INNHOLD: Revidert utvalg, 2004<\/p>\n
Alle diktene er fra The Collected Poems of Sylvia Plath (1981) ed: Ted Hughes:<\/p>\n
Svart kr\u00e5ke i regnv\u00e6r
\nKlippene ved Hardcastle
\nDet tynne folket
\nLorelei
\nSplinten i \u00f8yet
\nAkvarell av markene ved Grantchester
\nTo utsyn mot et likhus
\nBir\u00f8kterens datter
\nSlottshagen
\nKolossen
\nDikt til en f\u00f8dselsdag
\n1. Hvem
\n2. M\u00f8rkt hus
\n3. Menade
\n4. Dyret\u00a0
\n5. Fl\u00f8ytetoner fra en sivkranset dam\u00a0
\n6. Heksebrenning\u00a0
\n7. Steinene\u00a0
\nSopp
\n\u00a0
\nDen hengte mannen
\nMorgensang
\nTulipaneneRivalen
\nKirurgen kl 2 om morgenen
\nM\u00e5nen og barlinden
\nSpeil
\nLiten fuge
\n\u00c5 krysse vannet
\nAlm
\nEn f\u00f8dselsdagsgave
\nBie m\u00f8tet
\nBikubens ankomst
\nStikk
\nOvervintring
\nAns\u00f8keren
\nPappa
\nLesbos
\n40 i feber
\nKutt
\nAriel
\nValmuer i oktober
\nNick og Iysestaken
\nPurdah
\nLady Lazarus
\nBudbringerne
\nNattdansene
\nThalidomide
\nBrev i november
\nD\u00f8den & co
\n\u00c5r
\nMarias sang
\nVintertr\u00e6r
\nSau i t\u00e5ke
\nUtstillingsdukkene i M\u00fcnchen
\nTotem
\nParalytisk
\nGigolo
\nMystikk
\nGodhet
\nOrd
\nKvestelse
\nBallonger
\nKant<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\u00a0
\nSVART KR\u00c5KE I REGNV\u00c6R<\/p>\n
P\u00e5 den stive kvisten der oppe
\nkr\u00f8ker en v\u00e5t, svart kr\u00e5ke seg
\nsteller og pynter fj\u00e6rene i regnet.
\nJeg venter ikke at et under
\neller uhell<\/p>\n
skal sette fyr p\u00e5 synet
\ni \u00f8yet mitt, s\u00f8ker heller ikke
\nlenger i det lunefulle v\u00e6ret noen plan
\nmen lar det flekkete l\u00f8vet falle som det faller
\nuten oppstyr eller forutsigelser.<\/p>\n
Selv om jeg tilst\u00e5r det er stunder
\njeg lengter etter svar
\nfra den stumme himmelen, skal jeg ikke klage:
\nEt lite lys kan enn\u00e5
\nlene seg hvitgl\u00f8dende ut<\/p>\n
fra kj\u00f8kkenbord eller stol
\nsom om en himmelsk brann
\nbesatte de tarveligste ting av og til \u2014
\nog slik opph\u00f8yer et mellomrom
\nellers uten betydning<\/p>\n
ved \u00e5 skjenke storhet, \u00e6re;
\nja, kj\u00e6rlighet. I alle fall g\u00e5r jeg n\u00e5
\nforsiktig (for det kunne skje
\nselv i dette gr\u00e5, forkomne landskapet); skeptisk
\nmen ogs\u00e5 p\u00e5 vakt; uten anelse om<\/p>\n
hvilken engel som br\u00e5tt kan blusse opp
\nved albuen min. Jeg vet bare at en kr\u00e5ke
\nsom pusser sine svarte fj\u00e6r, kan skinne slik
\nat den fanger sansene, sperrer opp
\n\u00f8ynene mine og tilbyr<\/p>\n
en flyktig fristund fra skrekken
\nfor total likegyldighet. Mens jeg
\nsleper meg innbitt gjennom denne kraftl\u00f8se
\n\u00e5rstiden, skal jeg med litt flaks
\nflikke sammen et slags<\/p>\n
innhold. Mirakler skjer
\nhvis du vil kalle disse st\u00f8tvise
\ntryllestr\u00e5lene for mirakler. Ventetiden har begynt igjen,
\nden lange ventingen p\u00e5 engelen,
\np\u00e5 den sjeldne, tilfeldige nedstigningen.
\nKLIPPENE VED HARDCASTLE<\/p>\n
Som flint slo f\u00f8ttene hennes
\nl\u00f8s et slikt leven av ekko i den st\u00e5lsatte gata
\nsom tr\u00e5klet sine m\u00e5nelyse krokveier ut av den svarte
\nbyen av stein, at hun h\u00f8rte den kvikke lufta antenne
\nknusken og riste l\u00f8s<\/p>\n
et fyrverkeri av ekko fra vegg
\ntil vegg p\u00e5 de m\u00f8rke forkr\u00f8plede hyttene.
\nMen ekkoene stilnet bak henne da murveggene
\nvek for marker og ustanselig sydende gress
\nridende i fullm\u00e5neskinn<\/p>\n
med manen i vinden
\nutrettelig, bundet, slik sj\u00f8en bundet til m\u00e5nen
\nb\u00f8lger p\u00e5 sin rot. Selv om et t\u00e5keskr\u00f8mt snodde seg
\nopp fra ravinen og hang skulderh\u00f8yt
\nforut, este det ikke ut<\/p>\n
til noe velkjent sp\u00f8kelse
\nheller ikke satte noen ord navn p\u00e5
\nden tomme stemningen hun gikk i. Straks hun var ute av
\nbyen befolket av dr\u00f8mmer, svant all dr\u00f8m fra hennes
\n\u00f8yne og Ole Lukk\u00f8yes st\u00f8v<\/p>\n
mistet glansen under fots\u00e5lene.
\nDen sterke vinden skar henne ned
\ntil en lav flamme og bl\u00e5ste sin slitne fl\u00f8yte
\ni hennes \u00f8respiral, og som en uthult gresskarkrone
\nlagret hun babel i sitt hode.<\/p>\n
Alt natta gav tilbake
\nfor kroppens ynkelige gave og hjertets
\nslag, var de pukkelryggete \u00e5senes jern-
\nfasade og beiteland kantet av svart stein stablet
\np\u00e5 svart stein. L\u00e5ver<\/p>\n
beskyttet avkom og halm
\nbak stengte d\u00f8rer, melkekyr
\nknelte i enga stumme som steinblokker,
\nsau dormet mot stein i sine tuer av ull, og fugler
\nsovende p\u00e5 kvist if\u00f8rt<\/p>\n
granittkraver, kastet skygger
\nforkledd som l\u00f8v. Hele landskapet
\nruvet urokkelig som en forhistorisk verden
\ni sitt tidligste herred\u00f8mme av safter og sevje
\nup\u00e5virkelig av \u00f8yne,<\/p>\n
nok til \u00e5 slukke gnisten
\ni hennes vesle varme, men f\u00f8r vekten
\nav stein og stein\u00e5ser rakk \u00e5 knuse
\nhenne til kvartsst\u00f8v i det steinkalde Iyset,
\nsnudde hun og gikk tilbake.
\nDET TYNNE FOLKET<\/p>\n
De er alltid hos oss, det tynne folket
\nmed spinkle dimensjone som det gr\u00e5 folket<\/p>\n
p\u00e5 et kinolerret. De
\ner uvirkelige, sier vi:<\/p>\n
Det var bare p\u00e5 film, det var bare
\nunder krigen som laget f\u00e6le overskrifter da vi<\/p>\n
var sm\u00e5, at de ble s\u00e5 utsultet og
\nradmagre og ikke ville runde ut<\/p>\n
sine stilkete lemmer igjen, selv n\u00e5r freden
\ngj\u00f8dde musemagene<\/p>\n
under det gjerrigste bord.
\nDet var under det lange hungerslaget<\/p>\n
at de oppdaget evnen til \u00e5 bevare
\nsin tynnhet, for s\u00e5 \u00e5 dukke opp seinere<\/p>\n
i v\u00e5re onde dr\u00f8mmer, ikke med trusler
\nom skytev\u00e5pen eller overgrep<\/p>\n
men med tynn stillhet.
\nInnsv\u00f8pt i lusete eselhuder<\/p>\n
uten klager, for alltid
\ndrikkende eddik av blikkrus, bar de<\/p>\n
den utvalgte syndebukkens ufordragelige
\nglorie. Men et s\u00e5 tynt, et s\u00e5 spj\u00e6lete<\/p>\n
folkeferd kunne ikke holde seg til dr\u00f8mmen,
\nville ikke bli v\u00e6rende uvedkommende ofre<\/p>\n
i hodets sammensn\u00f8rte fedreland
\nmer enn den gamle kona i jordhytta klarte<\/p>\n
la v\u00e6re \u00e5 skj\u00e6re det feite sidekj\u00f8ttet
\nav den gavmilde m\u00e5nen n\u00e5r den<\/p>\n
nattestid steg inn p\u00e5 tunet
\ntil kniven hadde skavet<\/p>\n
m\u00e5nen ned til en skorpe blekt lys.
\nN\u00e5 visker ikke lenger det tynne folket<\/p>\n
ut seg selv n\u00e5r demringens
\ngr\u00e5lys bl\u00e5ner, r\u00f8dmer, og verdens<\/p>\n
omriss blir synlig og fylles av farger.
\nDe vedvarer i det sollyse rommet: Tapetfrisen<\/p>\n
med sentifolieroser og kornblomster blekner
\nunder deres tynnleppede smil<\/p>\n
deres visnende kongerike.
\nSom de st\u00f8tter hverandre opp!<\/p>\n
Vi eier ingen villmarker rike og dype nok
\ntil \u00e5 holde stand mot deres stive<\/p>\n
bataljoner. Se, hvordan trestammene flates ut
\nog mister sin friske brunfarge<\/p>\n
bare det tynne folket st\u00e5r der i skogen
\nog gj\u00f8r verden tynn som et vepsebol<\/p>\n
og gr\u00e5ere; uten engang \u00e5 lee p\u00e5 knoklene sine.
\nLORELEI<\/p>\n
Dette er ingen natt \u00e5 drukne i:
\ni fullm\u00e5neskinn flyter elva
\nuber\u00f8rt under speilglansen<\/p>\n
de bl\u00e5 skoddedottene slipper ned
\nsl\u00f8r p\u00e5 sl\u00f8r som fiskegarn
\nskj\u00f8nt fiskerne sover<\/p>\n
ruvende slottst\u00e5rn
\nfordobler seg i et speilglass
\nav stillhet. Likevel flyter disse formene<\/p>\n
opp mot meg og forstyrrer roens
\nansikt. Fra bunnm\u00e5let
\nstiger de med lemmer anstrengte<\/p>\n
av overflod, h\u00e5r tyngre
\nenn skulpturert marmor. De synger
\nom en verden rikere og klarere<\/p>\n
enn det som er mulig. S\u00f8stre, sangen
\nb\u00e6rer en byrde for tung
\nfor \u00f8remuslingen \u00e5 h\u00f8re<\/p>\n
her, i et velordnet land
\nunder en avbalansert hersker.
\nMed sinnsforvirrende harmoni<\/p>\n
ikke av denne verden
\nbeleirer stemmene oss. De holder til p\u00e5
\np\u00e5 marerittets taggete rev<\/p>\n
lokker med trygg havn;
\nom dagen spredt ut fra sl\u00f8vhetens
\ngrenser og fra gesimsen<\/p>\n
p\u00e5 h\u00f8ye vinduer. Og enda
\nverre enn den avsindige sangen
\ner stillheten. Ved kilden<\/p>\n
til deres hjertefrosne rop \u2014
\nde store dypenes beruselse.
\n\u00c5, elv, jeg ser flytende<\/p>\n
dypt i ditt flytende s\u00f8lv
\nde store fredsgudinnene.
\nStein, stein, ta meg dit ned.
\nSPLINTEN I \u00d8YET<\/p>\n
Skyldfri som dagslyset sto jeg og s\u00e5 p\u00e5
\nen eng med hester; b\u00f8yde nakker, bl\u00e5sende maner
\nhaler som viftet mot det gr\u00f8nne
\nbakteppet av morb\u00e6rtr\u00e6r. Sola brant
\nmens kirkespir over takene
\nholdt hestene, skyene, l\u00f8vet<\/p>\n
fast forankret, selv om alle fl\u00f8t
\nbort mot venstre som halmstr\u00e5 p\u00e5 sj\u00f8en,
\nda splinten fl\u00f8y inn og stakk meg i \u00f8yet
\ns\u00e5 alt ble m\u00f8rkt. Da s\u00e5 jeg
\nformene smelte sammen i et varmt regn:
\nHester gj\u00f8dslet gressletta som forvandlet seg<\/p>\n
merkelige som dobbeltpuklede kameler eller enhj\u00f8rninger
\ngressende i utkanten av et uskarpt svarthvitt foto
\ndyr fra oaser fra en bedre tid.
\nDet vesle kornet brenner under \u00f8yenlokket:
\nGl\u00f8dende kull som jeg selv,
\nhestene, planeter og spir sirkler rundt.<\/p>\n
Hverken t\u00e5rer eller lindrende
\n\u00f8yenbad kan fjerne rusket:
\nDet stikker og har stukket en uke.
\nJeg lider av kj\u00f8dets akutte kl\u00f8e
\nblind for det som skal komme og det som var.
\nJeg dr\u00f8mmer jeg er \u00d8dipus.<\/p>\n
Det jeg vil ha tilbake er den jeg var
\nf\u00f8r sengeleiet, f\u00f8r kniven
\nf\u00f8r brystn\u00e5la og salven
\nfanget meg i denne parentesen;
\nhester flyvende i vinden
\net sted, en tid borte og glemt.
\nAKVARELL AV MARKENE VED GRANTCHESTER<\/p>\n
Se, v\u00e5rlam pakker sauekveen. I luft
\nstille, s\u00f8lvblank som vann i et glass
\ner ingenting stort eller fjernt.
\nDen vesle spissmusa piper fra sitt villniss
\nav gresstuer og blir h\u00f8rt.
\nHver \u00f8rvesle fugl
\nsmetter rappvinget i krattet, i fine farger.<\/p>\n
Skystrimler og piletr\u00e6r med uglehuler luter seg over
\nden uforstyrrelige Granta, fordobler sin hvite og gr\u00f8nne
\nverden under det klare vannflaten
\nog rir str\u00f8mmen til ankers, opp ned.
\nDen bondefangede dypper sin stake.
\nI Byrons dam
\ndeles raklene der tamme svaneunger styrer fram.<\/p>\n
Det er et landskap p\u00e5 en barnetallerken.
\nSpettete kyr kverner kjevene og knasker
\nr\u00f8dkl\u00f8ver eller gnager r\u00f8dbeter
\nmed kuvommene p\u00e5 en glorie av solglasert sm\u00f8rblomst.
\nHagtornen med blodb\u00e6rene
\ninnhegner engenes velvillige
\narkadiske gress
\nog skjuler sine tagger under hvitt sl\u00f8r.<\/p>\n
Vannrotta, den sn\u00e5le vegetarianeren
\nsager ned et siv og sv\u00f8mmer fra sin b\u00f8yelige klynge
\nmens studentene rusler eller sitter
\nmed hendene flettet i enfoldig forelskelse \u2014
\ni svarte kapper, uten anelse om
\nat i slik mild luft
\nskal ugla stupe fra t\u00e5rnet, rotta skrike ut.
\nTO UTSYN MOT ET LIKHUS<\/p>\n
1.
\nDen dagen hun bes\u00f8kte disseksjonssalen
\nvar fire menn, svarte som brent kalkun, lagt fram
\nhalvt i oppl\u00f8sning allerede. En eddiksur dunst
\nfra d\u00f8dskummene hang ved dem;
\nguttene i hvite frakker begynte \u00e5 arbeide.
\nHodet p\u00e5 liket hans var sunket inn
\ns\u00e5 hun knapt kunne skjelne noen ting
\ni ruinen av skalleplater og gammelt l\u00e6r.
\nEn gusten taustump holdt det hele sammen.<\/p>\n
Spebarn med snegleneser dr\u00f8mmer og blusser i krukkene sine.
\nHan rekker henne det utsk\u00e5rede hjertet som et sprukkent arvestykke.<\/p>\n
2.
\nI Brueghels panorama av r\u00f8yk og massakrer
\ner bare to personer blinde for \u00e5tselarm\u00e9en:
\nHan, som flyter i hennes bl\u00e5 satengskj\u00f8rts
\nb\u00f8lger, synger mot hennes
\nnakne skulder, mens hun fingrer
\nmed et noteblad b\u00f8yd over ham,
\nbegge er d\u00f8ve for fela i hendene
\np\u00e5 d\u00f8dningehodet som overskygger sangen.
\nDisse flamske elskende blomstrer – ikke lenge.<\/p>\n
Og likevel sparer \u00f8deleggelsen festet til lerretet, det
\nt\u00e5pelige, vesle, s\u00e5rbare landet nederst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.
\nBIR\u00d8KTERENS DATTER<\/p>\n
En hage av munn\u00e5pninger. Purpur, r\u00f8dflammede, svarte;
\nde store blomsterkronene sperres opp, vrenger av seg silkeplaggene
\nmoskusduften er inntrengende i sirkel p\u00e5 sirkel,
\nen br\u00f8nn av anger nesten for tung til \u00e5 puste inn.
\nPrestelig i din skj\u00f8tefrakk, bienes herre
\nvandrer du mellom de mangebrystede kubene<\/p>\n
mitt hjerte under din fot, s\u00f8ster til en stein.<\/p>\n
Trompetstruper \u00e5pner seg for fuglenebb.
\nGullregnen drysser ned pudderskyer.
\nI disse sm\u00e5 sengekamre med oransje og r\u00f8de striper
\nnikker st\u00f8vknappenes hoder, potente konger
\nsom skal avle dynastier. Lufta er mettet.
\nHer er et dronningembete ingen mor kan utfordre \u2014<\/p>\n
en frukt det er d\u00f8den \u00e5 smake; m\u00f8rkt kj\u00f8tt, m\u00f8rke skall.<\/p>\n
I hulninger trange som en finger, holder
\nenslige bier til blant gresstr\u00e5. Jeg kneler ned
\nlegger \u00f8yet til en munn\u00e5pning og m\u00f8ter et \u00f8ye,
\nrundt, gr\u00f8nt og utr\u00f8stelig som en t\u00e5re.
\nFar, brudgom, i dette p\u00e5skeegget
\nunder kronen av sukkerroser<\/p>\n
forenes dronningbien med ditt \u00e5rs vinter.
\nHERREG\u00c5RDSHAGEN<\/p>\n
Fontenene er t\u00f8rrlagt, rosene er avblomstret.
\nDet dufter d\u00f8d. Din dag n\u00e6rmer seg.
\nP\u00e6rene tykner som sm\u00e5 buddhaer.
\nEn bl\u00e5 skodde sleper innsj\u00f8en etter seg.<\/p>\n
Du reiser gjennom fiskenes \u00e6ra
\ngrisens selvgode \u00e5rhundrer \u2014
\nhode, t\u00e5 og finger
\nkommer ut av skyggen. Historien<\/p>\n
fostrer disse brukne kannelyrer
\ndisse akantus kroner
\nog kr\u00e5ka pusser fj\u00e6rdrakten sin.
\nDu arver blek Iyngmo, en bies vinge<\/p>\n
to selvmord, familieulvene
\ntimer av tomhet. Noen harde stjerner
\nfarger allerede himlene gule.
\nEdderkoppen krysser innsj\u00f8en<\/p>\n
p\u00e5 sin egen tr\u00e5d. Meitemarkene
\nforlater sine faste boplasser.
\nSm\u00e5fuglene flokker seg, flokker seg
\nmed sine gaver til en vanskelig forl\u00f8sning.
\nKOLOSSEN<\/p>\n
Jeg vil aldri f\u00e5 satt deg ordentlig sammen
\nlappet, limt og skikkelig spleiset.
\nEselskryt, svinegrynt og slibrig kakling
\nvelter ut fra dine tykke lepper.
\nDet er verre enn i en m\u00f8kkastall.<\/p>\n
Du tror kanskje du er et orakel
\ntaler\u00f8r for de d\u00f8de eller en tilfeldig gud.
\nI tretti \u00e5r n\u00e5 har jeg strevd
\nmed \u00e5 rense strupen din for slam.
\nJeg er like klok.<\/p>\n
Jeg entrer sm\u00e5 stiger med limbokser og Iysolspann
\nkravler som en s\u00f8rgende maur
\nover ugress\u00e5krene p\u00e5 din panne
\nfor \u00e5 reparere de enorme skalleplatene og rense
\ndine \u00f8ynes nakne, hvite gravhauger.<\/p>\n
En himmel bl\u00e5 ut av Orestien
\nhvelver seg over oss. \u00c5, far, helt alene
\ner du kraftfull og historisk som Forum Romanum.
\nJeg spiser lunsjen min p\u00e5 en h\u00f8yde med svarte sypresser.
\nDine riflete knokler og tornete h\u00e5r er str\u00f8dd ut<\/p>\n
mot horisonten i sedvanlig kaos.
\nDet skal mer til enn et Iynnedslag
\nfor \u00e5 skape en slik ruin.
\nOm nettene kryper jeg sammen i ditt venstre \u00f8res
\noverfl\u00f8dighetshorn i ly for vinden<\/p>\n
og teller de r\u00f8de stjernene og de plommefargede.
\nSola st\u00e5r opp under din tunges s\u00f8yle.
\nMine timer er viet til skygge.
\nJeg Iytter ikke lenger etter skrapingen av en kj\u00f8l
\nmot landingsplassens glatte steiner.
\nDIKT TIL EN F\u00d8DSELSDAG<\/p>\n
1. Hvem<\/p>\n
Blomstringsm\u00e5neden er over. Frukten innh\u00f8stet,
\nspist eller r\u00e5tnet. Hele meg er en munn.
\nOktober er lagringsm\u00e5neden.<\/p>\n
Dette skuret er muggent som magen til en mumie:
\nGamle redskaper, h\u00e5ndtak og rustne harvtenner.
\nJeg er hjemme her blant de d\u00f8de hodene.<\/p>\n
La meg sitte i en blomsterpotte
\nedderkoppene vil ikke merke det.
\nHjertet mitt er en nedsk\u00e5ret geranium.<\/p>\n
Hvis bare vinden kunne la lungene mine i fred.
\nEi lausbikkje snuser p\u00e5 kronbladene som blomstrer opp ned.
\nDe rasler som hortensiabusker.<\/p>\n
Visnende hoder beroliger meg,
\nspikret opp i taksperrene i g\u00e5r:
\nInnsatte som ikke g\u00e5r i vinterdvale.<\/p>\n
K\u00e5lhoder; markspist purpur, s\u00f8lvglasur,
\nkledd i esel\u00f8rer, m\u00f8llspiste skinn, men med gr\u00f8nne hjerter
\n\u00e5rene hvite som fleskefett.<\/p>\n
\u00c5, skj\u00f8nnheten i det matnyttige!
\nDe oransje gresskarene har ikke \u00f8yne.
\nDisse haller er fylt av kvinner som tror de er fugler.<\/p>\n
Dette er en kjedelig skole.
\nJeg er en rot, en stein, en uglelort
\nuten noen slags dr\u00f8mmer.<\/p>\n
Mor, du er den ene munnen
\njeg ville v\u00e6re tunge i. Mor til det fremmede,
\nsluk meg. S\u00f8ppelspanngap, d\u00f8r\u00e5pnings skygge.<\/p>\n
Jeg sa: Jeg m\u00e5 huske – \u00e5 v\u00e6re liten.
\nDet fantes slike kjempestore blomster,
\npurpur og r\u00f8de munner, aldeles henrivende.<\/p>\n
Jeg brast i gr\u00e5t over bj\u00f8rneb\u00e6rstilkenes ledd.
\nN\u00e5 Iyser de meg opp som en elektrisk p\u00e6re.
\nI ukevis husker jeg overhodet ingenting.
\n2. M\u00f8rkt hus<\/p>\n
Dette er et m\u00f8rkt hus, veldig stort.
\nJeg laget det selv
\ncelle for celle fra et rolig hj\u00f8rne,
\ntygget det gr\u00e5 papiret
\nutsondret limdr\u00e5pene
\npIystret, viftet med \u00f8rene
\nog tenkte p\u00e5 noe annet.<\/p>\n
Det har s\u00e5 mange kjellere,
\ns\u00e5 \u00e5leglatte utgravinger!
\nJeg er rund som en ugle
\njeg ser ved mitt eget lys.
\nN\u00e5r som helst kan jeg f\u00e5 hvalper
\neller f\u00f8de en hest. Magen min b\u00f8lger.
\nJeg m\u00e5 tegne flere kart.<\/p>\n
Disse margfylte tunneller!
\nMed muldvarp-hender eter jeg meg fram.
\nStoreter slikker i seg buskene
\nog kj\u00f8ttgrytene.
\nHan bor i en gammel br\u00f8nn
\net steinete hull. Det er hans egen skyld.
\nHan er en tjukkas.<\/p>\n
Duft av sm\u00e5stein, turnipskammere.
\nSm\u00e5 nesebor snuser.
\nBeskjedne sm\u00e5kj\u00e6rester.
\nSm\u00e5karer, beinl\u00f8se som neser
\ndet er varmt og bekvemt
\ni tarmen til rota.
\nHer har vi en mamma \u00e5 kose med.
\n3. Menade<\/p>\n
Engang var jeg ordin\u00e6r:
\nSatt ved min fars b\u00f8nnetre
\nog tygget p\u00e5 kunnskapens fingre.
\nFuglene gav melk.
\nN\u00e5r det tordnet smatt jeg under en flat stein.<\/p>\n
Munnenes mor elsket meg ikke.
\nDen gamle mannen skrumpet inn til ei dukke.
\n\u00c5, jeg er for stor til \u00e5 g\u00e5 baklengs:
\nFuglemelk er fj\u00e6r
\nb\u00f8nnebladene er stumme som hender.<\/p>\n
Denne m\u00e5neden duger ikke til stort.
\nDe d\u00f8de modnes i vinl\u00f8vet.
\nEn r\u00f8d tunge er blant oss.
\nMor, hold deg unna min g\u00e5rdsplass
\njeg er ved \u00e5 bli en annen.<\/p>\n
Fort\u00e6rende hundehode:
\nGi meg m\u00f8rkets b\u00e6r \u00e5 spise.
\n\u00d8yenlokkene vil ikke lukke seg. Tiden
\nspoler sitt endel\u00f8se glitter
\nfra solas store navle.<\/p>\n
Jeg m\u00e5 svelge det hele.<\/p>\n
Frue, hvem er disse andre i m\u00e5nens vinfat \u2014
\ns\u00f8vndrukne med kranglende lemmer?
\nI dette Iyset er blodet svart.
\nSi hva jeg heter.
\n4. Dyret<\/p>\n
Han var tyremann f\u00f8r
\nmatfatets hersker, mitt Iykkedyr.
\nDet var lett \u00e5 puste i hans luftige grep.
\nSola satt i armhulen p\u00e5 ham.
\nIngenting mugnet. De sm\u00e5 usynlige
\noppvartet ham p\u00e5 bauger og kanter.
\nDe bl\u00e5 s\u00f8strene sendte meg til en ny skole.
\nApekatt bodde under narrelua.
\nHan sendte meg masse slengkyss.
\nJeg kjente ham knapt.<\/p>\n
Han er ikke til \u00e5 bli kvitt:
\nMumlepote, t\u00e5rev\u00e5t og bedr\u00f8velig
\nFido Lillesjel, ekskrementene er velkjente.
\nEn s\u00f8ppeldunk rekker for ham.
\nM\u00f8rket er hans ryggrad.
\nKall ham hva som helst, han vil komme.<\/p>\n
Mudderp\u00f8l, lykkelige stifjes.
\nJeg har giftet meg med et skrotskap.
\nJeg g\u00e5r til sengs i en fiskedam.
\nHer faller alltid himmelen ned.
\nS\u00f8letryne st\u00e5r i vinduet.
\nStjernebillene frelser meg ikke denne m\u00e5neden.
\nJeg steller hus i Tidas endetarm
\nblant pissemaur og bl\u00f8tdyr
\nHertuginne av Ingenting
\nH\u00e5rtannens brud.
\n5. Fl\u00f8ytetoner fra en sivbevokst dam<\/p>\n
N\u00e5 drysser kulde ned, i lag p\u00e5 lag
\ntil lysthuset v\u00e5rt ved liljerota.
\nOver oss visner sommerens gamle parasoller
\nsom kraftl\u00f8se hender. Det er lite Iy.<\/p>\n
Hver time utvider himmel\u00f8yet sitt tomme
\nherred\u00f8mme. Stjernene er ikke kommet n\u00e6rmere.
\nFroskemunn og fiskemunn drikker allerede
\ndorskhetens saft og alle ting synker<\/p>\n
ned i ei myk hinne av glemsel.
\nDe flyktige fargene d\u00f8r.
\nV\u00e5rfluelarver d\u00f8ser i silkehylstrene
\nnymfer dupper sine Iykte hoder i s\u00f8vn som statuer.<\/p>\n
Dukker, l\u00f8snet fra dukkemesterens snorer
\ng\u00e5r til sengs med hornmasker.
\nDette er ikke d\u00f8den, det er tryggere.
\nDe bevingete mytene napper ikke i oss lenger:<\/p>\n
De er fj\u00e6rl\u00f8se uten tunger, de som sang over
\ngolgatas vann fra tuppen av et siv
\nog hvordan skal en gud veik som en spebarnfinger
\nsprenge skallet og styre opp i lufta.
\n6. Heksebrenning<\/p>\n
P\u00e5 torget stabler de de t\u00f8rre stokkene.
\nEt kratt av skygger er ei skr\u00f8pelig k\u00e5pe. Jeg bor
\ni min egen voksavst\u00f8pning, en dukkekropp.
\nDet er her jeg blir syk:Jeg er pilkastskive for hekser.
\nBare djevelen kan fort\u00e6re djevelen.
\nI det r\u00f8de l\u00f8vets m\u00e5ned klatrer jeg opp til et leie av ild.<\/p>\n
Det er lett \u00e5 klandre m\u00f8rket: D\u00f8rmunnen,
\nkjellervomma. De har bl\u00e5st ut mitt stjerneskudd.
\nEn svartvinget dame holder meg i papeg\u00f8yebur.
\nS\u00e5 store \u00f8yne de d\u00f8de har!
\nJeg har samleie med en h\u00e5rete \u00e5nd.
\nR\u00f8yk ruller ut av tuten p\u00e5 denne tomme krukka.<\/p>\n
Hvis jeg gj\u00f8r meg liten, kan jeg ikke skade noen.
\nHvis jeg ikke farer omkring, velter jeg ingenting. Det sa jeg
\nder jeg satt under et grytelokk, liten og ur\u00f8rlig som et riskorn.
\nDe skrur opp gassen, bluss p\u00e5 bluss.
\nVi er fylt av stivelse, mine sm\u00e5 hvite venner. Vi vokser.
\nF\u00f8rst gj\u00f8r det vondt. De r\u00f8de tungene skal l\u00e6re oss sannheten.<\/p>\n
Billemor, bare lukk opp h\u00e5nda:
\nJeg skal fly gjennom Iysets munn som en usvidd m\u00f8ll.
\nGi meg min form tilbake.Jeg er klar til \u00e5 tolke dagene
\njeg parret meg med st\u00f8v i skyggen av en stein.
\nMine ankler Iyser opp. Lys stiger mot hoftene mine.
\nJeg er fortapt, jeg er fortapt, i kappene til alt dette Iyset.
\n7. Steinene<\/p>\n
Dette er byen der folk blir reparert.
\nJeg ligger p\u00e5 en stor ambolt.
\nDen flate bl\u00e5 himmelsirkelen<\/p>\n
bl\u00e5ste bort som en dukkehatt
\nda jeg falt ut av Iyset. Jeg kom inn
\ni apatiens mage, det ordl\u00f8se skapet.<\/p>\n
Mortelst\u00f8ternes mor forminsket meg.
\nJeg ble en ur\u00f8rlig sm\u00e5stein.
\nSteinene i magen var fredsommelige,<\/p>\n
hode steinen rolig, uanfektet.
\nBare munnhulen pep,
\nanmassende siriss<\/p>\n
i et steinbrudd av stillheter.
\nByens folk h\u00f8rte den.
\nDe jaktet p\u00e5 steinene, f\u00e5m\u00e6lte og atskilte,<\/p>\n
munnhulen r\u00f8pet deres tilholdssteder.
\nBeruset som et foster
\ndier jeg m\u00f8rkets melkevelling.<\/p>\n
Matslangene omfavner meg. Svamper kysser bort gr\u00f8nske.
\nSmykkemesteren driver inn meiselen for \u00e5 lirke
\net stein\u00f8ye \u00e5pent.<\/p>\n
Dette er etter helvete:Jeg ser Iyset.
\nEn vind trekker proppen ut av \u00f8rekammeret,
\ngamle svartsynte.<\/p>\n
Vann bl\u00f8tgj\u00f8r flintleppa,
\nog dagslys legger sin ensformighet p\u00e5 veggen.
\nSjauerne er lystige,<\/p>\n
varmer opp tengene, hever de fine hamrene.
\nEn str\u00f8mkrets hisser opp ledningene
\nmed volt p\u00e5 volt. Tarmstreng syr sammen sprekkene.<\/p>\n
En arbeider b\u00e6rer en rosa torso forbi.
\nLagerrommene er fulle av hjerter.
\nDette er resevedelenes by.<\/p>\n
Mine bein og armer lukter s\u00f8tt som gummi.
\nHer kan de kurere hoder og alle slags lemmer.
\nP\u00e5 fredager kommer sm\u00e5ungene<\/p>\n
for \u00e5 bytte sine kroker mot hender.
\nD\u00f8de menn etterlater \u00f8yne til andre.
\nKj\u00e6rlighet er uniformen til min nakne pleierske.<\/p>\n
Kj\u00e6rlighet er marg og bein i min forbannelse.
\nDen restaurerte vasen inneholder
\nden unnvikende rosen.<\/p>\n
Ti fingre former en sk\u00e5l for skygger.
\nStingene mine kl\u00f8r. Det er ingenting \u00e5 gj\u00f8re.
\nJeg skal bli god som ny.
\nSOPP<\/p>\n
Over natta, meget
\nhvitt og diskret,
\nmeget stillferdig<\/p>\n
tar v\u00e5re t\u00e6r og neser
\nfatt i leirjorda,
\nskaffer seg luft.<\/p>\n
Ingen ser oss,
\nstanser oss, r\u00f8per oss;
\nsm\u00e5 sandkorn gj\u00f8r plass.<\/p>\n
Myke never l\u00f8fter
\nstedig barn\u00e5lene,
\nleiet av blader,<\/p>\n
til og med brostein.
\nV\u00e5re hammere og rambukker
\nuten \u00f8yne og \u00f8rer,<\/p>\n
blottet for stemmer,
\nutvider sprekkene,
\nskubber seg opp av hull. Vi<\/p>\n
lever p\u00e5 vann,
\np\u00e5 smuler av skygge,
\nhar enkle vaner, ber om<\/p>\n
lite og ingentlng.
\nDet er s\u00e5 mange av oss!
\nDet er s\u00e5 mange av oss!<\/p>\n
Vi er hyller, vi er
\nbord, vi er saktmodige,
\nvi er spiselige,<\/p>\n
dyttere og skubbere
\np\u00e5 tross av oss selv.
\nV\u00e5r slekt mangfoldiggj\u00f8res:<\/p>\n
Ved daggry skal vi
\narve jorda.
\nVi har foten i d\u00f8ra.<\/p>\n
\u00a0::
\nDEN HENGTE MANNEN<\/p>\n
En gud fikk tak i h\u00e5rr\u00f8ttene mine.
\nJeg freste i hans bl\u00e5 volt som en \u00f8rkenprofet.<\/p>\n
Nettene smatt ut av syne som \u00f8yenlokkene til en firfirsle:
\nEn verden av nakne hvite dager i en \u00f8yenhule uten skygge.<\/p>\n
En fort\u00e6rende kjedsomhet naglet meg til dette treet.
\nVar han meg, ville han gj\u00f8re hva jeg gjorde.
\nMORGENSANG<\/p>\n
Kj\u00e6rlighet trakk deg opp som en tykk gullklokke.
\nJordmora klapset fots\u00e5lene, og ditt nakne skrik
\nfant plassen sin blant elementene.<\/p>\n
V\u00e5re stemmer gjenlyder, forsterker ditt komme. Nye statue.
\nI et trekkfylt museum skygger din nakenhet
\nfor v\u00e5r trygghet. Vi st\u00e5r omkring som tomme vegger.<\/p>\n
Jeg er ikke mer din mor
\nenn skyen som utvinner et speil for \u00e5 gjengi sin egen
\nlangsomme utvisking av vindens h\u00e5nd.<\/p>\n
Hele natta blafrer din m\u00f8llpust
\nblant de flate Iyserode rosene. Jeg v\u00e5kner og h\u00f8rer:
\nEt fjernt hav suser I mitt \u00f8re.<\/p>\n
Ett skrik, og jeg snubler fra senga, ku diger og blomstrete
\ni min viktorianske nattkjole.
\nMunnen din \u00e5pner seg ren som en katts. Vindusfirkanten<\/p>\n
blekner og svelger sine matte stjerner. Og n\u00e5 utpr\u00f8ver du
\ndin h\u00e5ndfull av toner;
\nde klare vokalene stiger som ballonger.
\nTULIPANENE<\/p>\n
Tulipanene er for pirrelige, det er vinter her.
\nSe, s\u00e5 hvitt alt er, s\u00e5 rolig, s\u00e5 innesn\u00f8dd.
\nJeg l\u00e6rer fredfylthet her jeg ligger stille for meg selv,
\nslik Iyset ligger p\u00e5 disse hvite veggene, denne senga, disse hendene.
\nJeg er ingen; jeg har ingenting med eksplosjoner \u00e5 gj\u00f8re.
\nJeg har overgitt navnet mitt og kl\u00e6rne til pleierskene,
\nhistorien min til anestesilegen og kroppen til kirurgene.<\/p>\n
De st\u00f8ttet hodet mitt opp mellom puta og overlaknet;
\nsom et \u00f8ye mellom to hvite \u00f8yenlokk som ikke vil lukkes.
\nDumme pupill, den vil f\u00e5 med seg alt.
\nPleierskene passerer og passerer, de er ikke til bry,
\nde drar forbi slik m\u00e5ker drar innover land i sine hvite hetter,
\nog utretter ting med hendene, \u00e9n det samme som de andre;
\ns\u00e5 det er umulig \u00e5 bestemme hvor mange de er.<\/p>\n
Kroppen min en sm\u00e5stein som de steller slik vann
\nsteller sm\u00e5steinene det m\u00e5 renne over; stryker dem varlig.
\nDe bringer meg bed\u00f8velse i sine blanke n\u00e5ler, de bringer meg s\u00f8vn.
\nN\u00e5, jeg har mistet meg selv, er jeg luta lei bagasje \u2014
\nmin weekend bag i kunstl\u00e6r; en svart pilleeske,
\nMin mann og barnet smiler fra familiefotografiet:
\nsmilene hekter seg til huden min; sm\u00e5 smilende angler.<\/p>\n
Jeg har latt tingene flyte, en tretti \u00e5r gammel fraktskute
\nsom trassig henger fast ved mitt navn og adresse.
\nDe har skrubbet av meg mine kj\u00e6rlighetsforhold.
\nSkremt og naken p\u00e5 trillesenga av gr\u00f8nn plast,
\ns\u00e5 jeg teserviset, lint\u00f8yskapet, b\u00f8kene mine
\ngli ut av syne, og vannet slo over mitt hode.
\nJeg er en nonne n\u00e5, jeg har aldri v\u00e6rt s\u00e5 ren.<\/p>\n
Jeg ville ikke ha blomster, jeg ville bare
\nligge med hendene vendt opp aldeles tom.
\nS\u00e5 fritt det er, du aner ikke hvor fritt \u2014
\nfreden er s\u00e5 stor at den forvirrer deg,
\nog den krever ingenting; en navnelapp, litt juggel.
\nDet er den de d\u00f8de lukker seg om til slutt, jeg ser for meg
\nat de lukker munnene om den som en nattverdsoblat.<\/p>\n
Tulipanene er for det f\u00f8rste for r\u00f8de, de s\u00e5rer meg.
\nSelv gjennom gavepapiret kunne jeg h\u00f8re dem puste
\nlett, gjennom sitt hvite sv\u00f8p, som et fryktelig spebarn.
\nR\u00f8dheten snakker til s\u00e5ret mitt som korresponderer.
\nDe er subtile; de synes \u00e5 flyte, men de tynger meg ned,
\noppskaker meg med sine br\u00e5 tunger og fargen,
\net dusin r\u00f8de blys\u00f8kk rundt halsen min.<\/p>\n
Ingen holdt \u00f8ye med meg f\u00f8r, n\u00e5 blir jeg overv\u00e5ket.
\nTulipanene snur seg mot meg og vinduet bak meg,
\nder Iyset en gang om dagen sakte utvides og sakte trekkes sammen,
\nog jeg ser meg selv; flat, latterlig, en pappsilhuett
\nmellom sol\u00f8yet og \u00f8ynene til tulipanene,
\nog jeg har ikke ansikt, jeg \u00f8nsket \u00e5 utslette meg.
\nDe livlige tulipanene sluker mitt oksygen.<\/p>\n
F\u00f8r de kom var lufta rolig nok,
\nden kom og gikk i pust p\u00e5 pust uten noe tull.
\nS\u00e5 fylte tulipanene den som en h\u00f8y dur.
\nN\u00e5 sirkler og virvler lufta rundt dem slik en elv
\nsirkler og virvler rundt en sunken rustr\u00f8d motor.
\nDe skjerper min oppmerksomhet, som var tilfreds
\nmed \u00e5 leke og hvile seg uten forpliktelser.<\/p>\n
Veggene synes ogs\u00e5 \u00e5 varme seg.
\nTulipanene skulle v\u00e6rt bak l\u00e5s og sl\u00e5 som farlige dyr:
\nDe \u00e5pner seg som kjeften p\u00e5 en diger afrikansk katt,
\nog jeg kjenner hjertet mitt: Det \u00e5pner og lukker
\nsin sk\u00e5l med r\u00f8de blomster av ren kj\u00e6rlighet til meg.
\nVannet jeg smaker er varmt og salt som sj\u00f8en
\nog kommer fra et land langt borte som helsebot.
\nRIVALEN<\/p>\n
Hvis m\u00e5nen smilte, ville hun likne deg.
\nDere etterlater det samme inntrykket
\nav noe vakkert men \u00f8deleggende.
\nBegge er dere store l\u00e5nere av Iys.
\nHennes O munn gremmes over verden; din er uanfektet,<\/p>\n
og ditt f\u00f8rste bidrag er \u00e5 gj\u00f8re alt om til stein.
\nJeg v\u00e5kner i et gravkammer; du er her,
\ntapper med fingrene p\u00e5 marmorbordet, leter etter sigaretter,
\nondskapsfull som en kvinne, men ikke s\u00e5 nerv\u00f8s,
\nog vill etter \u00e5 si slikt ingen kan svare p\u00e5.<\/p>\n
M\u00e5nen fornedrer ogs\u00e5 sine unders\u00e5tter,
\nmen om dagen er hun latterlig.
\nDin utilfredshet derimot,
\nkommer gjennom brevsprekken med kj\u00e6rlig regelmessighet,
\nhvite og uttrykksl\u00f8se, ekspansiv som kulldioksyd.<\/p>\n
Ingen dag er trygg for nyheter om deg,
\nkanskje g\u00e5r du omkring i Afrika, men du tenker p\u00e5 meg.
\nKIRURGEN KL 2 OM MORGENEN<\/p>\n
Det hvite Iyset er kunstig og hygienisk som himmelen.
\nMikrobene kan ikke overleve det.
\nDe fordufter i sine gjennomsiktige plagg; viker unna
\nskalpellene og gummihendene.
\nDet steriliserte lakenet er en sn\u00f8bre, frossen og fredfylt.
\nKroppen under er i mine hender.
\nSom vanlig er det ikke noe ansikt. En sinkhvit klump
\nmed sju hull tomlet inn. Sjelen er et annet Iys.
\nJeg har ikke sett den; den flyr ikke opp.
\nI kveld har den svunnet hen som en skipslanterne.<\/p>\n
Det er en hage jeg har \u00e5 gj\u00f8re med \u2014 knoller og frukt
\ndryppende av klisne substanser,
\nen floke r\u00f8tter. Assistentlegene haker dem tilbake.
\nFlekker og farger sl\u00e5r mot meg.
\nDette er lungetreet.
\nDisse orkideene er praktfulle. De flekker og kveiler seg som slanger.
\nHjertet er en r\u00f8d klokkeblomst, i n\u00f8d.
\nJeg er s\u00e5 liten
\ni forhold til disse organene!
\nJeg lirker og hakker i et purpurfarget villniss.<\/p>\n
Blodet er en solnedgang. Jeg beundrer det.
\nJeg st\u00e5r til albuene i det, r\u00f8dt og skrikende.
\nEnn\u00e5 pipler det fram, det er ikke utt\u00f8mt.
\nS\u00e5 magisk! En varm kilde
\njeg m\u00e5 stenge av s\u00e5 den kan fylle
\ndet innfl\u00f8kte bl\u00e5 r\u00f8rsystemet under denne bleke marmoren.
\nSom jeg beundrer romerne\u2014
\nakveduktene, badene i Caracalla, \u00f8rnenesen!
\nKroppen er en romersk ting.
\nD en h ar lukket munnen p\u00e5 en uforstyrrelig steinpilar.<\/p>\n
Det er en statue sykepasserne triller bort.
\nJeg har gjort den fullkommen.
\nJeg st\u00e5r tilbake med en arm eller en fot,
\net tannsett eller steiner
\ntil \u00e5 skrangle p\u00e5 ei flaske og ta med hjem,
\nog skiver av vev \u2014 en patologisk salami.
\nI kveld blir delene gravlagt i et kj\u00f8leskap.
\nI morgen vil de sv\u00f8mme
\ni eddik som helgen relikvier.
\nI morgen vil pasienten ha et rent, rosa plastikk-lem.<\/p>\n
Over en seng p\u00e5 avdelingen bekjentgj\u00f8r
\net lite bl\u00e5tt Iys en ny sjel. Senga er bl\u00e5.
\nI kveld er bl\u00e5tt en vakker farge for denne personen.
\nMorfinenglene har oppl\u00f8ftet ham.
\nHan svever en tomme fra taket,
\ninn\u00e5nder demringens vinddrag.
\nJeg vandrer mellom sovende i gasbind sarkofager.
\nDe r\u00f8de nattlampene er flate m\u00e5ner. De er matte av blod.
\nJeg er sola i min hvite frakk,
\ngr\u00e5 ansikter, lukket av medikamenter, f\u00f8lger meg som blomster.
\nM\u00c5NEN OG BARLINDEN<\/p>\n
Dette er \u00e5ndens lys, kaldt og planetarisk.
\n\u00c5ndens tr\u00e6r er svarte. Lyset er bl\u00e5tt.
\nGresset lesser sine sorger p\u00e5 mine f\u00f8tter som var jeg Gud,
\nprikker anklene mine og hvisker om sin ydmykhet.
\nBed\u00f8vende skoddedamper hjems\u00f8ker dette stedet
\nskilt fra huset mitt av en rad gravsteiner.
\nJeg kan slett ikke se noen veg ut herfra.<\/p>\n
M\u00e5nen er ingen d\u00f8r. Den er et ansikt i sin egen rett,
\nhvitt som en knokkel og fryktelig oppskaket.
\nDen sleper havet etter seg som en m\u00f8rk forbrytelse; stille
\nmed O gapet til en bunnl\u00f8s fortvilelse. Jeg bor her.
\nTo ganger hver s\u00f8ndag skremmer klokkene himmelen \u2014
\n\u00e5tte store tunger som bekrefter Oppstandelsen.
\nTil slutt klinger de verdig ut sine navn.<\/p>\n
Barlinden peker oppover. Den har gotisk form.
\nBlikket f\u00f8lger den og finner m\u00e5nen.
\nM\u00e5nen er rnin mor. Hun er ikke s\u00f8t som Maria.
\nHennes bl\u00e5 gevanter slipper l\u00f8s sm\u00e5 flaggermus og ugler.
\nSom jeg skulle \u00f8nske \u00e5 tro p\u00e5 barmhjertighet \u2014
\nkirkemaleriets ansikt, mildnet av talglys,
\nsom senker sine milde \u00f8yne; spesielt mot meg.<\/p>\n
Jeg har falt langt. Skyer blomstrer
\nbl\u00e5 og mystiske over stjernenes ansikt.
\nInne i kirken vil helgnene v\u00e6re helt bl\u00e5,
\nsvevende p\u00e5 spede f\u00f8tter over de kalde benkene
\nmed hender og \u00e5nsikter stive av hellighet.
\nM\u00e5nen ser ingenting av dette. Hun er naken og vill.
\nOg barlindens budskap er svarthet \u2014 svarthet og stillhet.
\nSPEIL<\/p>\n
Jeg er s\u00f8lvblank og presis. Jeg har ingen fordommer.
\nA!t jeg ser svelger jeg straks
\nslik det er, udugget av kj\u00e6rlighet eller motvilje.
\nJeg er ikke grusom, bare \u00e6rlig \u2014
\nen liten guds \u00f8ye med fire hj\u00f8rner.
\nDet meste av tida betrakter jeg den motsatte veggen.
\nDen er Iyser\u00f8d med flekker. Jeg har sett p\u00e5 den s\u00e5 lenge
\nat jeg tror den er en del av mitt hjerte. Men den blafrer.
\nAnsikter og m\u00f8rke skiller oss igjen og igjen.<\/p>\n
N\u00e5 er jeg en innsj\u00f8. En kvinne b\u00f8yer seg over meg,
\nleter i mine giernmer etter hva hun virkelig er.
\nS\u00e5 snur hun seg mot l\u00f8gnerne; talglysene eller m\u00e5nen.
\nJeg ser ryggen hennes og speiler den trofast.
\nHun bel\u00f8nner meg med t\u00e5rer og vrir sine hender.
\nJeg er viktig for henne. Hun kommer og g\u00e5r.
\nHver morgen er det hennes ansikt som erstatter m\u00f8rket.
\nI meg har hun druknet en ung jente og i meg stiger
\nen gammel kone opp mot henne dag for dag, som en fryktelig fisk.
\nLITEN FUGE<\/p>\n
Barlindens svarte fingre vaier;
\nkalde skyer seiler over.
\nSlik gir de d\u00f8ve og stumme
\nsignaler til den blinde, og blir oversett.<\/p>\n
Jeg liker svarte utsagn.
\nSe n\u00e5 denne pregl\u00f8se skyen!
\nHvit som et \u00f8ye over det hele!
\n\u00d8yet til den blinde pianisten<\/p>\n
ved bordet mitt p\u00e5 skipet.
\nHan famlet etter maten
\nmed fingre med r\u00f8yskattsnuter.
\nJeg kunne ikke slutte \u00e5 glane.<\/p>\n
Han kunne h\u00f8re Beethoven:
\nSvarte barlind, hvite sky,
\nde gruoppvekkende komplikasjonene.
\nFingerfeller \u2014 et virvar av tangenter.<\/p>\n
Tomt og dumt som en tallerken,
\nslik smiler den blinde.
\nJeg misunner de store Iydene,
\nbarlindhekken i Grosse Fuge.<\/p>\n
D\u00f8vhet er noe annet.
\nEn s\u00e5 m\u00f8rk trakt, min far!
\nJeg ser stemmen din
\nsvart og l\u00f8vrik som i min barndom,<\/p>\n
en barlindhekk av befalinger,
\ngotisk og barbarisk, rent tysk.
\nD\u00f8de menn gr\u00e5ter fra den.
\nJeg er uten skyld.<\/p>\n
Herre Jesus, barlinden da.
\nEr ikke den like forpint?
\nOg du, under Verdenskrigen
\ni kolonialbutikken i California<\/p>\n
der du kuttet p\u00f8lsene!
\nDe farger s\u00f8vnen min,
\nr\u00f8de, spettete som avhogde nakker.
\nDet var en stillhet!<\/p>\n
Stor stillhet av en h\u00f8yere orden.
\nJeg var sju, jeg visste ingenting.
\nVerden inntraff.
\nDu hadde \u00e9n fot og pr\u00f8ysser \u00e5nd.<\/p>\n
N\u00e5 brer liknende skyer ut
\nsine tomme lakener.
\nHar du ingenting \u00e5 si?
\nJeg er lammet i hukommelsen.<\/p>\n
Jeg husker et bl\u00e5tt blikk,
\nen mappe med mandariner.
\nDette var alts\u00e5 en mann!
\nD\u00f8den \u00e5pnet seg svart, som et svart tre.<\/p>\n
Jeg overlever imens,
\nanretter min morgen.
\nDette er mine fingre, dette er min baby.
\nSkyene er en brudekjole, av samme blekhet.
\n\u00c5 KRYSSE VANNET<\/p>\n
Svart innsj\u00f8, svart b\u00e5t, to svarte utklipp personer.
\nHvor drar de svarte tr\u00e6rne som drikker her?
\nSkyggene deres m\u00e5 dekke Canada.<\/p>\n
Et lite Iys siver ut fra vannliljene.
\nBladene vil ikke vi skal skynde oss:
\nDe er runde og flate og fulle av m\u00f8rke advarsler.<\/p>\n
Kalde verdener rystes fra \u00e5ren.
\nSvarthetens \u00e5nd er i oss, den er i fiskene.
\nEn grein l\u00f8fter en blek h\u00e5nd til avskjedhilsen;<\/p>\n
stjerner \u00e5penbarer seg blant liljene.
\nBlindes du ikke av s\u00e5 uttrykksl\u00f8se sirener?
\nDette er stillheten til forbl\u00f8ffede sjeler.
\nALM
\nTil Ruth Fainlight<\/p>\n
Jeg kjenner bunnen, sier hun. Jeg kjenner den med min store sugerot:
\nDet er den du frykter.
\nJeg frykter den ikke: Jeg har v\u00e6rt der.<\/p>\n
Er det sj\u00f8en du kan h\u00f8re i meg,
\ndens utilfredsstillelser?
\nEller ingentings stemme som var ditt vanvidd?<\/p>\n
Kj\u00e6rligheten er en skygge.
\nSom du ligger og gr\u00e5ter etter den,
\nh\u00f8r: Dette er hovslagene: Den har l\u00f8pt ut som en hest.<\/p>\n
Hele natta skal jeg galoppere slik, utrettelig,
\ntil hodet ditt er en stein, din pute en liten tue
\nsom gir gjenlyd, gjenlyd.<\/p>\n
Eller skal jeg skjenke deg Iyden av giftstoffer?
\nH\u00f8r, dette er regnet, dette store Hysj.
\nOg dette er regnets frukt: Sinkkvitt som arsenikk.<\/p>\n
Jeg har lidd under solnedgangenes misgjerninger.
\nSkoldet til roten
\nbrenner mine gl\u00f8detr\u00e5der og stritter, en h\u00e5nd av piggtr\u00e5d.<\/p>\n
N\u00e5 brekker jeg i stykker som flyr omkring som klubber.
\nEn vind av slik voldsomhet
\ntolererer ingen passive tilskuere: Jeg m\u00e5 hyle.<\/p>\n
M\u00e5nen er ogs\u00e5 n\u00e5del\u00f8s: Hun ville slepe meg
\nhensynsl\u00f8st med, fordi hun er gold.
\nHennes str\u00e5ler svir. Eller er det jeg som fanget henne.<\/p>\n
Jeg lar henne g\u00e5: Jeg lar henne g\u00e5
\nforminsket og flat som etter et radikal inngrep.
\nSom dine onde dr\u00f8mmer besetter meg og begaver meg.<\/p>\n
Jeg er invadert av et skrik.
\nOm nettene flakser det ut
\nog krafser med kl\u00f8rne etter noe \u00e5 elske.<\/p>\n
Jeg er vettskremt av denne m\u00f8rke kraften
\nsom sover i meg; hele dagen
\nkjenner jeg dens myke og fj\u00e6rlette vendinger, dens ondskap.<\/p>\n
Skyer seiler forbi og sprer seg.
\nEr det kj\u00e6rlighetens ansikter, disse bleke uber\u00f8rbare?
\nEr det for slikt jeg opphisser hjertet?<\/p>\n
Jeg vil ikke vite mer.
\nHva er dette, dette ansiktet
\nfylt av mordlyst i greinenes strupetak?\u2014<\/p>\n
Dets slangesyrer kysser.
\nDet lamsl\u00e5r viljen. Det er slike atskilte, langsomme feilgrep
\nsom dreper, dreper, dreper.
\nEN F\u00d8DSELSDAGSGAVE<\/p>\n
Hva er dette, bak dette sl\u00f8ret, er det stygt, er det vakkert?
\nDet skimrer, har det bryster, har det kanter?<\/p>\n
Jeg tror sannelig det er unikt og akkurat hva jeg trenger.
\nN\u00e5r jeg stillferdig lager mat, f\u00f8ler jeg det ser p\u00e5 meg, f\u00f8ler det tenker:<\/p>\n
\u00abEr det henne jeg skal vise meg for,
\ner hun den utvalgte, med svarte ringer om \u00f8ynene og et arr?<\/p>\n
Som veier mel, skj\u00e6rer vekk det unyttige,
\noverholder regler, regler, regler.<\/p>\n
Er det hun som skal motta bebudelsen?
\nHerregud, noe s\u00e5 komisk!\u00bb<\/p>\n
Det skimrer, det slutter ikke, jeg tror det vil ha meg.
\nDet spiller ingen rolle om det er bein eller en perleknapp.<\/p>\n
Jeg \u00f8nsker meg ikke mye til gave i \u00e5r uansett.
\nTross alt er det et uhell at jeg er i live.<\/p>\n
Jeg skulle glatt drept meg den gang, p\u00e5 alle mulige vis.
\nN\u00e5 er det disse sl\u00f8rene som skimrer som forheng,<\/p>\n
gjennomsiktig sateng i et januarvindu,
\nhvitt som et babylaken og glitrende av d\u00f8d pust. \u00c5, elfenben!<\/p>\n
Det m\u00e5 v\u00e6re en st\u00f8ttann der, en \u00e5ndes\u00f8yle.
\nForst\u00e5r du ikke at jeg er likeglad med hva det er.<\/p>\n
Kan du ikke gi det til meg?
\nIkke v\u00e6r flau \u2014 jeg bryr meg ikke om det er lite.<\/p>\n
Ikke v\u00e6r gjerrig, jeg er rede for det uhyrlige.
\nLa oss sette oss hos det, p\u00e5 hver v\u00e5r side og beundre lyset,<\/p>\n
glansen, det speilende mangfoldet i det.
\nLa oss innta v\u00e5rt siste m\u00e5ltid ved det, som et sykehusbrett.<\/p>\n
Jeg vet hvorfor du ikke vil gi meg det,
\ndu er skrekkslagen<\/p>\n
for at verden vil splintres i et skrik og hodet ditt med den,
\ntil en messingavst\u00f8pning, et antikt skjold,<\/p>\n
et vidunder for dine oldebarn.
\nV\u00e6r ikke redd, det vil ikke skje.<\/p>\n
Jeg tar det bare og g\u00e5r rolig tilside.
\nDu vil ikke engang h\u00f8re meg \u00e5pne det, ingen rasling av papir,<\/p>\n
ingen b\u00e5nd som faller, ingen skrik til slutt.
\nDu tiltror meg visst ikke slik diskresjon.<\/p>\n
Visste du bare hvordan sl\u00f8rene fikk dagene til \u00e5 g\u00e5.
\nFor deg er de bare plastfolioer, som klar luft.<\/p>\n
Men herregud, skyene er som bomull.
\nArmeer av dem. De er kulldioksyd.<\/p>\n
Nytende, nytende puster jeg inn,
\nfyller \u00e5rene med de usynlige, millionvis<\/p>\n
av mulige partikler som tikker vekk \u00e5rene fra mitt liv.
\nDu er s\u00f8lvkledd for anledninga. \u00c5, regnemaskin \u2014<\/p>\n
er det umulig for deg \u00e5 slippe noe og slippe det helt?
\nM\u00e5 du stemple hver bit med purpur,<\/p>\n
m\u00e5 du drepe alt du kan? Det er dette ene
\njeg \u00f8nsker meg i dag, og bare du kan gi det til meg.<\/p>\n
Det st\u00e5r ved vinduet, s\u00e5 stort som himmelen.
\nDet puster fra lakenet, det kalde d\u00f8de midtpunkt<\/p>\n
der spilte liv st\u00f8rkner og stivner til historie.
\nLa det ikke komme i posten, finger for finger.<\/p>\n
La det ikke komme muntlig, jeg ville v\u00e6re seksti
\nf\u00f8r alt var levert og for f\u00f8lelsesl\u00f8s til \u00e5 bruke det.<\/p>\n
Bare slipp ned sl\u00f8ret, sl\u00f8ret, sl\u00f8ret.
\nVar det d\u00f8den<\/p>\n
ville jeg beundre dens dype alvor og tidl\u00f8se \u00f8yne.
\nJeg ville vite du mente det oppriktig.<\/p>\n
Det ville v\u00e6re et adelskap da, det ville v\u00e6re en f\u00f8dselsdag,
\nkniven ville ikke skj\u00e6re ut, men stikke inn<\/p>\n
ren og klar som et spebarnskrik,
\nog universet gli fra min side.
\nBIE M\u00d8TET<\/p>\n
Hvem er disse folkene som m\u00f8ter meg ved broen? De er
\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 landsbyboerne
\npresten, jordmora, kirketjeneren, bie agenten.
\nI min ermel\u00f8se sommerkjole er jeg ubeskyttet,
\nog de har alle hansker og er tildekte, hvorfor sa ingen det til meg?
\nDe smiler og drar fram sl\u00f8r festet til eldgamle hatter.<\/p>\n
Jeg er naken som en kyllingnakke, er ingen glad i meg?
\nJo, her er bie sekret\u00e6ren med sin hvite butikkfrakk,
\nhun knepper mansjettene og splitten fra halsen min til kn\u00e6rne.
\nN\u00e5 er jeg melkesaft silke, biene vil ikke legge merke til meg.
\nDe vil ikke lukte min frykt, min frykt, min frykt.<\/p>\n
Hvem er n\u00e5 presten, er det mannen i svart?
\nHvem er jordmora, er det hennes bl\u00e5 k\u00e5pe?
\nAlle nikker med firkantet svart hode, de er riddere i visir
\nmed brystharnisk av osteklede knyttet under armhulene.
\nSmil og stemmer endres. Jeg blir f\u00f8rt gjennom en b\u00f8nne\u00e5ker.<\/p>\n
Strimler av tinnfolie blinker som personer
\nfj\u00e6rkoster vifter med hendene i et hav av b\u00f8nneblomster
\nkremgule blomster med svarte \u00f8yne og blader som livstr\u00f8tte hjerter.
\nEr det blodklaker klatretr\u00e5dene heiser opp den snora?
\nNei, nei, det er skarlagensr\u00f8de blomster som en dag vil bli spiselige.<\/p>\n
N\u00e5 gir de meg en nymotens, hvit italiensk str\u00e5hatt
\nog et svart sl\u00f8r som formes etter ansiktet, de gj\u00f8r meg til en av seg.
\nDe f\u00f8rer meg til den nedklipte lunden, sirkelen av bikuber.
\nEr det hagtornen som lukter s\u00e5 motbydelig?
\nHagtornens golde kropp som bed\u00f8ver sine barn.<\/p>\n
Er det en operasjon som foreg\u00e5r?
\nDet er kirurgen naboene mine venter p\u00e5,
\ndenne framtoningen med gr\u00f8nn hjelm,
\nblanke hansker og hvit drakt.
\nEr det slakteren, kj\u00f8pmannen, postmannen, noen jeg kjenner?<\/p>\n
Jeg kan ikke flykte, jeg har r\u00f8tter og tornekrattet s\u00e5rer meg
\nmed sine gule punger, sin taggete rustning.
\nJeg kunne ikke flykte uten \u00e5 m\u00e5tte flykte for alltid.
\nDen hvite kuben er innbydende som en jomfru,
\nden forsegler rugecellene, honningen, stillferdig summende.<\/p>\n
R\u00f8yk ruller sine skjerf over lunden.
\nKubens bevissthet tror dette er slutten p\u00e5 alt.
\nHer kommer de, rideknektene, eksaltert svirrende.
\nSt\u00e5r jeg helt stille, vil de tro jeg er en hundekjeks,
\net troskyldig hode, uber\u00f8rt av deres fiendtlighet,<\/p>\n
som ikke engang nikker, et sp\u00f8kelse i en hekk?
\nLandsbyboerne \u00e5pner kamrene, de jakter p\u00e5 dronninga.
\nGjemmer hun seg, spiser hun honning? Hun er veldig smart.
\nHun er gammel, gammel, hun m\u00e5 leve et \u00e5r til, og hun vet det.
\nMens de nye jomfruene i sine fingertette celler<\/p>\n
dr\u00f8mmer om en tvekamp de unng\u00e5elig vil vinne,
\net voksforheng skiller dem fra brudeflukten,
\nmorderskens oppstigning til en himmel som elsker henne.
\nLandsbyboerne flytter jomfruene, det blir ingen dreping.
\nDen gamle dronninga viser seg ikke, er hun s\u00e5 utakknemlig?<\/p>\n
Jeg er utmattet, utmattet \u2014
\nS\u00f8yle av hvitt i knivenes blackout.
\nJeg er trollmannens jente som ikke viker.
\nLandsbyboerne l\u00f8sner forkledningene og hilser p\u00e5 hverandre.
\nHvem tilh\u00f8rer den lange hvite kassa i lunden, hva har de oppn\u00e5dd.
\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 hvorfor er jeg kald.
\nBIKUBENS ANKOMST<\/p>\n
Jeg bestilte dette, denne enkle trekassa,
\nfirkantet som en krakk og nesten for tung til \u00e5 l\u00f8fte.
\nJeg ville trodd det var kista til en dverg
\neller til et firkantet spebarn
\nvar det ikke slik larm i den.<\/p>\n
Kassa er l\u00e5st, den er farlig.
\nJeg m\u00e5 leve med den over natta
\nog klarer ikke holde meg unna den.
\nDen har ikke vinduer, jeg kan ikke se hva som er der inne.
\nDen har bare et lite gitter, ingen utgang.<\/p>\n
Jeg legger \u00f8yet mot gitteret.
\nDet er m\u00f8rkt, m\u00f8rkt
\nmed den vrimlende fornemmelsen av afrikanske hender,
\n\u00f8rsm\u00e5 og innskrumpet for eksport,
\nsvart p\u00e5 svart, iltert kravlende.<\/p>\n
Jeg kan da ikke slippe dem ut?
\nDet er levenet som frast\u00f8ter meg mest av alt,
\nde uforst\u00e5elige stavelsene.
\nDet er som en romersk mobb,
\nenkeltvis er de sm\u00e5, men herregud, tilsammen!<\/p>\n
Jeg legger \u00f8ret mot illsint latin.
\nJeg er ingen C\u00e6sar.
\nJeg har bare bestilt ei kasse med g\u00e6rninger:
\nDe kan sendes tilbake.
\nDe kan d\u00f8, jeg trenger ikke mate dem, jeg eier dem.<\/p>\n
Jeg lurer p\u00e5 hvor sultne de er.
\nJeg lurer p\u00e5 om de ville glemme meg
\nhvis jeg bare l\u00e5ste opp, trakk meg tilbake og ble til et tre.
\nHer finnes jo gullregnen med sine blonde s\u00f8yleganger,
\nog underskj\u00f8rtene til kirseb\u00e6rtreet.<\/p>\n
De kunne overse meg \u00f8yeblikkelig
\ni min m\u00e5nedrakt og begravelsesl\u00f8r.
\nJeg er ingen honningkilde
\ns\u00e5 hvorfor skulle de g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 meg?
\nI morgen skal jeg v\u00e6re snill Gud, jeg skal slippe dem fri.<\/p>\n
Kuben er bare midlertidig.<\/p>\n
<\/p>\n
STIKK<\/p>\n
Med bare hender langer jeg over vokskakene.
\nMannen i hvitt smiler med bare hender,
\nv\u00e5re stridshansker av osteklede er nette og pene,
\nh\u00e5ndledd-strupene tapre liljer.
\nHan og jeg<\/p>\n
har tusen rene celler mellom oss,
\n\u00e5tte vokskaker som gule sk\u00e5ler
\nog kuben selv en tekopp,
\nhvit med rosa blomster som jeg
\nlakket med overstr\u00f8mmende kj\u00e6rlighet,<\/p>\n
mens jeg tenkte “s\u00f8thet, s\u00f8thet\u201d.
\nRugeceller, gr\u00e5 som skjellfossiler
\nskremmer livet av meg, de ser s\u00e5 gamle ut.
\nHva er det jeg kj\u00f8per, markspist mahogni?
\nEr det overhodet noen dronning i den?<\/p>\n
Hvis det er, er hun gammel
\nmed vinger som fillete sjal, den lange kroppen
\navskrapt sin plysj\u00a0
\nfattig og naken uten dronningmine, til og med skamfull.
\nJeg st\u00e5r i en s\u00f8ylegang<\/p>\n
av bevingete, alminnelige kvinner,
\nhonningtreller.
\nJeg er ingen trell
\nselv om jeg i \u00e5revis har spist st\u00f8v
\nog t\u00f8rket tallerkener med mitt tykke h\u00e5r.<\/p>\n
Og sett min fremmedhet fordampe,
\nbl\u00e5 dugg fra faretruende hud.
\nVil de hate meg,
\ndisse kvinnene som haster omkring
\netter nytt om at kirseb\u00e6rblomsten og kl\u00f8yeren har \u00e5pnet seg?<\/p>\n
Det er snart over.
\nJeg har kontroll.
\nDette er min honningmaskin,
\nden vil virke uten en tenke,
\n\u00e5pne seg om v\u00e5ren som en flittig jomfru<\/p>\n
for \u00e5 skumme kremtoppene
\nslik m\u00e5nen skummer elfenbenspudder av sj\u00f8en.
\nEn tredjemann holder \u00f8ye med oss.
\nHan har ingenting med meg eller bie selgeren \u00e5 gj\u00f8re.
\nS\u00e5 er han vekk<\/p>\n
i \u00e5tte store sprang, en flott syndebukk.
\nHer er t\u00f8ffelen hans, her er den andre,
\nog her det hvite t\u00f8ystykket
\nhan bar i stedet for hatt.
\nHan var s\u00f8t,<\/p>\n
svetten av hans strev et regn
\nsom f\u00e5r verden til \u00e5 b\u00e6re frukt.
\nBiene gjennomskuet ham,
\nklistret seg til leppene som l\u00f8gner,
\nforvansket hans ansiktstrekk.<\/p>\n
De syntes det var verdt \u00e5 d\u00f8 for, men jeg
\nhar et selv \u00e5 gjenvinne, en dronning.
\nEr hun d\u00f8d, sover hun?
\nHvor har hun v\u00e6rt
\nmed sin l\u00f8ver\u00f8de kropp, sine glassvinger?<\/p>\n
N\u00e5 flyr hun
\nfrykteligere enn noensinne, r\u00f8dt
\narr p\u00e5 himmelen, r\u00f8d komet
\nover motoren som drepte henne \u2014
\ngravkammeret, vokskabinettet.
\nOVERVINTRING<\/p>\n
Dette er den lette tida, det er ingenting \u00e5 gj\u00f8re.
\nJeg har snurret jordmorens slynge,
\njeg har honningen
\ni seks krukker,
\nseks katte\u00f8yne i vinkjelleren,<\/p>\n
som overvintrer i vindusl\u00f8st m\u00f8rke
\ni hjertet av huset
\nved siden av forrige leieboers gj\u00e6rete syltet\u00f8y
\nog flaskene som glitrer tomt \u2014
\nHerr Den eller dens gin.<\/p>\n
Dette er rommet jeg aldri har v\u00e6rt i.
\nDette er rommet jeg aldri klarte \u00e5 puste i.
\nDet svarte buntet sammen som en flaggermus,
\nikke annet lys
\nenn fakkelen og den svake<\/p>\n
kinesiske gulskj\u00e6r p\u00e5 avskyelige ting \u2013
\nsvart idioti. Forr\u00e5tnelse.
\nEiendom.
\nDet er de som eier meg.
\nVerken grusom eller likeglad,<\/p>\n
bare uvitende.
\nDette er tiden biene m\u00e5 henge i \u2013 biene
\ns\u00e5 trege jeg knapt merker dem,
\ndefilerer de som soldater
\ntil sirupst\u00f8nna<\/p>\n
for \u00e5 erstatte honningen jeg har tatt.
\nTate & Lyle holder dem g\u00e5ende,
\nden raffinerte sn\u00f8en.
\nDet er Tate & Lyle de lever av, i stedet for blomster.
\nDe forsyner seg. Kulda setter inn.<\/p>\n
N\u00e5 klumper de seg sammen i en masse,
\nsvart
\nbevissthet mot alt det hvite.
\nSn\u00f8ens smil er hvitt.
\nDet brer seg utover, en milelang Meissen-kropp,<\/p>\n
som de p\u00e5 varme dager
\nkan b\u00e6re sine d\u00f8de ut i.
\nAlle biene er kvinner,
\njenter og den lange, kongelige fruen.
\nDe har kvittet seg med mennene,<\/p>\n
Vinter er for kvinner \u2013
\nkvinnen stille over strikket\u00f8yet,
\nved den spanske valn\u00f8ttvogga,
\nkroppen en l\u00f8k i kulda og for dum til \u00e5 tenke.<\/p>\n
Vil kuben overleve, vil gladiolene
\nlykkes i \u00e5 holde ilden ved like
\ninn i et nytt \u00e5r?
\nHva vil de smake som, julerosene?
\nBiene flyr. De smaker v\u00e5ren.<\/p>\n
\u00a0
\nANS\u00d8KEREN<\/p>\n
For det f\u00f8rste, er du v\u00e5r type person?
\nBruker du
\nglass\u00f8ye, gebiss eller en krykke,
\nen b\u00f8yle eller en krok,
\ngummibryst eller gummi…<\/p>\n
sting som viser at noe mangler? Nei, nei? S\u00e5
\nhvordan kan vi tilby deg en eneste ting?
\nIkke gr\u00e5t.
\nLukk opp h\u00e5nda.
\nTom? Tom. Her er en h\u00e5nd<\/p>\n
som kan fylle den villig
\ntil \u00e5 servere te og stryke vekk hodepine
\nog gj\u00f8re hva du forlanger.
\nVil du gifte deg med den?
\nDen er garantert<\/p>\n
\u00e5 lukke \u00f8ynene dine til slutt
\nog kvitte seg med sorgen.
\nVi lager ny beholdning av saltet.
\nJeg ser du er splitter naken.
\nHva med denne dressen \u2014<\/p>\n
svart og stiv, men sitter slett ikke verst.
\nVil du gifte deg med den?
\nDen er vanntett, uknuselig, sikret
\nmot brann og bomber gjennom taket.
\nTro meg, de vil begrave deg i den.<\/p>\n
N\u00e5 er hodet ditt, unnskyld meg, tomt.
\nJeg har l\u00f8sningen p\u00e5 det.
\nKom her, s\u00f8ta, ut av skapet.
\nVel, hva syns du om den?
\nNaken som papir i starten<\/p>\n
men om tjuefem \u00e5r vil hun v\u00e6re s\u00f8lv,
\nom femti, gull.
\nEi levende dukke, bare se etter.
\nDen kan sy, lage mat,
\nden kan snakke, snakke, snakke.<\/p>\n
Den virker, det er ingen feil med den.
\nHar du et hull, er den omslag.
\nHar du et \u00f8ye, er den et bilde.
\nGutten min, den er din siste tilflukt.
\nVil du gifte deg, gifte deg, gifte deg med den.
\nPAPPA<\/p>\n
Du duger ikke, duger ikke
\nlenger, svarte sko
\nsom jeg har levd i som en fot
\ni tretti \u00e5r, fattig og hvit,
\nknapt turt \u00e5 puste eller Atsjo!<\/p>\n
Pappa, jeg m\u00e5tte sl\u00e5 deg ihjel.
\nDu d\u00f8de f\u00f8r jeg fikk tid \u2014
\nmarmortung, en sekk full av Gud,
\ngyselige statue med en gr\u00e5 t\u00e5
\nsv\u00e6r som en sel i Frisco bukta<\/p>\n
og med hodet i den lunete Atlantern
\nder den \u00f8ser b\u00f8nnegr\u00f8nt over bl\u00e5tt
\ni farvannet utenfor vakre Nauset.
\nJeg brukte \u00e5 be for \u00e5 f\u00e5 deg tilbake,
\nAch, du.<\/p>\n
P\u00e5 tysk tungem\u00e5l, i den polske byen
\nvalset flat av krigsmaskiner;
\nkriger, kriger, kriger.
\nMen navnet p\u00e5 byen er vanlig.
\nMin polakk venn<\/p>\n
sier det fins et dusin eller to.
\nS\u00e5 jeg fikk aldri vite hvor du
\nsatte din fot, slo rot,
\njeg kunne aldri snakke til deg.
\nTunga satt fast i halsen.<\/p>\n
Satt fast i ei piggtr\u00e5dsnare.
\nIch, Ich, ich, Ich,
\njeg kunne knapt si et ord.
\nJeg syntes hver tysker var deg.
\nOg spr\u00e5ket motbydelig,<\/p>\n
et lokomotiv,et lokomotiv
\nsom t\u00f8ffer meg bort som en j\u00f8de,
\nen j\u00f8de til Dachau, Auschwitz, Belsen.
\nJeg begynte \u00e5 snakke som en j\u00f8de.
\nJeg tror jeg godt kan v\u00e6re j\u00f8de.<\/p>\n
Sn\u00f8en i Tyrol, det Iyse \u00f8let i Wien
\ner ikke s\u00e6rlig rent eller sant.
\nMed mitt sig\u00f8ynerblod, min nifse flaks
\nog mine tarokkort, mine tarokkort
\ner jeg kanskje lite grann j\u00f8de.<\/p>\n
Jeg har alltid v\u00e6rt redd deg,
\nmed ditt Lultvaffe, ditt pomp\u00f8se preik.
\nOg din str\u00f8kne mustasje
\nog ditt ariske, klare bl\u00e5 blikk.
\nPanzermann, panzermann, \u00c5, Du \u2014<\/p>\n
ikke Gud, men et hakekors
\ns\u00e5 svart ingen himmel kunne trenge gjennom.
\nAlle kvinner tilber fascisten,
\nst\u00f8velen i fjeset, det r\u00e5,
\nr\u00e5 hjertet til en r\u00e5tamp som deg.<\/p>\n
Du st\u00e5r oppe ved tavla, pappa,
\np\u00e5 bildet jeg har av deg,
\nmed kl\u00f8ft i haka i stedet for foten,
\nmen ikke mindre djevel for det, nei,
\nslett ikke mindre den svarte mannen som<\/p>\n
bet mitt fine r\u00f8de hjerte i to.
\nJeg var ti da de begravde deg.
\nDa jeg var tjue pr\u00f8vde jeg \u00e5 d\u00f8
\nog komme tilbake, tilbake til deg.
\nJeg trodde selv knoklene dugde til det.<\/p>\n
Men de trakk meg opp av sekken
\nog satte meg sammen med lim.
\nDa visste jeg hva jeg skulle gj\u00f8re.
\nJeg lagde en modell av deg;
\nen mann i svart med Meinkampf uttrykk,<\/p>\n
med hang til pinebenk og tommeskrue.
\nOg jeg sa, jeg gj\u00f8r det, jeg gj\u00f8r det.
\nS\u00e5 pappa, er jeg endelig ferdig.
\nDen svarte telefonen er kuttet ved rota,
\nsternmene kan ikke orme seg inn eller ut.<\/p>\n
Har jeg drept en mann, har jeg drept to \u2014
\nvampyren som sa han var deg
\nog sugde mitt blod i ett \u00e5r,
\ni sju \u00e5r hvis du vil vite det.
\nPappa, n\u00e5 kan du legge deg ned.<\/p>\n
Det st\u00e5r en stake i ditt feite svarte hjerte
\nog landsbyboerne likte deg aldri.
\nDe danser og tramper p\u00e5 deg.
\nDe visste alltid det var du.
\nPappa, pappa, din j\u00e6vel, n\u00e5 er jeg ferdig.
\n40 I FEBER<\/p>\n
Ren? Hva betyr det?
\nHelvetes ildtunger
\ner sl\u00f8ve, sl\u00f8ve som de tredoble tungene<\/p>\n
til sl\u00f8ve, feite Kerberos
\nsom hveser ved porten. Ute av stand til
\n\u00e5 slikke ren<\/p>\n
den febrile senen, synden, synden.
\nKnusken skriker.
\nDen uutslettelige lukta<\/p>\n
av et slukket talglys!
\nKj\u00e6reste, kj\u00e6re, tarvelige r\u00f8ykstrimler vikles
\nav meg som Isadoras skjerf, jeg er s\u00e5 redd for<\/p>\n
at et skjerf skal bli hektet og dratt inn i hjulet.
\nSlike gule gretne r\u00f8ykskyer
\nutgj\u00f8r sitt eget element. De vil ikke stige,<\/p>\n
men rulle seg rundt kloden
\nog kvele de gamle og saktmodige,
\ndet veike<\/p>\n
drivhusbarnet i krybben sin,
\nden avskyelige orkideen som
\nhenger sin hengende hage i lufta,<\/p>\n
djevelske leopard!
\nStr\u00e5ling farget den hvit
\nog drepte den p\u00e5 timen.<\/p>\n
Smurte inn ekteskapsbryternes kropper
\nsom Hiroshima aske og etset inn.
\nSynden. Synden.<\/p>\n
Kj\u00e6reste, hele natta
\nhar jeg blinket av,p\u00e5, av, p\u00e5.
\nLaknene blir tunge som en horebukks kyss.<\/p>\n
Tre dager. Tre netter.
\nSitronvann, kyllingvann,
\nvann f\u00e5r meg til \u00e5 brekke meg.<\/p>\n
Jeg er for ren for deg og alle.
\nKroppen din
\ns\u00e5rer meg slik verden s\u00e5rer Gud. Jeg er ei Iykt \u2014<\/p>\n
hodet mitt en m\u00e5ne
\nav japansk papir, min gullsl\u00e5tte hud
\nuendelig delikat og uendelig kostbar.<\/p>\n
Forbl\u00f8ffes du ikke av heten min. Og mitt lys.
\nHelt alene er jeg en diger kamelia som
\ngl\u00f8dende sl\u00e5s av og p\u00e5 i r\u00f8dme p\u00e5 r\u00f8dme.<\/p>\n
Jeg tror jeg g\u00e5r opp,
\njeg tror jeg kan stige \u2013
\nde varme metallkornene flyr, og jeg, kj\u00e6reste, jeg<\/p>\n
er en ren acetylen
\njomfru
\noppvartet av roser,<\/p>\n
av kyss, av kjeruber,
\nav hva som helst disse rosa greiene betyr.
\nIkke du eller ham,<\/p>\n
ikke han eller ham,
\n(mine selv oppl\u00f8ses, gamle hore underkjoler) \u2014
\ntil Paradis.
\nKUTT
\nTil Susan O’Neill Roe<\/p>\n
For et gys \u2014
\ntommelen i stedet for en l\u00f8k.
\nTuppen borte vekk
\nbortsett fra en slags hengsel<\/p>\n
av hud,
\nen likblek
\nlueskygge.
\nS\u00e5 den r\u00f8de plysjen.<\/p>\n
Vesle pilegrim,
\nindianeren tok skalpen din.
\nDitt kalkunkam-
\nteppe rulles ut<\/p>\n
rett fra hjertet.
\nJeg tr\u00e5r p\u00e5 det,
\nknugende min flaske
\nrosa musserende vin.<\/p>\n
Dette er litt av en fest.
\nUt av et gap
\nstyrter en million soldater,
\nr\u00f8djakker alle som en.<\/p>\n
Hvilken side er de p\u00e5?
\n\u00c5, min
\ntommeltott, jeg er syk.
\nJeg har tatt en pille for \u00e5 utslette<\/p>\n
den tynne
\npapirf\u00f8lelsen.
\nSabot\u00f8r,
\nselvrnordspilot \u2014<\/p>\n
flekken p\u00e5
\ngasbindet ditt,
\nKu Klux Klan babuskha,
\nm\u00f8rkner og st\u00f8rkner og n\u00e5r<\/p>\n
ditt hjertes
\nrunde kj\u00f8ttklump
\nm\u00f8ter sin vesle
\nstillhetskvern,<\/p>\n
som du skvetter \u2014
\nhodeskadde veteran,
\nskittjente,
\ntommelstump.
\nARIEL<\/p>\n
Stase i m\u00f8rket.
\nS\u00e5; den stoffl\u00f8se bl\u00e5
\nstr\u00f8mmen av klipper og avstander.<\/p>\n
Guds l\u00f8vinne,
\nsom vi smelter sammen,
\ndreiepunkt for h\u00e6ler og kn\u00e6r! \u2014 Plogfuren<\/p>\n
splittes og passeres, s\u00f8ster til
\nden brune nakkebuen
\njeg ikke kan innhente,<\/p>\n
svart\u00f8yde
\nb\u00e6r kaster ut m\u00f8rke
\nangler \u2014<\/p>\n
svarte s\u00f8te munner av blod,
\nskygger.
\nNoe annet<\/p>\n
haler meg gjennom lufta \u2014
\nhofter; h\u00e5r,
\nhudflak fra h\u00e6lene mine.<\/p>\n
Hvite
\nGodiva, jeg kaster av \u2014
\nlivl\u00f8se hender, livl\u00f8se innstramninger.<\/p>\n
Og n\u00e5
\nskummer jeg til hvete, glitrende hav.
\nBarnegr\u00e5ten<\/p>\n
smelter i muren.
\nOg jeg
\ner pila<\/p>\n
duggen som flyr
\nselvmorderisk, i ett med driften,
\ninn i det r\u00f8de<\/p>\n
\u00f8yet; morgenens heksegryte.
\nVALMUER I OKTOBER<\/p>\n
Selv ikke denne morgenens solskyer kan framvise slike skj\u00f8rt.
\nHeller ikke kvinnen i ambulansen
\nmed det r\u00f8de hjertet som blomstrer s\u00e5 forbl\u00f8ffende gjennom k\u00e5pa \u2014<\/p>\n
en gave, en kj\u00e6rlighetsgave,
\nytterst u\u00f8nsket av
\nen himmel<\/p>\n
som blekt og flammende
\nsetter fyr p\u00e5 sine kulldioksyder, av \u00f8yne
\nsl\u00f8vet til en stopp under bowlerhatter.<\/p>\n
\u00c5, min Gud, hva er jeg
\nat disse seine munner skulle skrikes \u00e5pne
\ni en skog av frost, i et daggry av kornblomster.<\/p>\n
<\/p>\n
NICK OG LYSESTAKEN<\/p>\n
Jeg er gruvearbeider. Lyset brenner bl\u00e5tt.
\nVoksstalaktitter
\ndrypper og stivner, t\u00e5rer<\/p>\n
som jordskj\u00f8det
\nutsondrer fra sin d\u00f8de kjedsomhet.
\nSvarte flaggermusvinder<\/p>\n
sv\u00f8per meg inn, fillete sjal,
\nkaldblodige drap.
\nDe kleber ved meg som plommer.<\/p>\n
Gamle grotte med kalsium-
\nistapper, gamle ekkorom.
\nSelv salamanderne er hvite,<\/p>\n
de skinnhellige hyklerne.
\nOg fiskene, fiskene \u2014
\nJesus! de er isplater,<\/p>\n
en skrustikke av kniver,
\nen piraya
\nkult som drikker<\/p>\n
sin f\u00f8rste nattverd fra mine levende t\u00e6r.
\nTalglyset
\ngulper og gjenvinner sin lave h\u00f8yde,<\/p>\n
gulfarven kvikner til.
\n\u00c5,elskling, hvordan kom du hit?
\n\u00c5, foster<\/p>\n
som husker selv i s\u00f8vne
\ndin korslagte stilling.
\nBlodet blomstrer rent<\/p>\n
i deg, rubin.
\nSmerten
\ndu v\u00e5kner til er ikke din.<\/p>\n
Kj\u00e6reste, kj\u00e6re,
\njeg har pyntet grotten v\u00e5r med roser,
\nmed lune filleryer \u2014<\/p>\n
de siste fra Viktoriatiden.
\nLa stjernene
\nstupe mot sin m\u00f8rke bestemmelse,<\/p>\n
la kvikks\u00f8lv-
\natomene som forkr\u00f8pler, dryppe
\nned i den fryktelige br\u00f8nnen,<\/p>\n
du er den ene
\nsolide som rommene st\u00f8tter seg til, misunnelige.
\nDu er barnet i stallen.
\nPURDAH<\/p>\n
Jade \u2014
\nstein i siden,
\nden forpinte<\/p>\n
siden til nyskapte Adam, jeg
\nsmiler med korslagte bein,
\ng\u00e5tefull,<\/p>\n
skiftende, ustadig.
\nS\u00e5 dyrebar!
\nSom sola polerer denne skuldra!<\/p>\n
Og skulle
\nm\u00e5nen, min
\nutrettelige kusine<\/p>\n
stige kreftblekt p\u00e5 himmelen
\nog slepe tr\u00e6rne etter seg \u2014
\nsm\u00e5 buskete polypper,<\/p>\n
sm\u00e5 garn
\nskjult for mine synsfelt.
\nJeg glitrer som et speil.<\/p>\n
I denne fasetten ankommer brudgommen,
\nspeilenes herre!
\nDet er seg selv han geleider<\/p>\n
inn mellom disse silke-
\nskjermene, disse knitrende tilbeh\u00f8r.
\nJeg puster s\u00e5 sl\u00f8ret for<\/p>\n
munnen leer p\u00e5 forhenget,
\nsl\u00f8ret for
\n\u00f8yet er<\/p>\n
en kjede av regnbuer.
\nJeg er hans.
\nSelv i hans<\/p>\n
frav\u00e6r
\nvrir jeg meg
\ni min skjede av umuligheter,<\/p>\n
uvurderlig og stille
\nblant disse sm\u00e5 og store papeg\u00f8yer!
\n\u00c5, skvaldrekopper,<\/p>\n
\u00f8yenvippens voktere!
\nJeg skal slippe l\u00f8s
\nen fj\u00e6r, som p\u00e5fuglen.<\/p>\n
Leppens voktere!
\nJeg skal slippe l\u00f8s
\nen tone<\/p>\n
som knuser
\nluftas Iysekrona
\nsom hele dagen slynger<\/p>\n
sine krystaller
\nuvitende millioner.
\nVoktere!<\/p>\n
Voktere!
\nOg ved hans neste skritt
\nskal jeg slippe l\u00f8s,<\/p>\n
jeg skal slippe l\u00f8s \u2014
\nfra den vesle juvelbesatte
\ndukken han verger som et hjerte \u2014<\/p>\n
l\u00f8vinnen,
\nskriket i badet,
\nkappen av hull.
\nLADY LAZARUS<\/p>\n
Jeg har gjort det igjen.
\nHvert tiende \u00e5r
\ngreier jeg det\u2014<\/p>\n
et slags vandrende mirakel, huden min
\nIys som en nazi lampeskjerm,
\nmin h\u00f8yre fot<\/p>\n
en brevpresse,
\nansiktet; en glatt, fin
\nduk av j\u00f8disk lin.<\/p>\n
Skrell av servietten,
\n\u00e5, min fiende.
\nBlir du skrekkslagen? \u2014<\/p>\n
Nesen, \u00f8yenhulene, hele tannrekken?
\nDen sure pusten
\nvil forsvinne p\u00e5 en dag.<\/p>\n
Snart, snart vil kj\u00f8ttet
\ngravhulen fort\u00e6rte
\nv\u00e6re hjemme p\u00e5 meg<\/p>\n
og jeg en smilende kvinne.
\nJeg er bare tretti.
\nOg som katten har jeg ni ganger \u00e5 d\u00f8.<\/p>\n
Dette er Nummer Tre.
\nFor noe s\u00f8l
\n\u00e5 utslette hvert ti\u00e5r.<\/p>\n
En million gl\u00f8dende tr\u00e5der.
\nDen pean\u00f8ttknaskende flokken
\nskubber seg inn for \u00e5 se<\/p>\n
at de pakker meg ut h\u00e6l og t\u00e5 \u2014
\nen storartet striptease.
\nMine herrer, damer,<\/p>\n
dette er mine hender,
\nmine kn\u00e6r.
\nKanskje bare skinn og bein,<\/p>\n
men utvilsomt samme, identiske kvinne.
\nF\u00f8rste gang det skjedde var jeg ti.
\nDet var et uhell.<\/p>\n
Andre gangen mente jeg
\n\u00e5 holde ut og ikke komme tilbake mer.
\nJeg vugget, lukket<\/p>\n
som et skjell.
\nDe m\u00e5tte rope og rope
\nog plukke makkene av meg som klisne perler.<\/p>\n
\u00c5 d\u00f8
\ner en kunst som alt annet.
\nJeg gj\u00f8r det usedvanlig bra.<\/p>\n
Jeg gj\u00f8r det s\u00e5 det kjennes som helvete.
\nJeg gj\u00f8r det s\u00e5 det kjennes helt ekte.
\nJeg antar du kan si jeg har et kall.<\/p>\n
Det er lett nok \u00e5 gj\u00f8re det i en celle.
\nDet er lett nok \u00e5 gj\u00f8re det og bli der.
\nDet er det teatralske<\/p>\n
comeback ved h\u00f8ylys dag
\ntil samme sted, samme ansikt, samme brutale
\ntilfredse tilrop:<\/p>\n
\u00abEt mirakel!\u00bb
\nsom sl\u00e5r meg ut.
\nDet koster noe<\/p>\n
\u00e5 f\u00e5 se mine arr, det koster noe
\n\u00e5 f\u00e5 h\u00f8re mitt hjerte \u2014
\ndet sl\u00e5r, virkelig.<\/p>\n
Og det koster, det koster sv\u00e6rt mye
\nfor et ord eller en ber\u00f8ring
\neller en dr\u00e5pe blod<\/p>\n
eller en bit av h\u00e5ret eller av kl\u00e6rne.
\nS\u00e5, s\u00e5, Herr Doktor.
\nS\u00e5, Herr Fiende.<\/p>\n
Jeg er ditt verk.
\nJeg er din dyrebare,
\nden rene gullunge<\/p>\n
som smelter i et skrik.
\nJeg vendes og brennes.
\nTro ikke jeg underkjenner din store omsorg.<\/p>\n
Aske, aske \u2014
\ndere graver og roter.
\nKj\u00f8tt, bein, det er ingenting der \u2014<\/p>\n
et s\u00e5pestykke,
\nen giftering,
\nen gullfylling.<\/p>\n
Herr Gud, Herr Lucifer
\nV\u00e6r p\u00e5 vakt
\nv\u00e6r p\u00e5 vakt!<\/p>\n
Opp av aska
\nstiger jeg med mitt r\u00f8de h\u00e5r
\nog sluker menn som luft.
\nBUDBRINGERNE<\/p>\n
En snegles ord p\u00e5 en l\u00f8vtallerken?
\nDet er ikke mitt. Ta ikke imot det.<\/p>\n
Eddiksyre i en forseglet boks?
\nTa ikke imot den. Den er ikke ekte.<\/p>\n
En ring av gull med sola i?
\nL\u00f8gner. L\u00f8gner og en sorg.<\/p>\n
Frost p\u00e5 et blad, den plettfrie
\nheksegryta kakler og putrer<\/p>\n
helt for seg selv p\u00e5 toppen av hvert
\nav ni svarte fjell.<\/p>\n
En forstyrrelse i speil,
\nsj\u00f8en knuser sitt ene gr\u00e5 \u2014<\/p>\n
Elsk, elsk, min \u00e5rstid.
\nNATTDANSENE<\/p>\n
Et smil falt i gresset.
\nTapt for alltid!<\/p>\n
Og hvordan vil dine nattdanser
\nfortape seg. I matematikk?<\/p>\n
Slike rene sprang og spiraler \u2014
\nreiser helt sikkert<\/p>\n
gjennom verden for alltid, jeg skal ikke
\nsitte ber\u00f8vet all skj\u00f8nnhet, din spinkle<\/p>\n
pusts gave, dine netters
\ngjennomv\u00e5te gresslukt, liljer, liljer.<\/p>\n
Deres kj\u00f8d forholder seg til ingen.
\nEgoets kalde folder, kalaen
\nde
\nog tigeren som spj\u00e5ker seg ut \u2014
\nflekker og et dryss av varme kronblad.<\/p>\n
Kometene
\nhar s\u00e5 stort rom de m\u00e5 krysse,<\/p>\n
slik kulde, glemsel.
\nS\u00e5 dine fakter preller av \u2014<\/p>\n
lune og humane, s\u00e5 bl\u00f8r og fl\u00e5s
\nderes rosa lys<\/p>\n
gjennom himmelens svarte hukommelsestap.
\nHvorfor er jeg gitt<\/p>\n
disse Iampene, disse planetene
\nsom faller som velsignelser, som flak,<\/p>\n
sekskantete hvite
\np\u00e5 mine \u00f8yne, mine lepper, mitt h\u00e5r,<\/p>\n
ber\u00f8rende og smeltende.
\nIngen steder.
\nBREV I NOVEMBER<\/p>\n
Kj\u00e6reste, verden
\nskifter plutselig, skifter farge. Gatelyset
\nspaltes gjennom gullregnens
\nrottehale belger klokka ni om morgenen.
\nDet er Arktis,<\/p>\n
denne lille svarte
\nsirkelen med falmete silkegress \u2014 babyh\u00e5r.
\nDet er en gressplen i lufta,
\nmyk og deilig.
\nDen omslutter meg kj\u00e6rlig.<\/p>\n
Jeg er blussende varm.
\nJeg tror jeg kan bli helt enorm,
\njeg er s\u00e5 idiotisk Iykkelig,
\ngummist\u00f8vlene plasker
\nog plasker gjennom det vakre r\u00f8de.<\/p>\n
Dette er min eiendom.
\nTo ganger om dagen
\nskritter jeg over den, inn\u00e5nder
\nden barbariske kristtornen med kromgr\u00f8nne
\nskjelltunger, rent jern,<\/p>\n
og muren av gamle lik.
\nJeg elsker dem.
\nJeg elsker dem som historie.
\nEplene er gylne,
\nforestill deg \u2014<\/p>\n
mine sytti tr\u00e6r
\ndyppe sine gyllenr\u00f8de kuler
\ni en tykk, gr\u00e5 d\u00f8dssuppe,
\nderes millioner
\ngullblad, metalliske og livl\u00f8se.<\/p>\n
A, kj\u00e6rlighet, \u00e5, kyskhet.
\nIngen andre enn meg
\ng\u00e5r i den midjedype v\u00e6ten.
\nDet uerstattelige
\ngullet bl\u00f8r og utdyper Termopylenes munn.
\nD\u00d8DEN & CO<\/p>\n
To, selvf\u00f8lgelig er det to.
\nDet virker helt innlysende n\u00e5 \u2014
\nden ene som aldri ser opp, med \u00f8yne lukket
\nog rundet til kuler som hos Blake,
\nframviser<\/p>\n
f\u00f8dselsmerkene som er hans varemerke \u2014
\narret etter skoldhett vann,
\nkondorens
\nnakne irrgr\u00f8nt.
\nJeg er r\u00f8dt kj\u00f8tt, nebbet hans<\/p>\n
klapper ved siden av: Han har meg ikke enn\u00e5.
\nHan forteller meg hvor lite fotogen jeg er.
\nHan forteller meg hvor s\u00f8te
\nspebarna er i kj\u00f8leskapet
\np\u00e5 sykehuset, en enkel<\/p>\n
rysj i halsen,
\ns\u00e5 riflene i deres joniske
\nlikskjorter,
\ns\u00e5 to sm\u00e5 f\u00f8tter.
\nHan smiler eller r\u00f8yker ikke.<\/p>\n
Det\u00a0 gi\u00f8r den andre,
\nmed langt, besn\u00e6rende h\u00e5r.
\nDrittsekk
\nsom ronker sin glamour,
\nhan vil elskes.<\/p>\n
Jeg r\u00f8rer meg ikke.
\nFrosten lager en blomst,
\nduggen lager en stjerne,
\nd\u00f8dsklokka,
\nd\u00f8dsklokka.<\/p>\n
Det er en som er ferdig.
\n\u00c5R<\/p>\n
De kommer inn som dyr fra det ytre rom
\nav kristtorn der taggene
\nikke er tanker jeg vrir meg p\u00e5 som en yogi,
\nmen friskhet, et m\u00f8rke s\u00e5 rent
\nat de stivner og er.<\/p>\n
\u00c5, Gud, jeg er ikke som deg
\ni ditt svarte tomrom
\nmed stjerner festet overalt, lys t\u00e5pelig konfetti.
\nEvighet kjeder meg,
\njeg traktet aldri etter det.<\/p>\n
Det jeg elsker
\ner stemplet som sl\u00e5r for full kraft \u2014
\nmin sjel er gal etter det
\nOg hestenes hovslag,
\nden ubarmhjertige hamringen.<\/p>\n
Og du da, mektige ur\u00f8rlighet \u2014
\nhva er s\u00e5 flott med det!
\nEr det en tiger, dette \u00e5ret som br\u00f8ler utfor d\u00f8ra?
\nEr det en Kristus,
\ndet avskyelige<\/p>\n
gudsbittet i ham,
\nsom d\u00f8r etter \u00e5 sette avsted og bli ferdig med det?
\nBlodb\u00e6rene er lik seg selv, de er sv\u00e6rt stille.
\nHovene vil ikke ha noe av det,
\ni den bl\u00e5 horisonten hveser stemplene.
\nMARIAS SANG<\/p>\n
S\u00f8ndagslammet spraker i fettet sitt.
\nFettet
\ngir avkall p\u00e5 sin ugjennomsiktighet . . .<\/p>\n
et vindu, hellig gull.
\nIlden gj\u00f8r det kostbart,
\nden samme ilden<\/p>\n
som smelter falskl\u00e6rernes talg,
\nfordriver j\u00f8dene.
\nTykke r\u00f8ykskyer driver<\/p>\n
over Polens arr, utbrente
\nTyskland.
\nDe d\u00f8r ikke.<\/p>\n
Gr\u00e5 fugler besetter mitt hjerte,
\nmunn-aske, aske av \u00f8ye.
\nDe sl\u00e5r seg til. P\u00e5 kanten av<\/p>\n
avgrunnen
\nsom kastet \u00e9n mann ut i rommet,
\nIyste ovnene som hvitgl\u00f8dende himler.<\/p>\n
Det er et hjerte,
\ndenne verdensbrann jeg vandrer i,
\n\u00e5, gylne barn som verden vil drepe og ete.
\nVINTERTR\u00c6R<\/p>\n
Daggryets vannfarger maler sin bl\u00e5 overtoning.
\nP\u00e5 trekkpapiret av t\u00e5ke likner
\ntr\u00e6rne en botanisk tegning \u2014
\nminner vokser i ring p\u00e5 ring,
\nen serie bryllup.<\/p>\n
Ukjent med aborter og kveruleringer,
\nmer ekte enn kvinner,
\nde fr\u00f8r seg s\u00e5 uanstrengt!
\nSmaker p\u00e5 vindene uten f\u00f8tter,
\nmidjedypt i historie \u2014<\/p>\n
fylt av vinger, verdensfjernhet.
\nI dette er de Ledaer.
\n\u00c5, mor til bladverk og ynde,
\nhvem er disse piet\u00e1er?
\nSkyggene av ringduer nynner, men lindrer ingenting.
\nSAU I T\u00c5KE<\/p>\n
\u00c5sene dukker ut i det t\u00e5kehvite.
\nFolk eller stjerner
\nbetrakter meg trist, jeg skuffer dem.<\/p>\n
Toget legger igjen en stripe pust.
\n\u00c5, langsomme
\nhest med farge som rust,<\/p>\n
hover, bedr\u00f8velige klokker \u2013
\nhele morgenen
\nhar morgenen svartnet,<\/p>\n
en utelatt blomst.
\nMine knokler rommer ur\u00f8rlighet, de fjerne
\nmarkene smelter mitt hjerte.<\/p>\n
De truer med
\n\u00e5 slippe meg inn i en himmel,
\nstjernel\u00f8s og faderl\u00f8s, et m\u00f8rkt vann.
\nUTSTILLINGSDUKKENE I MUNCHEN<\/p>\n
Fullkommenhet er fryktelig, den kan ikke f\u00f8de barn.
\nKald som sn\u00f8pust stapper den livmora til,<\/p>\n
mens barlindene spruter ut som hydranter,
\nlivets tre og livets tre<\/p>\n
l\u00f8sner sine m\u00e5ner m\u00e5ned etter m\u00e5ned til ingen nytte.
\nBlodstr\u00f8mmen er str\u00f8mmen av kj\u00e6rlighet,<\/p>\n
det ultimate offer.
\nSom betyr: Ingen andre avguder enn meg,<\/p>\n
meg og deg.
\nSlik, i smilende svovelskj\u00f8nnhet, tilbakelent,<\/p>\n
utstillingsdukkene i kveld
\ni M\u00fcnchen, likhus mellom Roma og Paris,<\/p>\n
nakne og skallete i pelsene sine,
\noransje lollipops p\u00e5 s\u00f8lvpinner,<\/p>\n
sjell\u00f8se, ufordragelige.
\nSn\u00f8en drysser ned biter av m\u00f8rke,<\/p>\n
ingen er \u00e5 se. P\u00e5 hotellene
\n\u00e5pner hender d\u00f8rer og setter ut<\/p>\n
sko til sverting og pussing, sko
\nsom breie t\u00e6r vil fylle i morgen.<\/p>\n
\u00c5, det hjemlige ved disse vinduene,
\nbabyblondene, den gr\u00f8nnbladete konfekten,<\/p>\n
de fete tyskerne d\u00f8sende i sin bunnl\u00f8se Stolz.
\nOg de svarte telefonene p\u00e5 kroker<\/p>\n
glinser,
\nglinser og ford\u00f8yer<\/p>\n
frav\u00e6ret av stemmer. Sn\u00f8en har ingen stemme.
\nTOTEM<\/p>\n
Lokomotivet sluker sporet, sporet er s\u00f8lvblankt
\nforsvinner i det fjerne. Det blir spist uansett.<\/p>\n
Dets l\u00f8p er forgjeves.
\nN\u00e5r natta faller p\u00e5 ser du skj\u00f8nnheten i druknede \u00e5krer,<\/p>\n
daggryet forgyller b\u00f8ndene som griser,
\nlett svaiende i sine tykke kl\u00e6r
\n\u00a0
\nmed Smithfields hvite t\u00e5rn forut,
\nfeite skinker og blod i tankene.<\/p>\n
Det er ingen n\u00e5de i blinkende kj\u00f8tt\u00f8kser,
\nslakterens giljotin som hvisker: \u00abHvordan kjennes det, hvordan kjennes det?\u00bb<\/p>\n
I baljen ender haren sitt liv,
\nn\u00e5r babyhodet er fjernet, gnis den inn med krydder,<\/p>\n
ribbet for pels og menneskelighet.
\nLa oss ete den som Platons etterbyrde,<\/p>\n
la oss ete den som Kristus.
\nD\u00e9t er folk som var betydningsfulle \u2014<\/p>\n
de runde \u00f8ynene, tennene, grimasene
\np\u00e5 en stake som skrangler og klaprer, imiterer en slange.<\/p>\n
Skulle kobraens hette avskrekke meg \u2014
\nensomheten i dens \u00f8ye, fjellenes \u00f8ye<\/p>\n
som himmelen trer seg gjennom til evig tid?
\nVerden er blodvarm og personlig,<\/p>\n
uttrykker daggryet med sin blodr\u00f8dme.
\nDet finnes ingen endestasjon, bare kofferter<\/p>\n
som det samme selvet folder seg ut av som en dress
\nnaken og blank med lommene fulle av \u00f8nsker,<\/p>\n
ideer og billetter, kortslutninger og sammenleggbare speil.
\nJeg er forrykt, roper edderkoppen og veiver med alle armene.<\/p>\n
Og den er i sannhet gruoppvekkende,
\nmangedoblet i fluenes \u00f8yne \u2014<\/p>\n
De summer som bl\u00e5 barn
\ni uendelighetens garn<\/p>\n
trukket inn til slutt av den ene
\nd\u00f8den med de mange stakene.
\nPARALYTISK<\/p>\n
Det skjer. Vil det fortsette? \u2013
\nMin bevissthet en klippe,
\nuten fingre til \u00e5 gripe, uten tunge,
\nmin gud jernlunga<\/p>\n
som elsker meg, pumper
\nmine to
\nst\u00f8vposer inn og ut,
\nvil ikke<\/p>\n
la meg falle sammen,
\nmens dagen der ute glir forbi som en telegrafstrimmel.
\nNatta kommer med fioler,
\nbilledtepper av \u00f8yne,<\/p>\n
Iys,
\nde myke navnl\u00f8se
\npratmakerne: \u00abHar du det bra?\u00bb
\nEn st\u00f8rknet, utilgjengelig brystkasse.<\/p>\n
Et ur\u00f8rlig egg, jeg ligger
\nhel
\np\u00e5 en hel verden jeg ikke kan ber\u00f8re,
\np\u00e5 min hvite sovebenks<\/p>\n
stramme trommeskinn
\nbes\u00f8ker fotografier meg \u2014
\nmin kone, d\u00f8d og flat, i pels fra 1920,
\nmunnen full av perler,<\/p>\n
to jenter
\nlike flate som henne, hvisker: \u00b4vi er dine d\u00f8tre\u00b4.\u00bb
\nDe stille vannene
\ninnhyller leppene mine,<\/p>\n
\u00f8yne, nese og \u00f8rer,
\nen blank
\ncellofan jeg ikke f\u00e5r hull p\u00e5.
\nP\u00e5 min nakne rygg<\/p>\n
smiler jeg, en buddha, alle
\n\u00f8nsker, begj\u00e6r
\nfaller av meg, slik ringer
\nomfavner sine lys.<\/p>\n
Magnoliaens
\nklo,
\ndrukken av egne dufter,
\nkrever ingenting av livet.
\nGIGOLO<\/p>\n
Lommeur, jeg tikker bra.
\nGatene er \u00f8glesprekker
\nmed loddrette sider, med hull \u00e5 gjemme seg i.
\nDet er best \u00e5 m\u00f8tes i en blindgate,<\/p>\n
i et fl\u00f8yelspalass
\nmed vinduer av speil.
\nDer er man trygg,
\nder er ingen familiefotografier,<\/p>\n
ingen ringer i nesen, ingen skrik.
\nKvinnesmil blanke som fiskekroker
\nsvelger ved gylfen min,
\nog jeg i mine sveisne svarte bukser,<\/p>\n
kryster et kull bryster som maneter.
\nFor \u00e5 ern\u00e6re
\nst\u00f8nnenes celloer spiser jeg egg \u2013
\negg og fisk, kjernestoffene,<\/p>\n
afrodisisk blekksprutkj\u00f8tt.
\nMunnen min henger,
\nfrelserens munn
\nn\u00e5r motoren min n\u00e5r sitt klimaks.<\/p>\n
Pludringen p\u00e5 mine
\ngullkneiper, min m\u00e5te \u00e5 veksle
\ntisper inn i rislende s\u00f8lv
\nruller ut en l\u00f8per, et hysj.<\/p>\n
Og det er ingen ende, ingen ende p\u00e5 det.
\nJeg skal aldri bli gammel. Nye \u00f8sters
\nhviner i sj\u00f8en, og jeg
\nglitrer som Fontainebleau<\/p>\n
tilfredsstilt,
\nhele springvannet er et \u00f8ye,
\njeg lener meg \u00f8mt over bassenget
\nog ser meg selv.
\nMYSTIKK<\/p>\n
Lufta er en kvern av angler \u2014
\nsp\u00f8rsm\u00e5l uten svar,
\nglitrende og drukne som fluer
\nhvis kyss stikker uutholdelig
\ni den svarte luftas stinkende skj\u00f8d
\nunder furutr\u00e6r om sommeren.<\/p>\n
Jeg husker
\nden emne lukta av sol p\u00e5 trekahytter,
\nseilenes stivhet, de lange salte svingende laknene.
\nN\u00e5r man f\u00f8rst har sett Gud, hva er botemidlet?
\nN\u00e5r man f\u00f8rst er blitt surret til masten<\/p>\n
og ingen del er spart,
\nikke en t\u00e5, ikke en finger, og utt\u00e6ret,
\naldeles utt\u00e6ret av veldige solbranner, skamplettene
\nsom strekker seg fra eldgamle katedraler,
\nhva er botemidlet?<\/p>\n
Nattverdsoblaten,
\n\u00e5 vandre langs stille vann? Erindring?
\nEller \u00e5 plukke opp de lyse bitene av
\nKristus i fjesene til sm\u00e5gnagere,
\nde tamme blomster-napperne, de med<\/p>\n
s\u00e5 sm\u00e5 forventninger at de er veltilpasset \u2014
\npukkelryggen i sin vesle v\u00e6rbitte hytte
\nunder stokkene med klematis.
\nFinnes ingen stor kj\u00e6rlighet, bare \u00f8mhet?
\nErindrer sj\u00f8en<\/p>\n
han som gikk p\u00e5 vannet?
\nMening lekker fra molekylene.
\nByens skorsteiner puster, vinduene svetter,
\nbarna skvetter i sengene sine.
\nSola blomstrer, det er en geranium.<\/p>\n
Hjertet har ikke stoppet.
\nGODHET<\/p>\n
Godhet smyger seg omkring i huset.
\nFru Godhet, hun er s\u00e5 snill!
\nDe bl\u00e5 og r\u00f8de edelsteinene i ringene hennes r\u00f8yker
\ni vinduene, speilene
\nfylles av smil.<\/p>\n
Hva er s\u00e5 ekte som et barneskrik?
\nEt kaninskrik er kanskje villere,
\nmen har ikke sjel.
\nSukker kan helbrede alt, sier Godhet.
\nSukker er uunv\u00e6rlig medisin,<\/p>\n
dets krystaller et lite omslag.
\n\u00c5, godhet, godhet
\nsom blidt plukker opp tingene!
\nMine japanske silkeplagg, desperate sommerfugler,
\nkan n\u00e5r som helst bli spiddet og bed\u00f8vet.<\/p>\n
Og her kommer du med en kopp te
\ninnhyllet i damp.
\nBlodstr\u00e5len er poesi,
\nden lar seg ikke stanse.
\nDu rekker meg to barn, to roser.
\nORD<\/p>\n
\u00d8kser,
\netter hoggene runger skogen,
\nog ekkoene!
\nEkkoene traver
\nvekk fra sentrum som hester.<\/p>\n
Sevjen
\nveller som t\u00e5rer, lik
\nvannet som strever
\nmed \u00e5 gjenskape sitt speil
\nover klippen<\/p>\n
som velter og faller,
\nen hvit skalle
\ngnagd av gr\u00f8nske.
\n\u00c5r seinere
\nm\u00f8ter jeg dem p\u00e5 vegen \u2014<\/p>\n
t\u00f8rre ord uten ryttere,
\nde utrettelige hovslagene.
\nMens
\nfiksstjerner p\u00e5 bunnen av dammen,
\nstyrer et liv.
\nKVESTELSE<\/p>\n
Farge flommer til flekken, matt purpur.
\nResten av kroppen er helt utvasket,
\nperlehvit.<\/p>\n
I en klippesprekk
\nsuger sj\u00f8en som besatt,
\n\u00e9n hulning hele havets dreiepunkt.<\/p>\n
Ikke st\u00f8rre enn en flue,
\nkryper dommens merke
\nnedover veggen.<\/p>\n
Hjertet lukker seg,
\nsj\u00f8en glir tilbake,
\nspeilene dekkes til.
\nBALLONGER<\/p>\n
Siden jul har de bodd hos oss,
\ntroskyldige og blanke,
\novale sjeledyr
\nsom fyller halve rommet,
\nusynlige luftdrag<\/p>\n
dytter og gnisser mot silken,
\nde hyler og spretter
\nn\u00e5r de blir angrepet f\u00f8r de roer seg skjelvende lett.
\nGult kattehode, bl\u00e5 fisk \u2014
\ns\u00e5 snodige m\u00e5ner vi bor sammen med<\/p>\n
i stedet for livl\u00f8se m\u00f8bler!
\nStr\u00e5matter, hvite vegger
\nog disse drivende
\nkloder av tynn luft, r\u00f8de, gr\u00f8nne.
\nDe fryder<\/p>\n
hjertet som gode \u00f8nsker eller frie
\np\u00e5fugler som velsigner
\ngammel grunn med en fj\u00e6r
\nhamret i stjernemetaller.
\nDin vesle<\/p>\n
bror f\u00e5r ballongen sin
\ntil \u00e5 remje som en katt.
\nHan ser visst
\nen g\u00f8yal rosa verden til \u00e5 spise p\u00e5 baksiden,
\nhan biter<\/p>\n
og lener seg
\ntilbake, breddfull mugge
\nsom grunner over en verden klar som vann.
\nMed en r\u00f8d
\nfille i den vesle neven.
\nKANT<\/p>\n
Kvinnen er fullendt.
\nHennes d\u00f8de<\/p>\n
kropp b\u00e6rer det fullbraktes smil.
\nIllusjonen av gresk skjebnetvang<\/p>\n
flyter i togaens skriftruller,
\nhennes nakne<\/p>\n
f\u00f8tter synes \u00e5 si:
\nS\u00e5 langt kom vi, det er forbi.<\/p>\n
Hvert d\u00f8de barn kveilet, en hvit slange,
\nen ved hvert lille<\/p>\n
melkekrus, tomt n\u00e5.
\nHun har foldet<\/p>\n
dem tilbake i sin kropp, slik rosens
\nkronblad lukkes n\u00e5r hagen<\/p>\n
stivner og duftene bl\u00f8r
\nfra nattblomstens s\u00f8te dype svelg.<\/p>\n
M\u00e5nen har ingenting \u00e5 v\u00e6re trist for,
\nhun stirrer fram fra beinhetten.<\/p>\n
Hun er vant til den slags.
\nDe svarte foldene knitrer og sleper.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
INNHOLD: Revidert utvalg, 2004 Alle diktene er fra The Collected Poems of Sylvia Plath (1981) ed: Ted Hughes: Svart kr\u00e5ke i regnv\u00e6r Klippene ved Hardcastle Det tynne folket Lorelei Splinten i \u00f8yet Akvarell av markene ved Grantchester To utsyn mot … Continue reading