Av Aleksandra Worsowicz<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke en hemmelighet at sosiale medier har en stor rolle blant dagens unge. De fleste ungdommer bruker sosiale medier for \u00e5 bla gjennom tusenvis av bilder. Kroppspress er noe som har blitt forsterket de siste \u00e5rene. If\u00f8lge statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) bruker 90 % av unge mellom 16 \u2013 24 \u00e5r sosiale medier daglig, eller nesten daglig (1). Det rapporteres ogs\u00e5 at ungdom med moderat bruk av sosiale medier har mindre helseplager enn de som bruker sosiale medier mer enn 3 timer daglig (2).<\/p>\n\n\n\n
Alle generasjoner har m\u00e5ttet forholde seg til skj\u00f8nnhetsidealer. De var kanskje forskjellige fra tid til tid, men det \u00e5 forholde seg til kroppsidealer ved \u00e5 sammenligne seg med andre har forandret seg ikke. Disse idealene er ofte noe uvirkelige, og langt fra hvordan de aller fleste ser ut i den virkelige verden. Dette skaper et press i samfunnet, noe som gj\u00f8r at vi sliter b\u00e5de med psykisk og fysisk helse.<\/p>\n\n\n\n
Hva er problemet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiale medier har stor p\u00e5virkning p\u00e5 barn og ungdommer i dagens samfunn. Forskning presenterer b\u00e5de positive og negative sider av bruk av sosiale plattformer. Unders\u00f8kelser understreker mer og mer at sosiale medier utl\u00f8ser negative effekter p\u00e5 den psykiske helsen til unge. Det avhenger selvf\u00f8lgelig av hvilken type plattform en bruker, men mange oppleves som plikt eller som belastende sosialt. (3)<\/p>\n\n\n\n De fleste mennesker \u00f8sker \u00e5 bli likt av flest mulig. Vi leter etter aksept og inkludering, b\u00e5de i et reelt liv og ikke minst i det virtuelle livet. Dette forklarer hvorfor vi legger ut det vi er mest forn\u00f8yd med. Vi er opptatt av hva de andre ser og tenker om oss, noe som f\u00f8rer til at vi lager \u00abet objekt\u00bb av oss selv. N\u00e5r vi \u00e5pner Instagram eller Facebook g\u00e5r det meste av tiden til \u00e5 se p\u00e5 andre. Vi blir blant annet eksponert for sammenligning knyttet til utseende, med andre ord kroppspress. Statistisk sett er kroppspress noe de fleste ungdommer opplever, s\u00e6rlig jenter. Det meste er dessverre for\u00e5rsaket av sosiale medier, som er en stor del av hverdagen til ungdommer (4).<\/p>\n\n\n\n Kroppspress<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kroppspress er tanker og f\u00f8lelser man kan skape seg n\u00e5r man lar seg p\u00e5virke av andre rundt seg, sammenligner seg med andre, eller leser om andre i media (5). Dette skaper tanker at man er ikke bra nok og f\u00f8ler at utseende og kroppen ikke passer helt i samfunnet. En \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med kroppen, dermed er det mange som pr\u00f8ver seg p\u00e5 dietter, hard trening eller operasjoner. Disse l\u00f8sningene l\u00f8ser ikke selve problemet.<\/p>\n\n\n\n Sosial sammenligningsteori <\/strong><\/p>\n\n\n\n Sammenligning av utseende foreg\u00e5r ofte n\u00e5r vi ser p\u00e5 bilder av kjendiser og bekjente. Dette skjer ubevisst, uten \u00e5 tenke s\u00e5 mye over det. Det er faktisk en teori som omhandler sosial sammenligning. Leon Festinger sier at: et grunnleggende behov for selvforst\u00e5else og selvvurdering, og i den prosessen sammenligner vi oss med andre mennesker for \u00e5 redusere usikkerhet om hvor vi selv st\u00e5r (6). <\/em> <\/em>Hvordan sammenligning p\u00e5virker oss varierer fra person til person. Negative kommentarer knyttet til utseende f\u00f8rer til d\u00e5rligere kroppsbilde blant unge (7). Samtidig sitter en med en f\u00f8lelse av at det \u00e5 skille seg ut er vanskeligere \u00e5 akseptere.<\/p>\n\n\n\n Jeg sp\u00f8r ofte meg selv hvorfor det ikke finnes st\u00f8rre aksept knyttet til mangfold?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Selve begrepet mangfold er ofte knyttet til ordene forskjellighet eller variasjon. R\u00f8thing sier at hver og en av oss representerer s\u00e6rpreg og mangfold p\u00e5 ulike m\u00e5ter (8). Stilen v\u00e5r kan for eksempel signalisere seksuell orientering, tilh\u00f8righet, kj\u00f8nnsidentitet, religi\u00f8s tilh\u00f8righet, yrke eller fritidsinteresser. Det vil si at alle bidrar\/skaper mangfold og kompleksitet i dagens samfunn.<\/p>\n\n\n\n Forestill deg at du st\u00e5r p\u00e5 et busstopp og det er mange mennesker rundt deg. Du merker at ingen er like. Hver enkelt har forskjellig h\u00e5rfarge, h\u00f8yde og klesplagg. Plutselig visualiseres mangfoldsbegrepet mens du kikker p\u00e5 folk. Forestill deg n\u00e5 at du blar gjennom bilder p\u00e5 Instagram til en 16 \u00e5r gammel jente: Ser du like mye variasjon og ulikhet som p\u00e5 gata? Det du ser p\u00e5 hennes Instagram er den perfekte kroppen, if\u00f8lge sosiale medier. Denne jenta sammenligner seg ubevisst med det hun ser p\u00e5 bilder hver dag. Hvis hun ikke oppfyller kravene til Instagrams \u00abidealer\u00bb f\u00f8ler hun seg d\u00e5rlig og unormal. Hun er ikke klar over at bak disse bildene st\u00e5r flere ansvarlige for lyset, sminke og frisyre. I tillegg er disse bildene ofte redigert. Dette kan bidra til at ungdommer er selvkritiske for \u00e5 n\u00e5 disse idealene. Vi kan kanskje si at begrepet mangfold eksisterer ikke lenger blant ungdommer.<\/p>\n\n\n\n Skolen m\u00f8ter dermed mange unge som sliter med denne type problematikken knyttet til sosiale medier. I l\u00e6rerplanens overordnet delen finnes det et kapittel som omhandler folkehelse og livsmestring. Dette er et tverrfaglig tema hvor skolene m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 fremme kompetanse om b\u00e5de god psykisk og fysisk helse. I tillegg skal skolene gi elevene mulighet til \u00e5 ta ansvarlige livsvalg videre i framtiden. Dette skal bidra til et positivt selvbilde og en trygg identitet hos barn i dag. Folkehelse handler om \u00e5 tilrettelegge for gode helsevalg hos de enkelte, mens livsmestring dreier seg om \u00e5 mestre eget liv. Det vil si at elevene skal l\u00e6re seg \u00e5 h\u00e5ndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Skolen skal s\u00f8rge for at elevene f\u00e5r utdanning innenfor fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kj\u00f8nn, mediebruk og forbruk og personlig \u00f8konomi (9).<\/p>\n\n\n\n Problemet er at det er vanskelig \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 et s\u00e5 vrient problem. Det er ikke nok \u00e5 si at en m\u00e5 bare slutte \u00e5 sammenligne seg med andre, det er mye lettere sagt enn gjort. En l\u00f8sning p\u00e5 dette kan v\u00e6re at skolen involverer foreldrene, helsesykepleier og psykologer for \u00a0 samarbeid s\u00e5 tidlig som mulig. Undervisning trenger ikke \u00e5 v\u00e6re rettet bevisst mot problemer knyttet til sosiale medier, fordi ungdommer knytter oftest det positive med telefoner. Jeg vil foresl\u00e5 dermed at vi kan l\u00e6re barn og unge om kritisk tenkning og viktige verdier i livet, uten direkte presentasjon av problematikken. For eksempel ved \u00e5 skape et klassemilj\u00f8 hvor elevene deltar i refleksjonssamtaler.<\/p>\n\n\n\n Kompetanse, dybdel\u00e6ring og kritisk tenkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kritisk tenkning er en sentral komponent innenfor kompetanse og forst\u00e5elsen av dybdel\u00e6ring. Kompetanse derimot er en sammenheng mellom forst\u00e5else og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Det vil si at kompetanse, dybdel\u00e6ring og kritisk tenkning er tett forbundet med hverandre i fagfornyelsen. I l\u00e6replanens overordnede del finnes det en av oppl\u00e6ringens grunnverdier: \u00abKritisk tenkning og etisk bevissthet\u00bb. Det st\u00e5r blant annet at: … \u00abKritisk refleksjon forutsetter kunnskap, men gir samtidig rom for usikkerhet og uforutsigbarhet. … Kritisk tenkning og etisk bevissthet er b\u00e5de en forutsetning for og en del av det \u00e5 l\u00e6re i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god d\u00f8mmekraft\u00bb (9). \u00a0<\/em>Dermed m\u00e5 skolen s\u00f8rge for at elevene skal kunne utvikle evne til \u00e5 skille mellom hva som er sant eller usant, gyldig eller ugyldig, hvor det legges vekt p\u00e5 sannhet og gyldighet. Poenget mitt er at dersom kritisk tenkning skal ha den funksjonen som det tillegges i fagfornyelsen, m\u00e5 skolen s\u00f8rge for \u00e5 vise til noe mer enn bare kildekritikk. Undervisning m\u00e5 knytte kritisk tenkning til kritisk refleksjon om sosiale medier, sunne kroppsbilder og selvf\u00f8lelsen. I den retningen at elevene skal forst\u00e5, kritisere og eventuelt utfordre seg selv i disse temaene (8).<\/p>\n\n\n\n Avslutningsvis vil jeg si at vi \u00abfremtidige l\u00e6rere\u00bb m\u00e5 ta tak i kroppspressproblematikken for\u00e5rsaket av sosiale medier. Resultater viser tydelig at kroppspress er noe mange barn opplever i dagens samfunn. Dermed er det viktig at vi legger opp til en undervisning hvor alle elevene kan l\u00e6re seg hvordan en skal bruke sosiale medier. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at elevene skal v\u00e6re beskyttet, og ikke minst at de skal ikke oppleve de negative konsekvensene av bruk av sosiale medier. I tillegg vil jeg appellere til alle som jobber med barn: Ta godt vare p\u00e5 den psykiske helsen til elevene. En dag blir de ogs\u00e5 voksne, og kritisk tenkning blir en viktig komponent til \u00e5 mestre eget liv. Sammen kan vi \u00e5pne rom for \u00e5 tenke kritisk, og ikke minst skape mangfold hvor mennesker setter pris p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re forskjellige.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Aleksandra Worsowicz Det er ikke en hemmelighet at sosiale medier har en stor rolle blant dagens unge. De fleste ungdommer bruker sosiale medier for \u00e5 bla gjennom tusenvis av bilder. Kroppspress er noe som har blitt forsterket de siste … Les videre