{"id":57,"date":"2012-03-07T10:59:01","date_gmt":"2012-03-07T09:59:01","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/?page_id=57"},"modified":"2012-03-07T10:59:01","modified_gmt":"2012-03-07T09:59:01","slug":"afrika","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/bibliografi\/afrika\/","title":{"rendered":"Afrika"},"content":{"rendered":"

AFRIKA<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

1.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

(f\u00f8r m\u00f8rket forsvinner)<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

E<\/strong>n dag som bed\u00f8vet i desember<\/p>\n

letter ingen r\u00f8de fugler fra tr\u00e6rne<\/p>\n

ikke en gr\u00e5spurv, ikke en dompap<\/p>\n

flyr i fokk over skavlene<\/p>\n

ingen bl\u00e5 fisker er hengt ut i mine fargel\u00f8se \u00f8yne<\/p>\n

skyggene som flokker seg i sn\u00f8en er alt jeg ser<\/p>\n

n\u00e5r jeg forlater mitt hus<\/p>\n

dagen lukker sitt m\u00f8rke smil<\/p>\n

og jeg faller inn i rytmen<\/p>\n

som likner kald knitring<\/p>\n

pustens daglige kamp mot opph\u00f8ret<\/p>\n

har begynt<\/p>\n

jeg leker ikke lenger men vandrer<\/p>\n

mot en \u00e5pen forestilling.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

J<\/strong>eg skriver f\u00f8r m\u00f8rket forsvinner<\/p>\n

for mitt afrikanske liv<\/p>\n

hver dag i hvite sn\u00f8m\u00e5neder<\/p>\n

hver natt i svarte erindringer<\/p>\n

jeg skriver for ikke \u00e5 forsvinne<\/p>\n

i sn\u00f8ens dybder, det ishvite lyset<\/p>\n

jeg skriver vingene og flukten<\/p>\n

en stork, en hegre, ibis, slangefalk<\/p>\n

jeg skriver videre og bl\u00e5ere<\/p>\n

enn tanken g\u00e5r i ring mot sj\u00f8en, m\u00f8rk turkis<\/p>\n

jeg skriver i ditt blikk min silhuett<\/p>\n

en stripe ferskenlys, en sunket sol<\/p>\n

jeg skriver lyden av det skumringsbl\u00e5<\/p>\n

i vinduet jeg sitter lent mot som en tanke<\/p>\n

jeg skriver kuldas krystallinske lov<\/p>\n

jeg skriver s\u00e5ret i det indre afrika<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

J<\/strong>eg skriver en vintersorg med store mengder sn\u00f8<\/p>\n

presset sammen i hardere og hardere lag<\/p>\n

om min m\u00f8rke tvilling<\/p>\n

svarte figurer i seremoniell prosesjon mot sn\u00f8en<\/p>\n

i sakte, nesten stillest\u00e5ende gange<\/p>\n

b\u00e6rer enkle trekister fylt av hodeskaller<\/p>\n

over bevissthetens hvite flekker<\/p>\n

der ingen jungelbelter, flodl\u00f8p eller tinder er avtegnet<\/p>\n

der mange stammer er utryddet<\/p>\n

og sorgen er et hvitt rekviem som aldri stilner.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg skriver en solvind fra afrika<\/p>\n

mot kuldefronten av storms styrke<\/p>\n

som hamrer mot veggen jeg beskytter meg bak<\/p>\n

jeg skriver et barn i vinden<\/p>\n

et aurora borealis<\/em>-barn<\/p>\n

som stilner stormen med r\u00f8de buer<\/p>\n

gr\u00f8nne str\u00e5ler og fiolette sl\u00f8r av lys<\/p>\n

et jegerbarn som kan fly med vindens \u00f8yne<\/p>\n

over \u00f8rkenen og finne en kilde<\/p>\n

skjult under tornekratt<\/p>\n

der noen kan v\u00e5kne en morgen<\/p>\n

og fylle sine tomme skall med vann<\/p>\n

som gir kraften til \u00e5 jage videre.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg skriver en blomst i en barneh\u00e5nd<\/p>\n

en ring om m\u00e5nen, en frostrose p\u00e5 vindusruta<\/p>\n

jeg skriver en samtale som stilner<\/p>\n

en munn knepet sammen<\/p>\n

et nedb\u00f8yd blikk<\/p>\n

jeg skriver at alle dager ser til alle kanter<\/p>\n

og nettene er en munn som sikler i s\u00f8vne<\/p>\n

\u00f8ynene v\u00e5kner men gjenkjenner ikke<\/p>\n

sin pupill<\/p>\n

det er da det begynner \u00e5 rase, skriver jeg<\/p>\n

men det hjelper ikke, sn\u00f8en raser<\/p>\n

og tar alt med<\/p>\n

jeg begynner \u00e5 skrive for f\u00f8rste gang<\/p>\n

jeg skriver en navn og det blir levende<\/p>\n

en blomst i en barneh\u00e5nd<\/p>\n

en ring om m\u00e5nen, en frosrose p\u00e5 vidusruta<\/p>\n

jeg lukker munnen om navnet p\u00e5 afrika<\/p>\n

og bevarer det.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Det er mitt navn<\/p>\n

jeg skulle sagt det til noen<\/p>\n

jeg har glemt det for lenge siden<\/p>\n

det er ikke sant, jeg husker alt<\/p>\n

jeg velger det ikke, det er et s\u00e5r<\/p>\n

livet som sank var m\u00f8rkt og forseglet<\/p>\n

svart er noe annet gyldig og gl\u00f8dende<\/p>\n

s\u00e5r er ikke svarte men fort\u00e6rende<\/p>\n

de gror ikke under skorper av is<\/p>\n

navnet er et mysterium<\/p>\n

jeg skulle sagt det til noen<\/p>\n

det er vinter her.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Det er flere ord her<\/p>\n

de fleste handler om afrika<\/p>\n

en kjede av forbryterske navn<\/p>\n

jeg kan ikke nevne dem<\/p>\n

alle ord har tette forbindelser<\/p>\n

jeg b\u00e6rer summen av alle forst\u00e5elser<\/p>\n

i min samlede skyldstilstand<\/p>\n

afrika er en alminnelig f\u00f8lelse<\/p>\n

midt i latteren<\/p>\n

n\u00e5r den d\u00f8r<\/p>\n

afrika er min venstre h\u00e5nd<\/p>\n

som ikke vil hilse<\/p>\n

den sier den gj\u00f8r ingen forskjell<\/p>\n

p\u00e5 svarte og hvite forblindelser.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Andre ord vil komme fram fra sine skyggesider<\/p>\n

og sl\u00e5ss for retten til \u00e5 leve i \u00e5pne land<\/p>\n

ingen grensevakter kan lenger stanse<\/p>\n

deres ramme skrik<\/p>\n

deres innbitte utsigelser<\/p>\n

som de har dyrket i skyggetilv\u00e6relsen<\/p>\n

bak gamle bistre fjell<\/p>\n

jeg er muntu<\/em> – menneske – mening<\/p>\n

og knuger en blodstein<\/p>\n

i den lyse innsiden av min m\u00f8rke h\u00e5nd<\/p>\n

en talisman som vil bringe mine f\u00f8tter<\/p>\n

gjennom meterdype sn\u00f8vintre<\/p>\n

til foten av afrikas siste fjell<\/p>\n

der gjenst\u00e5r bare oppstigningen<\/p>\n

f\u00f8r jeg fra kanten av krateret<\/p>\n

ser fortellinger velle opp av vinterens sorg<\/p>\n

og et usynlig barn fly over himmelen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Et usynlig barn med lette bein, h\u00f8y puls<\/p>\n

og sin kjempende muskel i brystet,<\/p>\n

speidet etter en mor som ble borte<\/p>\n

i det stigende m\u00f8rket, en afrikadr\u00f8m,<\/p>\n

barnet dykket ned og festet sin lodne stilk<\/p>\n

under vannets overflate i det mudrete dypet<\/p>\n

stilken som forbinder m\u00f8rket<\/p>\n

med de hvite blomsterkronene<\/p>\n

flytende stille i det seine lyset<\/p>\n

f\u00f8r natthimmelen faller<\/p>\n

f\u00f8r barnet v\u00e5kner som voksen kvinne<\/p>\n

og har glemt<\/p>\n

at en mor er en dr\u00f8mt forbindelse<\/p>\n

til f\u00f8dselen som begynner igjen<\/p>\n

og gjentar seg resten av livet<\/p>\n

mens barnet fortapes<\/p>\n

i det usynlige barnet<\/p>\n

som alle har mistet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Barnet som ikke gir seg<\/p>\n

men reiser videre i sin hvite forestilling<\/p>\n

gjennom det tykke afrikanske m\u00f8rket<\/p>\n

der de svarte l\u00f8vene i Kalahari fins<\/p>\n

p\u00e5 innsiden av sin vinter<\/p>\n

der mektige vinger, usynlige steder<\/p>\n

st\u00e5r helt stille i vinternatta<\/p>\n

og et nyf\u00f8dt svart neshorn<\/p>\n

i dette hvite \u00f8yeblikket<\/p>\n

kjenner leopardungens klor i brystet<\/p>\n

og l\u00e6rer seg villkattens muskelspill<\/p>\n

og potedans i det h\u00f8ye elefantgresset<\/p>\n

p\u00e5 innsiden av min vinter<\/p>\n

i pulsen jeg lever i som en celle<\/p>\n

med dagens celledannelser<\/p>\n

i nattlysets kropp<\/p>\n

inngjerdet av skarpe hvite tagger<\/p>\n

et stykke kj\u00f8tt i krokodillens gap<\/p>\n

i det nordlige himmellyset<\/p>\n

f\u00f8r fjellveggene smekker sammen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg skriver en statue, svart<\/p>\n

i silhuett mot den bl\u00e5 \u00e5skammen<\/p>\n

der lyse flekker driver som kveg<\/p>\n

over netthinna<\/p>\n

jeg er en gammel forestilling<\/p>\n

under min svarte hud<\/p>\n

ingen kvinne<\/p>\n

jeg b\u00e6rer restene av glemt erindring<\/p>\n

jeg brukes som maske til mange ritualer<\/p>\n

jeg anroper gudene med strupelyder<\/p>\n

og tramper den r\u00f8de jorda<\/p>\n

med harde fots\u00e5ler<\/p>\n

jeg skriver en skulptur av is<\/p>\n

i januars overf\u00f8lsomme solstr\u00e5ler<\/p>\n

n\u00e5r kloden krummer sin rygg mot nord<\/p>\n

og lysets stigende styrke har smeltet<\/p>\n

min pupill<\/p>\n

s\u00e5 \u00f8yet er \u00e5pent, svart og seende<\/p>\n

jeg er flere skapninger i en skikkelse<\/p>\n

p\u00e5 vandring herfra til de eldste tider<\/p>\n

den samme ved begynnelsen<\/p>\n

som n\u00e5r alt er tilendebragt.<\/p>\n

2.<\/strong><\/em><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/em><\/p>\n

( oseaniske \u00f8yer)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Dubai, luftens sted, bye-bye<\/p>\n

svale rom i forsvar mot solenergien<\/p>\n

jeg forlater europas nedkj\u00f8lte orden<\/p>\n

tre trinn ned trappa mot oppl\u00f8sningen<\/p>\n

hvit silke viklet om hodet, er du muslim?<\/p>\n

stemmen i telefonr\u00f8ret taler i polarm\u00f8rket<\/p>\n

verden er den samme, jeg er en annen.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

F<\/strong>inn en linje, dans p\u00e5 den i Dubai<\/p>\n

som en fugl p\u00e5 greinen<\/p>\n

med fuglef\u00f8tter i lette og faste grep<\/p>\n

dans litt, syng litt og finn meg mat<\/p>\n

dans en moske, et fyrstepalass<\/p>\n

et vindt\u00e5rn som samler opp luftdragene<\/p>\n

i en brennende \u00f8rkenby<\/p>\n

dans med perledykkerne<\/p>\n

over silkestablene og gullmarkedene<\/p>\n

den arabiske huden, ynde og aggresjon<\/p>\n

i tusen netter eller den ene<\/p>\n

som kan avgj\u00f8re alt<\/p>\n

dans t\u00e5rnseilerens luftige svev<\/p>\n

de lynsnare vingeslagene<\/p>\n

i rett linje over himmelen.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

I<\/strong>det jeg v\u00e5kner den f\u00f8rste morgen<\/p>\n

p\u00e5 en granitt\u00f8y i Seychellene<\/p>\n

letter en dypr\u00f8d liten fugl<\/p>\n

fra min venstre stort\u00e5 og flyr ut av vinduet<\/p>\n

det er en kardinal, sier madame Raymonde<\/p>\n

barbeint, bred og svart<\/p>\n

det er hannen som er r\u00f8d, hunnen er gr\u00e5<\/p>\n

den r\u00f8de kardinalen v\u00e5kner og flyr igjen<\/p>\n

den andre morgen fra samme t\u00e5<\/p>\n

tredje morgen savner jeg allerede<\/p>\n

dette r\u00f8de levende fuglevesen<\/p>\n

som har funnet meg.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8yenes oseaniske ensomhet<\/p>\n

i skyggen bak en lav hvit mur,<\/p>\n

morgenlyset summende, svart paradis-<\/p>\n

fluesnapper, fj\u00e6rkre, kaklende,<\/p>\n

sl\u00f8ret kreolsk passiar p\u00e5 kj\u00f8kkenet,<\/p>\n

syklende tilrop fra veien,<\/p>\n

besvart av verdens latterbrus,<\/p>\n

\u00f8yer kastet opp over havoverflata,<\/p>\n

spredd ut i ringer, atoller,<\/p>\n

lavaskorper med tynt lag jord,<\/p>\n

taus g\u00e5r jeg stien som p\u00e5 levende hud<\/p>\n

under palmehimmelens avsindige fuglesang,<\/p>\n

kj\u00f8ttfulle orkideer nikker mot t\u00e6rne: bonjour,<\/em><\/p>\n

sj\u00f8en \u00e5pner sine silkefolder mellom stammene,<\/p>\n

kom til meg!<\/p>\n

jeg tr\u00e5r forsiktig mellom knuste skjell,<\/p>\n

fem runde t\u00e6r kniplet om t\u00e5ballene,<\/p>\n

b\u00f8lgene sl\u00e5r inn, skyller vekk, sl\u00e5r inn<\/p>\n

og skyller vekk mine fotspor,<\/p>\n

jeg er p\u00e5 vei mot m\u00f8rkets frambrudd,<\/p>\n

den tunge formen p\u00e5 afrika,<\/p>\n

n\u00e5r kvelden surrer kryddersterk, svart<\/p>\n

i leirkar med fisk over trekull i halve oljefat,<\/p>\n

h\u00f8rer jeg vinden hviske med b\u00f8lgene<\/p>\n

om dengang floden skyllet over Gondwana<\/p>\n

og de sm\u00e5 ubebodde \u00f8yene<\/p>\n

s\u00f8kte sammen i det soleklare hav.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Hva er dette? sp\u00f8r madame Raymonde<\/p>\n

og peker p\u00e5 bildet av ishavsbyen winter by night<\/p>\n

p\u00e5 kjedene av lyspunkter, hva er dette? det er lys, sier jeg<\/p>\n

\u00e5h, sier hun forundret og blir helt stille, jeg forteller henne om vinteren<\/p>\n

p\u00e5 70 nord, om barnelepper mot en frossen vindusrute, varme \u00e5ndedrag<\/p>\n

og en tungespiss som slikker hull i rimbelegget, legger \u00f8yet inntil<\/p>\n

s\u00e5 noe fremmed og forstyrrende kan trenge inn i \u00f8yenhulen,<\/p>\n

innkapsles av perlemor fra nordlyshimmelen og vokse til en klode.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Med sv\u00f8mmef\u00f8tter og maske over koraller og fisker, kolonier av koralldyr \u00f8rsm\u00e5 polypper med munnskiven kranset av tentakler, n\u00e5r de d\u00f8r faller vevet av og blotter kalkskjelettet; edelkoraller, orgelkoraller, sj\u00f8fj\u00e6r og d\u00f8dningeh\u00e5nd<\/p>\n

jeg f\u00f8lger undersj\u00f8iske skygger av liv; et barn lekte i vannet, en sverdfisk<\/p>\n

gled inn p\u00e5 grunn, traff panna med spydet og gjennomboret hodeskallen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg myser mot horisonten og forst\u00f8rrer hver time til dager av stillhet<\/p>\n

himmelen holder sin h\u00e5nd over meg, steinkoraller, hjernekoraller<\/p>\n

\u00f8ye og stjernekoraller, en brudgom dykket i dypene og ble aldri funnet<\/p>\n

den svarte perlen vokser i muslingekj\u00f8ttet, n\u00e5r skallet brytes \u00e5pent, er jeg<\/p>\n

b\u00e5de perlen og kj\u00f8ttet, skjelvende muskel, hjerteformet som afrika.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

I Vallee de Mai p\u00e5 Praslin vokser en palmeskog<\/p>\n

verdens eneste av sitt slag<\/p>\n

med svarte papeg\u00f8yer og bl\u00e5 duer i greinene<\/p>\n

noen tusen palmetr\u00e6r kan bli \u00e5ttehundre \u00e5r<\/p>\n

ti n\u00f8tter kan hvert tre b\u00e6re<\/p>\n

etter et kvart \u00e5rhundre er palmene kj\u00f8nnsmodne<\/p>\n

i m\u00e5nelyse kvelder med frisk bris<\/p>\n

stivner hanpalmens tunge, lange blomsterbelg<\/p>\n

som ellers henger slapt ned<\/p>\n

og retter seg mot hunpalmens flikete bladlepper<\/p>\n

f\u00f8r den spruter ut en sky av blomsterst\u00f8v<\/p>\n

det langsomme fr\u00f8emnet bruker et \u00e5r p\u00e5 \u00e5 spire<\/p>\n

etter sju \u00e5r er n\u00f8tten moden<\/p>\n

m\u00e5ler en halv meter i omkrets og veier 15 kilo<\/p>\n

men det er ikke en, de er to n\u00f8tter<\/p>\n

sammenvokst i par<\/p>\n

to lodne, brune baller<\/p>\n

om en h\u00e5rbevokst kl\u00f8ft<\/p>\n

saften fra dobbeltn\u00f8tten coco d’amour <\/em><\/p>\n

var ettertraktet som afrodisikum<\/p>\n

sultanene p\u00e5 Sumatra og Java krevde enerett<\/p>\n

til de sjeldne \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 coco-de-mer<\/em> som fl\u00f8t i land p\u00e5 strendene<\/p>\n

antatt \u00e5 vokse p\u00e5 undersj\u00f8iske tr\u00e6r<\/p>\n

siden ingen kjente \u00f8yene i det Indiske hav.<\/p>\n

Hva hadde evolusjonen i tankene<\/p>\n

tenker jeg, da den oppfant sin formuleringsplan<\/p>\n

for de unike palmetr\u00e6rne, forestillingen om<\/p>\n

et framtidig menneske?<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

3.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

(n\u00e5 krysser jeg Niger og Kongo, Zambesi, Limpopo)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Dette lyset er afrika<\/p>\n

dette frav\u00e6ret av lys er afrika<\/p>\n

den uendelige forestillingens lengde<\/p>\n

og tyngde, afrika uten vinterm\u00f8rke, vintertanker<\/p>\n

\u00f8rkenlysets gule sitring, oseanenes b\u00f8lgebl\u00e5 kretsing<\/p>\n

om klodelyset, det gr\u00f8nne klorofyll-lyset<\/p>\n

og lysets form\u00f8rkelse<\/p>\n

langs rituelle ruter<\/p>\n

mellom miraklet og offerplassen<\/p>\n

d\u00f8dens store hastighet, en virvelstorm av liv<\/p>\n

og pulsen som sprenger \u00f8yeblikket<\/p>\n

det f\u00f8rste mennesket er afrika, en kvinne<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 homo<\/em> habilis – erectus – sapiens<\/em><\/p>\n

s\u00f8ylenes afrika og slaveskipenes afrika<\/p>\n

kamelens t\u00e5rer, ebolas kilde<\/p>\n

flodhestens hjem, de stolte kongerikene<\/p>\n

leopardens \u00f8ye, den svarte magien<\/p>\n

hukommelsestapet, forfedrenes urolige \u00e5nder<\/p>\n

de store dr\u00f8mmernes afrika<\/p>\n

og de store drepernes afrika, for eksempel Idi Amin<\/p>\n

he was<\/em> a friend of us, such a nice guy.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

J<\/strong>eg g\u00e5r i gatene i Dar, jambo, sister, <\/em><\/p>\n

gatens hud er tett og svart og blendende,<\/p>\n

gatene i Dar har brune \u00f8yne, \u00e5pne blikk, de ser meg<\/p>\n

komme, ser meg g\u00e5 i gatene i Dar med slitne portrom, d\u00f8rer<\/p>\n

terskler, hus som dr\u00f8mmer om hvorhen, hvor lenge, skitne gatestumper<\/p>\n

unge stemmer, kor av klanger, strupehoder, \u00e5ndedrag, pust i hud og kropp og jambo, jambo sister,<\/em> svarte menn i gatelivet, ute, utsatt, uten arbeid, uten<\/p>\n

ende, tida st\u00f8tes ut i pulsens slag, svarte d\u00f8nninger i verdens hav av gater<\/p>\n

takt og trinn, hofterykk og rytmeskift, hoders dreininger, \u00f8yeblikk som<\/p>\n

m\u00f8ter \u00f8yeblikk, \u00e5 se er \u00e5 bli sett i ansiktet i Dar, i ansiktet til alle<\/p>\n

fremmede, hvor skal du hen, hvor kom du fra, hvor har du v\u00e6rt?<\/p>\n

latteren i Dar er hvit som elfenben, <\/em>ingen elefanter d\u00f8r i slike smil,<\/p>\n

don’t cry, <\/em>sier funksjon\u00e6ren strengt bak skranken til Kenya Air<\/p>\n

andre har grunn til \u00e5 gr\u00e5te i afrika, ikke jeg som g\u00e5r fortapt<\/p>\n

fortryllet gjennom gatene i Dar til jeg stanser og st\u00e5r og blir st\u00e5ende<\/p>\n

som en troende og lytte til aftensangen fra moskeen i muslimkvarteret<\/p>\n

i de m\u00f8rknende gatene i Dar-es-salaam – fredens havn.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 enkelt og bl\u00e5tt, s\u00e5 ut i det afrikabl\u00e5<\/p>\n

en bl\u00e5mann i vikingens hvit\u00f8ye, blunk av tid<\/p>\n

men afrikalys er m\u00f8rkere enn tusen \u00e5r<\/p>\n

mens jeg venter p\u00e5 Kenyatta<\/p>\n

vender jeg bladene i Ngugi wa Thiongos<\/p>\n

Petals of Blood<\/em><\/p>\n

og leser rapporten fra Kigali i blodets m\u00e5ned<\/p>\n

om kunsten \u00e5 gj\u00f8re alle til mordere<\/p>\n

kunsten \u00e5 gj\u00f8re alle til medskyldige<\/p>\n

vitnem\u00e5lenes monotoni:<\/p>\n

\u00e5 drepe er ikke lett n\u00e5r man ikke har l\u00e6rt<\/p>\n

\u00e5 sl\u00e5 sin nabo, sin gudmor, sin s\u00f8ster ihjel<\/p>\n

\u00e5 hakke l\u00f8s med sl\u00f8ve macheter<\/p>\n

hvor mange kutt, hvor mange s\u00e5r…<\/p>\n

blomsterblod drypper fra d\u00f8de og levende \u00f8yne<\/p>\n

s\u00e5 enkelt og svart, s\u00e5 forferdelig svart \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Having once been robbed by a congregation of Christian \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 marauders, one is not so timorous of the heathen.<\/em><\/p>\n

(D. Livingstone, 1856)<\/p>\n

Jeg krysser min uvitenhets kontinent<\/p>\n

for \u00e5 gjenoppdage min hvite livingstone, I presume<\/em><\/p>\n

og alle andre oppdagelsesreiser tilbake til urtidsm\u00f8rke rom<\/p>\n

et ubeskrevet hjerte, en stor stillhet, en ugjennomtrengelig skog<\/p>\n

jeg reiste trygt i afrika uten \u00e5\u00a0 kunne redegj\u00f8re for mine hensikter<\/p>\n

jeg opptr\u00e5dte uberegnelig, upassende, truende<\/p>\n

likevel ble jeg tatt vel imot og ledet langs endel\u00f8se, kryssende stier<\/p>\n

av kjentmenn og hjelpere sendt med meg av lokale h\u00f8vdinger<\/p>\n

forpliktet av gjestfrie tradisjoner, lov og orden<\/p>\n

jeg takket aldri, jeg fryktet og foraktet de usalige villmennene<\/p>\n

jeg oppdaget floder og fjell, sj\u00f8er og daler og satte navn p\u00e5 dem<\/p>\n

nedtegnet alle observasjoner med feberdirrende fingre<\/p>\n

og sendte hjem til kongelige, geografiske selskaper<\/p>\n

men jeg oppdaget aldri afrika, opplyste intet i afrika<\/p>\n

jeg forvirret og form\u00f8rket afrika<\/p>\n

f\u00f8r jeg bukket under, ble syk eller d\u00f8de<\/p>\n

ikke drept av innf\u00f8dte, ikke spist av kannibaler<\/p>\n

jeg d\u00f8de av visjoner<\/p>\n

om \u00e5 frelse afrikas sjel og vinne afrikas rikdommer<\/p>\n

noen ganger levde jeg en mannsalder blant hedningene<\/p>\n

og bragte slangeskinn og lysbilder hjem til avkroker nord ved iskanten<\/p>\n

n\u00e5 krysser jeg Niger og Kongo, Zambesi, Limpopo<\/p>\n

for \u00e5 oppdage de hvite flekkene i min forestillingsevne.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Fremmede historier i slike mengder<\/p>\n

at noe veller opp av kroppens stumme dyr, opp i det blinde \u00f8yet<\/p>\n

tusen stammer med tusen levende og d\u00f8de tunger: nigerkordofansk, nilosaharisk, afroasiatisk og khoisan, en f\u00f8lelse litt sterkere enn likegyldighet<\/p>\n

vil strekke ut forsiktige fingre og gripe en knokkel av virkeligheten<\/p>\n

sentraliserte konged\u00f8mmer, kvegnomader p\u00e5 vandring<\/p>\n

en enkelt fingerknoke av min vesle d\u00f8d, i h\u00e5nda et uendelig menneske,<\/p>\n

grenser sk\u00e5ret opp p\u00e5 kartet slik man tok barndommens land med kniv<\/p>\n

kunstige stater pint av kleptokratiet og milit\u00e6rmakten, revet mellom<\/p>\n

Shylock og zulukongen Shaka, historiske skyggebilder<\/p>\n

illusjonistenes afrika, en ruvende klippe med inskripsjoner<\/p>\n

uforst\u00e5elige tegn, stammekriger, metaller, mineraler, ritualer<\/p>\n

dukkemesteren styrer marionettenes h\u00e5ndbevegelser<\/p>\n

verdighet tappes ut i usynlige kanaler, svart gull<\/p>\n

en barmhjertig h\u00e5nd fanger opp tiloversblitte barn;<\/p>\n

s\u00e5, s\u00e5, vesle, svarte prins, vi samler s\u00e5 mange vi kan finne<\/p>\n

til framtidas svarte sol som vil skinne blank og svart uten \u00e5 fort\u00e6re alt.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Ekvator inn fra kysten, sumpgryte<\/p>\n

med oljetung luft, lukt av mugg, r\u00e5te<\/p>\n

fornedrelse, oppl\u00f8sning<\/p>\n

afrikas hjerte er sansel\u00f8st, svart<\/p>\n

Douala klam av v\u00e6te, seig som blod<\/p>\n

jeg renner over, rommet flyter ut<\/p>\n

synet svikter, synet p\u00e5 meg selv<\/p>\n

det er ikke mine rystende hender<\/p>\n

som s\u00f8ler svarte bokstaver p\u00e5 hvitt papir<\/p>\n

hvor er mitt navn, jeg skulle sagt det til noen<\/p>\n

det er vinter her, ingen vet hvem jeg er<\/p>\n

jeg pirker i navnet som en blind med sin stav<\/p>\n

jeg ser det bak lukkede \u00f8yenlokk<\/p>\n

det er rundt, r\u00f8dt og revet<\/p>\n

\u00e5tselfugler kretser med tunge vingeslag<\/p>\n

snart hakker de l\u00f8s i et krater<\/p>\n

av avrevne klaffer og innraste kammere.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Nord i Kamerun tusen meter over havet<\/p>\n

er jeg helt sikker p\u00e5 at jeg er i sikkerhet<\/p>\n

bak den h\u00f8ye muren,<\/p>\n

bak husets steintykke vegger,<\/p>\n

bak vinduenes smidde sprosser,<\/p>\n

bak d\u00f8ra som for sikkerhets skyld<\/p>\n

er utstyrt med ekstra hengel\u00e5s av massivt st\u00e5l,<\/p>\n

s\u00e5 sikker at jeg knapt v\u00e5ger \u00e5 forlate huset<\/p>\n

ved h\u00f8ylys dag, slett ikke etter at m\u00f8rket faller<\/p>\n

som en sekk n\u00e5r Baba kommer klokka seks<\/p>\n

for \u00e5 sove p\u00e5 str\u00e5matte utenfor veggen<\/p>\n

med macheten ved sin side,<\/p>\n

jeg kan sove helt trygt, forsikrer han meg<\/p>\n

og snitter det blinkende bladet gjennom lufta<\/p>\n

s\u00e5 jeg skvetter tilbake<\/p>\n

for v\u00e5penet som har mistet all jungelsjarm<\/p>\n

etter vitnem\u00e5lenes detaljrikdom i African Watch.<\/p>\n

ute i natta utenfor dagen,<\/p>\n

utenfor den dobbeltl\u00e5ste d\u00f8ra,<\/p>\n

utenfor lysskj\u00e6ret fra utelyktene,<\/p>\n

utenfor porten i muren<\/p>\n

vandrer svarte tanker jeg ikke kan tenke<\/p>\n

p\u00e5 den r\u00f8de sandveien som forsvinner i m\u00f8rket.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Bak husets steintykke vegger,<\/p>\n

bak vinduets smidde sprosser og tette moskitonett,<\/p>\n

yrer feite, svarte dyr ut av sprekkene i all forsiktighet<\/p>\n

og flakser om p\u00e5 veggene ved m\u00f8rkets frambrudd<\/p>\n

jeg jamrer lavt n\u00e5r de treffer ansiktet, h\u00e5ret, halsgropa<\/p>\n

hundene gneller og gresshopper gnisser utenfor veggen,<\/p>\n

mens jeg samler meg sammen og starter en massakre<\/p>\n

n\u00e5r dyrene lander p\u00e5 gulvet mellom hvert luftsprang,<\/p>\n

knuser jeg dem under tyngden av Lonely Planets<\/p>\n

Afrika-guide sluppet fra en halv meters h\u00f8yde<\/p>\n

de d\u00f8r s\u00e5 lett, i slike mengder<\/p>\n

Moussa koster opp likene hver morgen<\/p>\n

han har v\u00e6rt kokk p\u00e5 den norske misjonsstasjonen<\/p>\n

det g\u00e5r noen dager f\u00f8r jeg oppdager at han sier hei<\/p>\n

n\u00e5r han kommer og hadet n\u00e5r han g\u00e5r.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

var du ikke redd f\u00f8r du dro? sp\u00f8r Hadidjatou<\/p>\n

jo, sier jeg, hun nikker alvorlig, hun var av de dristige<\/p>\n

hun og han giftet seg mot familienes vilje, dro til Paris og utdannet seg<\/p>\n

det er 10 \u00e5r siden, n\u00e5 har Hadidjatou to barn og mannen bekjentgjorde nylig<\/p>\n

sin skilsmisse, da er du heldig, sier jeg og mener jobben for Antrophos<\/p>\n

jeg er heldig, nikker Hadidjatou, feberblek under m\u00f8rkebrun hud<\/p>\n

med en spinkel h\u00e5nd p\u00e5 magen som hvelver seg h\u00f8yt under den vide kjolen<\/p>\n

han ga etter for familiens press, jeg nektet \u00e5 godta en medhustru<\/p>\n

men barna er hans eiendom, sier Hadidjatou<\/p>\n

jeg er heldig hvis han lar meg beholde dem<\/p>\n

mens de er sm\u00e5<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Det svarte rommet<\/p>\n

er fylt av magiske gjenstander, arven fra gamle konged\u00f8mmer<\/p>\n

av mbums stamme<\/p>\n

jeg speider etter tegn bak de uttrykksl\u00f8se maskene<\/p>\n

bak \u00f8yensprekkene som betrakter meg ur\u00f8rlig<\/p>\n

gjennom horn, bein, skinn, tre og matt metall<\/p>\n

gjennom fj\u00e6r, flettverk og tungt svart s\u00f8lv<\/p>\n

gjennom sprekker i tida<\/p>\n

og skimter den levende huden, fysisk foredlet:<\/p>\n

arret, kuttet, barbert, dekorert<\/p>\n

utsmykket, avkledd, innhyllet og gjennomboret<\/p>\n

p\u00e5 stedet som ligger dypt i et \u00f8ye<\/p>\n

framtredelsens g\u00e5te.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Lamidoen er d\u00f8d,<\/p>\n

den lille fete mannen har sovnet inn i palasset ved moskeen<\/p>\n

der han levde omgitt av sitt hoff, sine vakter, hustruer, konkubiner<\/p>\n

flere titalls barn og barnebarn, farens utallige enker, hundrevis av slaver<\/p>\n

pluss en livgarde p\u00e5 flere hundre ryttere<\/p>\n

der han hersket over alle stammene i Adamaoua:<\/p>\n

fulani, hausa, kanuri, mbum, ghaya og duri<\/p>\n

der han ble smisket for og baktalt av hoffmennene<\/p>\n

der han som religi\u00f8st overhode for rettroende muslimer<\/p>\n

ble tvunget til \u00e5 st\u00f8tte den kristne presidentens parti<\/p>\n

mens ryktene gikk i byen, om feighet og forfall<\/p>\n

skj\u00f8rlevned og pengebegj\u00e6r<\/p>\n

der han ga audiens i sin glinsende boubou og kjempeturban<\/p>\n

med kroppen pansret av magiske amuletter<\/p>\n

inne i g\u00e5rden etter fredags-b\u00f8nnen under den mektige trekrona<\/p>\n

der han mottok hyllesten fra lovsangerne: ensomme elefant<\/p>\n

store l\u00f8ve, verdens s\u00f8yle, far til medisinen mot gr\u00e5t!<\/p>\n

mens langhorn tutet og trommene tordnet og stilnet<\/p>\n

der hans unders\u00e5tter kastet seg ned for hans butte gullsandaler<\/p>\n

og framf\u00f8rte b\u00f8nner eller klager<\/p>\n

mens vi sto omkring i det pinefulle sollyset<\/p>\n

og flyttet nakne fots\u00e5ler urolig over gl\u00f8dende sandkorn.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Tyve tusen kveg defilerer forbi teltet<\/p>\n

med tilskuertribunene fylt av provinsens mektigste menn<\/p>\n

p\u00e5 den st\u00f8rste kvegeierens \u00e5rlige kvegfestival<\/p>\n

i det brennende formiddagslyset<\/p>\n

vi s\u00f8ker skygge i kvinneteltet hos hustruene og de yngste barna<\/p>\n

kvegeierens eldste datter forlot fra sin mann og ble hardt straffet<\/p>\n

n\u00e5 vil hun hindre de verste katastrofene for sine d\u00f8tre<\/p>\n

Gud har gitt kvinnene t\u00e5lmodighet<\/p>\n

mens lovsangeren over\u00f8ser gjeterne med skryt i h\u00f8ytalerne<\/p>\n

for skj\u00f8tselen av de velholdte okseflokkene<\/p>\n

de som har for\u00f8kt sine hjorder med flest dyr mottar premier<\/p>\n

f\u00f8r vi forsyner oss i trengselen om den helstekte oksekalven<\/p>\n

og blir servert vin siden vi ikke er muslimer<\/p>\n

mens nigerianske musikere spiller<\/p>\n

og frie kvinner (de som lever i frie hus) ruller hoftene i eggende rytmer<\/p>\n

de paternalske mennene skrider fram og drysser pengesedler over artistene<\/p>\n

deres selvf\u00f8lelse sveiper gjennom lufta som sus i de metervide draktene<\/p>\n

de rikeste hustruene stikker noen sedler til danserinnene<\/p>\n

p\u00e5 hjemveien g\u00e5r skumringen over i m\u00f8rke<\/p>\n

taxisj\u00e5f\u00f8ren stanser for \u00e5 koble ledninger under panseret<\/p>\n

vi tisser under akasiens paraplykrone etter den trengte dagen<\/p>\n

omsider f\u00e5r han lys i front-lyktene<\/p>\n

s\u00e5 vi kan skimte den humpete veien tilbake til Ngaoundere.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

V\u00e5ken og ny, en tom dag i lyset<\/p>\n

g\u00e5r jeg langs den r\u00f8de sandveien<\/p>\n

det virvler opp st\u00f8v for hvert steg,<\/p>\n

jeg tar en snarvei over bekkedalen<\/p>\n

n\u00e5 vet jeg hvor jeg g\u00e5r<\/p>\n

n\u00e5 vet jeg hvor trygg jeg er i afrika<\/p>\n

den siste dagen i Ngaoundere<\/p>\n

kast meg ut i morgen i det fremmede<\/p>\n

du kommer tilbake, gjentar de<\/p>\n

jeg kommer tilbake denne dagen<\/p>\n

med ansiktet fylt av sn\u00f8<\/p>\n

denne dagen jeg har sett afrika<\/p>\n

og ikke forst\u00e5tt, men likevel sett afrika<\/p>\n

denne dagen sn\u00f8en er kommet for \u00e5 bli<\/p>\n

en ny istid og strekke j\u00f8kularmer<\/p>\n

ned fjellsidene ut i alle fjordbunnene<\/p>\n

i omklamring av landskapet<\/p>\n

her vil jeg bli, her vil jeg ikke v\u00e6re<\/p>\n

de store hettem\u00e5kene skriker<\/p>\n

hakk i den tynneste huden<\/p>\n

de har et helt hav med fisk<\/p>\n

og den n\u00f8dvendige brutaliteten<\/p>\n

andre fugler trekker mot afrika<\/p>\n

du kommer tilbake, gjentar de.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

4.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

r\u00f8de bilder, bl\u00e5 fisker)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 lenge vinteren varer kan ikke dr\u00f8mmen dikte fritt omkring i afrika<\/p>\n

s\u00e5 lenge vinteren varer evig, s\u00e5 lenge kan ikke dr\u00f8mmen dr\u00f8mme<\/p>\n

s\u00e5 lenge sn\u00f8en fortsetter \u00e5 stige og falle, dunker afrikas puls<\/p>\n

afrikas pust i rytmen som g\u00e5r og g\u00e5r p\u00e5 utallige f\u00f8tter<\/p>\n

gjennom arbeidet, i kj\u00f8tt\u00f8ksklangen, i sagsangen<\/p>\n

gjennom sleggeslagene mot jernbanesvillene<\/p>\n

stampingen i maismelet, dunkingen i vevslagene<\/p>\n

afrikas kropp holder stiene \u00e5pne, farbare<\/p>\n

dagene svaier avsted, hjerteslag p\u00e5 hjerteslag<\/p>\n

i hoftenes b\u00f8lgende gang under cappulanene<\/p>\n

i armene som pendler gjennom timene<\/p>\n

med dinglende spebarnbylter over korsryggene<\/p>\n

og hodene hengende h\u00f8yt i den disige lufta<\/p>\n

n\u00e5r kvinnene b\u00e6rer afrika hjem, sorghum og sesam<\/p>\n

tenner afrika opp, knuser og koker afrika til sine barn<\/p>\n

mens vi fyller v\u00e5re medbragte vinglass p\u00e5 solnedgangsklippen<\/p>\n

ved trollmannens runde kube, han legger en h\u00e5nd mot \u00f8ret og lytter<\/p>\n

til \u00e5ndenes tale, \u00e5ndestemmene er like klare som i telefonr\u00f8ret<\/p>\n

tror du p\u00e5 onde \u00e5nder? ja, naturligvis! p\u00e5 djevelen i slangeskikkelse<\/p>\n

med fire \u00f8rer og innsekt\u00f8yne som lever skjult i fjellene og dukker opp langs veiene p\u00e5 s\u00e6rlig m\u00f8rke kvelder for \u00e5 bringe ulykke over mennesker<\/p>\n

som uheldigvis er ute, det fins onde guder, fargel\u00f8se, hvite som skjeletter<\/p>\n

og kvinner som f\u00f8der villkatter, deres heksekraft kan bare bekjempes<\/p>\n

med sterk og presis magi, vi kommer fra en \u00e5ndel\u00f8s virkelighet<\/p>\n

og drikker hvit vin en m\u00f8rk kveld mens \u00e5ndene samler seg<\/p>\n

i de susende svarte greinene i fullm\u00e5neskinnet.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Der veiene fortaper seg i minelagte omr\u00e5der<\/p>\n

kan d\u00f8den bryte stillheten, eksplodere i en gr\u00f8nn lomme<\/p>\n

du lukker \u00f8ynene og h\u00f8rer fuglesangen overd\u00f8ve hjertebanken<\/p>\n

fuglene l\u00f8ftet seg ut av krypdyrhamen, skapte fj\u00e6r av skjell<\/p>\n

og vinger av forbeina<\/p>\n

fuglene, fordi de kan fly, kan de synge med himmel i strupene<\/p>\n

du h\u00f8rer sola g\u00e5 ned, natta falle p\u00e5 og de f\u00f8rste stjernene<\/p>\n

komme ut for \u00e5 jage over himmelen<\/p>\n

fuglene, fordi de kan fly, kan de danse p\u00e5 tynne greiner<\/p>\n

og bygge kunstferdige hus i toppen av h\u00f8ye tr\u00e6r<\/p>\n

fuglene, fordi de har stort hjerte og h\u00f8y puls, kan de overvinne<\/p>\n

sin frykt og forsvare sine reir mot mektige slanger<\/p>\n

du stiger med sangen mot himmelen<\/p>\n

der fuglene fortaper seg i bl\u00e5 luft<\/p>\n

til rasling av blader og kvist \u00e5pner dine \u00f8yne mot morgenlyset<\/p>\n

mot den milde mozambikanske forundringen<\/p>\n

som kan lede deg p\u00e5 stier gjennom underskogen.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Om ettermiddagen henger bl\u00e5 fisker fra tr\u00e6rne p\u00e5 Chocas Mar<\/p>\n

den hvite sanda er gnistrende ren, ingen kan se at i skyggene<\/p>\n

bak de runde klippesteinene har hele landsbyen gjort sitt forn\u00f8dne<\/p>\n

de bl\u00e5 fiskene henger side om side med \u00e5leslanke gr\u00e5 fisker og<\/p>\n

s\u00f8lvblanke tunfisker<\/p>\n

men det er de bl\u00e5 fiskene som fyller mitt blikk med kveldsblank<\/p>\n

melankoli, en kyststripe glemsel og Indiahavets gamle sj\u00f8historie<\/p>\n

de bl\u00e5 fiskene er spesielt bl\u00e5 spesielt for meg, jeg har aldri<\/p>\n

sett bl\u00e5 fisker f\u00f8r, aldri spist bl\u00e5 fisker i virkeligheten<\/p>\n

de bl\u00e5 fiskene ser p\u00e5 meg med d\u00f8de fiskeblikk<\/p>\n

jeg har aldri hatt s\u00e5 salte bl\u00e5 \u00f8yne<\/p>\n

jeg sl\u00e5r \u00f8ynene opp, vekket av slepende strupesang<\/p>\n

det er fiskerne som drar ut b\u00e5tene uthult av tykke stammer<\/p>\n

de glir over havflata mot soloppgangen som late langstrakte dyr<\/p>\n

med svarte statuer reist i stavnen mot den lysende himmelen<\/p>\n

mot det lysende vannet som stiger opp i \u00f8ynene<\/p>\n

og fyller hodet med havsbrus<\/p>\n

n\u00e5r fiskerne vender tilbake med fangsten fra dypet<\/p>\n

vil havets evige dur henge i tr\u00e6rne som bl\u00e5 fisker om ettermiddagen.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Vannet alle venter p\u00e5, de blanke dr\u00e5pene<\/p>\n

vannet som kan lindre den kvalte jordas \u00f8rkenstrupe<\/p>\n

den sviende t\u00f8rsten i ventetida, jorda som ikke klarer svelge<\/p>\n

unna n\u00e5r regntida bryter l\u00f8s i bekm\u00f8rket p\u00e5 veien fra Chocas Mar<\/p>\n

veien med \u00e5pne s\u00e5r etter tretti tapte krigs\u00e5r, veien gjennom \u00f8de land<\/p>\n

forlatt av all transport, bare et ensomt lasteplan er surret sammen<\/p>\n

til siste st\u00e5plass om magre mennesker<\/p>\n

n\u00e5r regntida slipper l\u00f8s flommen fra skyene, fossen fra himmelen<\/p>\n

i vaskende slag over frontruta, vindusviskerne stamper i sj\u00f8ene<\/p>\n

\u00f8ynene blindes bak fart\u00f8yets dampende, dunkende hud<\/p>\n

p\u00e5 veien forbi barna, nesten usynlige mot skogbrynet<\/p>\n

i klissnaken jubel, i regndans til regnmakerens pris<\/p>\n

danses\u00f8yler sprunget ut av himmelens fontener<\/p>\n

p\u00e5 veien, flytende svart s\u00f8lv en natt i \u00f8rkenen<\/p>\n

oversv\u00f8mmet av n\u00e5de<\/p>\n

regnmakeren selv er vann, kom fra det ukjente<\/p>\n

formet et ord av intet, tente en sol p\u00e5 himmelen<\/p>\n

l\u00f8ftet jorda og bredte den ut til t\u00f8rk med urter og gress<\/p>\n

lot tida rulle gjennom sekler av vann, lys og jord<\/p>\n

la jorda drikke sin hukommelse tilbake til den f\u00f8rste spire<\/p>\n

v\u00e5kne opp av sin d\u00f8dlike s\u00f8vn, alle t\u00f8rster etter r\u00f8tter og blader<\/p>\n

ogs\u00e5 de som ikke kjenner navnet p\u00e5 sitt land, ikke vet at det eksisterer<\/p>\n

t\u00f8rster etter lindring, liksom mannen med ryggsmertene<\/p>\n

gjennomvasket til skinnet p\u00e5 jeepens \u00e5pne lasteplan<\/p>\n

tiggende om smertestillende p\u00e5 veien til sykehuset i Nampula.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Ikke vinter, ikke \u00e5rstider<\/p>\n

bare t\u00f8rrhet og v\u00e6te, avstander, natt og dag<\/p>\n

ikke demringer, skumringer, bare flammer over huden<\/p>\n

fluktens vingeslag, selve det \u00e5 forsvinne, g\u00e5 opp i det hele<\/p>\n

udelelige, inn i det indre afrika, watch out, det er kratere overalt<\/p>\n

hvite flekker brer seg i aldri kartlagte indre soner av entropiske byer<\/p>\n

der livet er nakent, voldelig, n\u00f8dstilt, til salgs for noen usle meticais, der dr\u00f8mmen er \u00e5 forsvinne p\u00e5 en annen savanne med bukker som springer<\/p>\n

i glinsende mett bevissthet d\u00f8gnet rundt kloden, en natt og en dag, et \u00e5r<\/p>\n

som forsvinner, mens kloden svirrer magnetisert om sin sol, min afrikavinter<\/p>\n

en grenseverdi, mens havet stiger, synker og aldri forsvinner, men ber om<\/p>\n

det bl\u00f8te, skummet og slimets tr\u00e5der, om alt som er ettergivende<\/p>\n

og ikke kan forsvare seg, ber om n\u00e5de, om tilgivelse<\/p>\n

i monsunenes plaskregn, tordenen mot taket<\/p>\n

havet fra himmelen krummet over<\/p>\n

afrikas endel\u00f8se begynnelse.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

De r\u00f8de bildene til maleren Malangatana taler h\u00f8yr\u00f8dt, ubarmhjertig<\/p>\n

meter p\u00e5 meter med gl\u00f8dende hud strukket utover Mozambiques langstrakte langmodige legeme, dekket av krigsbarn smeltet i brannen enn\u00e5 levende<\/p>\n

et land fylt av manglende legemsdeler, hender, \u00f8rer, neser kuttet av<\/p>\n

lemmer sprengt bort, de r\u00f8de bildene dekker veggene i min sn\u00f8hvite uro.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ingen stjerner hvelvet over bl\u00e5 kystlinjer, ingen ensomhet i verden, bare arten<\/p>\n

og graden av gru, menneskeklaser filtret sammen som p\u00e5 Makonde-statuenes s\u00f8yler, alle klynger seg til alle eller kjemper for \u00e5 komme l\u00f8s, \u00e5tselfugler hakker<\/p>\n

i skadde vev, rovfiskers sagtenner river i s\u00e5rene, djevlemasker spytter ut slanger, krypdyr, elefanter med flagrende \u00f8rer skrekkslagne gjennom det hele.<\/p>\n

 <\/p>\n

De r\u00f8de bildene ser p\u00e5 meg, talende, stumme, med vulkanske \u00f8yne<\/p>\n

jeg ser himmelen i havet og havet i himmelen, fargel\u00f8st, gr\u00e5tt, fjellryggene<\/p>\n

er numne legemsdeler i en uf\u00f8lsom verden, ville Malangatana malt dette<\/p>\n

landet ondt og hvitt? Hans nyeste bilder var hemmelige, svarte.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

De driftige gateguttene i Maputo<\/p>\n

fallbyr sine sinnrike st\u00e5ltr\u00e5dkreasjoner<\/p>\n

et stort utvalg avanserte sykkelmodeller<\/p>\n

jeg velger en slumpmessig etter farge-<\/p>\n

sammensetning, da oppst\u00e5r en opphisset<\/p>\n

diskusjon, selv den heldige sykkelselgeren<\/p>\n

argumenterer hissig for en annen modell<\/p>\n

jeg rister bestemt p\u00e5 hodet, jeg vil ikke<\/p>\n

ha flere sykler og flykter inn p\u00e5 kafeen<\/p>\n

f\u00f8rst seinere ser jeg at min utvalgte sykkel<\/p>\n

mangler det vesentligste: den brune gummistrikken<\/p>\n

selve sykkelkjeden som driver hjulene framover<\/p>\n

n\u00e5r jeg tr\u00e5kker p\u00e5 pedalene.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

5.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

(jeg er ikke en svart mann<\/p>\n

og jeg er ikke en hvit mann<\/p>\n

jeg m\u00e5 v\u00e6re en buskmann)<\/p>\n

(jordarbeider, North-East Cape 1994)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg flyr i bl\u00e5 luft mot bl\u00e5 pol<\/p>\n

\u00e5sdragene flyr med afrikabl\u00e5 fj\u00e6r<\/p>\n

horisontene reiser rundt i uendeligheten<\/p>\n

jeg er en fl\u00e5te p\u00e5 et endel\u00f8st hav av luft<\/p>\n

bl\u00e5lys blinker i bevisstheten, kritisk til<\/p>\n

denne flukt, som om ikke jeg kan v\u00e6re fugl<\/p>\n

om jeg vil og himmelen duebl\u00e5 og mild<\/p>\n

bevegelsen i seg selv er en kunst<\/p>\n

den ene natta mellom to dager<\/p>\n

dagene som f\u00f8lger etter dagene<\/p>\n

en enkelt overlevelse<\/p>\n

en langsom mandela<\/p>\n

kan ta syvogtyve \u00e5r.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

En afrikavinter, farvel jeg forlater<\/p>\n

Lourenco Marques, byen som landet p\u00e5 afrikakysten<\/p>\n

et sted i bevissthetens bl\u00e5sende varme, et villnis, et vanvidd<\/p>\n

de hvite s\u00f8rafrikanernes portugisiske middelhavsland<\/p>\n

den gang verden var i orden, de svarte p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller i hagen<\/p>\n

n\u00e5 er det julaften og nye massakrer i zululand<\/p>\n

n\u00e5 overskygger angsten for de svarte kveldene morgendagen<\/p>\n

til de hvite langs The Garden Route, selv Budgets leiebiler er hvite:<\/p>\n

hva som enn skjer, ikke stopp, for Guds skyld, ikke stopp!<\/p>\n

landskapet har en uvirkelig skj\u00f8nnhet, bl\u00e5ner og fjell<\/p>\n

n\u00e5letr\u00e6r streket opp med pinefull detaljrikdom<\/p>\n

plumpe piker i hvite shorts serverer maten<\/p>\n

de ligner ikke lubne, nordiske ungjenter, men er stappet over det hele<\/p>\n

liksom kj\u00f8ttruller og m\u00e5 v\u00e6re overforet fra barnsben<\/p>\n

med koteletter, kj\u00f8ttpudding og rosinkake p\u00e5 boerfarmene<\/p>\n

hvem gir frivillig slipp p\u00e5 sine privilegier?<\/p>\n

sp\u00f8r de fulle forretningskvinnene med doble statsborgerskap<\/p>\n

rede til \u00e5 stikke, hva med morgendagen til deres krigstraumatiserte<\/p>\n

og allerede diskriminerte unge s\u00f8nner i en flodb\u00f8lge av svart vold?<\/p>\n

hvite hus er v\u00e6pnet til tennene, securitas skyter med skarpt<\/p>\n

jeg er smittet av hvit hud og angsten for de svarte kveldene<\/p>\n

vet ingenting om morgendagen<\/p>\n

og m\u00f8ter ikke lenger svarte blikk i gatene.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Vi ba til Gud om miraklet, sier de kvinnelige rugbysupporterne<\/p>\n

som ikke tror Gud ville at raser skulle blandes<\/p>\n

strendene ved Durban er oversv\u00f8mmet av svarte, og de er nakne<\/p>\n

sm\u00e5jentene deres er ikke vant til slikt<\/p>\n

vi ba til Gud, sier de ved julemiddagen i Mousselbaai<\/p>\n

der Vasco da Gama steg i land og opprettet postkasse for Ostindiafarere<\/p>\n

det var ingen innf\u00f8dte her da europeerne kom, hevder Pieter<\/p>\n

pensjonert historiel\u00e6rer med hyllene fulle av gammeltestamentlige skrifter<\/p>\n

de svarte stammene kom fra nord\u00f8st<\/p>\n

san-nomadene flyttet over hele Kapplandet, sier jeg taktl\u00f8st<\/p>\n

du mener buskmennene… eller hottentottene, han skifter tema<\/p>\n

har dere mange svarte i Norge? \u00e5ja, sier jeg bestemt<\/p>\n

hvor er de svarte her? sp\u00f8r jeg og kjenner svaret<\/p>\n

jeg har sett townshipene p\u00e5 nakne sletter med bl\u00e5sende avfall<\/p>\n

jeg har sett det svarte tjenerskapet p\u00e5 busstasjonen etter arbeidstid<\/p>\n

p\u00e5 vei ut av den hvite byen<\/p>\n

jeg har aldri sett mer miserable ansikter enn hos de svarte fyllikene i Hermanius<\/p>\n

skinnmagre, ravende<\/p>\n

de m\u00e5 ha v\u00e6rt i noe verre enn krig<\/p>\n

jeg beundrer de drektige hvalene som boltrer seg ute i bukta<\/p>\n

for hundre millioner \u00e5r siden valgte de havet<\/p>\n

den norske hvalfangsten er et problem for oss, sier bestyreren p\u00e5 hvalmuseet<\/p>\n

vi dreper hvalene, sier jeg, og eter dem.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

En bl\u00e5sende pust av hvaler<\/p>\n

n\u00e5r kontinentet stuper ut i sine hav<\/p>\n

der det indiske gr\u00f8nne og bl\u00e5 atlantiske<\/p>\n

vannet st\u00f8ter sammen om det gode h\u00e5pet<\/p>\n

sl\u00e5tt til skamme mot klippeveggenes<\/p>\n

tusen\u00e5rige billedliv<\/p>\n

elander, antiloper, gaseller i viltre kliv<\/p>\n

over steinflatene<\/p>\n

blodr\u00f8de h\u00e5ndavtrykk festet til fjellsidene<\/p>\n

strutser, neshorn, hyener, slanger<\/p>\n

honninggrevling og hare<\/p>\n

hva betyr det hele?<\/p>\n

hvor mistet jegeren sitt h\u00e5ndavtrykk<\/p>\n

sine byttedyr, sine hallusinerte fabeldyr<\/p>\n

sine magiske kvinner og l\u00f8vesjamaner<\/p>\n

i trancedans<\/p>\n

la de jegerens hjerte p\u00e5 sprit<\/p>\n

da hodet hans ble sk\u00e5ret av og t\u00f8rket til trofe<\/p>\n

for den hvite uhyggen jeg kjenner.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Klippemalerienes mestere<\/p>\n

kapplandets minste og muntreste mennesker<\/p>\n

de er nakne, de ler, de l\u00f8per foran vinden<\/p>\n

og lever av det ville som vokser fritt<\/p>\n

samler n\u00f8tter, r\u00f8tter, strutsegg<\/p>\n

jakter p\u00e5 mektige elander med \u00e6refrykt<\/p>\n

og spede springbukker med \u00f8m respekt<\/p>\n

\u00e5 holde seg i live er en uanstrengt kunst<\/p>\n

krever bare tre av ukas dager<\/p>\n

resten er tid til lek og spill, pynt og fortellinger<\/p>\n

om dr\u00f8mmen som var begynnelsen<\/p>\n

den f\u00f8rste dr\u00f8mmeren; Praying Mantis<\/p>\n

(ogs\u00e5 kalt Kaggen)<\/p>\n

om de store jegerne p\u00e5 stjernehimmelen<\/p>\n

den st\u00f8rste av alle Sirius<\/p>\n

og deres Tssik!<\/em> og Tsa!<\/em><\/p>\n

de sitter p\u00e5 tunga mi som klikkelyder<\/p>\n

r\u00f8yker og drikker av strutseggeskall<\/p>\n

f\u00e5r latteranfall og ruller omkring<\/p>\n

s\u00e5 rumpeballene blir fulle av sand.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\/Xam-fortelling, nedtegnet 1870-\u00e5rene av lingvisten W.H. Bleek<\/p>\n

og Lucy Lloyd, gjendiktet til engelsk av Stephen Watson.<\/p>\n

 <\/p>\n

\/KAGGENS NATUR.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Av \/\/Kabbo.<\/p>\n

 <\/p>\n

\/Kaggen, gamle trikser, tryllekunstner, ogs\u00e5 kalt Kneler<\/p>\n

m\u00e5nemaker, elandskaper og i tillegg br\u00e5kmaker<\/p>\n

selv om du ligger i ilden, n\u00e5, med kroppen i flammer<\/p>\n

selv om du ligger der og vrir deg p\u00e5 gl\u00f8dende kull<\/p>\n

med blemmete hud, i laser, og knokler snart kullsvarte<\/p>\n

(s\u00e5 ganske velfortjent, din banditt, som alltid ypper til krangel!) –<\/p>\n

 <\/p>\n

kan du likevel endre verden ved \u00e5 dr\u00f8mme verden<\/p>\n

har du likevel dine knep, du ukorrigerbare, ukontrollerbare<\/p>\n

kunne du likevel lage en eland av noe gammelt skot\u00f8y,<\/p>\n

kunne du likevel skape m\u00e5nen av en gammel og b\u00f8yd sko<\/p>\n

gamle uforbederlige, trollmann, gamle \/Kaggen, din luring<\/p>\n

hartebeest-barna, koggere for dine piler, kunne likevel<\/p>\n

komme flyvende til deg, av seg selv, om du bare ytret ett ord.<\/p>\n

 <\/p>\n

Selv da, gamle smarting, unge smarting, selv der i ilden<\/p>\n

vokste fj\u00e6r ut p\u00e5 armene dine, du fl\u00f8y ut av flammene<\/p>\n

selv da, i slik varme, tryllet du fj\u00e6r ut av ildens sentrum<\/p>\n

du fl\u00f8y ut av ildm\u00f8rja for \u00e5 fukte ditt brente kj\u00f8tt<\/p>\n

du, som slipper levende fra ild og gl\u00f8dende kull, gamle kjeltring<\/p>\n

selv da fant du tilbake til vannhullet for \u00e5 skylle av dine fj\u00e6r<\/p>\n

fritt fl\u00f8y du – ulik oss – p\u00e5 ny var du situasjonens herre<\/p>\n

fritt fl\u00f8y du med fj\u00e6rkledde lemmer, som en fugl – ulik oss<\/p>\n

vekk fl\u00f8y du\u00a0 – fra oss – armene arbeidet som vinger!<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

There is no escape from the politics of our knowledge, but that \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 politics is not in the past. That politics is in the present<\/em><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/em>(Greg Dening)<\/em><\/p>\n

Bildet forf\u00f8lger meg<\/p>\n

bildet av det jeg ikke f\u00e5r se<\/p>\n

n\u00e5r jeg har sett alt det andre<\/p>\n

de t\u00f8rkede hodene og instrumentskrinene<\/p>\n

n\u00e5r jeg har lest listene de skrev<\/p>\n

med bestillinger og r\u00e5d hva angikk m\u00e5linger<\/p>\n

og framgangsm\u00e5ter ved innsamling av data<\/p>\n

bildet blir holdt tilbake<\/p>\n

av Pippa, kunstneren og konservatoren<\/p>\n

som hentet fram fra museenes magasiner<\/p>\n

dokumentasjonene av det ingen \u00f8nsket \u00e5 se<\/p>\n

men mange har kjent som en fremmed \u00e5nd<\/p>\n

en trussel i landskapet, anelsen av noe utilgivelig<\/p>\n

bildet jeg ikke f\u00e5r se<\/p>\n

det eneste hun valgte \u00e5 utelate fra utstillingen<\/p>\n

av The Miscast<\/em><\/p>\n

buskmannkvinnens kj\u00f8nnsdeler<\/p>\n

hvordan var de preparert, var de sk\u00e5ret ut<\/p>\n

og t\u00f8rket, formet til eller strukket stramt<\/p>\n

og montert, p\u00e5 hvilken m\u00e5te?<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

De satte h\u00f8y pris p\u00e5 buskmannens kvinne<\/p>\n

de satte henne \u00f8verst p\u00e5 prislisten<\/p>\n

over det zoologiske utvalget innsamlet i S\u00f8r-afrika<\/p>\n

p\u00e5 hudauksjon i Hamburg juli 1840<\/p>\n

under Saugethiere, Buschmann Frau, <\/em>400 M<\/p>\n

mot bare 100 M for en l\u00f8ve av hankj\u00f8nn uten kranium<\/p>\n

mens den st\u00f8rste sekret\u00e6rfuglen kostet 50 M<\/p>\n

var det hennes steatopygia<\/em> og fingerlange labia minora <\/em><\/p>\n

som ga henne slik markedsverdi<\/p>\n

(eller den spinkle ynden, det umiddelbare smilet<\/p>\n

de grasi\u00f8se bevegelsene til Saartje Baartman<\/p>\n

utstilt i europa til sin d\u00f8d 1815)<\/p>\n

eller fordi hun representerte en grenseverdi<\/p>\n

for den hvite mannens naturinteresse:<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Homo<\/em> Monstrosus Monorchides<\/em><\/p>\n

hoppende og stampende i rituelle danser under m\u00e5nen<\/p>\n

med uskj\u00f8nne grimaser, frekke geberder og gutturale lyder<\/p>\n

mer lik kakling av h\u00f8ns eller snadring av gjess enn menneskelig tale<\/p>\n

formulert konsist 1649 av Jean-Baptiste Tavernier:<\/p>\n

“buskmenn som snakker fjerter med tunga i munnen”<\/p>\n

n\u00e5r kvinnene l\u00f8ftet p\u00e5 skj\u00f8rtene og viste fram sine edlere deler<\/p>\n

i bytte mot litt tobakk, trillet latteren fra strupen<\/p>\n

\u00e5 blotte sitt kj\u00f8nn var den groveste forn\u00e6rmelse mot de fremmede<\/p>\n

Saartje Baartman endte p\u00e5 George Cuviers disseksjonsbord<\/p>\n

i datidens anatomiske teater<\/p>\n

der genitaliene ble sk\u00e5ret ut s\u00e5 alle kunne se dem<\/p>\n

flytende i sj\u00f8gr\u00f8nn veske lik maritime, blodl\u00f8se polypper<\/p>\n

oppbevart med knokler og kranium p\u00e5 Musee de l’Homme i Paris.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Han sitter i kroken ved muren som omgir hotellet<\/p>\n

p\u00e5 en stabel aviser og litt papp<\/p>\n

skitten, fillete, frakkel\u00f8s, sammenkr\u00f8pet<\/p>\n

et gammelmannsfoster med hodet p\u00e5 kn\u00e6rne<\/p>\n

i vinterlige Cape Town<\/p>\n

han l\u00f8fter ansiktet idet jeg passerer<\/p>\n

som om han nylig v\u00e5knet av en lysende dr\u00f8m<\/p>\n

og smiler<\/p>\n

s\u00e5 inntagende, muntert at jeg nesten stanser.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

B<\/em>laas hoog die vlam vir God, volk en vaderland <\/em><\/p>\n

brodert p\u00e5 pyntekraven til bavianen<\/p>\n

som sitter ved f\u00f8ttene til en boy if\u00f8rt husuniform<\/p>\n

med kortbukser og hodet dekket av et svart t\u00f8ystykke<\/p>\n

kunsten har installert seg i alle rom p\u00e5 The Castle<\/p>\n

maktens steinbastion er undergravd av forkastningssprekkene<\/p>\n

som oppst\u00e5r under kraftige jordskorpebevegelser<\/p>\n

slik at lagene av historie, erindringen om den<\/p>\n

og framstillingen av den forrykkes<\/p>\n

Mayibuyi-arkivet er \u00e5pnet, portretter av forbrytere mot<\/p>\n

apartheid-staten henger p\u00e5 snorer i sirlige rader<\/p>\n

disseksjonsfotoene av Steve Biko side om side<\/p>\n

med sm\u00e5 nitidige akvareller av den tomme cellen hans<\/p>\n

i blikksk\u00e5lene er plantet maisfr\u00f8 som s\u00e5vidt har begynt \u00e5 spire<\/p>\n

Thank you Mr F.W. de Klerk for handing over South Africa<\/em><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 to Nelson Mandela. Your kindness is so handy.<\/em><\/p>\n

vi stiger ned i kjellerrom stablet med s\u00f8ppel og topografiske kart<\/p>\n

klistret p\u00e5 svarte plastsekker med avrevne tapebiter<\/p>\n

i et fotoalbum er limt inn suger\u00f8r, brukne fyrstikker og tynne gummistrikk<\/p>\n

store klaser av glinsende, brunlige strimler henger fra kroker i taket<\/p>\n

det drypper ned i dammer p\u00e5 gulvet<\/p>\n

p\u00e5 en skr\u00e5 gressvoll i det innerste rommet<\/p>\n

er et svart og et hvitt mannshode vendt mot hverandre<\/p>\n

p\u00e5 en symbolsk grav avmerket med runde hvite steiner,<\/p>\n

det lukter naturlig gress, naturlig d\u00f8d etter de desinfiserende<\/p>\n

od\u00f8rene som skj\u00e6rer lufta i de dype kjellergangene<\/p>\n

i d\u00f8rkarmen leser jeg minneplata over den svarte og den hvite mannen<\/p>\n

som fikk g\u00e5 planken lenket sammen fra et skip utenfor Kapplandets kyst<\/p>\n

fordi de made love<\/em> under apartheid<\/p>\n

m\u00e5tte det bli enklere \u00e5 elske! st\u00e5r det p\u00e5 minneplata<\/p>\n

fra \u00f8yenhulene p\u00e5 nakne utstillingsdukker spruter vann som fontener<\/p>\n

i et knust dagligrom kan vi utskille menneskerester, soldathjelmer<\/p>\n

patronhylser og kj\u00f8kkenutstyr: Mostly women and children…<\/em><\/p>\n

p\u00e5 en serie videoskjermer vender bandasjerte hender bladene<\/p>\n

i en bok med blanke sider<\/p>\n

utenfor i det kj\u00f8lige lyset er Hector Peterson for alltid l\u00f8ftet opp i armene<\/p>\n

til en bror p\u00e5 frontmurens Pieta, <\/em>forst\u00f8rret, kornet avismosaikk, Soweto 19<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

and a sunset so glorious we believe paradise<\/em><\/p>\n

is some sailor’s legend invented for a northern prince<\/em><\/p>\n

\u00a0who had not passed this coast one summer evening<\/em><\/p>\n

(Karen Press)<\/p>\n

Den stille uka i Sea Point<\/p>\n

ved det skummende bl\u00e5sende kj\u00f8lige bl\u00e5 Atlanterhavet<\/p>\n

g\u00e5r jeg i skj\u00f8nnhet og tomhet mellom b\u00f8lgespruten og solnedgangen<\/p>\n

og venter p\u00e5 avreisens dag<\/p>\n

trett av afrika, mett av historiens gjestende barbarer<\/p>\n

den fremmede – jeg – en betegnelse i m\u00f8rket, m\u00f8tested for skygger<\/p>\n

Virginia, det daglige mennesket, gj\u00f8r rent<\/p>\n

har du ingen fridager? sp\u00f8r jeg, hun rister p\u00e5 hodet:<\/p>\n

Mandela har sagt at vi har rett til overtidsbetaling, men madammene…<\/p>\n

vil ikke betale, fullf\u00f8rer jeg, og heller ikke gj\u00f8re arbeidet selv<\/p>\n

hun ler og blotter hull etter manglende fortenner<\/p>\n

jeg leser Long Walk to Freedom <\/em>ved frokostbordet<\/em><\/p>\n

Virginia er ogs\u00e5 xhosa fra Transkei<\/p>\n

du m\u00e5 v\u00e6re stolt, sier jeg<\/p>\n

Madiba er en slags Jesus, sier hun<\/p>\n

hva tror du boka koster? sp\u00f8r hun forsiktig p\u00e5 avreisens dag<\/p>\n

jeg gir henne alle b\u00f8kene jeg har lest den stille uka i Sea Point<\/p>\n

ved det skummende bl\u00e5sende kj\u00f8lige bl\u00e5 Atlanterhavet<\/p>\n

i tomheten mellom b\u00f8lgespruten og solnedgangen<\/p>\n

under L\u00f8vens Hode.<\/p>\n

Virginia kysser farvel: bye-bye,<\/em> baby!<\/em><\/p>\n

kalde havstr\u00f8mmer fra Antarktis f\u00f8lger kysten nordover<\/p>\n

forestillingsevnen er sladdet, \u00f8ynene faller ned i det blanke, gr\u00e5 havet.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

6.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

( verden er en sirkel)<\/p>\n

 <\/p>\n

Verden er en sirkel, det er noen der inne, jeg forteller hvor glad jeg er for at noen er i live og ler, disse dagene som knuger og l\u00f8fter meg mellom hvite og gr\u00e5 fjell i en gryte av salt og sno, overalt uro i oppl\u00f8sning p\u00e5 de saltstr\u00f8dde veiene, alle er ute etter noe p\u00e5 vei til n\u00f8dvendige liv, hver dag ser jeg nye svarte ansikter, de blir flere og flere eller jeg ser dem bedre etter som vinteren blir hvitere, sn\u00f8hauger og br\u00f8ytekanter stadig h\u00f8yere, jeg forteller hvor glad jeg er selv om ingen lytter; gleden er tett forbundet med et s\u00e5r kroppen har lukket, det som var der inne verker, men vises ikke, og utenfra er sirkelen sluttet.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Det er noen der inne i gr\u00e5lyset p\u00e5 himmelen over de flekkete fjellsidene og under bevisstheten p\u00e5 vandring over en isdekt sj\u00f8, jeg aner at nede under isen, dypest, n\u00e6r sj\u00f8ens bunn, lever restene av det glemte; hudflak skavet av et \u00e5r, en flassende fornemmelse p\u00e5 tunga, prikking i fingrene; hvem arver fortidas knokler? den svarte huden s\u00e5 holdbar, viskes ikke ut som mine ansiktsdrag denne bleke dagen som g\u00e5r s\u00e5 uforvarende over den speilblanke flata, i det samme jeg glir og smeller tinningen mot isen, ser jeg de svarte stjernene bli hvitgl\u00f8dende og under isen et ansikt uhelbredelig likt mitt eget, en nesten uh\u00f8rlig stemme hvisker: p\u00e5 denne m\u00e5ten kommer du ingen steder.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

La det v\u00e6re slik, la det v\u00e6re en av de tidlige, uventete morgener med prikkende sn\u00f8korn mot vindusglasset belyst av en hel by som speiles i havoverflata i det m\u00f8rke sn\u00f8lyset som i sin tunge hvithet framhever de svarte hodenes konturer denne morgenen s\u00e5 langt borte fra andre morgener i denne verden s\u00e5 langt borte fra andre verdener lar jeg meg gjerne holde i din svarte h\u00e5nd for jeg er isnende hvit, s\u00e5 langt, helt hit, lenger er det ikke mulig \u00e5 komme n\u00e5r denne morgenen f\u00f8rst har revet meg ut av bed\u00f8velsen, ut av dr\u00f8mmens forgjeves fors\u00f8k p\u00e5 forklaringer.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Vi er alle s\u00e5 ford\u00f8mt unge, sier du, jeg er bare ti tusen hvite \u00e5r og tar noen skritt mot deg, fremmed som du er og eldgammel, svart, i dette bl\u00e5sende landet under gamle bl\u00e5 fjell, du ordner tilv\u00e6relsen, hjelper meg \u00e5 huske at verdens ytterpoler og alle graderinger fins mellom svart og hvitt, med bister fryd deler vi et \u00f8yeblikks tilgivelse i tiden, yr og hastig sviende under fots\u00e5lene, s\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5 og jeg m\u00e5 g\u00e5 til hver v\u00e5r verdens ende.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Den svarte brannen p\u00e5 huden smelter meg ned mot ovnens bunn, fort\u00e6ring er en virkelig erfaring, jeg er en streng bundet til verden, i brudd av forbl\u00f8ffelse sprekker min forsvarshud, da \u00e5pnes kanaler mot bunnen der jeg kan skimte restene av det brente, de d\u00f8de lever der i smeltingen under den svarte huden, er du knitrende, stum, jeg tror du h\u00f8rer brannen synge uten ord, de handler om deg.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

B<\/em>urn baby burn,<\/em> i det svarte rommet, noen stenger en bestemor inne i afrika og brenner henne, hatet bryter opp av jorda og slikker som flammer under f\u00f8ttene, jeg snubler, jeg stammer, tiden st\u00e5r stille, spinkle skikkelser flykter inn i skyggene, det er natt, de er barn, de er b\u00f8dler, nettene blir stadig lengre, hjertet mitt er svartbrent, inni er det blodig, aldri rent eller hvitt, det svarte rommet er fylt av trommer, du er en krigsdans, en strupesang, brenn meg med hatet ditt, elsk meg med romsligheten til et kontinent som s\u00e5 gener\u00f8st fort\u00e6rer sine barn, s\u00e5 jeg aldri mer kan bli s\u00e5 ford\u00f8mt ung.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Det er hva jeg husker, mens jeg g\u00e5r til utgang etter utgang og sluses inn i flykroppenes langstrakte tunnelmager for \u00e5 bevares i flukten lenger og lenger bort fra erindringen som alltid kommer halsende etter og vifter med bunker av minnesark den hevder \u00e5 ha funnet p\u00e5 hukommelsens skraphauger, letthet og tyngde, det er hva jeg husker; lettheten i kroppen da du skyndte deg bort, tyngden i m\u00f8rket som slikket i seg lys slik en tilbakelent gjest slurper margen ut\u00a0 av knuste dyreknokler, det er hva jeg husker; den gnagende fornemmelsen av pilende rotter og stanken fra avfallsdyngene langs den hullete veien gjennom Le Petit Marche i Ngaoundere.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg gikk i tyngden gjennom luftmengder; sammenflytende, ugjennomsiktlige, inntrykksvar og flimrende, jeg slepte p\u00e5 noe: en betennelse, mitt liv, jeg famlet meg fram, hvor var det jeg skulle, hvorfor p\u00e5 d\u00f8d og liv? jeg gikk i tyngden gjennom folkemasser, landmasser, lufthav, rundt kloden for \u00e5 n\u00e5 fram til en kyst som fylte meg med nesten uutholdelig likegyldighet, som en lidelse: hva afrika vil fortelle som jeg ikke vil vite.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Desemberdagens klare \u00f8ye ser ikke bort, men ned i forkullede kratere, afrika gnager fra innsiden av sin brede hukommelse, elefantene studerer blankpillede kranier: slektninger, venner, d\u00f8de, alle d\u00f8de? taggete stjerner b\u00e6rer oppe den forseglede himmelen, jeg er en tynn, hvit hinne over en bankende puls\u00e5re p\u00e5 innsiden av h\u00e5ndleddet.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Elefantene er blitt sm\u00e5 og svarte, afrika kryper sammen og blir borte, bak sn\u00f8en som fortsetter \u00e5 falle, bak sola som i det skjulte feites og forgylles, bak det hvite lerretet som dekker bevissthetens flimrende billedrester, etter at reisen tok slutt og alle har forlatt salen, fortsetter afrika \u00e5 vokse ut over alle kjente kyster.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

AFRIKA   1.   (f\u00f8r m\u00f8rket forsvinner) \u00a0 En dag som bed\u00f8vet i desember letter ingen r\u00f8de fugler fra tr\u00e6rne ikke en gr\u00e5spurv, ikke en dompap flyr i fokk over skavlene ingen bl\u00e5 fisker er hengt ut i mine fargel\u00f8se … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":73,"featured_media":0,"parent":15,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-57","page","type-page","status-publish","hentry"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"rbea_author_info":{"display_name":"arn104","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/author\/arn104\/"},"rbea_excerpt_info":"AFRIKA   1.   (f\u00f8r m\u00f8rket forsvinner) \u00a0 En dag som bed\u00f8vet i desember letter ingen r\u00f8de fugler fra tr\u00e6rne ikke en gr\u00e5spurv, ikke en dompap flyr i fokk over skavlene ingen bl\u00e5 fisker er hengt ut i mine fargel\u00f8se … Continue reading →<\/span><\/a>","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/57","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/users\/73"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=57"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/57\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":58,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/57\/revisions\/58"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/15"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=57"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}