Alle innlegg av Lea Marie Mikkelsdatter Lund

Å finne sin plass på internett

 

En digital verden  

De fleste barn som vokser opp i den vestlige verden er også født i en digital verden, de blir dermed kalt digital innfødte (Løvskar, 2019, s. 35). Digitale verktøy er blitt brukt så lenge disse barna kan huske, de vet ikke om en hverdag uten. Ifølge Medietilsynets rapport “Om sosiale medier og skadelig innhold på nett” har hele 97% av barn og unge mellom 9-18 egne mobiltelefoner, noe som gjør at de har stor tilgang på digitale ressurser og digitale verktøy (Medietilsynet, 2020, ss. 9-11). Det finnes flere fordeler med å ha teknologi så tett på, men det finnes selvfølgelig også ulemper. Og det er disse ulempene vi vil belyse.

(http://www.mkels.com/technology/teens-social-media-technology-overview.html)    

Hvorfor opptar dette temaet oss?

Vi er to lærerstudenter som i løpet av to år skal ut i arbeid, og inn i undervisningssituasjoner med ulike samfunnsnyttige temaer. Vår fremtidige yrkesgruppe skal bidra til at barn utvikles til gode samfunnsborgere, dermed vil en viktig del av vår jobb være å undervise hvordan man ter seg på internett. Vi opplever stadig at barn og unge bruker mer tid på internett enn tidligere, både på fritiden og på skolen. Funnene som er gjort av Medietilsynet i 2020 viser at barn og unge bruker nettforum slik Snapchat, Facebook og TikTok hver eneste dag. Dette er noe vi kan observere både på vår egen fritid og i eksempelvis praksis på skolen.  Som en del av vår utvikling og utdanning er det derfor viktig for oss som framtidige lærere at vi vet hvilke plattformer som finnes og hvordan disse plattformene blir brukt. Hvordan blir barn og unge påvirket av sosiale medier? Og hvilken rolle har vi som framtidige lærere når det kommer til påvirkning av sosiale medier?

Å skape seg selv gjennom sosiale medier

Ifølge Løvskar (2019) kan man kalle enkelte sosiale medier for utstillingsvindu, mens Blikstad-Balas (2016) kaller sosiale medier for en presentasjonskultur. Med dette forklarer hun nærmere at det er en kultur der brukerne vektlegger hvordan man presenterer og fremstiller seg selv. Barna kan eksponere seg selv og få respons på det som legges ut. Dette fører til en kultur der det er om å gjøre å få flest mulig “likes”, på bakgrunn av det blir barna ofte mer dristige og higer etter det de tror vil gi mest mulig “creds”. Å ta lettkledde bilder der man for eksempel viser rompa mer enn noe annet er blitt en del av normalen på plattformer som Instagram. Det er enklere å gjøre dette siden “alle andre” gjør det. Man vet at det er vanskelig for barn å skille seg ut, og hvorfor skal det ikke være det, det finnes mange voksne som også synes det er vanskelig å ikke følge strømmen.

Dagens unge blir eksponert for ulike influensere overalt på sosiale medier, slik eksponering kan ofte føre til at barn og unge ønsker å være mer lik en av influenserne. Mange har kanskje idoler eller forbilder de ser opp til, og derfor blir man kanskje fort påvirket av det barn og unge ser. Vi kan se influensere som får tusenvis av likes og om man tar en rask tur innom eksempelvis Instagram florerer det av både jenter og gutter, kvinner og menn som er i typiske utstillingsvinduer slik som Løvskar (2019) beskriver det. De får tusenvis av likes og kommentarer. Dette kan føre til at barn og unge vil gjøre det samme får å få likes, noen ganger har det kanskje ikke noe å si hvordan og hva de legger ut så lenge de får mye positiv respons. Mange prøver kanskje å være mer lik det man ser på sosiale medier, og dermed kan man ha et ønske om å skape en ny identitet. Dette kan føre til en såkalt “sosial sammenligning” som ifølge Madsen (2018) er at mennesker sammenligner seg med andre, og vil være mer lik som det de ser på nettet. Videre forklarer Madsen hvordan Instagram eller Facebook ofte kan ha forvrengte bilder av hvordan det egentlig er. Ofte er brukerne på disse sosiale mediene mest tilbøyelige til å oppdatere brukeren sin når noe positivt har skjedd i livet deres, men man kan jo undres om hvorfor det er slik? Hvorfor legger man for det meste kun ut det positive og er gresset grønnere på den andre siden? Dette er et stort spørsmål som vi ikke vil klare å svare på i denne omgang.

Bilde hentet fra MostPhotos

På digitale arenaer kan man forsøke å være en annen, dette er nok spesielt attraktivt for søkende ungdommer som forsøker å finne sin vei i livet (Løvskar, 2019, s. 39). Denne påstanden er svært relevant og interessant for vår del, for ifølge overordnet del i LK20 skal vi bidra til at elever får rom til å utvikle sin identitet (Utdanningsdirektoratet). Så hvordan kan man utvikle sin egen identitet når man, ved hjelp av Internett, har mange muligheter til å fremstå som en annen? Digital identitet omhandler hvem vi er, hvem vi ønsker å være og hvordan vi vil bli oppfattet (Balas, 2016, s. 60). Det er en del av jobben vår, at vi på skolen forsøker å hjelpe barn og unge med å peile ut deres egen identitet, men det er ikke vårt ansvar alene. Det er viktig, ja, faktisk helt nødvendig at foresatte også bidrar med denne jobben. Selv om barn og unge ofte er mer drevne med bruk av digitale verktøy, så sitter voksne på en erfaring og kunnskap som de yngre enda ikke har fått innblikk i. Vi drister oss til å si at hovedvekten av voksne har et mer komplekst syn på livet enn det de fleste barn og unge har. Og det er jo helt naturlig; klisjéen Man lærer så lenge man lever har vel sjeldent passet bedre. Så selv om kanskje barn og unge utkonkurrerer sine lærere og foresatte ved bruk av digitale verktøy, så er det likevel ting som kan og bør læres.

Dette med likes, ny identitet og bli påvirket av det man ser på sosiale medier er kanskje noe man som voksen også kan kjenne på. Selv har vi opplevd å bli påvirket gjennom sosiale medier, for eksempel om en kjent person legger ut en positiv anmeldelse av et produkt, har man ofte lyst å prøve produktet. Man tenker kanskje ikke på at den kjente personen mest sannsynlig får betalt for anmeldelsen, og det er overhodet ikke sikkert at personen liker produktet i det hele tatt. Men man blir påvirket.

I Overordnet del i fagfornyelsen står det: “Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stille spørsmål, utvider vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.” (Utdanningsdirektoratet, u.d.). Som fremtidige lærere tror vi det er svært viktig at man tar dette med kritisk tenkning inn i klasserommet, kanskje kan vi hjelpe barn og unge til å bli mer kritisk til det de ser på nettet. Det er en del av jobben vår, at vi på skolen forsøker å hjelpe barn og unge med å peile ut deres egen identitet, men det er ikke vårt ansvar alene. Det er viktig, ja, faktisk helt nødvendig at foresatte også bidrar med denne jobben. Selv om barn og unge ofte er mer drevne med bruk av digitale verktøy, så sitter voksne på en erfaring og kunnskap som de yngre enda ikke har fått innblikk i. Vi drister oss til å si at hovedvekten av voksne har et mer komplekst syn på livet enn det de fleste barn og unge har. Og det er jo helt naturlig; klisjéen Man lærer så lenge man lever har vel sjeldent passet bedre. Så selv om kanskje barn og unge utkonkurrerer sine lærere og foresatte ved bruk av digitale verktøy, så er det likevel ting som kan og bør læres bort av de voksne.

Dette med likes, ny identitet og å bli påvirket av det man ser på sosiale medier er kanskje noe man som voksen også kan kjenne på. Selv har vi opplevd å bli påvirket gjennom sosiale medier, for eksempel om en kjent person legger ut en positiv anmeldelse av et produkt, har man ofte lyst å prøve produktet. Man tenker kanskje ikke på at den kjente personen mest sannsynlig får betalt for anmeldelsen, og det er overhodet ikke sikkert at personen liker produktet i det hele tatt. Men man blir påvirket. I Overordnet del i fagfornyelsen står det: “Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stille spørsmål, utvider vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.” (Utdanningsdirektoratet, u.d.). Som fremtidige lærere vet vi at det er svært viktig at man tar dette med kritisk tenkning inn i klasserommet, nettopp slik at vi kan hjelpe barn og unge til å bli mer kritisk til det de ser på nettet og ellers i media.

Hvilke forpliktelser har skolen evt. hva kan vi som lærere gjøre?

Som nevnt tidligere i dette blogginnlegget kan man på digitale arenaer være en helt annen person på nett enn hva man er i det virkelige livet. Mange deler alt fra hva man spiste til middag til at foreldrene kjeftet på lillesøster. Noen kan også skape en helt annen identitet på sosiale medier og i nettforum. Og for mange kan det være lettere å være seg selv over nett enn i det virkelige livet. Du kan møte mennesker fra hele verden, og dermed åpnes muligheten til å skape en helt annen identitet, nettopp siden ingen vet hvem du er. Løvskar (2019) viser til en undersøkelse gjort av forskere i Canada, hvor de hadde en hypotese om ungdommer som var syke ville vise dette gjennom bruk av sosiale medier. Forskerne fant heller ut det motsatte, de fleste ungdommene skrev ikke at de var syke gjennom sosiale medier. Denne undersøkelsen viser at mange modifiserer sin identitet på nettet. Vi kan selv si at vi aldri ville lagt ut en selfie hvor vi kanskje er trist og lei, men vi kunne heller lagt ut et bilde hvor vi smiler og viser at vi har det bra, selv om vi kanskje ikke er så glad. Og dette bør absolutt videreformidles til barn og unge, det er ikke virkeligheten som blir stilt ut i vårt utstillingsvindu.

Bilde hentet fra MostPhotos

De aller fleste brukerne av internett higer etter det perfekte, vi legger ut bilder fra toppturer, fra middagsselskaper eller andre sosiale sammenkomster. Hvorfor det er blitt sånn er ikke så enkelt å svare på, det er nok ganske komplekst, og hvis man hadde spurt flere så ville de nok gitt ulikt svar. Men ganske mange av oss vil nok at andre skal oppleve, og se på oss, som noen som har livet på stell, noen som har et suksessfullt liv. Dette er en del av vår digitale identitet, og den komplementerer oss. Mange har nok satt opp en fasade, uten kanskje å tenke så mye over det selv, men likevel vil det ha innvirkning på de rundt oss. Det er ikke sånn at vi oppfordrer til å legge ut “baksiden” av hverdagen, men likevel være klar over at “apper” som Instagram, Facebook etc. fungerer nettopp som et utstillingsvindu og at dette faktisk er en del av en digital identitet og påvirker oss. Flere kjendiser bidratt med synliggjøring av dette den siste tiden der de for eksempel viser virkelige bilder vs. Instabilder, og dette hyller vi!

Dersom dette temaet virker interessant, og du ønsker å lese litt fagstoff så foreslår vi følgende:
Kvello, Ø. 2018, Elevmangfold i skolen 5-10, Å utvikle sin identitet og å finne en plass i det sosiale fellesskapet. S. 162-190.

Kilder

Balas, M. B. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Løvskar, T. (2019). Elever med digital oppvekst. I T. Løvskar, SKOLEN i det digitale samfunnet (ss. 35-55). Vigmostad & Bjørke AS.

Madsen, O. J. (2018). Ungdom under press. I O. J. Madsen, Generasjon prestasjon (ss. 102-105). Oslo: Universitetsforlaget .

Medietilsynet. (2020, Februar 11). Medietilsynet. Hentet September 22, 2021 fra Barn og medier 2020: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf

Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Utdanningsdirektoratet. Hentet September 22, 2021 fra Identitet og kulturelt mangfold: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.2-identitet-og-kulturelt-mangfold/

Bilder hentet fra:

MostPhotos

http://www.mkels.com/technology/teens-social-media-technology-overview.html