Gjendiktet av Liv Lundberg<\/p>\n
<\/p>\n
Innhold:<\/strong><\/span><\/p>\n fra Life Sentence<\/strong>, 1990<\/strong><\/p>\n (dikt i utvalg, gjendiktet fra rumensk til engelsk, red: William Jay Smith)<\/p>\n <\/p>\n Del av en fugl<\/p>\n Evolusjon<\/p>\n Den utrygge bukta<\/p>\n Jeg \u00f8nsket \u00e5 bli igjen i september<\/p>\n Kj\u00e6rlighetens f\u00f8rste og siste natt<\/p>\n Et opptrinn<\/p>\n Kulde<\/p>\n Vokal<\/p>\n Dr\u00f8m om fart\u00f8y<\/p>\n Skr\u00e5plan<\/p>\n Kr\u00f8plingene<\/p>\n Den unge vampyren<\/p>\n Helligbr\u00f8de<\/p>\n Slam<\/p>\n Enken<\/p>\n Post meridian<\/p>\n V\u00e6r vennlig og overlat denne plassen…<\/p>\n I bane<\/p>\n Poesi<\/p>\n N\u00e5r kvelden faller p\u00e5<\/p>\n Fabel<\/p>\n Siste \u00e5ndedrag<\/p>\n <\/p>\n <\/strong>fra Take my word for it,<\/strong> 1998<\/strong><\/p>\n <\/p>\n H\u00f8st i Ny England<\/p>\n P\u00e5 min \u00f8y<\/p>\n St\u00f8pt<\/p>\n En d\u00e5rlig uke<\/p>\n Purka er dau i bingen<\/p>\n Orlando<\/p>\n Truede arter<\/p>\n Verdens mangfold<\/p>\n Musikken hinsides<\/p>\n <\/p>\n DEL 1<\/strong><\/span><\/p>\n Del av en fugl<\/strong><\/p>\n Selv n\u00e5 verker det i brystkassa<\/p>\n n\u00e5r jeg husker hvordan jeg l\u00f8p<\/p>\n fordi duften av petunia fylte alt,<\/p>\n gud, som varmen slikket om<\/p>\n leggene nakne lange p\u00e5 frifot,<\/p>\n og kvelden falt over sj\u00f8en,<\/p>\n over de voksne forsamlet der og over<\/p>\n den underlige folketomme paviljongen<\/p>\n der vi lekte. Og jeg<\/p>\n ofret ikke en tanke p\u00e5 mitt stygge hode,<\/p>\n de andre barna la heller ikke merke til det,<\/p>\n vi hadde det for travelt med \u00e5 l\u00f8pe s\u00e5 fort vi kunne<\/p>\n for at\u00a0 kveldens gjennomsiktige rovfugl ikke skulle ta oss<\/p>\n og stemmesurret fra de voksne p\u00e5 promenaden<\/p>\n og sj\u00f8en, sj\u00f8en som truet (beskyttet?)<\/p>\n denne fine del primo tempo.\u00a0<\/em><\/p>\n <\/p>\n Det var evig sommer, lett og lysende<\/p>\n sommer av vann og sandaler, immun mot<\/p>\n den rusdrikk som snart skulle kalles kj\u00e6rlighet –<\/p>\n og i den \u00f8de paviljongen (dere vil lete forgjeves etter den,<\/p>\n enten ble den fjernet av krigen med et fingerknips<\/p>\n fra sin sirkel p\u00e5 jorden, glemselen tok den<\/p>\n eller et nyttigere form\u00e5l),<\/p>\n lekte jeg barndom, men i virkeligheten<\/p>\n husker jeg ingen, jeg tror ikke<\/p>\n det var andre barn der enn meg,<\/p>\n ser du, jeg husker bare<\/p>\n den ensomme flukten inn i mysteriet<\/p>\n iscenesatt av havets dramatiske fakter, \u00e5 gud,<\/p>\n jeg husker bare lykken ved \u00e5 klynge de<\/p>\n nakne armene og leggene mot varme steiner<\/p>\n p\u00e5 skr\u00e5nende gresskledd grunn<\/p>\n i kveldens uskyldige luft.<\/p>\n <\/p>\n Blomstene duftet bed\u00f8vende p\u00e5 stedet<\/p>\n der, litt h\u00f8yere opp enn damene og mennene<\/p>\n som absolutt duftet tobakksr\u00f8yk,<\/p>\n grillmat og \u00f8l, jeg<\/p>\n l\u00f8p uten tanke p\u00e5 mitt stygge hode,<\/p>\n faktisk rev jeg det myke hodet av blomsten<\/p>\n og kysset den p\u00e5 leppene<\/p>\n mens sj\u00f8en ogs\u00e5 duftet sterkere<\/p>\n enn n\u00e5, den var villere, sj\u00f8gresset<\/p>\n m\u00f8rkere, og den forbannet klippene<\/p>\n med enda mer smellende piskeslag.<\/p>\n <\/p>\n Det var ikke langt hjemmefra til stedet,<\/p>\n jeg kunne l\u00f8pe dit – fram og tilbake –<\/p>\n f\u00f8r noen rakk \u00e5 savne meg,<\/p>\n med fire skritt og \u00e5tte sprang var jeg der,<\/p>\n men f\u00f8rst stjal jeg p\u00e5fuglfj\u00e6r<\/p>\n som hang igjen i gjerdesprossene,<\/p>\n s\u00e5 nydelige fj\u00e6r har jeg aldri siden sett,<\/p>\n et um\u00e5telig gr\u00f8nnbl\u00e5tt \u00f8ye<\/p>\n og de gylne vippene s\u00e5 lange<\/p>\n at jeg holdt en hel fugl mellom hendene,<\/p>\n ikke del av en fugl,<\/p>\n og jeg rev og slet i fj\u00e6rene<\/p>\n som satt fast mellom plankene,<\/p>\n som om jeg rev noe ut av mysteriet<\/p>\n ved de fiendtlige g\u00e5rdsplassene<\/p>\n f\u00f8r jeg l\u00f8p mot den folketomme paviljongen<\/p>\n ved havets bredd,<\/p>\n og jeg l\u00f8p rundt den og gjennom<\/p>\n smadrete v\u00e6relser<\/p>\n der avsindige svaler klasket mot vegger og tak<\/p>\n og braste gjennom, noen ganger utenfra, noen ganger innenfra,<\/p>\n slik som meg.<\/p>\n <\/p>\n Jeg hadde kort ermel\u00f8s kjole<\/p>\n farget som sanda n\u00e5r sola har tapt sin kraft<\/p>\n og om h\u00f8sten skulle jeg begynne p\u00e5 skolen,<\/p>\n og havets teatralske spill fortsatte \u00e5 bryte mot brystkassa<\/p>\n for \u00e5 gj\u00f8re meg mer romslig, det var derfor<\/p>\n hjertet mitt banket og selv i dag verker det i brystet<\/p>\n n\u00e5r jeg husker havets slag<\/p>\n n\u00e5r det pr\u00f8vde \u00e5 trenge inn i meg<\/p>\n om kvelden spesielt n\u00e5r blomstene bleknet<\/p>\n uten \u00e5 miste all farge,<\/p>\n de ble rosa med te, lilla med melk,<\/p>\n mistet bare stilkene i m\u00f8rket<\/p>\n og svevde halshogde et stykke over<\/p>\n gresset som ogs\u00e5 var blitt borte.<\/p>\n <\/p>\n Dette er et fabelaktig minne<\/p>\n fullstendig uforglemmelig,<\/p>\n f\u00f8lelsen av den lette kroppen uten lenker,<\/p>\n us\u00e5rlig, fullkommen, med hodet<\/p>\n en naturlig forlengelse<\/p>\n som overv\u00e5ket kroppens kurs og fart.<\/p>\n Og jeg slo meg aldri,<\/p>\n jeg husker ikke at jeg falt en gang hele sommeren.<\/p>\n Jeg var lett, uten lyte, frisk som en fisk<\/p>\n og be\u00e5ndet, hvis jeg ikke fl\u00f8y<\/p>\n var det fordi jeg foretrakk \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 jorden<\/p>\n og ikke av andre grunner.<\/p>\n <\/p>\n Og s\u00e5 \u2026<\/p>\n Hva sa jeg? \u00c5, jo, jeg hadde lange, bare legger<\/p>\n og nakne, smale armer<\/p>\n og i den forlatte paviljongen var det underlig kj\u00f8lig<\/p>\n som om et usynlig hav hadde brust gjennom den \u2026<\/p>\n <\/p>\n Og s\u00e5 \u2026<\/p>\n Hvor var jeg? \u00c5, jo, blomsterkronene fylt av kveld \u2026<\/p>\n som av hellig r\u00f8yk<\/p>\n og min ensomme flukt<\/p>\n gjennom milde og godmodige mysterier \u2026<\/p>\n <\/p>\n Og s\u00e5? \u2026<\/p>\n <\/p>\n Evolution<\/strong><\/p>\n I dag slengte en praktfull furie av en storm<\/p>\n en dynge bl\u00e5skjell opp rundt f\u00f8ttene mine<\/p>\n og minnet meg p\u00e5 livets opprinnelse.<\/p>\n \u00c5 hav, elementet som f\u00f8dte meg!<\/p>\n <\/p>\n Livets vugge, en lang konvoi<\/p>\n av sj\u00f8anemoner, krypdyr<\/p>\n og skjelldekte uhyrer \u2013 helt fram til oss,<\/p>\n sperret inne i v\u00e5re myke, skr\u00f8pelige former.<\/p>\n <\/p>\n Jeg kom fra havet og til havet<\/p>\n vil jeg vende tilbake, til dype historier,<\/p>\n forgjengelige og uforgjengelige…<\/p>\n Svarte skjell i sanda \u2026 Memento mori.<\/p>\n <\/p>\n Den utrygge bukta<\/strong><\/p>\n Fra fyrt\u00e5rnet til Dauingodden<\/p>\n sendes uv\u00e6rssignaler uavbrutt.<\/p>\n Fyrt\u00e5rnets klippe har brukket nakken<\/p>\n under det str\u00f8mmende hvite skumskjerfet.<\/p>\n <\/p>\n Hva forteller vannet? – L\u00f8gner, l\u00f8gner…<\/p>\n her finnes ikke jord med levende kryp.<\/p>\n Bukta er utrygg, alt er risikabelt<,<\/p>\n mastene gj\u00f8r korsets tegn mot m\u00e5nen.<\/p>\n <\/p>\n Etter \u00e5 ha sv\u00f8mt lenge og langt fra stranda,<\/p>\n har jeg f\u00e5tt sansen for drukning – og dikt.<\/p>\n Etter \u00e5 ha lest hundrevis av dikt,<\/p>\n v\u00e5ger jeg \u00e5 dikte eller drukne i ett, selv.<\/p>\n <\/p>\n Jeg \u00f8nsket \u00e5 bli igjen i september<\/strong><\/p>\n Jeg \u00f8nsket \u00e5 bli igjen i september<\/p>\n p\u00e5 den bleke forlatte stranda,<\/p>\n jeg \u00f8nsket \u00e5 proppe meg med<\/p>\n asken fra de trol\u00f8se tranene<\/p>\n og la den trege tunge vinden<\/p>\n falle i s\u00f8vn i mitt lange h\u00e5r<\/p>\n som vannet i en tr\u00e5lnot;<\/p>\n en natt \u00f8nsket jeg \u00e5 tenne<\/p>\n en sigarett hvitere enn m\u00e5nen<\/p>\n uten andre i n\u00e6rheten – enn sj\u00f8en<\/p>\n med sin alvorlige, skjulte kraft;<\/p>\n jeg \u00f8nsket \u00e5 bli igjen i september,<\/p>\n v\u00e6re vitne til tidens gang<\/p>\n med en h\u00e5nd i trekronene, den andre<\/p>\n i den gr\u00e5nende sanda – for s\u00e5 \u00e5 smette<\/p>\n sammen med sommeren inn i h\u00f8sten\u2026<\/p>\n <\/p>\n Men skjebnen har visst utpekt meg<\/p>\n til mer dramatiske sortier,<\/p>\n gitt meg \u00e5 rives opp fra landskap<\/p>\n med uforberedt sjel,<\/p>\n slik jeg er gitt \u00e5 forlate kj\u00e6rligheten,<\/p>\n enn\u00e5 elskende.<\/p>\n <\/p>\n Kj\u00e6rlighetens f\u00f8rste og siste natt<\/strong><\/p>\n 1<\/p>\n Ulver, sn\u00f8 og forbl\u00f8ffelsen ved \u00e5 v\u00e6re sammen<\/p>\n gjorde dem helt stumme. Mellom tr\u00e6rne<\/p>\n l\u00e5 de gamle kroppene deres p\u00e5 lur – og de gamle \u00f8ynene<\/p>\n med gamle blikk som ikke ville akseptere \u00e5 bli<\/p>\n glemt \u2013 var de virkelig glemt?<\/p>\n Var de ikke snarere etterf\u00f8lgere,<\/p>\n bar de ikke med seg sine tallrike hoder<\/p>\n som hele tiden nikket samstemmig, i enighet,<\/p>\n var ikke armene deres uendelig mange og<\/p>\n langt mer betydningsfulle enn armene til<\/p>\n velkjente, skremmende orientalske statuer?<\/p>\n I stillheten kunne man h\u00f8re deres dype murring<\/p>\n – en diskusjon i cellenes intimsf\u00e6re,<\/p>\n mens natten kvalte forf\u00f8lgerne<\/p>\n i sitt faste grep.<\/p>\n <\/p>\n 2<\/p>\n De visste bare: dette var starten p\u00e5 deres<\/p>\n f\u00f8rste kj\u00e6rlighetsnatt. De hadde tr\u00e5dt inn i<\/p>\n et spesielt utformet scenerom<\/p>\n der makabre malerier var fjernet fra veggene,<\/p>\n en katt med mus i magen, et stilleben<\/p>\n med oppsk\u00e5ret fj\u00e6rkre \u2013 s\u00f8lvhvite firkanter<\/p>\n markerte et raffinert men illusorisk frav\u00e6r –<\/p>\n det fantes noen m\u00f8bler foruten brudesenga<\/p>\n med det enorme, vannfargede sengeteppet.<\/p>\n De var sammen \u2013 kunne ta p\u00e5 hverandre,<\/p>\n blande h\u00e5r i samme beger, hud i samme duft.<\/p>\n De kunne jage flammer over hoftekammene,<\/p>\n st\u00f8te kyss inn i kroppenes leddfester.<\/p>\n Men f\u00f8rst skulle de ha kvittet seg med byltene<\/p>\n av d\u00f8de som vi alle b\u00e6rer p\u00e5,<\/p>\n lagt dem forsiktig fra seg p\u00e5 ildstedets gr\u00f8nne fliser.<\/p>\n <\/p>\n 3<\/p>\n Dypt beveget l\u00e5 han ved hennes f\u00f8tter<\/p>\n i taushet. Hun betraktet h\u00e5ret hans der<\/p>\n underlige bleke urter t\u00f8rket under hennes hender.<\/p>\n Hun ber\u00f8rte ogs\u00e5 hans hjerte og skvatt til<\/p>\n ved de insisterende rytmene – som om stavelser<\/p>\n l\u00f8p ved siden av ordene, stoffet i frakken hans<\/p>\n f\u00f8ltes enn\u00e5 fremmed for henne<\/p>\n og under frakken, enn\u00e5 uber\u00f8rt, skuldrene og brystet.<\/p>\n S\u00e5 langt, helt hit hadde ingen fulgt etter dem<\/p>\n unntatt dem selv – forlatt av og overlatt til seg selv –<\/p>\n slik, tallrike i kropp og sjel hvilte de<\/p>\n i en ubevegelig dans.<\/p>\n <\/p>\n 4<\/p>\n Om igjen og om igjen \u00e5pnet hun seg<\/p>\n til nakenheten, muligens<\/p>\n hjalp ham \u00e5 bane seg fram til henne<\/p>\n gjennom mengden.<\/p>\n Han kom langsomt, buktet seg som en slange, ukjent,<\/p>\n stadig n\u00e6rmere, kom henne i m\u00f8te, som om han alltid hadde<\/p>\n v\u00e6rt p\u00e5 denne reisen mot henne, gjennom henne, fram til henne \u2013<\/p>\n og hun steg mot ham, fortsatte videre gjennom og fant seg selv<\/p>\n et sted bortenfor begge, men ogs\u00e5 der i m\u00f8te med ham<\/p>\n som kom mot henne, n\u00e6rmet seg henne, kom henne i m\u00f8te<\/p>\n til de n\u00e5dde fram<\/p>\n – og en veldig kontinuitet holdt dem<\/p>\n til skriket kom.<\/p>\n <\/p>\n 5<\/p>\n Seint, etter midnatt, falt hun i s\u00f8vn \u2013 ikke han.<\/p>\n I s\u00f8vne kunne hun h\u00f8re pusten hans i det fjerne<\/p>\n som en elv i andre enden av en veldig, likegyldig<\/p>\n slette. For ikke \u00e5 forstyrre henne, l\u00e5 han ur\u00f8rlig,<\/p>\n men hun som beveget seg, ber\u00f8rte<\/p>\n hans skulder, velkjent n\u00e5, men kald av natten,<\/p>\n og fra tid til annen n\u00e5r han s\u00e5 p\u00e5 henne, kunne hun forutse<\/p>\n den kalde natten i hans \u00f8yne.<\/p>\n Kropper vender tilbake til kropper,<\/p>\n altfor unge til \u00e5 bli minner, altfor gamle<\/p>\n til \u00e5 misforst\u00e5 slik skj\u00f8nnhet.<\/p>\n Det var en kraftfull natt, et symbol<\/p>\n inn\u00e5ndet i langsomme drag.<\/p>\n De d\u00f8de holdt pusten.<\/p>\n <\/p>\n 6<\/p>\n S\u00e5 pakket de alt og l\u00f8p vekk<\/p>\n fra natten og scenebildet der<\/p>\n maleriene langsomt dukket fram igjen; f\u00f8rst<\/p>\n den selvlysende konturen til katten,<\/p>\n s\u00e5 musens omriss inni henne, s\u00e5 blodet,<\/p>\n det skrikende fugleblodet p\u00e5 glinsende knivblad.<\/p>\n De l\u00f8p, l\u00f8p, men denne gangen<\/p>\n kunne ikke forf\u00f8lgerne stanses. Ogs\u00e5 de d\u00f8de<\/p>\n hadde v\u00e5knet og omringet dem,<\/p>\n usynlige f\u00f8rst, til hun plutselig oppdaget<\/p>\n en svart tr\u00e5d snodd<\/p>\n som et smalt kutt rundt venstre h\u00e5nd,<\/p>\n og han kjente at leppene var dekket av mystisk blod.<\/p>\n De uttalte kj\u00e6rlighetsord, h\u00f8yt, men ingen av dem h\u00f8rte.<\/p>\n De h\u00f8rte ikke lenger sine egne stemmer, s\u00e5 bare<\/p>\n ordformene fryse fast i lufta.<\/p>\n Da skrek de opp med \u00f8ynene \u2013 \u00f8yenbrynene \u2013<\/p>\n men h\u00f8rte ikke hverandre. Kroppene<\/p>\n begynte \u00e5 sirkle langsomt \u2013 vekk fra hverandre,<\/p>\n de d\u00f8de ble synlige, de kolliderte med dem,<\/p>\n forvillet seg inn blant dem, og fortapt blant dem,<\/p>\n tapte de sine selv, for aldri mer \u00e5 finne hverandre – igjen.<\/p>\n <\/p>\n 7<\/p>\n Og ulvene d\u00f8de,<\/p>\n og sn\u00f8en smeltet.<\/p>\n S\u00e5 hurtig var alt forl\u00f8pt<\/p>\n at ingen kunne gjettet at en hendelse med hoder og lemmer<\/p>\n hadde v\u00e6rt p\u00e5 ferde. Og var de selv blitt spurt, ville de ikke visst<\/p>\n hvor de eiendommelige nattlige flekkene p\u00e5 ansiktet kom fra,<\/p>\n hvordan kunne de vite det n\u00e5r ansiktet om dagen<\/p>\n var rent og blekt. De kunne undret seg og kastet flyktige blikk<\/p>\n i speilet, altfor flyktige til \u00e5 skimte nattens gr\u00e5dige \u00f8ye<\/p>\n i \u00f8verste hj\u00f8rne lengst vekk, de kunne undret seg –<\/p>\n for s\u00e5 \u00e5 nekte \u00e5 besvare flere sp\u00f8rsm\u00e5l – noen gang.<\/p>\n <\/p>\n Et opptrinn<\/strong><\/p>\n I g\u00e5r var jeg vitne til den fantastiske kampen<\/p>\n mellom en mann og en kvinne, hun var forelsket –<\/p>\n det var ikke han, h\u00e5ret hennes i vilt oppr\u00f8r,<\/p>\n munnen massakrert av hvite tenner.<\/p>\n Hun snakket og snakket \u2013 det gjorde ikke han. Hun snakket som besatt,<\/p>\n hamret l\u00f8s p\u00e5 tiden som var ute, med ord.<\/p>\n Det l\u00f8d ingen skjoldgny.<\/p>\n Tiden var avv\u00e6pnet totalt.<\/p>\n Hun hadde argumenter – det hadde ikke han.<\/p>\n Han forlot henne for en annen kvinne;<\/p>\n han var skyldig \u2013 som og den andre kvinnen,<\/p>\n uskyldig var kvinnen som elsket.<\/p>\n Ordene hennes eide en naturlig verdighet,<\/p>\n lidenskapens slam hadde etterlatt de rene gullkorn.<\/p>\n For \u00e5 slippe \u00e5 se p\u00e5 henne, studerte han hendene sine,<\/p>\n registrerte en viss kontrast mellom dem.<\/p>\n <\/p>\n Det var en fantastisk ujevn kamp.<\/p>\n Lufta hveste som var den passasjen<\/p>\n til tusen piler som aldri ville n\u00e5 sitt m\u00e5l.<\/p>\n <\/p>\n Alt omkring dem sank ned p\u00e5 et lavere niv\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Kulde\u00a0<\/strong><\/p>\n Kulde. N\u00f8dvendig kulde<\/p>\n avf\u00f8der de f\u00f8rste utvekstene – fjellene,<\/p>\n s\u00f8nner og d\u00f8tre av kulden,<\/p>\n den n\u00f8dvendige kulden senere blidgjort<\/p>\n til f\u00f8rste plantefornemmelse,<\/p>\n til f\u00f8rste sansende celle,<\/p>\n til f\u00f8rste ust\u00f8dige ape,<\/p>\n – til mennesket.<\/p>\n *<\/p>\n N\u00e5r ormens tunge splittes –<\/p>\n setter kulden inn.<\/p>\n Kulde er resultatet av uenighet.<\/p>\n Jeg rekker fram en h\u00e5nd \u2013 noe trekker seg tilbake<\/p>\n eller dersom jeg likevel ber\u00f8rer det,<\/p>\n krymper noe seg br\u00e5tt<\/p>\n og blir svart og sm\u00e5tt.<\/p>\n Noe fjerner seg og etterlater et spor av kulde,<\/p>\n noe forlater sin plass<\/p>\n og etterlater en kuldesone,<\/p>\n noe skiller seg fra noe<\/p>\n i det store analytiske \u00f8yeblikket.<\/p>\n *<\/p>\n Kulden har ingen skygge.<\/p>\n Konturen lar ham ikke snike seg unna.<\/p>\n Skygge er formens f\u00f8lelse.<\/p>\n Kulden har ingen f\u00f8lelser,<\/p>\n han er up\u00e5virkelig, selvopptatt, han kommuniserer ikke.<\/p>\n *<\/p>\n P\u00e5 bordet – to glass.<\/p>\n og to parallelle skjeer.<\/p>\n Ved bordet, to parallelle personer<\/p>\n med ansiktet vendt mot gata.<\/p>\n En mann og en kvinne<\/p>\n eller en kvinne og en mann,<\/p>\n det er ikke lett \u00e5 si<\/p>\n siden de ikke tiltrekker hverandre.<\/p>\n *<\/p>\n Kuldens livsstil<\/p>\n gir et underlig inntrykk av orden,<\/p>\n i virkeligheten har jeg mistanke om<\/p>\n de villeste utskeielser bak konvensjonens linjer;<\/p>\n alle med tennene hogd fast i en annens halspuls\u00e5re,<\/p>\n med neglene vokst inn i en annens hud.<\/p>\n Under kuldens gjennomsiktige isskorpe<\/p>\n finner et daglig blodbad sted,<\/p>\n en sult som har mistet all mening,<\/p>\n en tvekamp som har mistet m\u00e5let av syne,<\/p>\n og jo mer ondsinnet tumultene arter seg,<\/p>\n jo klarere framst\u00e5r konvensjonens linjer,<\/p>\n som en skisse risset med kritt p\u00e5 en tavle,<\/p>\n p\u00e5 prikken lik et sp\u00f8kelse.<\/p>\n *<\/p>\n Jeg utvider meg – og fyller den konvensjonelle avstanden<\/p>\n mellom mennesker.<\/p>\n For \u00e5 hevne seg pr\u00f8ver de \u00e5 knuse meg, da m\u00e5 de jo<\/p>\n ta i meg, og hvis jeg tar et skritt til siden,<\/p>\n st\u00f8ter de mot hverandre i ufrivillig ber\u00f8ring,<\/p>\n da skriker de til hverandre i gjensidig henvendelse<\/p>\n og registrerer uvilk\u00e5rlig seg selv og sine innbyrdes likheter,<\/p>\n dette skjer p\u00e5 overflaten av blodbadet, under \u00e5pen himmel<\/p>\n eller enda h\u00f8yere, p\u00e5 samvittighetens niv\u00e5 –<\/p>\n hvem kan stedfeste begynnelsen<\/p>\n p\u00e5 en forvandling?<\/p>\n *<\/p>\n Kulde mellom stjerner,<\/p>\n kulden mellom folkeslag,<\/p>\n kuldens fronter som deler ektepar i to –<\/p>\n og mellom alle; et uendelig nettverk av konvensjoner;<\/p>\n rester av ideer og f\u00f8lelser<\/p>\n (eller prosjekterte ideer og f\u00f8lelser –<\/p>\n alt i en salig blanding) og lovene,<\/p>\n lovene flyter umerkelig og uforsonlig av sted<\/p>\n hinsides kulde og varme<\/p>\n og f\u00e5r den vesle situasjonsbestemte loven – konvensjonen –<\/p>\n til br\u00e5tt \u00e5 virke vennlig og hjelpsom; n\u00e5r alt kommer til alt<\/p>\n er det hun som f\u00e5r oss til \u00e5 h\u00e5ndhilse,<\/p>\n \u00f8nske \u201dgoddag\u201d og \u201dgodnatt\u201d,<\/p>\n hun, lovens bleke, blide s\u00f8ster<\/p>\n som gj\u00f8r det lettere for oss, om ikke \u00e5 leve,<\/p>\n s\u00e5 i det minste, \u00e5 overleve.<\/p>\n <\/p>\n Vokal\u00a0<\/strong><\/p>\n En ren morgen er vokalen min,<\/p>\n den latinske uttalen<\/p>\n i en mumlende forvirret tid.<\/p>\n Med rasjonelle stavelser<\/p>\n pr\u00f8ver jeg \u00e5 klarne<\/p>\n den omt\u00e5kete forvirringen<\/p>\n og utsvevende volden.<\/p>\n <\/p>\n Min lingvistiske protest<\/p>\n har ingen kraft.<\/p>\n Fienden er analfabet.<\/p>\n <\/p>\n Dr\u00f8m om fart\u00f8y<\/strong><\/p>\n Roret er ikke i mine hender.<\/p>\n Roret er over mitt hode.<\/p>\n Ingen dreier det mot venstre eller mot h\u00f8yre.<\/p>\n Fart\u00f8yet ligger d\u00f8dsens stille.<\/p>\n Rorhjulet er en skarabe<\/p>\n naglet p\u00e5 min himmel av tre.<\/p>\n Hva har det der oppe \u00e5 gj\u00f8re?<\/p>\n En rorkult g\u00e5tt fra sans og samling.<\/p>\n Hva skulle den overhodet kunne styre<\/p>\n p\u00e5 sin loddrette kurs gjennom Havet Ingen Steder?<\/p>\n Og hvorfor er ikke roret til \u00e5 rikke<\/p>\n i en verden med s\u00e5 mange rorkarer?<\/p>\n Vinden kunne i det minste satt det i bevegelse.<\/p>\n Hvor er flaggermusen som kan dreie det i s\u00f8vne,<\/p>\n hvor er m\u00e5nen som kan endre rorets form,<\/p>\n forlenge eikene og flate ut konturen<\/p>\n s\u00e5 det blir mer lik en fisk?<\/p>\n Fart\u00f8yets reise m\u00e5 ende her:<\/p>\n Rorkulten er avsindig: han har ikke styring.<\/p>\n <\/p>\n Skr\u00e5plan<\/strong><\/p>\n Oppover, oppover, i en hittil ukjent bevegelse<\/p>\n som kanskje kan kalles translasjon \u2013 har dere noen gang sett<\/p>\n den endel\u00f8se rekken av treller b\u00e6rende p\u00e5 enorme steinblokker<\/p>\n som i sin tur, for evig sammenf\u00f8yd, kommer til \u00e5 b\u00e6re<\/p>\n det majestetiske navnet pyramider?<\/p>\n <\/p>\n Nedover, nedover – har dere noen gang sett det f\u00f8rste pustet<\/p>\n av raset, de fine steinsplintene og nesten stillest\u00e5ende st\u00f8vkorn,<\/p>\n famlende, umodne, i ferd med \u00e5 forme en \u00f8deleggende gestus<\/p>\n som kan ryste verdens grunnvoller?<\/p>\n <\/p>\n Et enkelt skr\u00e5plan – i forhold til hva?<\/p>\n I forhold til x-aksen,<\/p>\n i forhold til y-aksen<\/p>\n og alle de andre konvensjonene,<\/p>\n i forhold til noe som bygger seg opp og noe som raser sammen;<\/p>\n skr\u00e5ningen \u2013 kan dere rett og slett stige opp eller skli ned.<\/p>\n <\/p>\n Kan dere huske at dere rutsjet p\u00e5 en tunge av gr\u00e5 betong<\/p>\n mot sj\u00f8ens gr\u00f8nne stemmeb\u00e5nd, kan dere huske<\/p>\n at dere m\u00f8tte sj\u00f8ens overflate og slo gjennom den,<\/p>\n fulgte en uendelig skr\u00e5ning nedover, et skr\u00e5plan?<\/p>\n Det tar lang tid \u00e5 komme opp igjen og bryte overflaten<\/p>\n for tiden der p\u00e5 dypet har ingen \u00e5pninger,<\/p>\n ingen nesebor, ingen porer:<\/p>\n Det er en tilstoppet tid \u2013 en slags evighet!<\/p>\n <\/p>\n Rutsjebaner, sklier, skr\u00e5plan, \u00e5h, tragedier \u2013<\/p>\n tragedier er ikke obligatoriske, de er tragiske<\/p>\n nettopp fordi de kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt –<\/p>\n verken det vertikale eller det horisontale finnes i virkeligheten,<\/p>\n bare det store skr\u00e5planet.<\/p>\n Har dere noen gang klatret mot lyset i horisonten<\/p>\n med fingrene stukket inn i slammet, flyttet blikket<\/p>\n fra den rene, kalde, skj\u00e6rende himmelranda<\/p>\n til gj\u00f8rmehavet rett framfor munnen, tilbake til horisonten,<\/p>\n og til de sm\u00e5 spirene mellom fingrene skjult i s\u00f8le?<\/p>\n Dere falt og klatret p\u00e5 ny opp den sleipe skrenten<\/p>\n uten andre st\u00f8ttepunkter enn albuene,<\/p>\n knesk\u00e5lene, h\u00e6lene og pannen strimete av jord,<\/p>\n merkverdig lik et gammelt manuskript.<\/p>\n <\/p>\n Det store skr\u00e5planet vipper fram og tilbake,<\/p>\n i den ene enden en konge i den andre en galte,<\/p>\n i den ene enden en saltblokk i den andre en bok,<\/p>\n i den ene enden et hus i den andre en flod,<\/p>\n og endelig, vippende p\u00e5 det store skr\u00e5planet,<\/p>\n gamle folk og sn\u00f8fall, hengel\u00e5s, klokker, bl\u00e5lig l\u00f8v,<\/p>\n klingende septere, hester og skip, vippende,<\/p>\n d\u00f8dens tinninger, vippende, vippende,<\/p>\n rusens bed\u00f8velser, vippende.<\/p>\n <\/p>\n Jeg st\u00e5r korsfestet til en planke og h\u00f8rer tingene str\u00f8mme,<\/p>\n ute av stand til \u00e5 stige to ganger ned i samme elv,<\/p>\n jeg begynner selv \u00e5 str\u00f8mme som en kilde, jeg<\/p>\n strekker meg ut, hendene, h\u00e5ret, \u00f8yenkrokene<\/p>\n str\u00f8mmer nedover, oppover skr\u00e5planet<\/p>\n i en prosesjon av ovale celler som pulserer<\/p>\n liv, ikke-liv, stanser meg br\u00e5tt, slipper meg vennlig videre –<\/p>\n har du noen gang sett et str\u00f8mmende kors?<\/p>\n <\/p>\n Det er en fugl som flyr skr\u00e5tt<\/p>\n over klodens skr\u00e5 akse.<\/p>\n Jeg hviler hodet i min venstre h\u00e5nd,<\/p>\n litt p\u00e5 skakke, mens jeg overveier, overveier<\/p>\n det Store Skr\u00e5planet.<\/p>\n <\/p>\n Kr\u00f8plingene<\/strong><\/p>\n <\/p>\n N\u00e5r kr\u00f8plingene slenger krykkene i lufta,<\/p>\n ramler de i hodet p\u00e5 oss, v\u00e5rt uskadde hode,<\/p>\n likevel er det vi som styrter fram og griper dem<\/p>\n sekundet f\u00f8r de tar overbalanse,<\/p>\n vi som st\u00e5r rammet<\/p>\n med kr\u00f8plingene drapert i armene<\/p>\n til de slutter \u00e5 klynke<\/p>\n og har p\u00f8nsket ut noen sjofle p\u00e5funn:<\/p>\n skvetter piss p\u00e5 kl\u00e6rne v\u00e5re,<\/p>\n peser slibrigheter i \u00f8rene v\u00e5re –<\/p>\n likevel slipper vi ikke, orker ikke se dem deise overende,<\/p>\n men hadde vi fra starten latt v\u00e6re \u00e5 blande oss,<\/p>\n ville vi sett dem l\u00f8pende i flyvende fart som<\/p>\n spottefugler i behendige byks p\u00e5 ett bein,<\/p>\n snappe sine virvlende krykker i lufta –<\/p>\n krykkene de ikke kan leve foruten –<\/p>\n hva skulle de ellers sl\u00e5 med?<\/p>\n Den unge vampyren<\/strong><\/p>\n F\u00f8rst kretset han sjenert om halsen min<\/p>\n og kniplet den inn med et kjede av melodier,<\/p>\n jeg ble nesten forelsket i hans stygge<\/p>\n trekanthode, de skjelende \u00f8ynene<\/p>\n og kneppingen fra hans skj\u00f8re bein.<\/p>\n <\/p>\n Da han endelig bet meg,<\/p>\n kjente jeg stor lettelse.<\/p>\n Pulsen dunket ivrig i forventningen<\/p>\n om at blodet mitt skulle flyte, fortynnet,<\/p>\n inn i en fremmed kr\u00e5s, med renere farge,<\/p>\n og jeg f\u00f8lte meg t\u00f8mt \u2013 for synder.<\/p>\n <\/p>\n Til slutt ble jeg avkreftet.<\/p>\n Fastklemt til halsen min drakk det<\/p>\n bevingede vesenet av meg, drakk meg uavbrutt.<\/p>\n Vingene blafret stadig friere,<\/p>\n \u00f8ynene gl\u00f8det som to bokstaver<\/p>\n – men jeg klarte ikke lenger lese dem.<\/p>\n <\/p>\n Helligbr\u00f8de<\/strong><\/p>\n Kronhjortens tunge har jeg spist,<\/p>\n den tykke hjortetunga<\/p>\n som slikket i seg l\u00f8vverket, kildevannet,<\/p>\n jeg tygget den i meg med forn\u00f8yelse.<\/p>\n <\/p>\n Kronhjortens kj\u00f8tt har jeg spist,<\/p>\n det varmblodige kj\u00f8ttet p\u00e5 halsen,<\/p>\n jeg fort\u00e6rte ogs\u00e5 hjertet f\u00f8r jeg hengte<\/p>\n regnfrakken min p\u00e5 hjortegeviret.<\/p>\n <\/p>\n Hovene, neseborene, huden,<\/p>\n alt det usmakelige –<\/p>\n er str\u00f8dd omkring meg<\/p>\n <\/p>\n p\u00e5 bakken, enn\u00e5 bl\u00f8dende.<\/p>\n <\/p>\n Slam<\/strong><\/p>\n Skjellene som dekker meg<\/p>\n har samme farge som jorda,<\/p>\n slik en krokodille er<\/p>\n tilpasset sine sumpomgivelser,<\/p>\n ur\u00f8rlig – med \u00f8yne som synes \u00e5 sove,<\/p>\n i det indre, rasende, rovlysten.<\/p>\n <\/p>\n Sm\u00e5krypet burde passe seg.<\/p>\n Se, som det bykser omkring<\/p>\n uten anelse om hva som truer,<\/p>\n dytter dunmulen mot ryggen min.<\/p>\n Jeg kjenner kjevene stramme seg,<\/p>\n klar til \u00e5 \u00e5pnes<\/p>\n i det store morderiske gjespet.<\/p>\n <\/p>\n Ingenting skjer.<\/p>\n Jeg er bare en gammel kvinne.<\/p>\n <\/p>\n Enken<\/strong><\/p>\n Kulden har gnaget p\u00e5 fingerknokene,<\/p>\n heten har dekket armene med blemmer.<\/p>\n N\u00e5 har h\u00f8sten n\u00e5dd fram til hjernen<\/p>\n og omgjort den til en stormsky.<\/p>\n <\/p>\n Hun b\u00e6rer ikke s\u00f8rgesl\u00f8r,<\/p>\n ikke pels eller fj\u00e6r,<\/p>\n men kryper naken<\/p>\n som en firfirsle.<\/p>\n Hun er stygg.<\/p>\n Hunden snuser p\u00e5 hennes ensomhet<\/p>\n og piler hylende av sted.<\/p>\n Hun dufter<\/p>\n opphissende<\/p>\n av<\/p>\n frav\u00e6r.<\/p>\n <\/p>\n Post meridian\u00a0<\/strong><\/p>\n 1<\/p>\n Etter at morgenen har smeltet bort nattens talg<\/p>\n med str\u00e5lende syrer, kommer ettermiddagen<\/p>\n langsomt til hektene, med \u00f8kende vekt<\/p>\n n\u00e6ret av den alminnelige trettheten,<\/p>\n her kommer ettermiddagen, lik<\/p>\n en middelaldrende kvinne som engang<\/p>\n for lenge siden begikk en forbrytelse,<\/p>\n uoppdaget, glemt, uten betydning;<\/p>\n hun passerer n\u00e5 som alltid ubemerket,<\/p>\n de fleste tar en lur eller kjenner allerede f\u00f8r arbeidet<\/p>\n er slutt at de beveger seg i sakte film;<\/p>\n ettermiddagen g\u00e5r midt i blant dem, gjennom dem,<\/p>\n slepende p\u00e5 sin tunge bakende.<\/p>\n <\/p>\n 2<\/p>\n Den store hvilen, de store festene, den store ensomheten<\/p>\n finner sted om natten n\u00e5r tiden tilh\u00f8rer deg,<\/p>\n n\u00e5r tiden etter arbeid blir mer lik den enkelte,<\/p>\n lik mannen p\u00e5 Nordre Stasjon,<\/p>\n lik kvinnen p\u00e5 S\u00f8ndre Stasjon,<\/p>\n lik gjengen med d\u00f8vstumme p\u00e5 restauranten<\/p>\n deres ordl\u00f8se livlighet smitter ikke av p\u00e5 noen,<\/p>\n lik en s\u00e6rlig brudesuite,<\/p>\n lik en s\u00e6regen sovestilling,<\/p>\n lik en s\u00e6rpreget dr\u00f8m formet som en rombe.<\/p>\n <\/p>\n 3<\/p>\n Ettermiddagen er tiden midt i mellom.<\/p>\n De som elsker mangler motet til \u00e5 st\u00e5 fram.<\/p>\n De som blir elsket lar demonstrativt vente p\u00e5 seg.<\/p>\n Ventetiden eser ut i stolene,<\/p>\n klemmer telefonen flat,<\/p>\n bl\u00e5ser opp veggene til luftputer;<\/p>\n du dunker hodet mot dem – forgjeves, det gj\u00f8r ikke vondt;<\/p>\n hele universet er bed\u00f8vet.<\/p>\n <\/p>\n 4<\/p>\n De som elsker ringer p\u00e5 d\u00f8ra og n\u00e5r du \u00e5pner,<\/p>\n er ingen der; noen har l\u00f8pt sin vei og etterlatt<\/p>\n et f\u00f8lsomt ektoplasma som fordufter<\/p>\n hvis du puster tungt.<\/p>\n Slik, mellom dem som er forsvunnet og dem som ikke er kommet,<\/p>\n st\u00e5r du nummen, vansiret,<\/p>\n tatovert i luft.<\/p>\n <\/p>\n 5<\/p>\n Om ettermiddagen sover kobraslangene.<\/p>\n I den langstrakte s\u00f8vnen er bare giften v\u00e5ken<\/p>\n som en fiolett lysp\u00e6re.<\/p>\n L\u00f8vene sover med sine kloke kjever,<\/p>\n p\u00e5 himmelen, stjernenes bleke sjeler.<\/p>\n I alfabetet, bokstaven M, bokstaven N,<\/p>\n tett omslynget, sovende.<\/p>\n <\/p>\n 6<\/p>\n Post meridian \u2013 pass p\u00e5!<\/p>\n Halve dagen er g\u00e5tt; du har alt glemt<\/p>\n soloppgangens gnistrende torner,<\/p>\n lyshastigheten i margen p\u00e5 tr\u00e6rne<\/p>\n har passert toppunktet.<\/p>\n Etter at daggryets kalddusj hogde til omrisset,<\/p>\n ble erfaring avleiret p\u00e5 kroppen din<\/p>\n i tynne lag, usynlig.<\/p>\n <\/p>\n 7<\/p>\n Om du kunne oppleve<\/p>\n tetidene, kaffestundene,<\/p>\n den fredelige klirringen av koppene,<\/p>\n om du kunne se for deg de kobberr\u00f8de ettermiddagstimene<\/p>\n i en gammel familie i et gammelt \u00e5rhundre,<\/p>\n forkj\u00e6lt av en romantisk erindring,<\/p>\n om du kunne motst\u00e5 skrekken<\/p>\n n\u00e5r du ser ditt ansikt i den fylte tekoppen<\/p>\n intenst opplyst av Helvetets flammer.<\/p>\n <\/p>\n 8<\/p>\n Eller har du noen gang i de siste ettermiddagstimene<\/p>\n sett regnskyllet av rynker styrte ned<\/p>\n over ansiktet til din neste?<\/p>\n Det er som om lyset f\u00f8r det forsvinner<\/p>\n vil pine f\u00f8rste og beste offer,<\/p>\n s\u00e5 forlate det uten \u00e5 fullf\u00f8re drapet<\/p>\n for \u00e5 la det leve i skrekken resten av livet.<\/p>\n Og du som ser p\u00e5 sier ikke et ord,<\/p>\n sp\u00f8r deg bare om ikke samme maske av rynker<\/p>\n pulserte et \u00f8yeblikk som et levende vesen i ditt eget ansikt.<\/p>\n Du foretar deg et eller annet,<\/p>\n tenner for eksempel en sigarett –<\/p>\n og skumringen redder deg – til slutt.<\/p>\n <\/p>\n 9<\/p>\n Til slutt er lufta sval som en kropp etter kj\u00e6rlighetsakten.<\/p>\n Eimen av forvarsel har fortapt seg.<\/p>\n Ettermiddagen har flyttet til den andre siden av kloden<\/p>\n i en halvgammel kvinnes skikkelse,<\/p>\n i hver h\u00e5nd en fullastet handlepose.<\/p>\n Hvem vet hva de rommer, kanskje mel, kanskje r\u00e5tt kj\u00f8tt?<\/p>\n Noen blodspor ble i hvert fall observert<\/p>\n i hennes kj\u00f8lvann,<\/p>\n p\u00e5 jernbanestasjonen, i l\u00f8vens \u00f8ye, i tekoppen.<\/p>\n Ikke bry deg mer med det n\u00e5.<\/p>\n I morgen vil avisene<\/p>\n fortelle oss hva som virkelig skjedde.<\/p>\n <\/p>\n V\u00e6r vennlig og overlat denne plassen \u00a0\u00a0<\/strong><\/p>\n til en eldre eller funksjonshemmet person<\/strong><\/p>\n Jeg sto under hele reisen<\/p>\n likevel tilb\u00f8d ingen meg sitteplass<\/p>\n selv om jeg var minst tusen \u00e5r eldre enn de andre passasjerene,<\/p>\n selv om jeg bar godt synlige tegn p\u00e5 minst tre alvorlige lidelser:<\/p>\n Stolthet, Ensomhet, og Kunst.<\/p>\n I bane<\/strong><\/p>\n Banen jeg beskriver i omgivelsene,<\/p>\n forsiktig for ikke \u00e5 stange panna mot fuglene,<\/p>\n stolene eller de hensynsl\u00f8se slyngplantene<\/p>\n p\u00e5 st\u00e5lstativene;<\/p>\n m\u00e5ten jeg passerer, susende<\/p>\n over kompakte farvann med indre svelg<\/p>\n rede til \u00e5 sluke meg, tett forbi fryktinngytende statuer<\/p>\n med kaleidoskopiske \u00f8yne som ruller<\/p>\n i de tomme \u00f8yenhulene til bestemte tider;<\/p>\n banen kroppen min beskriver<\/p>\n mellom uformelige ting jeg s\u00e5vidt unng\u00e5r –<\/p>\n s\u00e5 uberegnelige er omrissene –<\/p>\n armen min som g\u00e5r foran og peker ut avstandene,<\/p>\n risikerer hvert \u00f8yeblikk \u00e5 bli flenget opp<\/p>\n fra skulder til pekefingertupp,<\/p>\n n\u00e5r som helst kan hoften min bli kappet av;<\/p>\n mens jeg snurrer videre i min bane, en karusell<\/p>\n jeg engang for lenge siden forsto meningen med,<\/p>\n men n\u00e5 har glemt og bare husker fra tid til annen<\/p>\n n\u00e5r jeg kommer for n\u00e6r en ur-erfaring –<\/p>\n da gyser jeg som den kj\u00f8ttetende planten soldogg,<\/p>\n revet ut av likegyldigheten n\u00e5r et insekt setter seg p\u00e5 bladene;<\/p>\n og begrepene begynnelse, slutt, h\u00f8yre, venstre, fram<\/em> og tilbake\u00a0<\/em><\/p>\n st\u00e5r helt klart for meg – i dette ene \u00f8yeblikket;<\/p>\n f\u00f8r jeg igjen er styrt av banen: jeg passer bare p\u00e5 at jeg<\/p>\n ikke st\u00f8ter mot ryggvirvlene til kjempe\u00f8glene<\/p>\n som stadig graves ut i st\u00f8rre og st\u00f8rre mengder, ikke spiddes<\/p>\n p\u00e5 en skyskrapers bl\u00e5 spir, ikke oppslukes<\/p>\n av b\u00f8lgefunksjonene som krysser<\/p>\n universets matrise.<\/p>\n <\/p>\n Men hvem kan si noe sikkert –<\/p>\n kanskje st\u00e5r jeg stille omringet av baner,<\/p>\n kanskje vinden som rusker meg i h\u00e5ret<\/p>\n skyldes et flyvende bords hurtige passasje,<\/p>\n en statue som farer forbi – eller kanskje<\/p>\n sirkler vi alle i hver v\u00e5r bane og pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5<\/p>\n kollisjonskurs, krasjet som inntreffer<\/p>\n n\u00e5r den naturlige orienteringsevnen er svekket,<\/p>\n n\u00e5r tingen mister sitt ting-instinkt,<\/p>\n planten mister sitt plante-instinkt,<\/p>\n b\u00f8lgen det som er b\u00f8lgens,<\/p>\n fuglen det som er fuglens,<\/p>\n og jeg – det som er jegets…<\/p>\n <\/p>\n Poesi\u00a0<\/strong><\/p>\n Fra denne blyanten g\u00e5r en landevei av svart bly,<\/p>\n langs veien vimser en bokstav som en hund,<\/p>\n og her har vi et ord, en befolket by<\/p>\n som jeg kanskje kommrr fram til i morgen.<\/p>\n <\/p>\n N\u00e5r kvelden faller p\u00e5<\/strong><\/p>\n Jeg spaserte p\u00e5 en grusvei en kveld om v\u00e5ren.<\/p>\n Det var en t\u00f8rr \u00e5rstid uten dufter,<\/p>\n og skrittene mine ble dempet av veist\u00f8vet.<\/p>\n For et underlig landskap! sa jeg til meg selv og s\u00e5<\/p>\n p\u00e5 de ubevegelige greinene, jorda som ikke<\/p>\n verket av den minste forutanelse om gress.<\/p>\n Lyset var rolig.<\/p>\n Br\u00e5tt kom en uklar form tilsyne i horisonten:<\/p>\n diger, tung, uavendelig.<\/p>\n Kan det v\u00e6re en sky formet som en kamel?<\/p>\n spurte jeg en usynlig Polonius.<\/p>\n Da formen kom n\u00e6rmere –<\/p>\n var det en okse.<\/p>\n Det var en um\u00e6lende okse<\/p>\n som dyppet sine lydl\u00f8se klover i st\u00f8vet,<\/p>\n med hud farget som stein,<\/p>\n med blekede, symmetriske horn,<\/p>\n med firkantet pannebein.<\/p>\n <\/p>\n Jeg h\u00e5pet et \u00f8yeblikk \u2013 bare et \u00f8yeblikk \u2013<\/p>\n at jeg tok feil, at jeg ville oppdage<\/p>\n et patetisk melkesprengt jur under buken, fruktbare bjeller,<\/p>\n eller de mandige muskelstrengene bak p\u00e5<\/p>\n en tyrenakke. Men forgjeves.<\/p>\n Det var bare en kj\u00f8nnsl\u00f8s, lidenskapsl\u00f8s okse.<\/p>\n <\/p>\n Den stanset foran meg. Han s\u00e5 p\u00e5 meg,<\/p>\n den vise, hvite oksen.<\/p>\n Kvelden falt p\u00e5 og hyllet inn landskapet.<\/p>\n Jeg vek unna ensomhetens budbringer<\/p>\n og fortsatte framover i st\u00f8vet.<\/p>\n Men han vendte om med uttrykksl\u00f8st blikk<\/p>\n og fulgte meg – den avklarede d\u00f8den.<\/p>\n <\/p>\n Fabel<\/strong><\/p>\n Engelen fikk kuttet en vinge.<\/p>\n Pr\u00f8v \u00e5 fly likevel, sa Herren,<\/p>\n pr\u00f8v \u00e5 fly likevel,<\/p>\n selv om du ikke kan gj\u00f8re det med stil –<\/p>\n estetikk har ingen betydning her,<\/p>\n bare din evne til \u00e5 overvinne ubalanse.<\/p>\n Dette er et av mine engleeksperimenter.<\/p>\n <\/p>\n Som sagt s\u00e5 gjort.<\/p>\n Engelen stupte<\/p>\n gjennom frost og lys,<\/p>\n fj\u00e6rene ble forkullet,<\/p>\n den ene vingen<\/p>\n kraftl\u00f8s,<\/p>\n spinnende.<\/p>\n <\/p>\n Til han, oppflammet av hastigheten,<\/p>\n slo ned p\u00e5 taket av et hus,<\/p>\n f\u00f8ttene, hendene, ansiktet<\/p>\n drivende av blod.<\/p>\n <\/p>\n Folk stirret opp og sa:<\/p>\n \u201dSe, der er en stork!\u201d<\/p>\n <\/p>\n Siste \u00e5ndedrag<\/strong><\/p>\n Bokstavene faller fra ordene mine<\/p>\n slik tennene kan falle ut av munnen.<\/p>\n Stammende? Lespende?<\/p>\n Eller som stillheten etterp\u00e5?<\/p>\n <\/p>\n Se i n\u00e5de, Herre,<\/p>\n til himmelen i munnhulen,<\/p>\n til den lille dr\u00f8velmannen,<\/p>\n klitoris i min strupe,<\/p>\n sitrende, f\u00f8lsom, pulserende,<\/p>\n eksploderende<\/p>\n i det rumenske spr\u00e5kets orgasme.<\/p>\n <\/p>\n DEL\u00a0 2<\/strong><\/p>\n <\/p>\n H\u00f8st i Ny England<\/strong><\/p>\n Gresset visner,<\/p>\n bj\u00f8rketreet fornemmer ensomheten,<\/p>\n edderkoppene gjemmer seg i foldene p\u00e5 nattkjolen.<\/p>\n <\/p>\n I g\u00e5r p\u00e5 steinterassen<\/p>\n utenfor billedhoggerens verksted,<\/p>\n fr\u00f8s jeg i det nordiske \u00e5ndedraget;<\/p>\n lyden av kulde, lang som et hornsignal,<\/p>\n forbandt den ene \u00e5skammen med den andre.<\/p>\n <\/p>\n S\u00e5 kom hundene.<\/p>\n Svarte, godlynte.<\/p>\n Den ene la hodet i fanget mitt.<\/p>\n Hodet hans var tungt som et hestehode.<\/p>\n <\/p>\n Bl\u00e5 nordlysflammer gjorde bildet fullkomment.<\/p>\n <\/p>\n P\u00e5 min \u00f8y<\/strong><\/p>\n <\/strong>F\u00f8rst liknet det en veldig trist og ensom mann<\/p>\n som satt p\u00e5 en benk ved elva, sunket inn i seg selv, kortvokst<\/p>\n som en dverg (ikke en hoffnarr) \u2013 og s\u00f8kkv\u00e5t \u2026 La oss kalle<\/p>\n ham Hugo.<\/p>\n Da jeg kom n\u00e6rmere forsto jeg: han var et leket\u00f8y, et lite<\/p>\n utstoppet dyr<\/p>\n med underlig, unaturlig purpurfarge.<\/p>\n <\/p>\n Hjems\u00f8kt av en ny kj\u00e6rlighet<\/p>\n avgjorde jeg at det m\u00e5tte v\u00e6re et tegn.<\/p>\n <\/p>\n Neste kveld var han vekk \u2026<\/p>\n Eieren \u2013 en eller annen unge \u2013 hadde hentet den<\/p>\n (den hadde vel t\u00f8rket da).<\/p>\n <\/p>\n Hva som var tilbake?<\/p>\n Elvas kalde bandasjer surret om min \u00f8y.<\/p>\n Mine egne svale hender rundt min hals.<\/p>\n <\/p>\n St\u00f8pt<\/strong><\/p>\n Viklet inn i v\u00e5te kluter<\/p>\n som en mumie,<\/p>\n som en brukket legg \u2026<\/p>\n Klutene vil stivne \u2013<\/p>\n jeg vil forbli myk p\u00e5 innsiden<\/p>\n som det bl\u00f8te kj\u00f8ttet i en \u00f8rkenfrukt<\/p>\n eller som Djevelen<\/p>\n ubevegeliggjort i Gud.<\/p>\n <\/p>\n En d\u00e5rlig uke<\/strong><\/p>\n En uke med avmakt,<\/p>\n tvil<\/p>\n og ergrelser.<\/p>\n Varemessa er stengt, teltene tatt ned,<\/p>\n karusellens lystige hester \u2013 slaktet.<\/p>\n <\/p>\n Se p\u00e5 sola: sjikanert\u00a0 av snikende skyer!<\/p>\n Se p\u00e5 elva: hakket\u00a0 i stumper og stykker<\/p>\n av overlessa flytende plattformer<\/p>\n som sleper bort s\u00f8ppelet.<\/p>\n <\/p>\n Hvis jeg var handelsmann,<\/p>\n kunne jeg si til kundene mine<\/p>\n (hevngjerrig, skadefro,<\/p>\n men ogs\u00e5 filosofisk),<\/p>\n ikke \u201dHa en god dag\u201d, men \u201dHa en d\u00e5rlig uke!\u201d<\/p>\n Det kunne l\u00e6re dem \u00e5 sette pris p\u00e5 de gode ukene.<\/p>\n Jeg h\u00f8rer allerede de flyvende hestene<\/p>\n vrinske p\u00e5 neste messe.<\/p>\n <\/p>\n Purka er dau i bingen<\/strong><\/p>\n Dette temmelig deprimerende rumenske munnhellet<\/p>\n betyr selvf\u00f8lgelig, at n\u00e5 er det slutt \u2013<\/p>\n det er ikke mer vi kan gj\u00f8re<\/p>\n (i hvert fall ikke for purka),<\/p>\n at vi m\u00e5 skilles, forlate,<\/p>\n avslutte, resignere, gi opp \u2013 hva da?<\/p>\n Minnet forteller at engang var det stort bakkanal,<\/p>\n at vi fr\u00e5tset i overd\u00e5dige, svulmende drueklaser<\/p>\n og skylte fingrene i velluktende oljet vann,<\/p>\n at vi regnet opp v\u00e5re prestasjoner,<\/p>\n ikke lite selvtilfredse<\/p>\n (kanskje ogs\u00e5 litt fulle).<\/p>\n <\/p>\n Minnet er ondskapsfullt: det minner oss p\u00e5<\/p>\n s\u00e5 mange funksjonelle omfavnelser,<\/p>\n vellystige l\u00f8fter om Til evig tid.<\/p>\n – \u201dSynd og skam\u201d, ville purka grynte<\/p>\n hvis hun enn\u00e5 var i live.<\/p>\n <\/p>\n Orlando<\/strong><\/p>\n Han hopper fra fjelltopp til fjelltopp<\/p>\n med himmelen som skjerf om halsen,<\/p>\n med stjerner i ansiktet (smilehull og arr),<\/p>\n han fjernkontakter ideer som en UFO,<\/p>\n han synger (med stemmen til en sirene, stemmen til en pr\u00e6rieulv),<\/p>\n han fyller rommet som lufta mellom Partenons s\u00f8yler,<\/p>\n \u00f8ynene glitrer av t\u00e5rer.<\/p>\n <\/p>\n Han er en kvinne.<\/p>\n <\/p>\n Truede arter<\/strong><\/p>\n til N. R.<\/em><\/p>\n <\/p>\n Jeg ville heller hatt hodet ditt dekket<\/p>\n av en ringbrynje av s\u00f8lv<\/p>\n eller av en isgr\u00e5 kalott, svakt skinnende \u2013<\/p>\n enn av dette ville gjenstridige h\u00e5ret<\/p>\n jeg begraver fingrene i<\/p>\n som i et einerb\u00e6rkratt.<\/p>\n <\/p>\n Nakenheten din<\/p>\n nedarvet fra b\u00f8nder,<\/p>\n kvekerblodet som forener<\/p>\n puritanisme, hykleri og sport<\/p>\n er et arkitektonisk kitsch.<\/p>\n <\/p>\n Jeg vil aldri dingle<\/p>\n fra ditt genitalogiske tre.<\/p>\n *<\/p>\n Visst er du h\u00f8y. Hva s\u00e5?<\/p>\n Det er ikke din fortjeneste, ikke min feil.<\/p>\n Jeg klarer meg uten \u2013<\/p>\n ogs\u00e5 uten din punktlighet,<\/p>\n de stive ritualene<\/p>\n og uten dine skrik<\/p>\n som fra en overjordisk fugl, og uten den \u00e5pne<\/p>\n entusiastiske skjorta<\/p>\n og uten sjarmen din<\/p>\n n\u00e5r du gir og mottar avvisninger,<\/p>\n som f\u00e5r alt til \u00e5 virke akseptabelt:<\/p>\n din fortjeneste, min feil, hele elendigheten\u2026<\/p>\n *<\/p>\n Tyve \u00e5r gammel leste du endelig Krig og fred.<\/p>\n Godt gjort!<\/p>\n I samme \u00f8yeblikk kom din f\u00f8rste rynke tilsyne.<\/p>\n I denne minimale furen pr\u00f8vde du \u00e5 plante<\/p>\n kimen til en metafor,<\/p>\n fr\u00f8et til et ord med minst tre betydninger.<\/p>\n Resultatet: en vorte.<\/p>\n Seinere vokste det ut vinger p\u00e5 deg,<\/p>\n og du slo ned p\u00e5 meg \u2013<\/p>\n en kjempem\u00e5ke som en b\u00f8lge mot stranda,<\/p>\n overveldet meg med skygge<\/p>\n og en turbulens av boksider.<\/p>\n *<\/p>\n Vi sv\u00f8mte begge mot en \u00f8y<\/p>\n med et navn jeg hadde h\u00e5pet skulle v\u00e6re<\/p>\n Ensomhet, Tap eller Klage.<\/p>\n Navnet var, ganske riktig, Elskov.<\/p>\n Ingen hvile alts\u00e5, etter en s\u00e5 utmattende sv\u00f8mmetur.<\/p>\n *<\/p>\n Jeg kan tilby deg den overdrevne \u00f8mheten<\/p>\n til en raggete tispe.<\/p>\n Jeg kan snuse p\u00e5 din fullkomne fot.<\/p>\n Jeg kan krysse Atlanteren fram og tilbake,<\/p>\n mens kontinentene v\u00e5re forblir fremmedgjorte,<\/p>\n fiender, ufruktbare, vanhelligede, ugudelige.<\/p>\n *<\/p>\n Min oldemor Rebekka Sommer,<\/p>\n jordmor atten \u00e5r gammel med diplom signert av Forstanderen<\/p>\n Ghika,<\/p>\n hadde en oppskrift p\u00e5 sommer:<\/p>\n en kopp Sol,<\/p>\n en teskje Skygge,<\/p>\n to pund tynt sk\u00e5ret Svartehav.<\/p>\n Men en sommer brente hun seg s\u00e5 stygt<\/p>\n at hun m\u00e5tte bl\u00e5se p\u00e5 hendene hele h\u00f8sten.<\/p>\n Hva vet vel du, fremmede, om bakgrunnen min,<\/p>\n om armlenken som fr\u00f8s fast p\u00e5 h\u00e5ndleddet,<\/p>\n om kvelertakene mine tidligere elskere tilfredsstilte meg med?<\/p>\n I v\u00e5re flyktige m\u00f8ter<\/p>\n som gjester p\u00e5 denne jordiske kloden,<\/p>\n kunne vi lett glemme<\/p>\n at vi har legemsdeler og \u00f8yenbryn<\/p>\n og dr\u00e5per av evighet p\u00e5 fingertuppene.<\/p>\n *<\/p>\n Du bringer alltid med deg<\/p>\n en duft av mynte \u2013<\/p>\n fem ynkelige, skrukkete blad fra hagen din<\/p>\n som smykker seg med vanskj\u00f8tsel,<\/p>\n du gliser forn\u00f8yd,<\/p>\n og gj\u00f8r et stort nummer ut av fadesen.<\/p>\n I samme stund du tr\u00e5r over d\u00f8rstokken min<\/p>\n tar du skoene av, kler av deg alt<\/p>\n og sprader naken foran mine naboers<\/p>\n sjokkerte blikk.<\/p>\n S\u00e5 terger du den purpurfargede apen p\u00e5 mitt venstre bryst<\/p>\n og den misfargede papeg\u00f8yen p\u00e5 mitt h\u00f8yre bryst,<\/p>\n (begge utstoppete dyr)<\/p>\n i jungelen v\u00e5r<\/p>\n med de mange tungenes uartikulerte<\/p>\n hviskninger og rop.<\/p>\n *<\/p>\n Som det st\u00e5r i den gamle sangen:<\/p>\n m\u00e5ten du spiser et eple p\u00e5,<\/p>\n m\u00e5ten du spiller sjakk…<\/p>\n m\u00e5ten dine hender kj\u00e6rtegner<\/p>\n mitt indre liv…<\/p>\n (en fingernegl eller to kl\u00f8r mitt ego),<\/p>\n m\u00e5ten du teller til tre…<\/p>\n m\u00e5ten \u00f8ynene dine forvandles til bl\u00e5,<\/p>\n gjennomsiktige arr i det herjede ansiktet \u2013<\/p>\n \u201dNo, no, they can\u00b4t take that away from me!\u201d<\/em><\/p>\n <\/p>\n Derfor fortsetter jeg \u00e5 finne deg opp<\/p>\n (slik jeg finner opp meg selv)<\/p>\n i h\u00e5p om at vi sammen vil gj\u00f8re entre<\/p>\n i guideboka til en apokryf oppdagelsesreisende,<\/p>\n som innledning til kapitlet<\/p>\n \u201dTruede Arter\u201d.<\/p>\n <\/p>\n Verdens mangfold<\/strong><\/p>\n Hvordan kan vi sammen tilh\u00f8re<\/p>\n det vi kaller dyreriket?<\/p>\n Elefanten med sin gammelmannshud,<\/p>\n fuglen, denne skapningen uten \u00f8rer,<\/p>\n og vi som spiller i Den Guddommelige Komedie?<\/p>\n <\/p>\n Var en am\u00f8be virkelig v\u00e5r stamfar?<\/p>\n <\/p>\n Var det Guds fantasi?<\/p>\n <\/p>\n Stiller fors\u00f8kskaninen de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene?<\/p>\n <\/p>\n Musikken hinsides<\/strong><\/p>\n Ulikt r\u00f8yken som kj\u00e6rtegner lungene mine<\/p>\n uten \u00e5 skade dem,<\/p>\n er n\u00e6rv\u00e6ret ditt gjennomtrengende<\/p>\n i min enecelle,<\/p>\n lenge etterlengtede gjest,<\/p>\n min torturist, v\u00e6r velkommen!<\/p>\n Jeg var fri i lufta,<\/p>\n fri i vann og ild.<\/p>\n Drep meg \u00f8mt og hold meg en stund,<\/p>\n la meg s\u00e5 brytes ned i jorda<\/p>\n eller stige som r\u00f8yk.<\/p>\n *<\/p>\n Du roper navnet mitt<\/p>\n som om du \u00f8nsker det sk\u00e5ret<\/p>\n inn i \u00f8yeblikkets kj\u00f8d,<\/p>\n selv om \u201d\u00f8yeblikket\u201d ikke har noe kj\u00f8d.<\/p>\n Det er en \u00f8rliten konvensjon<\/p>\n pakket godt inn i en som er st\u00f8rre,<\/p>\n og navnet – ogs\u00e5 en konvensjon.<\/p>\n I stedet for \u00e5 rope mitt navn,<\/p>\n skulle du rope om hjelp,<\/p>\n og jeg vil v\u00e6re p\u00e5 pletten,<\/p>\n en kvinnelig livvakt,<\/p>\n vanedannende, smertestillende,<\/p>\n eller en ide \u2013\u00a0 urokkelig, p\u00e5 pletten.<\/p>\n *<\/p>\n N\u00e5r du invaderer rommet og tiden<\/p>\n f\u00e5r du meg til \u00e5 s\u00f8ke etter skjebnen<\/p>\n som en mor etter barnet hun har mistet.<\/p>\n Feil: det er skjebnen som s\u00f8ker etter meg,<\/p>\n tapt som jeg er i barndommen og alderdommen.<\/p>\n Likevel finnes denne andre dimensjonen som kalles musikk<\/p>\n – intervaller, lyse og m\u00f8rke tonearter,<\/p>\n anvisninger som accelerando, diminuendo, <\/em>og i s\u00e6rdeleshet<\/p>\n con morbidezza.<\/em><\/p>\n Er vi i live<\/p>\n i denne himmelske u-vitenhetens rike?<\/p>\n *<\/p>\n Rien ne va plus \u2013<\/em> \u201dSlutt p\u00e5 hasarden\u201d<\/p>\n skulle v\u00e6rt omkvedet til mine siste \u00e5r.<\/p>\n Det ble ikke slik.<\/p>\n Jeg sovner og v\u00e5kner omfavnet<\/p>\n og badet i spytt der nede fra mannens begj\u00e6r.<\/p>\n Men mye mer enn det:<\/p>\n jeg er hans forsinkede kj\u00e6rlighets utvalgte,<\/p>\n jeg er bytte for hans foryngelse,<\/p>\n jeg er fortapt i et vilt mirakel, ikke i det milde<\/p>\n jeg visst hadde fortjent i skumringen …<\/p>\n Fra numne dybder stiger fortidens larm – uovervinnelig:<\/p>\n \u201dJeg elsker deg\u201d, roper jeg p\u00e5 morsm\u00e5let mitt til den fremmede.<\/p>\n \u201dJeg vil dele liv og d\u00f8d med deg og musikken hinsides\u201d;<\/p>\n og den fremmede gjentar ordene mine p\u00e5 et fremmed spr\u00e5k.<\/p>\n *<\/p>\n Hvis tvilen ikke hadde fulgt meg som et fabeldyr<\/p>\n med strittende v\u00e6rh\u00e5r og rovgriske hoggtenner,<\/p>\n hvis underleppa ikke hadde sviktet munnen,<\/p>\n hvis st\u00f8nnene mine (av lyst eller smerte) ikke l\u00f8d s\u00e5 ubehjelpelige<\/p>\n i dette fin de siecle<\/em> som faller sammen med mitt eget \u2013<\/p>\n kunne jeg kanskje overgitt meg til din barmhjertighet,<\/p>\n gr\u00e5h\u00e5rete kortvokste kysser som s\u00e5 lidenskapelig<\/p>\n kj\u00e6rtegner mine glemte bryster,<\/p>\n du som l\u00e6rer deg elskovsord p\u00e5 rumensk.<\/p>\n * * *<\/p>\n Hvilket vanvidd rammer meg med pilene sine<\/p>\n n\u00e5 da jeg syntes \u00e5 ha funnet den plettfrie<\/p>\n bitters\u00f8te, beskyttende ensomheten<\/p>\n der til og med poesien skriver seg selv?<\/p>\n Jeg blir et banalt kryp. Jeg sover, jeg spiser, jeg ford\u00f8yer,<\/p>\n jeg forelsker meg, elsker,<\/p>\n unntatt enkelte ganger ved midnatt<\/p>\n n\u00e5r jeg med verdighet slutter meg til mineralriket.<\/p>\n *<\/p>\n Som i La plus que lente<\/em><\/p>\n reiser grunnvannet mitt<\/p>\n rubato<\/em>, vingler seg fram<\/p>\n mot deg i smerte og fryd \u2026<\/p>\n Opplevde jeg noen gang<\/p>\n en s\u00e5 usannsynlig osmose?<\/p>\n Smeltet jeg noensinne<\/p>\n inn i en annens blodkar?<\/p>\n Er jeg en blodgiver?<\/p>\n *<\/p>\n I s\u00e5 fall,<\/p>\n hvorfor kj\u00f8rte jeg i g\u00e5r<\/p>\n fast forward<\/em> mot Destinasjon D\u00f8den?<\/p>\n Hvorfor gjorde jeg en u-sving<\/p>\n og kom til meg selv forvillet:<\/p>\n uten veiskilt, retningsvisere eller kart?<\/p>\n Hvorfor viste du meg veien<\/p>\n til en ny sinnsro?<\/p>\n <\/p>\n Mirakler g\u00e5r i vanlige kl\u00e6r.<\/p>\n Ingen forgylte vinger<\/p>\n og ingen broderier.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Gjendiktet av Liv Lundberg Innhold: Del 1 fra Life Sentence, 1990 (dikt i utvalg, gjendiktet fra rumensk til engelsk, red: William Jay Smith) Del av en fugl Evolusjon Den utrygge bukta Jeg \u00f8nsket \u00e5 bli igjen i september … Continue reading Del 1<\/strong><\/h3>\n
Del 2\u00a0<\/strong><\/h3>\n