Av Anita Ihlang Mikalsen<\/p>\n\n\n\n
Allerede i barnehagealder m\u00f8ter barn digitale medier. I f\u00f8rste omgang enkle spill, str\u00f8mmetjenester og videoer p\u00e5 YouTube. N\u00e5 er ikke jeg barnehagel\u00e6rer, men av personlige erfaringer er den digitale hverdagen i barnehagen liten, og barna m\u00f8ter de ulike plattformene i hovedsak hjemme. Det finnes mange anbefalinger om hvor mye, og hva barn eksponeres for p\u00e5 skjerm fra tidlig alder, og det beryktede mammapolitiet sier at en ikke burde ha p\u00e5 tv, og spesielt ikke nyheter sammen med barna.. Andre sier at skytespill gj\u00f8r barn voldelige. N\u00e5 er det heldigvis stor valgfrihet om egen oppdragelse av barn i dette landet, og de fleste foreldre \u00f8nsker bare det beste for sine sm\u00e5. Videre i denne teksten \u00f8nsker jeg \u00e5 se p\u00e5 unges digitale hverdag, belyse hvordan foreldre og l\u00e6rere kan bidra og samarbeide om barns digitale danning.<\/p>\n\n\n\n
Danning er i f\u00f8lge Hogstad i SNL (2021) et begrep som beskriver formingen av menneskets personlighet, oppf\u00f8rsel og moral. Begrepet danning fokuserer p\u00e5 et individs evne og plikt til \u00e5 forme seg selv. Danning kan b\u00e5de v\u00e6re et form\u00e5l og en prosess i den forstand at danning er noe du kan drive med i for eksempel en utviklingssituasjon, men ogs\u00e5 at \u00e5 v\u00e6re dannet er et m\u00e5l. Hva som regnes som riktig danning eller dannelse er det samfunnet rundt som bestemmer. Sett i lys av begrepet danning kan digital danning forst\u00e5s som den oppl\u00e6ringen eller kunnskapen et barn har om den digitale arenaen. I ulike samfunn er det ulike kunnskaper og holdninger som vektlegges som riktige. Staksrud (2017) skriver om et gangs digitalt menneske. I dette mener hun at et gangs menneske samsvarer med det vi i dagens samfunn kallet er dannet menneske som kan v\u00e6re en del av samfunnet. Hun forteller at form\u00e5lsparagrafen i Oppl\u00e6ringsloven fra 1959 bruker begrepet gangs menneske. N\u00e5v\u00e6rende form\u00e5lsparagraf deler gangs opp i syv punkter, men handler i store trekk om \u00e5 forberede og danne elever til \u00e5 bli gode samfunnsborgere. Videre skriver Staksrud (2017) om digital d\u00f8mmekraft som omhandler \u00e5 mestre sitt digitale liv, og \u00e5 v\u00e6re kritiske og selvstendige. Det handler ikke prim\u00e6rt om teknisk kompetanse, men en grunnleggende forst\u00e5else av mekanismene bak teknologien. \u00c5 inneha en digital kompetanse og digital d\u00f8mmekraft inneb\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 endringene som skjer ved bruk av internett, v\u00e6re kreativ og kritisk, samt kunne ferdes p\u00e5 internett p\u00e5 en trygg m\u00e5te ved bruk av personvern og kildekritikk.<\/p>\n\n\n\n
I dagens samfunn er digitale media en stor del av skolehverdagen. I fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017) kommer det fram at skolen er en viktig del av en livslang danningsprosess der m\u00e5let er at elevene skal v\u00e6re selvstendige og ansvarlige medmennesker, og at dette er et utgangspunkt for deltagelse i alle omr\u00e5der innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette gjelder ogs\u00e5 den digitale danningen. Samtidig presiserer de grunnleggende ferdighetene innenfor de enkelte fag hvilke digitale kunnskaper elevene skal ha. Med bakgrunn av dette er det l\u00e6rerens ansvar \u00e5 legge til rette for, og undervise elevene om digitale medier og digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
I 2020 publiserte medietilsynet (2020) en unders\u00f8kelse om barns bruk av medier. Der kom det fram at 97% av barn mellom ni og atten \u00e5r har egen mobil og 70% av de har egen pc. Hele 71% av barna har egen eller deler spillkonsoll med andre i familien. Av digitale medier kom det fram at 95% av barna brukte YouTube, 80% Snapchat og 65% Tiktok. For de yngre barna var ikke tallene like h\u00f8ye, men av de som brukte de digitale mediene hadde nesten alle egne brukere. I unders\u00f8kelsen til medietilsynet kom det fram at ca halvparten har privat bruker p\u00e5 Tiktok. P\u00e5 Instagram og snapshat var det 53% og 60% som har privat bruker. Disse mediene er i hovedsak til privat bruk og sjeldent noe en som l\u00e6rer kan ha stor p\u00e5virkning p\u00e5. Her er det foreldrene i samr\u00e5d med barnet som kan bestemme hvem som f\u00e5r innsyn i hva en velger \u00e5 dele.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 samme m\u00e5te som i samfunnet ellers vil det v\u00e6re store ulikheter og individuelle forskjeller blant barn og deres foreldre. Foreldrene vil ha ulike meninger og erfaringer med digitale media. Noen foreldre vil v\u00e6re bevisste over hva som forg\u00e5r p\u00e5 ulike plattformer, og har de selv. Andre har lite oversikt. Det kan v\u00e6re flere \u00e5rsaker til at enkelte foreldre har liten oversikt. Noen av \u00e5rsakene kan v\u00e6re d\u00e5rlig kapasitet til \u00e5 f\u00f8lge opp, naivitet over at barnet sitt har kontroll eller foreldrenes manglende digitale kompetanse. Dette er det viktig at l\u00e6reren har respekt for.<\/p>\n\n\n\n
Vi hadde en caseoppgave i et seminar denne h\u00f8sten som handlet om hvordan man kan h\u00e5ndtere aldersgrenser p\u00e5 spill. Det kom fram i casen at en av foreldrene syntes det var vanskelig \u00e5 nekte voksenspill n\u00e5r andre foreldre godtok det. Dette ble tatt opp p\u00e5 et foreldrem\u00f8te der de ble enig om at de skulle holde samme regler for elevene i klassen. Foreldrem\u00f8ter kan v\u00e6re en fin arena for \u00e5 ta opp utfordringer med barn og medier. Ikke bare for at foreldrene skal ha samme regler, men ogs\u00e5 hvordan foreldrene kan forholde seg til de ulike plattformene og hvordan det kan v\u00e6re en tryggere arena for barn. Foreldrene vil alltid ha ulike synspunkt og kjennskap til disse, men med god informasjon fra en uavhengig part kan flere spille p\u00e5 samme lag og ha st\u00f8rre forst\u00e5else for hverandre. Det er nettopp her jeg mener at l\u00e6reren kan p\u00e5virke foreldre og barn. L\u00e6reren kan fortelle om hva som skjer i skolehverdagen til elevene i forhold til mediebruk og informere foreldre om hvor de finner god informasjon om hvordan de kan hjelpe barna sine til \u00e5 oppn\u00e5 god digital danning. Et eksempel p\u00e5 slik informasjon er medietilsynet, men ogs\u00e5 barnevakten. Barnevakten er en fri og selvstendig ideell stiftelse som formidler fakta og r\u00e5d om barn, unge og medier. De har ogs\u00e5 tydelige anbefalinger for \u00e5pne og lukkede brukere i sosiale medier, samt hvordan foreldre kan tilpasse innstillingene best mulig. Barnevakten har ulike ressurser for l\u00e6rere og foreldre og de skriver om dagsaktuelle tema som mobbing, hatefulle ytringer og overgrep. Nettsiden er inndelt etter om brukeren er foreldre eller l\u00e6rere. Deretter er det delt inn i alder og tema.<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig for l\u00e6reren \u00e5 kjenne til hva som foreg\u00e5r og opptar elevene. Jeg mener at l\u00e6reren kan p\u00e5virke elevers mediebruk ved \u00e5 vise gode holdninger, og snakke sammen med elevene om hva en kan m\u00f8te p\u00e5 og hvordan en burde oppf\u00f8re seg i den digitale verdenen. \u00c5 se film eller dokumentarer som passer barn er et fint virkemiddel. Et godt eksempel p\u00e5 dette er en dobbel-episode fra Klassen p\u00e5 NRK. Hovedpersonen, Ola blir venn med en ukjent i et online- spill og f\u00e5r tilbud om hjelp dersom han sender et bilde i bar overkropp. Dette gj\u00f8r Ola, som videre f\u00e5r trusler om \u00e5 sende flere, hvis ikke f\u00e5r foreldrene vite. N\u00e5r vennene ogs\u00e5 f\u00e5r kontakt med samme person oppdager samtidig Ola at den ukjente er en voksen som lurer de. Han er redd for at det samme skal skje med kompisene og velger \u00e5 dele hemmeligheten sin. Handlingen videre er at han s\u00f8ker hjelp hos en trygg voksen og det blir til slutt en politianmeldelse. Episoden avslutter med at l\u00e6reren tar initiativ til en klassesamtale om temaet og oppfordrer elevene til \u00e5 s\u00f8ke hjelp, og viser telefonnummer til alarm-sentralen 117111. Det er mange fine refleksjoner fra de ulike karakterene om tema som sladring, forst\u00e5else, sjalusi, men ogs\u00e5 hvordan barn kan v\u00e6re trygge p\u00e5 internett. Jeg s\u00e5 dette i spisetid sammen med 6. trinn i praksis. Serien er noe som opptar de og som de synes er underholdene. Jeg synes det er viktig og fint at elevene kan l\u00e6re noe samtidig om viktige tema, og at de kan skape egne refleksjoner og holdninger basert p\u00e5 noe som tilsynelatende er ment som underholdning.<\/p>\n\n\n\n
Det er vanskelig for en l\u00e6rer \u00e5 ha oversikt og kontroll p\u00e5 hva elevene gj\u00f8r p\u00e5 sosiale media, eller hvilke innstillinger de har p\u00e5 kontoene sine. Jeg tror ikke l\u00f8sningen er \u00e5 gi verken foreldrene eller l\u00e6rerne ansvar, men v\u00e6re bevisst p\u00e5 at den digitale oppdragelsen er et samarbeid. Ved \u00e5 v\u00e6re ydmyk i m\u00f8te med foreldre, men ogs\u00e5 med barna kan l\u00e6reren vise omtanke. Jeg mener at l\u00e6reren burde v\u00e6re \u00e5pen i \u00f8nsket om \u00e5 forhindre at elevene blir utsatt for noe, men ogs\u00e5 m\u00e5let om at elevene skal bli godt digitalt dannet menneske.<\/p>\n\n\n\n
Litteratur<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barnevakten. https:\/\/www.barnevakten.no\/skole\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Hogstad, K. H. (2021). Dannelse. I Store Norske Leksikon<\/em>. https:\/\/snl.no\/dannelse<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk- <\/a>summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I L. Mifsud, T. H. Gi\u00e6ver & B. k. Engen (Red.), Digital D\u00f8mmekraft <\/em>(s. 168-183). Gyldendal Akademisk.<\/p>\n\n\n\n NRK TV. Klassen, Sesong 4, episode 15 og 16.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Anita Ihlang Mikalsen Allerede i barnehagealder m\u00f8ter barn digitale medier. I f\u00f8rste omgang enkle spill, str\u00f8mmetjenester og videoer p\u00e5 YouTube. N\u00e5 er ikke jeg barnehagel\u00e6rer, men av personlige erfaringer er den digitale hverdagen i barnehagen liten, og barna m\u00f8ter … Les videre