Av Birgitte Mari Midtervoll Lange<\/p>\n\n\n\n
Din ungdomsskoleelev sitter p\u00e5 telefonen i et friminutt. Hun blar gjennom de vanlige sosiale mediene sine. Sjekker Snapchat hvor venninnegjengen sitter og hater p\u00e5 en innlevering. G\u00e5r raskt inn og ut av Facebook \u2013 for der er det jo bare gamlinger. Siste p\u00e5 agendaen er en tur p\u00e5 Instagram. Hun scroller nedover. Mange legger ut bilder fra toppturer, deler romantiske sitater, kloke ord om likestilling og kampanjevideoer mot snus. P\u00e5 Instagram f\u00f8lger hun vennene sine, folk fra omr\u00e5det, de kuleste av familiemedlemmene og en del kjendiser. I hovedsak er disse kjendisene influencere som har v\u00e6rt med p\u00e5 reality-programmer, slik som Paradise Hotel og Ex on the Beach. De har ogs\u00e5 lagt ut innlegg som dukker opp n\u00e5r hun scroller.<\/p>\n\n\n\n
Et av bildene hun kommer over fra disse influencerne er av en jente. Denne jenta sitter p\u00e5 kn\u00e6rne. Beina er spredt. Hun har p\u00e5 en g-string i blonder. Hun holder en arm over brystene sine. Ellers er hun kliss naken. \u00abLink i bio\u00bb st\u00e5r det under bildet. Trykker hun der kan hun f\u00e5 se bildene uten truse og arm i veien \u2013 for en liten sum selvf\u00f8lgelig. Jenta i klasserommet scroller videre. Dette er helt vanlig \u00e5 f\u00e5 opp. I klasserommet ditt skjer dette. For dine 25 elever er dette hverdagskost. Hvor er kritikerne?<\/p>\n\n\n\n
\u00abHvis noen sprang rundt p\u00e5 gata og pushet porno p\u00e5 barna v\u00e5re hadde de v\u00e6rt buret inne for lengst. Dette skjer ikke n\u00e5r pushingen er p\u00e5 nett\u00bb h\u00f8rte jeg en gang en dame si. Dette har jeg tenkt mye p\u00e5 i ettertid. Det fanger p\u00e5 mange m\u00e5ter essensen i hvor annerledes verden har blitt. Hva som skjer p\u00e5 internett og hva unge utsettes for er mye mindre kontrollerbart enn f\u00f8r. Man kan med godt grunnlag si at det norske samfunnet har blitt mer sammensatt og mangfoldig enn tidligere, med alle de utfordringene og mulighetene det bringer (R\u00f8thing, 2020, s. 17-18). Dette tror jeg er viktig \u00e5 tenke over og adressere.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke et innlegg mot porno, tvert imot. Ungdom bruker digitale plattformer, herunder sosiale medier mer enn noen gang. De er eksponert for utrolig mye, p\u00e5 godt og vondt. De ser vold og porno, men ogs\u00e5 holdningskampanjer og veldedighet. Det er et hav av inntrykk og saker \u00e5 ta stilling til. \u00c5 hindre tilgangen til enkelte nettsider eller sette strengere regler og retningslinjer tror noen er l\u00f8sningen. Sannsynligvis vil det da komme andre nettsider eller nye m\u00e5ter ungdommen blir eksponert. Derfor tror ikke jeg det er l\u00f8sningen. Det som er viktig \u00e5 ha med seg da, tror jeg, er gode innl\u00e6rte holdninger og kompetanse rundt \u00e5 tenke kritisk.<\/p>\n\n\n\n
I en debatt jeg h\u00f8rte p\u00e5 en gang, hvor fremtidens l\u00e6rerutdanning var i fokus, var nettopp kildekritikk og kritisk og konstruktiv kompetanse et tema. Det er lett for barn og unge \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 bruke digitale plattformer i dag. Det elevene trenger \u00e5 l\u00e6re er metoder for \u00e5 kritisk vurdere det som formidles p\u00e5 nett. \u00c5 kunne skille fakta fra fiksjon, alts\u00e5 kritisk kompetanse, er viktig for l\u00e6rere \u00e5 beherske og videreformidle til elevene. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 mange m\u00e5ter. En kompetanseheving og dermed en endring i hvordan vi l\u00e6rer dette til elevene kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det som er sikkert er at l\u00e6rerutdanningen, l\u00e6rere, og skolen i st\u00f8rre grad m\u00e5 sette fokuset sitt p\u00e5 en slik kritisk og konstruktiv kompetanse. Jeg mener at vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 her.<\/p>\n\n\n\n
I forbindelse med innf\u00f8ringen av Fagfornyelsen, den nye l\u00e6replanen fra 2020, st\u00e5r det at \u00abkompetanse inneb\u00e6rer forst\u00e5else og evne til refleksjon og kritisk tenkning\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2020). Alts\u00e5 inneb\u00e6rer dette at all kompetanse krever kritisk tenkning. Videre i Fagfornyelsen st\u00e5r dybdel\u00e6ring sentralt, og begrunnelsen bak er at samfunnet skal m\u00f8te barn og unge som reflekterer og er kritiske. I den nye l\u00e6replanens overordnede del er ogs\u00e5 \u00abkritisk tenkning og etisk bevissthet\u00bb et eget tema i oppl\u00e6ringens verdigrunnlag. \u00abKritisk tenkning og etisk bevissthet er b\u00e5de en forutsetning for og en del av det \u00e5 l\u00e6re i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god d\u00f8mmekraft\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2020). Man trenger alts\u00e5 \u00e5 kunne tenke kritisk n\u00e5r man l\u00e6rer. Et viktig punkt her under kritisk tenkning vil v\u00e6re at det er lov \u00e5 v\u00e6re usikker p\u00e5 det man vurderer ogs\u00e5. Dette gjelder ikke bare kilder, men at det er lov \u00e5 v\u00e6re usikker p\u00e5 egen oppfatning og vurdering av en sak eller et inntrykk. Dette m\u00e5 elevene l\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
R\u00f8thing (2020) mener at denne ordleggingen til Utdanningsdirektoratet viser at kritisk tenkning handler om noe utover det \u00e5 l\u00e6re om kildekritikk. Bevisst og kritisk bruk av kilder er selvf\u00f8lgelig viktig, men hun nevner ogs\u00e5 kritisk refleksjon. En slik kritisk refleksjon kan for eksempel v\u00e6re rundt maktforhold i samfunnet, hvor man pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5, kritisere eller utfordre instanser (R\u00f8thing, 2020, s. 25-27). Nettopp derfor har jeg valgt \u00e5 bruke begrepet kritisk kompetanse. Det handler ikke om \u00e5 bare v\u00e6re kritisk til kilder, men noe forbi det. Maktforhold i samfunnet og selvf\u00f8lgeligheter rundt hvordan verden er m\u00e5 ses p\u00e5 med et kritisk blikk, det m\u00e5 elevene ogs\u00e5 l\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Av egen erfaring har jeg sett at i skolen i dag har det til n\u00e5 v\u00e6rt kildekritikk som har v\u00e6rt tema n\u00e5r vi snakker om kritisk tenkning. Det \u00e5 l\u00e6re \u00e5 vurdere om kilder er p\u00e5litelige, ikke bruke Wikipedia som prim\u00e6rkilde og \u00e5 s\u00f8ke opp kilder ser man mye av i skolen. Selv har jeg liten erfaring med at noe annet innenfor kritisk tenkning l\u00e6res bort. Fagfornyelsen med kritisk tenkning i kompetansebegrepet, under dybdel\u00e6ring og som en del av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag reflekterer viktigheten av \u00e5 f\u00e5 nettopp dette enda sterkere inn i dagens skole. Det er viktigere enn noen gang.<\/p>\n\n\n\n
Vi kan se p\u00e5 det innledende eksemplet hvor det er helt akseptert at man scroller forbi nakenbilder i hvert friminutt. Dette handler ikke bare om kildekritikk, men om at elevene m\u00e5 forst\u00e5 og vurdere kritisk hva dette gj\u00f8r med dem selv og samfunnet. De m\u00e5 ogs\u00e5 ha den kritiske kompetansen til \u00e5 forst\u00e5 at det \u00e5 v\u00e6re usikker p\u00e5 hva de syns om det er greit, og kanskje ogs\u00e5 sunt iblant.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan man skal jobbe med kritisk kompetanse i skolen er vanskelig \u00e5 gi et svar p\u00e5. Det er en kompetanse som er relativt ny i skolen, og mangler grundig forskning p\u00e5. Likevel er det flere som har gode forslag. Jeg har ikke noen fasit, men tror at hvis man klarer \u00e5 f\u00e5 til god dybdel\u00e6ring, s\u00e5 er mye av jobben gjort. Da l\u00e6rer man gjennom faglig arbeid \u00e5 tenke kritisk. Man kan for eksempel jobbe med prosjekter i tverrfaglige temaer, eller drive entrepren\u00f8rskapsarbeid. Det er nok mange andre metoder som ogs\u00e5 vil v\u00e6re hensiktsmessige, som l\u00e6rere er det derfor viktig at man deler erfaringer og kommuniserer rundt tema, slik at flere kan f\u00e5 til et godt arbeid med kritisk kompetanse i praksis. Selv har jeg lite til ingen erfaring med dette, og litt av hensikten med dette innlegget er \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 banen, da jeg som kommende l\u00e6rer trenger inspirasjon og \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re erfaringer med det jeg ser p\u00e5 som et av de viktigste temaene i skolen fremover.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har n\u00e5 f\u00e5tt understreket hvor viktig jeg mener det er \u00e5 jobbe med kritisk tekning, noe Fagfornyelsen ogs\u00e5 b\u00e6rer preg av. Jeg har rettet sp\u00f8rsm\u00e5l til hvordan man arbeider med kritisk tenkning i skolen, og hevdet at det m\u00e5 forbedres. Likevel vil jeg si at ungdom i dag har en helt annen forst\u00e5else og kompetanse rundt kritisk tenkning enn man hadde f\u00f8r. De forst\u00e5r i mye st\u00f8rre grad hvordan samfunnet rundt p\u00e5virker og betydningen det har for samfunnet og dem selv. De vurderer de inntrykkene de f\u00e5r bedre enn noen gang. P\u00e5 den siden har nok alle tidligere generasjoner noe \u00e5 l\u00e6re. Det er alts\u00e5 veldig mye bra \u00e5 si om det, men med et internett som stadig eksponerer ungdommer for mer og mer er vi avhengige av \u00e5 gj\u00f8re den enda bedre. Jeg t\u00f8rr \u00e5 legge ned p\u00e5standen om at man aldri kan bli god nok her. Derfor sender jeg sp\u00f8rsm\u00e5let videre; hvordan skal vi \u00f8ve ungdommene v\u00e5re i kritisk tenkning?<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver p\u00e5 undervisning. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Birgitte Mari Midtervoll Lange Din ungdomsskoleelev sitter p\u00e5 telefonen i et friminutt. Hun blar gjennom de vanlige sosiale mediene sine. Sjekker Snapchat hvor venninnegjengen sitter og hater p\u00e5 en innlevering. G\u00e5r raskt inn og ut av Facebook \u2013 for … Les videre