<\/p>\n
N\u00e5 bykser flere opp<\/p>\n
som leoparder mellom steinene,<\/p>\n
og l\u00e5ser meg nede med varme<\/p>\n
rovgriske hender.<\/p>\n
Kniven hans blinker, klart<\/p>\n
som de vakre stjernene<\/p>\n
bortenfor byen,<\/p>\n
like latterlige som min langflate kropp her.<\/p>\n
Knivbladet risper i strupen,<\/p>\n
og sl\u00e5r seg til i en liten,<\/p>\n
stille dam av smerte.<\/p>\n
De andre river av<\/p>\n
meg kl\u00e6rne, skoene;<\/p>\n
hendene farer over meg<\/p>\n
som hendene til djeveldyrkere,<\/p>\n
og vekker sjokk av f\u00f8lsomhet<\/p>\n
i min kyske hud uvant med ber\u00f8ring,<\/p>\n
klasker selv kj\u00f8nnsdelene tilside<\/p>\n
lidenskapsl\u00f8st og kontant.<\/p>\n
Vantro h\u00f8rer jeg<\/p>\n
knivmannen unnskylde seg:<\/p>\n
sorry, bestefar, sorry,<\/p>\n
men det er jul<\/p>\n
og vi m\u00e5 kj\u00f8pe vin.<\/p>\n
De finner hva de trenger<\/p>\n
i h\u00e6len p\u00e5 min venstre sokk:<\/p>\n
en liten plastpose<\/p>\n
surret med gummistrikk –<\/p>\n
restene av ukel\u00f8nna.<\/p>\n
Da l\u00f8ftes kniven og de reiser seg<\/p>\n
fra mine knoklete levninger,<\/p>\n
forsvinner i natta<\/p>\n
lette som skyer,<\/p>\n
etterlater bare en svak duft<\/p>\n
av svette og ung hud.<\/p>\n
<\/p>\n
Er jeg fremdeles her<\/p>\n
med stein gnagende mot ryggraden,<\/p>\n
gresstr\u00e5 stikkende i \u00f8ynene,<\/p>\n
eller l\u00f8per den nakne, ensomme kroppen min<\/p>\n
sammen med dem over dette landets<\/p>\n
harde, desperate lava?<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
(gjendiktet av Liv Lundberg)<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Tatamkhulu Afrika: KNIVRANET Stemmen er tett opp p\u00e5 siden av meg s\u00e5 n\u00e6r at jeg skvetter. Har jeg en fyrstikk, sp\u00f8r den. Han er ung, tynn, litt dukknakket med en tiggers underdanighet. M\u00f8rk, med det svarte stri h\u00e5ret til … Continue reading