{"id":60,"date":"2012-03-20T14:00:40","date_gmt":"2012-03-20T13:00:40","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/?page_id=60"},"modified":"2012-03-20T14:00:40","modified_gmt":"2012-03-20T13:00:40","slug":"den-klare-tonen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/bibliografi\/den-klare-tonen\/","title":{"rendered":"Den klare tonen"},"content":{"rendered":"

Dikt fra DEN KLARE TONEN (1979)<\/strong><\/p>\n

SN\u00d8NATT<\/p>\n

Jeg flyter gjennom sn\u00f8en.
\nEndelig kom sn\u00f8en
\nsusende her
\ni m\u00f8rket. Et hvitt budskap.
\nBrudesv\u00f8p.<\/p>\n

Her ute er masse folk.
\nDe faller i sn\u00f8en.
\n\u00d8yne blodige av is.
\nLyset gjennom sn\u00f8en,
\nskinnende hvitt.<\/p>\n

Hester og barn ler.
\nHundene bjeffer.
\nFolkene fryser og hopper.
\nDampen av fersk hestem\u00f8kk
\nstiger mot himmelen.<\/p>\n

Det er visst en verden av sn\u00f8,
\nendelig og jeg faller
\ngjennom det hvite m\u00f8rket.<\/p>\n

Spor av fortida
\nog framtida er utvisket.
\nHvert skritt er enslig
\nsom bokstav p\u00e5 hvitt papir.
\nVinteren – et lite lam,
\nryster pelsen – hvor kom du fra
\nda du kom ut til oss?<\/p>\n

I PASVIK<\/p>\n

Sangmo, furusvane.<\/p>\n

Naturen flyr uhindret i grenselandet.
\nDu kan g\u00e5 p\u00e5 lette f\u00f8tter gjennom \u00e5rstidene
\nsom legger lindrende omslag p\u00e5 dine tankes\u00e5r.<\/p>\n

\u00d8ynene hopper lystige som elvefisk og sm\u00e5fugler.
\nNaturen er kj\u00e6r som din barndoms slagsm\u00e5l;
\nblodige neser, skrubbs\u00e5r,
\nglad og brutal uskyldighet. Et nakent menneske
\nuten gardiner eller guder, et arbeidende menneske
\ni naturen var begynnelsen,
\nn\u00e5 er vi kommet sv\u00e6rt langt.<\/p>\n

N\u00e5 tenker jeg tilbake p\u00e5 tida f\u00f8r –
\nf\u00f8r grensene.<\/p>\n

Hun fikk et sart sinn
\nav \u00e5 leve i dette utstrakte landet –
\nog svaiende skritt.<\/p>\n

Gr\u00e5tende, hvitstammede bj\u00f8rketr\u00e6r
\nslynget grenene sammen
\nfor aldri \u00e5 skilles mer.<\/p>\n

INNAFOR HUSETS SKALL<\/p>\n

Jeg bor innafor glassruta,
\nbskyttende hinne
\nmellom meg og uv\u00e6ret,
\nmellom meg og alt
\njeg kan se der ute
\ns\u00e5 lenge lyset varer.<\/p>\n

Forsiktig r\u00f8rer jeg
\nmed blikket
\nfolk som g\u00e5r forbi,
\nkrumme som knyttnever
\ni sn\u00f8fokket.<\/p>\n

Men er det mine folk?
\nJeg vet ikke.<\/p>\n

ENSOM INGEN<\/p>\n

Fingrene mine klorer deg ut av papiret.<\/p>\n

Et eventyr laget jeg, et fortryllet slott.
\nJeg bygget deg i sola
\nden aller f\u00f8rste morgen i verden –
\nsto du der:
\nENSOM
\nJeg sendte l\u00f8pere ut med de fire vinder
\nfor \u00e5 hente ild, for du var s\u00e5 kald,
\ns\u00e5 kald var du under mine kyss.<\/p>\n

Men her er jo:
\nINGEN
\nJeg krysser armene over hodet
\nog b\u00e6rer nederlaget forsiktig til sj\u00f8en.<\/p>\n

PRINSEN BEFRIDD<\/p>\n

Gikk ut for \u00e5 finne prinsen,
\nstreifet om p\u00e5 veiene,
\nfant et brev og et kj\u00e6rtegn
\nsom fl\u00f8ytetoner i skogen.<\/p>\n

– Sovedokker i speil,
\nmus og ekorn.<\/p>\n

Dro innover i gylne trakter.
\nFant et hemmelig sted
\nder rovdyr og d\u00e5dyr l\u00e5 sammen
\ni varm uskyld.<\/p>\n

Men kongeriket fant jeg ikke,
\nmin halve prins sover.<\/p>\n

Mange kryssende veier \u00e5 velge.
\nTegn som pekte
\nfram og tilbake.<\/p>\n

– Sovedokker i speil,
\nmus og ekorn.<\/p>\n

Da m\u00f8tte jeg en rautende kalv
\ngjenglemt alene ute.
\nVi bandt de vakreste b\u00e5nd
\nav vennskap i lange \u00e5r
\nog vanskelig lende.
\nVi st\u00f8ttet hverandre
\nmens vi vokste
\nog ble sterke og listige.<\/p>\n

Livet f\u00f8rte oss fram mot dagen
\nda vi skulle finne slottet
\nog drepe kongen,
\nvekke prinsen med et kyss
\nog se ham utvide seg foran \u00f8ynene v\u00e5re
\ntil et helt menneske.<\/p>\n

GRESSKARMANNEN<\/p>\n

Er han vidunderlig
\nung, slik han er merkelig,
\nlys?
\nEr han det
\nfordi jeg vil?
\nMange \u00e5r
\ni mellomverdenen
\nvandret jeg, mens han
\ngikk ut i vingen
\nog s\u00e5dde
\nfor \u00e5 bli
\ngresskarmannen.
\nSola varmet gr\u00f8nt
\nog friskt,
\nkunnskap vokste
\nsom gresskar.
\nUskyldige gule mann.<\/p>\n

EN F\u00d8LELSE<\/p>\n

Veversken sitter og sl\u00e5r
\ntimer, dager, uker.<\/p>\n

Billedveven vokser
\ntil en stor flate
\nav hvitt garn
\nbare brutt av tre svarte bokstaver.
\nDer st\u00e5r det: H A T<\/p>\n

HJERTET<\/p>\n

Su snitter, \u00e5pner
\nog ser:
\nInnerst i kroppen,
\nen varm, r\u00f8d klump
\nsom dunker<\/p>\n

for livet.<\/p>\n

VEIENES ENDEPUNKT<\/p>\n

Her
\ner veienes endepunkt;
\nhos langlemmede tr\u00e6r –
\nbarbeinte vandrere
\ni tusen mil og tusen \u00e5r.
\nHer utviskes
\nmenneskekulturens ansikt
\nog forsvinner i skyggene.<\/p>\n

Skogsdyra samtaler lavm\u00e6lt
\nom dette.<\/p>\n

ALHAMBRA ERINDRING<\/p>\n

Jeg g\u00e5r til Alhambra
\ni mine regnv\u00e5te kl\u00e6r, i Alhambras springvann
\nfins all verdens rislende musikk.<\/p>\n

Jeg husker de forsteinede menn i Europas gamle parker
\nog mine negler som krampaktig rispet i marmorplater.<\/p>\n

Jeg ville fylle hendene med r\u00f8dt blod
\nog sprute det utover Europas eldgamle ansikter.<\/p>\n

Jeg husker de pesende l\u00f8vene i de hete dyrehagene.<\/p>\n

Jeg husker den hvite byens gr\u00e5 og fattige innbyggere.
\nDe m\u00f8rke \u00f8ynene skurte ansiktet mitt
\nrent og frysende i hver liten gate.<\/p>\n

Jeg s\u00f8kte ly for regnet i katedralens tomme himmel
\nog der forsto jeg at ensomt er alt liv
\np\u00e5 jorda og i himmelen.<\/p>\n

S\u00e5 gikk jeg til Alhambra
\ni mine regnv\u00e5te kl\u00e6r, i Alhambras springvann
\nfins all verdens rislende musikk.<\/p>\n

SANNHET<\/p>\n

Sannheten for fuglen
\nsom fl\u00f8y rett i vindusruta.
\nSannheten i barnas grensel\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l.
\nGalgens sannhet
\nog trapeskunstnerens
\nog astronautens.<\/p>\n

Det er allerede tidlig neste h\u00f8st.
\nDe oppblussende fargene skriker:
\nEttere oss blir det m\u00f8rkt!<\/p>\n

VERDIER<\/p>\n

Jeg liker det som er sant
\nog det som er nyttig
\nog det som er vanvittig.<\/p>\n

Jeg lager en norm:
\nDet er ingen vits i
\n\u00e5 lyge.<\/p>\n

Sannheten er synlig.
\nDu kan ta p\u00e5 den.<\/p>\n

JORDAS BARN<\/p>\n

Visuelt,
\nsensuelt, ja, fysisk
\ner Verdens Bilde.<\/p>\n

Teoriene er verdens fantastiske barn.
\nSyndige blomster, ja,
\nmen ikke onde.<\/p>\n

UTFORSKENDE ORD<\/p>\n

Vi trenger ord
\nsom henter mening fram
\nfra t\u00e5kete landskap.<\/p>\n

Fuktige etter oppholdet
\ndirrer de av en uvant
\nnesten heslig skj\u00f8nnhet.<\/p>\n

P\u00c5 FOTT\u00d8YET<\/p>\n

Spr\u00e5k er hardt
\nsom gamle beksemst\u00f8vler.
\nDu m\u00e5 sm\u00f8re og gni
\nog arbeide med dem lenge.<\/p>\n

Men s\u00e5 er du godt rustet
\ntil lange og strevsomme fotturer
\nh\u00f8yt til fjells.<\/p>\n

Vi trenger ogs\u00e5 spr\u00e5k
\nsom kan danse p\u00e5 slettene
\nn\u00e5r befolkningen samler seg
\ni de lange, lyse juninettene.<\/p>\n

DEN KLARE TONEN<\/p>\n

Den klare tonen
\noppr\u00f8rerne sendte ut
\nf\u00f8r de angrep despoten,
\nf\u00f8r de ble slaktet
\ni den p\u00e5f\u00f8lgende massakren.<\/p>\n

Den lyse
\nh\u00e5pefulle tonen.<\/p>\n

ENDELIG KOMMER DE<\/p>\n

Ut av m\u00f8rket
\nmyldrer mennesker
\nkledt i underlige drakter.
\nde b\u00e6rer fakler, faner
\ntransparenter, musikkinstrumenter,
\nutstoppede kjempedokker
\nog alle slags dyr.
\nDe synger, vinker og danser.
\nLarmen stiger mot balkongen.<\/p>\n

Jeg lener meg spent mot rekkverket
\ni mine nye kl\u00e6r.
\nS\u00e5 l\u00f8per jeg ned trappa og ut,
\nforsvinner i folkemengden.<\/p>\n

INNERST I VERDEN<\/p>\n

Kj\u00e6rligheten
\ntrenger ned i jorda
\nsom blod,<\/p>\n

gjennomborer verdensrommet
\nsom piler.<\/p>\n

Kj\u00e6rlighet
\nflyter inn i alle revner
\nsom vann,
\nfyller alle hulrom
\nsom luft,<\/p>\n

brenner og renser
\neller forkuller og \u00f8delegger
\nsom ilden.<\/p>\n

Skaper nye, gr\u00f8nne spirer
\nhver v\u00e5r
\nsom jorda.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dikt fra DEN KLARE TONEN (1979) SN\u00d8NATT Jeg flyter gjennom sn\u00f8en. Endelig kom sn\u00f8en susende her i m\u00f8rket. Et hvitt budskap. Brudesv\u00f8p. Her ute er masse folk. De faller i sn\u00f8en. \u00d8yne blodige av is. Lyset gjennom sn\u00f8en, skinnende hvitt. … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":73,"featured_media":0,"parent":15,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"class_list":["post-60","page","type-page","status-publish","hentry"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"rbea_author_info":{"display_name":"arn104","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/author\/arn104\/"},"rbea_excerpt_info":"Dikt fra DEN KLARE TONEN (1979) SN\u00d8NATT Jeg flyter gjennom sn\u00f8en. Endelig kom sn\u00f8en susende her i m\u00f8rket. Et hvitt budskap. Brudesv\u00f8p. Her ute er masse folk. De faller i sn\u00f8en. \u00d8yne blodige av is. Lyset gjennom sn\u00f8en, skinnende hvitt. … Continue reading →<\/span><\/a>","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/60","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/users\/73"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=60"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/60\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":61,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/60\/revisions\/61"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/15"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/llu001\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=60"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}