{"id":53,"date":"2012-03-05T17:21:37","date_gmt":"2012-03-05T16:21:37","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/?page_id=53"},"modified":"2012-03-05T17:21:37","modified_gmt":"2012-03-05T16:21:37","slug":"den-skrivbare-prosessen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/den-skrivbare-prosessen\/","title":{"rendered":"DEN ‘SKRIVBARE’ PROSESSEN."},"content":{"rendered":"
\n

\u00a0Av Liv Lundberg<\/p>\n

I forbindelse med argumentasjon for og igangsetting av Forfatterstudiet ved Universitetet i Troms\u00f8, har jeg f\u00e5tt f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilken pedagogikk har du lagt til grunn (for fagplanen)? Er den\u00a0 basert p\u00e5 prosessorientert skriving<\/span>? Min reaksjon p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt dels uforst\u00e5ende, delt irritasjon. Hvordan kan skriving eller l\u00e6ring v\u00e6re ennet en prosessuell<\/span>? Liksom det meste annet; slik som livet og historiens gang, produksjon og reproduksjon, kunnskap og kunst, alt drevet fram av oppfinnsomme nyvinnere og flittige etterf\u00f8lgere, med utgangspunkt i et foreliggende materiale som noen har oppdaget og kan videreutvikle ut fra en plan, etter metoder, ved hjelp av teknikker og nye eller vel utpr\u00f8vde redskaper til man har det ‘ferdige’ verk.<\/p>\n<\/div>\n

Er et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l styrt av en forestilling om statisk kunnskap og en mulig ‘instant’ overf\u00f8ring av denne? Er det resultatet av at kunnskap og kunst har skilt lag i historiens l\u00f8p? Kunnskapen fornektet sin historisitet og fikk status som noe objektivt, nettopp ved \u00e5 gj\u00f8re seg til kunstens motpol, dens antagonist, ved \u00e5 redusere og avgrense kunstens domene til feltet for opplevelse. Til tross for deres felles opprinnelse i samme etymologiske ‘far og mor’: \u00e5 kunne<\/span> og \u00e5 kjenne<\/span> til eller kjenne<\/span> (p\u00e5 kroppen) som sansning og f\u00f8lelse. Kanskje er ogs\u00e5 kj\u00f8nn<\/span> en s\u00f8ster eller bror i samme familie, alle greiner p\u00e5 erkjenn<\/span>elsens familietre. Men kunnskapen fornektet sine n\u00e6rmeste og kalte seg ‘vitenskap’.<\/p>\n

Dette er vel familiehistorie n\u00e5; kontakt er etablert mellom antagonistene? Ja, men enn\u00e5 har den ‘sunne fornuft’ spesifikke fordommer om at kunnskaper saker man kan ta i bestittelse. I akademiske institusjoner lever angsten for ikke-evaluerbar (les: ikke-kvantifiserbar) l\u00e6ring. ‘Verket’ kan analyseres, men ikke det som foreg\u00e5r i verkstedet. Ogs\u00e5 mange forfattere ser diktergjerningen som magisk og uber\u00f8rbar. Et forbausende samsvar i syn, sett p\u00e5 bakgrunn av tradisjonsrik, gjensidig mistro mellom analytikeren og dikteren. Slik bekrefter de hverandres posisjon.<\/p>\n

Av pedagogiske hensyn kan man formulere en forskjell mellom: p\u00e5standskunnskap<\/span> som noe man har (i sitt eie), og ferdighetskunnskap<\/span> som noe man er<\/span> (i stand til \u00e5 frambringe). P\u00e5stander om fakta kan man lese seg til, mens ferdighet m\u00e5 opp\u00f8ves over tid gjennom praktiske \u00f8velser. S\u00e5 nyttig et slikt skille enn kan v\u00e6re, opprettholder det avstanden mellom teori og praksis, mellom kunnskap og dens anvendelse, mellom produkt og prosess. Et skille som kan virke hemmende for alt skapende arbeid. Teori er noe mer enn begrepsapparater til \u00e5 trimme tankene i. Teori er like gjerne en forskende holdning og en hengivelse s\u00e5vel som en anstrengelse, p\u00e5 samme m\u00e5te som kunstnerisk arbeid er det. I all praksis er dessuten nedfelt teoretiske forutsetninger som modeller og styrende prinsipper, utansett hvor ubevisste de er. Et m\u00e5l for skriveutdanning m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re ubevisste styringer mer bevisste, slik at skriveren kan utvide sitt repertoar og \u00f8ke valgfriheten uten \u00e5 miste kontakten med den ubevisste, intuitive flyt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg har fors\u00f8ksvis l\u00e5nt Roland Barthes begrepspar om den ‘lesbare’ og ‘skrivbare’ tiln\u00e6rming til teksten, som teoretisk st\u00f8tte for den praktiske innsikt, at det intuitivt ‘skrivende’ har fundamental betydning for all litteratur-produksjon. Begrepene illustrerer ogs\u00e5 eksemplarisk skillet mellom analyse og syntese, mellom kunnskap som system og kunst som skapelse.<\/p>\n

Barthes anskueliggj\u00f8r begrepene ved hjelp av to bilder:<\/p>\n

“Det sies at gjennom streng askese greier enkelte buddhistmunker \u00e5 se et helt landskap i en liten hvit b\u00f8nne”. Slik ville strukturalistene se alle verdens fortellinger i en eneste struktur, sier han. Ved \u00e5 trekke modellen ut av hver fortelling, kunne de konstruere en narrativ struktur basert p\u00e5 alle modellene, og etterpr\u00f8ve strukturen (for verifisering) p\u00e5 hvilken som helst fortelling.<\/p>\n

Et f\u00e5nyttes strev, mener Barthes, for slik taper teksten sin forskjellighet (difference), som er tekstens artikulering av en uendelighet av tekster, spr\u00e5k og systemer, som noe enn\u00e5 ikke avsluttet, i bevegelse, utskutt eller utsatt. Hver tekst er en m\u00e5te forskjelligheten viser seg p\u00e5. Hver tekst er likeverdig i kraft av sin forskjellighet, ikke ved sin likhet.<\/p>\n

Den verdi som legges til grunn for evalueringen av den unike tekst, m\u00e5 derfor ha forbindelse med tekstproduksjonen (skriveprosessen, skriften som handling): Hvilken tekst kunne jeg ha lyst til \u00e5 skrive, dvs. skrive om igjen, fremme som kraft i min verden? Det ‘skrivbare’ er aktivt og gj\u00f8r leseren til tekstprodusent, deltaker i den skapende prosessen. Det ‘lesbare’ er passivt og gj\u00f8r leseren til konsument av det ferdige tekstprodukt, og framhever tekstens vitenskapelige u-forskjellighet. I det ‘skrivbare’ transkriberer leseren teksten aktivt i dens forskjellighet.<\/p>\n

Lesning er et arbeid (bearbeidelse) og kan ikke kontrolleres eller verifiseres av en utenforst\u00e5ende, objektiv instans. Det fins ikke annet bevis p\u00e5 en lesnings gyldighet enn kvaliteten p\u00e5 og gjennomf\u00f8ringen av dens egen systematikk. Den ‘skrivbare’ metoden er en fremadrettet, skrittvis analyse, langsom og spredt, undrende, tentativ, \u00e5pen for digresjoner, b\u00e5ret av en systematisk mangel p\u00e5 systematikk i strengere forstand. Denne lesningen er ingen plikt, men likner mer p\u00e5 en fest. Leseren er ikke en mistenksom snushane p\u00e5 sporet av det normbrytende, men en nysgjerrig og engasjert oppdagelsesreisende. Metoden undergraver tekstens tilsynelatende naturlighet ved ikke \u00e5 respektere dens avsluttede helhet, men g\u00e5r i dialog med den og kan avbryte den midt i en setning, snakke i munnen p\u00e5 den, overd\u00f8ve og overh\u00f8re dens betydninger, til og med glemme dem. Glemselen er en verdi som bekrefter tekstens uansvarlighet. Det er umulig \u00e5 gi en komplett fortegn<\/p>\n

else over tekstens betydninger. Den endelige sannhet om teksten er uoppn\u00e5elig. Sannheten kan ikke sies i sin helhet. Hele sannheten er jevngodt med d\u00f8den. Hvor det er glemsel, er det liv. (Lacan)<\/p>\n

I denne type lesning blir teksten \u00e5 likne med en himmel, p\u00e5 samme tid flat og dyp, glatt, uten kanter og veimerker: Slik en augur* risser opp en fiktiv ramme med sin stav for i henhold til visse regler \u00e5 tyde fuglenes flukt, slik streker leseren opp soner langs teksten for \u00e5 observere betydningenes trekk, kodenes oppdukking og forsvinning, sitatenes gjennomreise. Det er en gest fylt av galskap og skj\u00f8nnhet: “h\u00f8ytidelig \u00e5 trekke opp en grense som det straks er ingenting<\/span> igjen av, unntatt erindringen om en inndeling, og gi seg i kast med en fullstendig rituell og vilk\u00e5rlig tilberedelse av mening”.<\/p>\n

Kontrasten er sl\u00e5ende mellom de to bildene: P\u00e5 den ene side buddhisten som stirrer seg til hallusinasjoner i den hvite b\u00f8nnen, p\u00e5 den andre side auguren som tyder m\u00f8nstret i fuglenes flukt gjennom rektangelet i stadig nye formasjoner, et m\u00f8nster som er borte f\u00f8r man er ferdig med \u00e5 ramme det inn. Buddhistens (strukturalistens) galskap er av det trauste, selvpinende slag: strukturene skal fram! Auguren (tekst-teoretikeren) opptrer teatralsk, som illusjonist, foran sine forbl\u00f8ffede tilskuere.<\/p>\n

Barthes hevder ikke at det ikke fins regler og koder (han opererer selv med 5 i sin lesning av Sarrasine<\/span>), bare at det er s\u00e5 mange av dem at ikke alle kan avdekkes i teksten, at en derfor kan oppn\u00e5 st\u00f8rre mangfold, ja, kvalitet,<\/span> gjennom den ‘skrivbare’ lesningen, ved \u00e5 hengi seg med stor grad av tillit til tekstens (spr\u00e5kets) betydningsproduksjon.<\/p>\n

 <\/p>\n

Dette mener jeg kan overf\u00f8res fra tekstlesningen til tekstskrivingen. Den ‘skrivbare’ teksten er oss n\u00e5r vi skriver, selve produktiviteten i spr\u00e5ket, der betydningene glir til og fra og mangfoldiggj\u00f8res gjennom spillet p\u00e5 og mellom signifikantene. Denne produktiviteten styrer skriften som svever mellom et mangfold av koder. Det er det ‘romaniske’ uten roman, poesien uten dikt, det ubestemt mulige i all tekst, i skriveprosessen som spiller\/leker med skriften med den fortryllelse og vellyst dette kan inneb\u00e6re.<\/p>\n

Et spr\u00e5klig, kommunikativt jeg kan g\u00e5 inn i teksten slik den er skrevet eller i ferd med \u00e5 bli skrevet, b\u00e5de som leser og skriver, og gj\u00f8re seg delaktig i dens betydningsproduksjon; bearbeide den og la seg bearbeide av den, fordi ‘jeg’ er tekstuell som den, konstituert som den av lag p\u00e5 lag av meninger.<\/p>\n

Dette inneb\u00e6rer et spr\u00e5ksyn som samtidig er et menneskesyn: Mennesket har ingen posisjon utenfor spr\u00e5ket. Bevisstheten oppst\u00e5r som spr\u00e5klige form(ulering)er. \u00c5 bli ‘seg selv’ er \u00e5 komme til uttrykk i de spr\u00e5kformer man har til r\u00e5dighet. Bevisstheten om \u00e5 v\u00e6re et selv, er avhengig av en annen som ikke er det; et ‘du’. Polariteten mellom ‘jeg’ og ‘du’ (en indre og ytre instans) er reversibel: (jeg kan bli du og du kan bli jeg), som er selve betingelsen for at innlevelse og forst\u00e5else dvs. kommunikasjon er mulig.<\/p>\n

Et slikt spr\u00e5k\/menneske-syn tar brodden av alt snakk om skriveteknikker og leseteknikker, siden begrepet ‘teknikk’ i vanlig bruk forutsetter avstand<\/span> mellom en uavhengig individualitet (utenfor spr\u00e5ket), spr\u00e5ket som objektivt manipulerbart tegnsystem og<\/span> referansen (de objektive virkeligheter utenfor spr\u00e5ket).<\/p>\n

\u00c5 ta et slikt sprang ut i den ureine spr\u00e5klige materien kan synes dumdristig, men nettopp ved sine semantiske smitte-effekter utgj\u00f8r spr\u00e5ket et hav av kombinasjonsmuligheter som alltid er flere enn bevisstheten makter \u00e5 overskue eller kontrollere. Det er i slike ‘taktile’ neddykkinger i havet av betydninger, at nye kontakter kan sluttes og det mysteri\u00f8se skje; at verk blir rikere, dypere og klokere enn sine forfattere.<\/p>\n

 <\/p>\n

Slik er det mulig \u00e5 se p\u00e5 skriveprosessen: ikke som enkel skrivepraksis der litter\u00e6re h\u00e5ndgrep basert p\u00e5 analytiske skjemaer, skal anvendes, men som kompleks bevegelse mellom en vellystig fest i det ‘skrivbare’ og dagen derp\u00e5’s nykternhet i det ‘lesbare’, i meditasjon over en ubevegelig hvit b\u00f8nne, som et fast punkt p\u00e5 den store, blanke himmelen der fuglene har passert, men ikke uten \u00e5 etterlate impresjoner p\u00e5 papiret av livets partikul\u00e6re materiale, som i sin totalitet ikke kan rommes i en liten b\u00f8nne.<\/p>\n

I bevegelsen mellom disse to ytterpunkter blir litter\u00e6re verk til, via mange trinn som g\u00e5r i ring, g\u00e5r seg vill i s\u00e6re sl\u00f8yfer, f\u00f8r de igjen finner veien. Skriveutdanning kan v\u00e6re et treningsprogram som bidrar til bedre orienteringsevne i dette uoversiktlige spr\u00e5klige terreng.<\/p>\n

Det fins individuelle forskjelligheter med hensyn p\u00e5 hvor stor del av bevegelsen som kan foreg\u00e5 ubevisst eller ved full bevissthet; som skrift p\u00e5 papiret, idedannelser i hodet eller fysiske\/emosjonelle reaksjoner. I alle fall er bevegelsen prosessuell, og i alle fall spr\u00e5klig – og kroppslig. For uansett hvor bundet bevisstheten er til spr\u00e5ket, m\u00e5 dens basis v\u00e6re en jordisk bestembar posisjon. Under alt ‘ytre’ formspr\u00e5k kommet til bevissthet, fins en ‘indre’ tanke eller intuisjon, styrt av eller sterkt p\u00e5virket av ubevisste eller f\u00f8rbevisste interesser. Et uformulert, men slett ikke taust grunnlag for ‘poetiske’ og ‘prosaiske’ preferanser, uttrykt ved rytmikk og klanger s\u00e5vel som figurasjoners dannelse. Det kan antakelig styre s\u00e5vel valg av tema som av genre.<\/p>\n

Man kan ikke etter mitt syn, spr\u00e5kliggj\u00f8re og dermed relativere alle betydninger og betydningsdannelser, uten \u00e5 fastholde menneskets kroppslige, naturlige basis. Ellers skjer fort en reduksjon: Levende kropper ‘g\u00e5r omkring’ og spr\u00e5ker om at alt er tekst og dermed fiksjon. Livet blir en tekstuell p\u00e5stand. Men kroppens organiske tale snakker annerledes utvetydig om sine basale behov. Dersom disse ikke ivaretas, forstummer spr\u00e5ket.<\/p>\n

Kroppen er en beholder for erfaringene som oppst\u00e5r i tiden. Hjernens abstrakte programkarakter, hukommelsens neurale spor har f.eks. ingen tid. Skriveprosessen er bundet til tilblivelsens tid. Ikke bare tiden det tar \u00e5 skrive, men tiden det tar \u00e5 leve. Kan avleiringer av levd tid for eksempel avleses som sandkorn i tekstens glatte overflate? Kan tidens linj\u00e6re l\u00f8p avleses i tekstens topologi, ikke som diakron bevegelse, men synkront, som sandbanker i utl\u00f8pet av en flod, slik som i naturen, en opphopning av tidenes produksjon? Evolusjonen er resultat av en tid s\u00e5 langsom sett fra v\u00e5rt perspektiv, at den synes stillest\u00e5ende, evig.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

ref.: Gundersen, Karin: Roland Barthes. Etapper i frans avantgardeteori 1950-1980. Oslo-89<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

* Augur (lat): ‘Fuglebetrakter’ – prestelig embetsmann i Roma ved slutten av 4. \u00e5rhundre e.k. Augurene utgjorde et av Romas mest ansette presteskap med 15 medlemmer utnevnt p\u00e5 livstid. De observerte og tolket tegn fra gudene etter et sett av regler som utviklet seg til en vidl\u00f8ftig augural-vitenskap. Deres embetsdrakt besto av en kort krumstav og en eiendommelig kappe med tverrstriper.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00a0Av Liv Lundberg I forbindelse med argumentasjon for og igangsetting av Forfatterstudiet ved Universitetet i Troms\u00f8, har jeg f\u00e5tt f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilken pedagogikk har du lagt til grunn (for fagplanen)? Er den\u00a0 basert p\u00e5 prosessorientert skriving? Min reaksjon p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":73,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-53","page","type-page","status-publish","hentry"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"rbea_author_info":{"display_name":"arn104","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/author\/arn104\/"},"rbea_excerpt_info":"\u00a0Av Liv Lundberg I forbindelse med argumentasjon for og igangsetting av Forfatterstudiet ved Universitetet i Troms\u00f8, har jeg f\u00e5tt f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilken pedagogikk har du lagt til grunn (for fagplanen)? Er den\u00a0 basert p\u00e5 prosessorientert skriving? Min reaksjon p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let … Continue reading →<\/span><\/a>","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/53","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/users\/73"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/53\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":54,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/53\/revisions\/54"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}