Av Ane Therese Pleym<\/p>\n\n\n\n
\u00abDu er ikke lovp\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re lekser, s\u00e5 du kan fint droppe leksene med loven i bakh\u00e5nd\u00bb er en av de f\u00f8rste sitatene n\u00e5r man s\u00f8ker p\u00e5 \u00ablekser\u00bb i tiktok-appen. I kommentarfeltet florerer det av barn i ung alder som jubler over denne opplysningen, og noen skriver til og med at de skal slutte \u00e5 gj\u00f8re leksene sine. Den digitale utviklingen i samfunnet er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re informasjon, interaksjon og ytringsmuligheter mer tilgjengelig for alle samfunnets borgere. Dette inkluderer barn i lav skolealder, og vi kan se at det blir mer og mer vanlig at elever p\u00e5 mellomtrinnet m\u00f8ter p\u00e5 skolen med en smarttelefon i h\u00e5nden. Det vil derfor v\u00e6re relevant \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til hvor rustet en 5. klassing er til \u00e5 tenke kritisk og vurdere alt innhold som plutselig er kun et tastetrykk unna?<\/p>\n\n\n\n
I 2020 gjorde medietilsynet.no en unders\u00f8kelse om barns mediebruk og vaner, der 3395 barn og unge i alderen 9-18 \u00e5r deltok. Denne unders\u00f8kelsen viser at blant barn i alderen 9-10 \u00e5r eier opp mot 88% en egen mobiltelefon, opp mot 63% et eget nettbrett, og opp mot 51% en egen pc\/datamaskin (Medietilsynet, 2020). For barn i alderen 11-12 \u00e5r er prosentandelen litt h\u00f8yere, og \u00f8ker med mellom 1-10% fra barna p\u00e5 9-10 \u00e5r. Disse tallene viser alts\u00e5 at det er en h\u00f8y andel barn i alderen 9-12 \u00e5r som har digitale ressurser tilgjengelig, og derfor ogs\u00e5 har tilgang p\u00e5 internett og sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Under \u00abRammeverk for grunnleggende ferdigheter\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3-6) st\u00e5r det i ferdighetsomr\u00e5dene for digitale ferdigheter at eleven skal \u00abtilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, ut\u00f8ve kildekritikk og bruke kildehenvisning\u00bb. Innenfor dette gjelder all form for tekst, lyd, bilde, video, symboler og interaktive elementer eller r\u00e5data fra registreringer og observasjoner. Med andre ord skal elevene l\u00e6re \u00e5 v\u00e6re kritisk til alle typer modaliteter de kan m\u00f8te digitalt. Som eksempel kan man se p\u00e5 kompetansem\u00e5l etter 7. trinn i norsk. Her blir det s\u00e6rlig vektlagt at elevene skal orientere seg i faglige kilder p\u00e5 bibliotek og digitalt, og vurdere hvor p\u00e5litelige disse kildene er (Kunnskapsdepartementet, 2019). I tillegg skal elevene reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier.<\/p>\n\n\n\n
Disse kompetansem\u00e5lene trekker i liten grad frem elevenes hverdagslige mediebruk, og digital d\u00f8mmekraft i forhold til dette. Staksrud (2017, s. 170-171) forklarer at digital d\u00f8mmekraft g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 mestre sitt digitale liv, og v\u00e6re kritisk og selvstendig i m\u00f8te med medier. Slik som i eksempelet innledningsvis om videoer p\u00e5 tiktok, er det ogs\u00e5 andre sosiale plattformer som elever p\u00e5 mellomtrinnet har tilgang til og benytter seg av. P\u00e5 flere av disse plattformene kan hvem som helst publisere innhold som elevene blir eksponert for. Dette kan inneb\u00e6re alt fra underholdende videoer, til videoer med spesielle utsagn og feilinformasjon.<\/p>\n\n\n\n
Da digitale ferdigheter ogs\u00e5 inneb\u00e6rer \u00e5 ha et kritisk blikk p\u00e5 det man m\u00f8ter digitalt, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig at de plattformene elevene benytter seg av p\u00e5 fritiden ogs\u00e5 blir inkludert. Slik som unders\u00f8kelsen fra medietilsynet viser, er det stadig mer vanlig at elever p\u00e5 mellomtrinnet har tilgang til sosiale plattformer. Gjerne b\u00f8r elevene ogs\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva de kan m\u00f8te p\u00e5 nettet i startfasen av deres mediebruk, eventuelt f\u00f8r. Bjorvand og T\u00f8nnesen (2012, s. 52) p\u00e5peker at \u00abmange har gjort et poeng av at barn gjennom oppveksten bruker omtrent like mye tid p\u00e5 medier som p\u00e5 skolegang\u00bb. Denne p\u00e5standen kan det v\u00e6re mye sannhet i, og om det er tilfellet vil det v\u00e6re desto viktigere \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5 barnas digitale d\u00f8mmekraft i ung alder. Da digital d\u00f8mmekraft g\u00e5r inn under digitale ferdigheter og kritisk tiln\u00e6rming, er det nettopp skolen som har en del av ansvaret for at barna tilegner seg disse ferdighetene og kunnskapen.<\/p>\n\n\n\n
Dersom man g\u00e5r tilbake til eksempelet innledningsvis om tiktok, hvordan skal man l\u00e6re barn hvilke kilder man b\u00f8r lytte til og ikke? I ungdomsalder er det gjerne kjente \u00abinfluensere\u00bb sitt innhold p\u00e5 sosiale medier barna bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 underholde seg med, i tillegg til venner og bekjentes innhold. Dette viser ogs\u00e5 unders\u00f8kelsen fra Medietilsynet (2020). Gjerne er ogs\u00e5 disse influenserne et st\u00f8rre forbilde i den alderen, enn n\u00f8dvendigvis mamma, pappa eller l\u00e6reren p\u00e5 skolen. Det kan av den grunn v\u00e6re stor sannsynlighet for at barna tar til seg det disse forbildene sier i stor grad, og blir p\u00e5virket av dette. Vil en \u00abtiktoker\u00bb som driver med videospill som sin karriere v\u00e6re en troverdig kilde til \u00e5 komme med r\u00e5d om ern\u00e6ring? Eller vil en \u00abyoutuber\u00bb som jobber med sminke og h\u00e5r v\u00e6re en troverdig kilde til \u00e5 komme med helsefaglige anbefalinger? Det p\u00e5st\u00e5s ikke at slike influensere har lite eller ingen kunnskap om nevnte tema, men fokuset b\u00f8r ligge p\u00e5 i hvor stor grad skal man la seg p\u00e5virke av ukjentes ytringer og meninger uten faglig begrunnelse. Ikke minst hvorvidt denne faglige begrunnelsen er sann eller ikke.<\/p>\n\n\n\n
Kritisk literacy er spesielt relevant i norskfaget, men ogs\u00e5 her kan man trekke inn barnas fritidsvaner i skolesammenheng. Fra 10-11 \u00e5rs alderen er barns mediebruk omfattende, og de har tilgang til de aller fleste av mediesamfunnets muligheter (Bjorvand & T\u00f8nnesen, 2012, s. 59). En digital oppvekst kan gi mulighet til \u00e5 kombinere flere teksterfaringer (Bjorvand & T\u00f8nnesen, 2012, s. 61). Det \u00e5 kunne beherske lesing og forst\u00e5else av digitale tekster er eksempelvis en stor del av norskfaglig kompetanse. Et moment som vil v\u00e6re s\u00e6rlig viktig innenfor digitale tekster, er det kommersielle spekteret ved dette. Internett er gjennomkommersialisert, og \u00f8ker behovet for kritisk literacy. Dette gjelder ikke bare synlige annonser, men ogs\u00e5 skjult reklame i tekster og andre underholdningsinnslag. Det \u00e5 lese kritisk handler om \u00e5 kunne avdekke, identifisere og utfordre de handlingene og verdiene som blir presentert i en tekst (Skovholt & Veum, 2014). Du skal b\u00e5de forst\u00e5 og vurdere innholdet, men ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til det tekstskaperen skriver, og bakgrunnen for dens uttalelser.<\/p>\n\n\n\n
Med andre ord vil det v\u00e6re relevant for l\u00e6rere og foresatte \u00e5 v\u00e6re kjent med hva barn m\u00f8ter p\u00e5 digitale medier. B\u00e5de for \u00e5 v\u00e6re oppdatert p\u00e5 det barna er opptatt av og bruker tid p\u00e5, men ogs\u00e5 for \u00e5 vite hvilke ferdigheter og kunnskaper som er relevant at barn tilegner seg i sammenheng med dette. Skolen har et stort ansvar, og som i eksemplene om digital kompetanse og kritisk literacy, er det ikke vanskelig \u00e5 knytte dette opp mot faglig tematikk. Samfunnets teknologiske utvikling brer seg over de nye generasjonene, og vi kan se at de eksponeres for dette i yngre og yngre alder. Fokuset b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 \u00e5 gi barna de verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 det de skal m\u00f8te, heller for tidlig enn for sent.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bjorvand, A. (2012). N\u00e5r barn leser bildeb\u00f8ker. I A. Bjorvand & E. S. T\u00f8nnessen (Red.), Den andre leseoppl\u00e6ringa: utvikling av lesekompetanse hos barn og unge <\/em>(2. utg., s. 67-80). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2019). L\u00e6replan i norsk (NOR01-06). <\/em>Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: Om sosiale medier og skadelig innhold p\u00e5 nett. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-<\/a><\/p>\n\n\n\n undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Skovholt, K. & Veum, A. (2014). Tekstanalyse: ei innf\u00f8ring<\/em>. Cappelen Damm AS. Staksrud, E. (2017). Digital d\u00f8mmekraft<\/em>. Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.<\/em><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Ane Therese Pleym \u00abDu er ikke lovp\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re lekser, s\u00e5 du kan fint droppe leksene med loven i bakh\u00e5nd\u00bb er en av de f\u00f8rste sitatene n\u00e5r man s\u00f8ker p\u00e5 \u00ablekser\u00bb i tiktok-appen. I kommentarfeltet florerer det av barn … Les videre