Av Anette Aikio<\/p>\n\n\n\n
Det er et kjent problem at flere barn sliter med skrivevansker enten i form av dysleksi eller at de kommer fra et annet land og ikke kan spr\u00e5ket godt nok. Dette gir utfordringer i skolehverdagen til disse elevene, men er det et problem utenfor skolen ogs\u00e5? I dagens samfunn foreg\u00e5r mye av sosialisering, nyheter, skole og andre gj\u00f8rem\u00e5l p\u00e5 nett, og med tiden vil det meste bli mer og mer digitalisert. Sosiale medier opptar tiden til unge i stor grad og kommunisering med hverandre skjer p\u00e5 flere ulike plattformer.<\/p>\n\n\n\n
Digitale hjelpemidler og sosiale medier er kommet for \u00e5 bli, og dermed blir kommunikasjonen mellom unge ofte gjort p\u00e5 nett. Dette kan v\u00e6re utfordrende for barn med dysleksi og barn med utenlandsk bakgrunn. L\u00e6re seg norsk er ikke bare en dans p\u00e5 roser, det tar tid og kan v\u00e6re krevende. Hvis man attp\u00e5til kan f\u00e5 slengt ufine kommentarer etter seg dersom man har skrevet noe feil, blir frykten for \u00e5 skrive noe st\u00f8rre, barn kan trekke seg tilbake og internaliseringen minsker.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes flere plattformer hvor barn og unge kan v\u00e6re anonyme og lire fra seg kommentarer og utsagn om enkelte, men det st\u00f8rste problemet er gjerne gruppechatter hvor noen blir utelatt og kan hetses p\u00e5 grunn av spr\u00e5kmangel og f\u00f8le p\u00e5 utenforskap og mobbing. Barn med faglige vansker har gjerne lav sosial status i klassen og st\u00f8rre sjanse for \u00e5 bli avvist eller mobbet av andre (Skaalvik & Skaalvik, 2018, s. 234). Barn og medieunders\u00f8kelsen fra 2018 sier at 28% av barn og unge mellom 9 og 18 har blitt utsatt for mobbing p\u00e5 nett (Medietilsynet, 2018).<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r kommunisering og sosialisering foreg\u00e5r p\u00e5 nett er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 med seg mobbing fordi det blir \u00abskjult\u00bb og dermed vanskelig for voksne og oppdage. I elevunders\u00f8kelsen fra 2018 vises det at fysisk mobbing avtar med alderen, mens digital mobbing holdes stabil opp igjennom \u00e5rene. Det er nok store m\u00f8rke tall innenfor mobbing som skjer p\u00e5 sosiale medier, hvor mobbingen foreg\u00e5r hele d\u00f8gnet og ikke stopper n\u00e5r man g\u00e5r hjem fra skolen (Ertesv\u00e5g, 2019).<\/p>\n\n\n\n
Terskelen for \u00e5 mobbe p\u00e5 nett er lavere enn \u00e5 mobbe i virkeligheten, men minst like alvorlig som mobbingen som skjer i og utenfor skoleg\u00e5rden (Olsen, 2010). Barn og unge som blir utsatt for mobbing blir gjerne usikre p\u00e5 seg selv og har i st\u00f8rre grad fare for \u00e5 utvikle psykiske problemer. \u00c5 f\u00f8le p\u00e5 utenforskap og mobbing i ung alder kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape problemer. Disse problemene blir ofte mer alvorlig n\u00e5r mobbingen har v\u00e6rt systematisk og over lengre tid, og noen blir ikke kvitt problemene i voksen alder heller da slike hendelser setter spor. (Folkehelseinstituttet, 2016)<\/p>\n\n\n\n
Problemene som oppst\u00e5r gjennom mobbingen er skadelig i forskjellig grad og kan f\u00f8re til angst, lav selvtillit, depresjon, selvskading og til og med g\u00e5 s\u00e5 langt som selvmord. En forskning og doktorgrad av Johannes Foss Sigurdson om mobbing viser at det er en sterk sammenheng med mellom mobbing og selvmord (Jakobsen, 2019).<\/p>\n\n\n\n
I paragraf 9A i oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det \u00abAlle elever har rett til \u00e5 ha et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2017). Herunder er det ikke kun mobbing eller plaging som skal framg\u00e5, s\u00e5 lenge barn ikke har det bra p\u00e5 skolen, f\u00f8ler seg ensom eller gruer seg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen skal skolen ta grep. Litt lenger ned i samme paragraf finner vi nulltoleranse mot mobbing (Oppl\u00e6ringsloven, 1998).<\/p>\n\n\n\n
FNs barnekonvensjon sier ogs\u00e5 at alle barn har rett til \u00e5 si sin mening og bli h\u00f8rt (Barneombudet, u.\u00e5.). \u00c5 ha gode venner som b\u00e5de kan hjelpe deg med problemene du sliter med, men ogs\u00e5 til \u00e5 st\u00e5 imot mobbing er med p\u00e5 \u00e5 styrke elevenes selvbilde. Men hvem er det egentlig som har ansvaret?<\/p>\n\n\n\n
Skolen har et ansvar for \u00e5 ha gode nok tiltak mot mobbing, ikke bare i skoletiden, men ogs\u00e5 utenfor skolens rammer. Tiltak som er i skolen i dag er for eksempel \u00f8kt kompetanse blant personell for \u00e5 kunne forebygge, avdekke og h\u00e5ndtere mobbing og mobbeombud som skal st\u00f8tte og veilede ang\u00e5ende det psykososiale milj\u00f8et og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 jobbe forebyggende mot mobbing (Kunnskapsdepartementet, 2021). I tillegg er kapittel 9A i oppl\u00e6ringsloven sentral, noe som burde v\u00e6rt en endring p\u00e5 for at skoleeiers ansvar og plikter skal bli tydeligere i arbeidet mot mobbing (T\u00f8mte et al. 2017, s. 162).<\/p>\n\n\n\n
Det skulle v\u00e6rt jobbet enda mer m\u00e5lrettet mot \u00e5 avskaffe mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering, og da spesielt mot elever som kommer fra et annet land og ikke kan skrive godt nok til norsk til \u00e5 gj\u00f8re seg latterliggjort blant medelever.<\/p>\n\n\n\n
Nettvett blant elevene kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 opplyse og l\u00e6re om hvordan digital d\u00f8mmekraft fungerer, noe som kunne blitt gjort i form av tverrfaglige opplegg der etikk, danning og holdninger p\u00e5 nett kommer fram i lyset (T\u00f8mte et al. 2017, s. 162). N\u00e5r det digitale tar over mesteparten av kommunikasjon og sosialisering har elevene godt av \u00e5 l\u00e6re hvordan de skal mestre sitt digitale liv og v\u00e6re kritisk til hva de leser og skriver (Staksrud, 2017, s. 170).<\/p>\n\n\n\n
I arbeidet av det psykososiale milj\u00f8et p\u00e5 skolen er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 trekke inn flere parter og ansvarlig gj\u00f8re flere ved \u00e5 ta i bruk meso- og eksoniv\u00e5et i Bronfenbrenners modell som viser til hvordan barn p\u00e5virkes av de rundt. Dette inkluderer \u00e5 involvere foreldre, elevene selv, elevr\u00e5d og andre instanser som FAU i b\u00e5de arbeid og forebygging.<\/p>\n\n\n\n
I forbindelse med opphavet til denne typen mobbing kan skolen tilrettelegge mer for elever som sliter med dysleksi eller andre skrive- og lesevansker. Det g\u00e5r mye p\u00e5 hvordan hver enkelt l\u00e6rer legger opp undervisning for elevene, men ogs\u00e5 hvor l\u00e6revillig eleven er om det skal v\u00e6re tilrettelagt undervisning (H\u00e5stein & Werner, 2017, s. 36).<\/p>\n\n\n\n
Hattie (2012, s. 22) p\u00e5peker at l\u00e6rerens innsats er avgj\u00f8rende for hvor godt en kan tilrettelegge undervisningen, og at det ikke finnes noen oppskrift. Derimot mer om hvordan l\u00e6reren observerer elevens l\u00e6revillighet og motivasjon i skolen ved \u00e5 se p\u00e5 undervisning og samtaler, og ikke bare skriftlig arbeid.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke bare skolens ansvar, foreldrene hjemme har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 l\u00e6re barna sine om mobbing p\u00e5 nett og digital d\u00f8mmekraft. Som nevnt tidligere kan det v\u00e6re vanskelig for voksne \u00e5 oppdage mobbingen da den gjerne blir \u00abskjult\u00bb n\u00e5r det foreg\u00e5r p\u00e5 nett, men foreldre kan gjerne ha et st\u00f8rre innblikk i hva som skjer p\u00e5 barnets telefon eller nettbrett. Det er ofte vanskelig for barn \u00e5 snakke med foreldre hvis de blir mobbet, gjerne med grunn i at de f\u00f8ler p\u00e5 skam, redsel for at mobbingen skal bli verre i form av at foreldrene blander seg eller at de ikke ser en ende p\u00e5 mobbingen selv om de forteller det (Bufdir, 2020).<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig at foreldre tar barn som t\u00f8rr \u00e5 fortelle om mobbing p\u00e5 alvor og ikke f\u00f8ler selv at de har gjort noe galt i oppdragelsen. Barn burde ogs\u00e5 selv f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke hva som skal skje videre slik at de er komfortable i situasjonen som allerede er ukomfortabel. Lytte og v\u00e6re en god st\u00f8tte i det foreldre f\u00e5r beskjeden kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re prosessen videre lettere (Bufdir, 2020).<\/p>\n\n\n\n
Forandringer i v\u00e6rem\u00e5te v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 oppdage mobbing, blant annet hum\u00f8r, oppf\u00f8rsel og lysten til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole. Her er det viktig at foreldene og skolen har et godt skole-hjem samarbeid for \u00e5 kunne oppdage slike forandringer i tide. Mobbingen som foreg\u00e5r p\u00e5 nett kan fort g\u00e5 utover arbeidsevne og l\u00e6relyst p\u00e5 skolen (Utdanningsdirektoratet, 2020). Fra overordnet del sies det at \u00abGod kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med l\u00e6ringsmilj\u00f8et og til elevenes oppvekstmilj\u00f8\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2020).<\/p>\n\n\n\n
Vi har sett at lese- og skrivevansker p\u00e5virker unge b\u00e5de faglig og sosialt, og elever kan bli mobbet p\u00e5 grunnlag av at det ikke klarer \u00e5 skrive. Mobbingen som tradisjonelt sett har foreg\u00e5tt i skoleg\u00e5rden har forflyttet seg mer til det digitale og kan v\u00e6re vanskeligere \u00e5 oppdage. Mobbingen p\u00e5 nett fortsetter gjerne jo eldre man blir, mens mobbing i skoleg\u00e5rder avtar med alderen.<\/p>\n\n\n\n
Mobbingen som foreg\u00e5r kan skape problemer, hvor noen av disse kan vare livet ut og i verste fall ende med selvmord. Paragraf 9A i oppl\u00e6ringsloven skal sikre alle elever et godt skolemilj\u00f8, men st\u00e5r ikke sterkt nok p\u00e5 hva skoleeiers ansvar og plikter er. Etter skoletid skjer det meste p\u00e5 nett og dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke elevenes skolemilj\u00f8 (T\u00f8mte et al. 2017, s. 147). Skolen har tiltak for elever som blir mobbet, men kunne gjerne v\u00e6rt utarbeidet mer forebyggende. L\u00e6ring om nettvett og digital d\u00f8mmekraft skulle hatt st\u00f8rre fokus i skolen og samarbeid med foreldre og instanser som kan v\u00e6re behjelpende.<\/p>\n\n\n\n
Tilrettelagt undervisning er et av skolens ansvarsomr\u00e5der for elever som sliter med lese- og skrivevansker og l\u00e6reren st\u00e5r sentralt med \u00e5 f\u00f8lge opp elevene i arbeidet.<\/p>\n\n\n\n
Skole-hjem samarbeid og foreldre som st\u00f8tter opp er vesentlig for arbeid som \u00e5 avdekke og h\u00e5ndtere mobbing, hvor foreldrene har en viktig rolle som ikke gj\u00f8r situasjonen verre for barnet.<\/p>\n\n\n\n
Mobbingen som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage kan sees p\u00e5 barnet i form av forandring i v\u00e6rem\u00e5te, noe som p\u00e5virker l\u00e6relyst og motivasjon.<\/p>\n\n\n\n
Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barneombudet. (u.\u00e5.). Barnekonvensjonen. <\/em>Hentet 12. november 2021 fra https:\/\/www.barneombudet.no\/for-barn-og-unge\/barnekonvensjonen<\/a><\/p>\n\n\n\n Bufdir. (2020, 4. mai). Mobbing \u2013 hvordan kan foreldre hjelpe?<\/em> https:\/\/www.bufdir.no\/Foreldrehverdag\/Skolebarn\/nar_barnet_ditt_blir_mobbet\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Ertesv\u00e5g, F. (2019, 6. november). Sliter med \u00e5 bremse digital mobbing \u2013 m\u00f8rketall uroer skolestatsr\u00e5den. VG. <\/em>https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/innenriks\/i\/P9XEoz\/sliter-med-aa-bremse- <\/a>digital-mobbing-moerketall-uroer-skolestatsraaden<\/a><\/p>\n\n\n\n Folkehelseinstituttet. (2016, 9. februar). Fakta om mobbing blant barn og unge.<\/em> https:\/\/www.fhi.no\/fp\/oppvekst\/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Foreldreutvalget. (u.\u00e5.). Mobbing \u2013 foreldrenes og skolens ansvar. <\/em>Hentet 26. november 2021 fra https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/mobbing-foreldrenes-og-skolens- <\/a>ansvar\/?gclid=CjwKCAiAqIKNBhAIEiwAu_ZLDvWiI-rD0NaXVgXkztzxTdR3QdS- <\/a>oRYsvp9iX4eLCmUaiT2bca1ZcBoCkugQAvD_BwE<\/a><\/p>\n\n\n\n Hattie, J. (2012). Visible learning for Teachers. <\/em>London: Routeledge.<\/p>\n\n\n\n H\u00e5stein, H. & Werner, S. (2017). Tilpasset oppl\u00e6ring i fellesskapets skole. I Bunting, M. (Red.),<\/p>\n\n\n\n Tilpasset oppl\u00e6ring \u2013 i forskning og praksis. <\/em>(s. 19-55). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Jakobsen, S. E. (2019, 24. september). Mobbing g\u00e5r hardt ut over b\u00e5de mobberen og den som blir mobbet. <\/em>https:\/\/forskning.no\/mobbing\/mobbing-gar-hardt-ut-over-bade-mobberen-og-den- <\/a>som-blir-mobbet\/1566052<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2021, 11. juni). L\u00e6ringsmilj\u00f8 og mobbing. <\/em>https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/tema\/utdanning\/grunnopplaring\/artikler\/laringsmiljo-og- <\/a>mobbing\/id2353806\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2018). Barn og medier-unders\u00f8kelsen 2018. <\/em>Hentet 11. november 2021 fra https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2018-barn-og-medier<\/a><\/p>\n\n\n\n Olsen, T. B. (2010, 5. oktober). Lett \u00e5 mobbe digitalt. <\/em>https:\/\/forskning.no\/internett-mobbing- <\/a>mobiltelefon\/lett-a-mobbe-digitalt\/822260<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa. <\/em>(LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61\/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11<\/a><\/p>\n\n\n\n Skaalvik, E. M. & Skaalvik S. (2018). Skolen som l\u00e6ringsarena <\/em>(2. utg) Universitetsforlaget. Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? <\/em>Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G. B. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing<\/em>? Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017, 4. september). Guide til foreldre med barn som ikke har det bra p\u00e5 skolen<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/mobbing\/guide-til-skoleforeldre-med-barn- <\/a>som-ikke-har-det-bra-pa-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2020, 13. juni). Samarbeid mellom hjem og skole. <\/em>https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/samarbeid\/samarbeid-mellom-hjem-og-skole\/<\/a><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Anette Aikio Det er et kjent problem at flere barn sliter med skrivevansker enten i form av dysleksi eller at de kommer fra et annet land og ikke kan spr\u00e5ket godt nok. Dette gir utfordringer i skolehverdagen til disse … Les videre