Dikt fra SPR\u00c5KETS HUS HAR \u00c5PNINGER (1982)<\/p>\n
\t\t\t\t\tjeg l\u00e6rte<\/p>\n
\t\t\t\t\tjeg l\u00e6rte at tale
\n\t\t\t\t\tnu vil jeg l\u00e6re at stamme
\n\t\t\t\t\t\t\tpeer aage brandt<\/p>\n
\t\t\t\t\tmamma, f\u00e5r vi lov til
\n\t\t\t\t\t\u00e5 utvikle oss
\n\t\t\t\t\ttilbake til apene?
\n\t\t\t\t\t\t\tingeborg og guro, 7 \u00e5r<\/p>\n
M\u00f8nstret som binder sammen<\/strong><\/p>\n Begynnelsen er: der sub-atomiske partikler danser med mange trinn alt vi ser og er og gj\u00f8r Enten slutter det ogs\u00e5 der: n\u00e5r et tilstrekkelig antall Eller det forstetter: alle niv\u00e5er i \u00e9n forst\u00e5else som er det hele<\/p>\n Kommentar til diktet trykt bakerst i diktsamlingen: <\/p>\n M\u00f8nster av organisk energi er en oversettelse av pattern of organic energy som er en oversettelse av det kinesiske tegnet for fysikk wu li. presentert i boka The Dancing Wu Li Masters, av Gary Zukav som sier: ” – the philosophical implication of quantum mechanics is that all of the things in our universe (including us) that appear to exist independently are actually parts of one allencompassing organic pattern, and that no parts of that pattern are ever really separate from it or from each other.”<\/p>\n M\u00f8nstret som binder sammen er oversettelsen av the pattern which connects – som er med Gregory Batesons ord: “a meta-pattern, a pattern of patterns”.<\/p>\n 1. SPR\u00c5KETS HUS<\/strong><\/p>\n \u00c5 skape verden<\/strong><\/p>\n Jeg gjenskaper verden<\/p>\n n\u00e5r jeg behendig utnytter p\u00e5 gamle eller nye situasjoner n\u00e5r jeg uvant og frekt p\u00e5 gamle eller nye situasjoner n\u00e5r jeg snakker med naboen Mens naboen str\u00f8mmer forbi og i erindringa blir diktet til i horisonten stanset ut Pipler det likevel bevegelse har jeg omskapt verden<\/p>\n Spr\u00e5kets hus<\/strong><\/p>\n Spr\u00e5kets hus har \u00e5pninger<\/p>\n Lyset og vinden sender inn I huset bor menneskene Huset har et blodig inventar Spr\u00e5klige dyr er vi I huset bor alle jeg elsker Selv de som gnistrer poesi b\u00e6rer huset i kroppen Mens vi ser hverandre d\u00f8 Oppr\u00f8r i spr\u00e5ket<\/strong><\/p>\n Jeg vil oppr\u00f8r i spr\u00e5ket<\/p>\n Jeg vil skyte inn og flyte ut vil v\u00e6re blank og motsatt vil v\u00e6re uansvarlig mjuk v\u00e6re rusten oppbrukt v\u00e6re motstridende synkende ansikt Et oppl\u00f8st spr\u00e5k<\/strong><\/p>\n Vil f\u00f8re et oppl\u00f8st spr\u00e5k frigjort fra smerte ingen celledeling bare tynn tilv\u00e6relse motstand mot forstand tankens forsterstreker borte i det uf\u00f8dte Interesser<\/strong><\/p>\n Mine interesser er mangfoldige \t\tjeg er min egen Det er mine interesserte f\u00f8lelser i det siste bindet av mine samlede \t\tdet er ikke privat Mening er ei ramme jeg er innf\u00f8dt i \t\tp\u00e5 leting etter Grenser er det alle steder \t\terkjennelsesteori Ingen vitenskaper kan annet Objektiv kunnskap finnes ikke Hvem som bruker hvilken kunnskap hvem som kan knekke kodene og \t\ter viktig<\/p>\n N\u00f8kler til den poetiske \u00f8konomi<\/strong><\/p>\n i den indre erfaring i et ubevisst spr\u00e5k i tekstens teater i et skrik i den ville tanke i folkets land 2 \u00c5PNINGER OG UTVEGER TIL DET NAVNL\u00d8SE<\/strong><\/p>\n Det er ikke farlig<\/strong><\/p>\n Det dreier seg om h\u00f8ydeskrekk<\/p>\n n\u00e5r du famler svimmelt n\u00e5r f\u00f8ttene ikke har begrepet tyngdepunktet er forrykket N\u00e5r sirkelbevegelsene svirrer tipper du lett over kanten Du kolliderer med jorda f\u00e5r bl\u00e5 flekker hevelser og s\u00e5r: Det er ikke farlig Aikido<\/strong><\/p>\n Kanetsuka sensei demonstrerer<\/p>\n \tai – ki – do<\/p>\n Kroppens dype erkjennelse \thar – mo – ni<\/p>\n En str\u00e5levifte av sirkelbevegelser \tsen – t – rum<\/p>\n Angriperens kraft vendes mot \t\t\t\t\tEtter en oppvisning i den japanske Selvf\u00f8lgelig i sentrum<\/strong><\/p>\n Zen-munker baker t\u00e5rel\u00f8se grovbr\u00f8d Zen-munkene spiser br\u00f8det til t\u00e5rel\u00f8s te<\/p>\n Bilder i pust og jord<\/strong><\/p>\n Landsbyer med kirket\u00e5rn<\/p>\n M\u00f8rke tr\u00e6r som skjelver i vind<\/p>\n Nakne kroppers h\u00f8ydedrag og s\u00f8kk<\/p>\n Angstfylte rop og foldede hender<\/p>\n Vingeslag og dyrespor<\/p>\n I dypet av br\u00f8nnen i rommet<\/p>\n Mellom fortid og framtid<\/p>\n En taus grunn for spr\u00e5ket<\/p>\n G\u00e5ter du aldri glemmer<\/p>\n Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ingen har stilt<\/p>\n Bildene ler av v\u00e5re blikk<\/p>\n V\u00e5re hensikter og beregninger<\/p>\n \u00c5rsakslenker og sj\u00f8lkontroll<\/p>\n Bildene sulter i sentrum av spr\u00e5ket<\/p>\n Leker p\u00e5 bunnen av gr\u00e5ten<\/p>\n Jakter her i et m\u00f8te<\/p>\n Under en lys gr\u00e5 himmel<\/p>\n Over utstrakte vidder og sn\u00f8<\/p>\n Over mjuk mose og bj\u00f8rkeskog<\/p>\n Bilder hogd i stein og fjell<\/p>\n Av lengsel og n\u00f8dvendighet<\/p>\n For \u00e5 styre dr\u00f8mmen<\/p>\n Dit folk arbeider sammen<\/p>\n F\u00f8der hverandre n\u00e6rt jorda<\/p>\n Bildene reiser i pust og jord<\/p>\n Gjennom rommet og tida<\/p>\n Mi skyld<\/strong><\/p>\n Mi skyld er hjeml\u00f8s og vill<\/p>\n Alle spor f\u00f8rer til sporfinneren fra vide omr\u00e5der: sammenklemt Vender tilbake til skogen til sn\u00f8en Jeg leter etter mi innerste skyld Jorda er virvlende \u00f8r<\/strong><\/p>\n Mitt liv naglet i ditt \tjorda er svart vilje Jeg n\u00e6rmet meg deg Du kom ut av din avstand \tjorda er virvlende \u00f8r I det lyset er du \tp\u00e5 jorda vokser barn og grenser for alt<\/p>\n \u00c5pen, ufravendt<\/strong><\/p>\n Utstrakte morgener, breddfulle Huden din p\u00e5 fingertuppene mine Skaml\u00f8s og takknemlig Kroppen din er jord og frukt Salt sommer str\u00f8mmer ut av deg Ingen utsettelse lenger<\/strong><\/p>\n Jeg har ingen utsettelse<\/p>\n lenger, det er n\u00e5 og alltid lener meg mot str\u00f8mmen Hvis jeg virkelig skulle b\u00f8ye meg hvis jeg svaiet og danset hvem ville sparke meg Sp\u00f8rsm\u00e5let er mitt alene Med hodet under armen det er noe med verden stor urett jeg ikke holder ut min takknemlighet? jeg har drukket og t\u00f8mt en dr\u00f8m Jeg brenner inne og brenner ut P\u00e5 vegene til frigj\u00f8ring<\/strong><\/p>\n I De skoleflinke jentene skyld og omsorg, mjukt en klam forventning om klar til \u00e5 dekke over sporene etter kampen stanken av avmakt forvridde speiloppr\u00f8r deprimerte gjentakelser febrilske budskap sendt og utover i tomheten<\/p>\n II over egen og andres I uendelig skrittgang mens hjertene hamret og P\u00e5 den m\u00f8ysommelige vandringa konklusjon eller bel\u00f8nning I denne n\u00e5derike tilstand av skremmende uro v\u00e5r egen tid v\u00e5rt eget rom III V\u00e5re elskere vil vi ha ikke deres kontrollerte distanser Bare de vil elske oss \u00e5pent ydmykelser, v\u00e5r lange sorg endelig frivillig styrke setter vi v\u00e5re kropper som glede p\u00e5 intuisjon og n\u00f8ktern jord en blanding av kulturprodukt og som balanserer p\u00e5 tinder av III. HUSET HAR ET BLODIG INVENTAR<\/strong><\/p>\n N\u00f8yaktig slik<\/strong><\/p>\n I drepte barn ser vi \ten svart sannhet i alle lyse h\u00e5p<\/p>\n Barn d\u00f8r av sult og krig \ten svart skygge over alle ansikter<\/p>\n Drepte barn; like virkelige \ten svart strek i alle tankebaner<\/p>\n Barn d\u00f8r nyskapte som morgenen \ten svart rose til alle h\u00f8gtider<\/p>\n I drepte barn finner vi v\u00e5r mening \tslik er v\u00e5r verden<\/p>\n Det vi ikke vet<\/strong><\/p>\n De syner sin sorg sin mangel og blodet flyter ut av kroppene For alt kan skje og det verste skjer der Vi overlever stadig her allminnelig Kan vi enn\u00e5 finne h\u00e5p her hvor h\u00e5pet koster Det er ingen vits i \u00e5 tro det vi vet fra f\u00f8r vi m\u00e5 tro det vi i k k e vet: i verdens kriger, de plystrer sin urokkelige tro: n\u00e5 kan vi bare seire selv om vi d\u00f8r<\/p>\n Det endelige paradokset<\/strong><\/p>\n Det symbolskapende mennesket Forutseende Rastl\u00f8st symbolproduserende Logisk analyserende Iherdig har det jaktet p\u00e5 P\u00e5 sin m\u00e5lretta veg gjennom historia \tUtviklet for \u00e5 overleve * * *<\/p>\n Mens eventyret som ikke ble fortalt ferdig lever videre i stille bl\u00e5 framtid<\/p>\n Avsluttende sitat fra Lewis Carroll: Through the Looking Glass<\/p>\n “Crawling at your feet”, said the Gnat (Alice drew her feet back in some alarm), “you may observe a Bread-and-Butter-fly. Its wings are thin slices of bread-and-butter, its body is a crust, and its head is a lump of sugar.” kommentert slik av Gregory Bateson i “The Birth of a Matrix”:<\/p>\n If we ask of what did the Bread-and-Butter-fly die, we have to answer that it died pf a double bind. Not of the peculiar traumata of a head dissolved in weak tea, nor yet of simple starvation, but of an impossibility of contradictory adaptation.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Dikt fra SPR\u00c5KETS HUS HAR \u00c5PNINGER (1982) jeg l\u00e6rte jeg l\u00e6rte at tale nu vil jeg l\u00e6re at stamme peer aage brandt mamma, f\u00e5r vi lov til \u00e5 utvikle oss tilbake til apene? ingeborg og guro, 7 \u00e5r M\u00f8nstret som … Continue reading
\nEt m\u00f8nsker av organisk energi<\/p>\n
\ndanser uten kjente \u00e5rsaker<\/p>\n
\nog store virkninger<\/p>\n
\ner virkninger – i den forstand<\/p>\n
\nI det sub-atomiske<\/p>\n
\natomer er sprengt<\/p>\n
\nI m\u00f8nstret som binder sammen<\/p>\n
\ntil en immanent naturlig gud<\/p>\n
\nkjent spr\u00e5k i trygge svar<\/p>\n
\nJeg omskaper verden<\/p>\n
\nsvarer utrygt<\/p>\n
\nJeg skaper verden<\/p>\n
\nog n\u00e5r jeg skriver et dikt<\/p>\n
\netterlater vatn og bevegelse<\/p>\n
\nsteinen i elva navnet p\u00e5 fjellet<\/p>\n
\ni egenr\u00e5dig form<\/p>\n
\nut av diktet<\/p>\n
\nstriper av stjernestr\u00f8dd univers
\nsn\u00f8krystaller og klorofyll<\/p>\n
\ndet er klart jeg bor ogs\u00e5 her<\/p>\n
\net delirium av vold og drap
\nlikevel snakker spr\u00e5ket
\ntilsynelatende normalt<\/p>\n
\nfarkugere enn alle
\ngrenseoverskridende<\/p>\n
\nde kan ikke bo noe annet sted<\/p>\n
\nvibrerer skoldhet lengsel
\nog spinner regnbuer av \u00f8mhet
\nselv barn<\/p>\n
\ningen slipper unna<\/p>\n
\ner vi n\u00f8dt til \u00e5 fange vind
\nstjerner og klorofyll<\/p>\n
\nsvaie ubegrenset i begrepene
\nb\u00f8ye sult og s\u00e6d og mor<\/p>\n
\nbortvendt anspent
\nuten ende<\/p>\n
\nei nyf\u00f8dt barneh\u00e5nd
\nsom ingenting<\/p>\n
\nhamret i kultur<\/p>\n
\noppkast i historia<\/p>\n
\ni vatn av tid og ord<\/p>\n
\nut i det ytterste<\/p>\n
\nog feberhet struktur<\/p>\n
\neller symbolproduksjon<\/p>\n
\nvatn, jord<\/p>\n
\nn\u00e6rmer seg uendelig<\/p>\n
\nunder blekbl\u00e5 hud<\/p>\n
\nblant myriadene<\/p>\n
\nvesener som tvinner seg om
\nmin oppmerksomhet<\/p>\n
\n\t\tsentrale metafor<\/p>\n
\nsom vil f\u00e5 det siste ordet<\/p>\n
\n\u00f8kosystemiske landskap der
\nkreativitet er lik kj\u00e6rlighet<\/p>\n
\n\t\tdet er uunng\u00e5elig<\/p>\n
\nsom ikke st\u00e5r p\u00e5 mitt valg
\njeg kan bare krafse ved grensene<\/p>\n
\n\t\ten m\u00e5te \u00e5 lete p\u00e5<\/p>\n
\nder en forskjell blir synlig
\ndet er et forhold som oppst\u00e5r<\/p>\n
\n\t\ter alltid personlig<\/p>\n
\nenn \u00e5 lese opp sine forklaringer
\ningen mytologier gj\u00f8r mindre enn det<\/p>\n
\nall informasjon er i bruk
\n\t\t(alt annet er st\u00f8y)<\/p>\n
\nhvordan den er kodet og fordelt<\/p>\n
\nta kontroll over kanalene<\/p>\n
\n\t(det finnes ingen objektiv erfaring)<\/p>\n
\n\t(den billedskapende prosess er ubevisst)<\/p>\n
\n\t(tingens navn er forskjellig fra tingen)<\/p>\n
\n\t(logikk er en d\u00e5rlig forklaringsmodell
\n\t\t\tfor \u00e5rsak og virkning)<\/p>\n
\n\t(vitenskap beviser aldri noe)<\/p>\n
\n\t(kartet er ikke terrenget)<\/p>\n
\netter et h\u00e5ndtrykk<\/p>\n
\nsin plass p\u00e5 jorda, n\u00e5r<\/p>\n
\nog sentrum usentrert<\/p>\n
\ni sentrifugal angst<\/p>\n
\nog har aldri trent p\u00e5 \u00e5 falle<\/p>\n
\ni n\u00e6rhet og kontakt<\/p>\n
\nEt kart over spr\u00e5kl\u00f8st terreng<\/p>\n
\ndet gj\u00f8r bare vondt<\/p>\n
\nDen indre kraften f\u00f8lger pusten
\np\u00e5 vegen til bevegelsens fullkomne<\/p>\n
\nut fra tyngdepunktets urokkelige<\/p>\n
\nangriperen s\u00e5 han forst\u00e5r:
\nAngrepet var en d\u00e5rlig handling<\/p>\n
\n\t\t\t\t\tforsvarskunsten aikido i Troms\u00f8, mars 1982<\/p>\n
\nformer dem selvf\u00f8lgelig i sentrum
\nrolige rundinger blir gylne i ovnen
\nspr\u00f8 skorper rundt mjukt duftende varmt<\/p>\n
\nalle tegn betegner frav\u00e6r<\/p>\n
\nog lenge utsatt – sorg
\ni denne kroken av et revet hus<\/p>\n
\nmed avtrykk av dem som gikk foran<\/p>\n
\nmi jenteh\u00e5nd og ei forklaring
\n\t\t\tp\u00e5 vegen ut<\/p>\n
\nslik fikk vi felles s\u00e5r
\nog felles jord<\/p>\n
\n\tog sug<\/p>\n
\np\u00e5 en sammenheng av
\nmangel og lyst<\/p>\n
\nog grep meg<\/p>\n
\n\ti rommet<\/p>\n
\net inntrengende m\u00f8nster
\nutt\u00f8mmende i meg<\/p>\n
\n\tdr\u00f8mmer, kriger<\/p>\n
\nhengivne, seksuelle<\/p>\n
\nframelsker meg i et regn av lyst<\/p>\n
\nsuger jeg din varme tid<\/p>\n
\njeg begraver mine r\u00f8tter i deg<\/p>\n
\n\u00e5pen ufravendt tar jeg imot<\/p>\n
\nTrist dreier jeg etter vinden<\/p>\n
\nvaser til grensene<\/p>\n
\nhvis jeg virkelig reiste meg opp<\/p>\n
\nydmykt p\u00e5 jorda<\/p>\n
\nhvem ville spytte p\u00e5 meg?<\/p>\n
\nn\u00e5 og alltid<\/p>\n
\nfornektet jeg tre ganger<\/p>\n
\njeg ikke t\u00e5ler, en eneste<\/p>\n
\nHvor kan jeg da plassere<\/p>\n
\nJeg venter ikke lenger p\u00e5 svar<\/p>\n
\nresten verker \u00f8mt<\/p>\n
\nher eller aldri<\/p>\n
\nP\u00e5 den skamfulle vegen<\/p>\n
\nsom l\u00e6rte sine kjennetegn:<\/p>\n
\nbed\u00f8vende et evig svar<\/p>\n
\n\u00e5 bli sett, ber\u00f8rt og tatt<\/p>\n
\nskammas ansikt<\/p>\n
\nbrente nevroser i huden<\/p>\n
\ni egne overgitte indre<\/p>\n
\nog egne undertrykte svar<\/p>\n
\nover \u00f8de stubbmaker<\/p>\n
\ninnover i svarte hull<\/p>\n
\nP\u00e5 den lange vegen
\nmed tunge forseringer<\/p>\n
\nbratte angst og motstand<\/p>\n
\ntrakk vi oss sj\u00f8l etter h\u00e5ret<\/p>\n
\nbitterheten flommet<\/p>\n
\ntil frigj\u00f8ring uten endelig<\/p>\n
\nutover det helt uferdige<\/p>\n
\ndyrekj\u00f8pt og sitrende<\/p>\n
\nhar vi fortjent oss sj\u00f8l<\/p>\n
\nslik det \u00e5pner seg svimmelt<\/p>\n
\nP\u00e5 denne skaml\u00f8se vegen
\nforst\u00e5r vi endelig v\u00e5r lyst:<\/p>\n
\nmen ikke deres voldtekter<\/p>\n
\nog fordekte beslag<\/p>\n
\nkan vi \u00e5pne v\u00e5re s\u00e5re indre<\/p>\n
\nEndelig \u00f8se naken \u00f8mhet<\/p>\n
\nP\u00e5 h\u00f8yde med v\u00e5re erfaringer<\/p>\n
\nv\u00e5rt kvinneintellekt som dans<\/p>\n
\nv\u00e5r artsskj\u00f8nnhet som s\u00e6rpreg<\/p>\n
\ns\u00e6regen rest; v\u00e5r kombinasjon<\/p>\n
\nlyst og n\u00f8dvendighet<\/p>\n
\nen tydelig mening<\/p>\n
\nog likegyldighet<\/p>\n
\nlike vakre som ditt barn<\/p>\n
\nstiger over klodens m\u00f8rke kant<\/p>\n
\nn\u00f8yaktig slik: Dette er v\u00e5r mening<\/p>\n
\nsin livskraft, barnas framtid<\/p>\n
\nvolden hogger til med svart redsel<\/p>\n
\nd\u00f8den er p\u00e5 frifot og vill<\/p>\n
\ni kronisk trygghet, langsomt virkende gift<\/p>\n
\noss s\u00e5 lite og h\u00e5pl\u00f8sheten tilbys gratis?<\/p>\n
\ndet f\u00f8rer ikke lenger enn dit vi er<\/p>\n
\nAt det er mening i d\u00f8den for dem som d\u00f8r<\/p>\n
\nn\u00e5 n\u00e6rmer vi oss slutten p\u00e5 kampen<\/p>\n
\nutviklet for \u00e5 overleve
\n\tved \u00e5 tilpasse seg naturen<\/p>\n
\nhar det sinnrikt organisert
\n\tmaktas pyramider<\/p>\n
\nhar det konstruert labyrinter
\nder uhyret skjuler seg for seg selv
\n\t(s\u00e5 vi finner verken ut eller inn)<\/p>\n
\nhar det frambragt syke problemstillinger
\np\u00e5 vanvittige premisser
\n\tmed uhyrlige resultater<\/p>\n
\n\tden eneste rette l\u00f8sninga
\ngjort sitt beste for \u00e5 utslette motsetningene:
\n\tFienden naboen rivalen<\/p>\n
\nhar det m\u00f8tt den siste motsigelsen
\n \tdet endelige paradokset:<\/p>\n
\n\tutviklet til \u00e5 utslette
\n\thele den lange utviklinga<\/p>\n
\nom rommets krumning og tidas relativitet
\ni m\u00f8nstret som binder det hele sammen<\/p>\n
\n\t“And what does it live on?”
\n\t“Weak tea with cream in it.”
\nA new difficulty came into Alice\u00b4s head.
\n\t“Supposing it couldn\u00b4t find any?” she suggested.
\n\t“Then it would die, of course.”
\n\t“But that must happen very often”, Alice remarked, thoughtfully.
\n\t“It always happens”, said the Gnat.
\nAfter this, Alice was silent for a minute, pondering. <\/p>\n