Av Birk S\u00f8mhovd<\/p>\n\n\n\n
Historien starter med noe jeg som student opplevde i praksis. Og det handler om skjermtid. Telefonen har en funksjon som kanskje ikke alle vet om eller bruker like ofte. Et sp\u00f8rsm\u00e5l til deg som ikke er kjent med dette, har du noen gang tenkt over hvor mye du bruker telefonen og hvor mye tid du bruker p\u00e5 ulike apper? Og et sp\u00f8rsm\u00e5l til deg som er kjent med denne funksjonen, ble du overasket? Brukeren av telefonens skjermtid og aktivitet p\u00e5 ulike apper er nemlig lett \u00e5 sjekke. Tiden blir automatisk f\u00f8rt inn i diagrammer, de ulike appene er ferdig kategoriserte og gjennomsnittstiden ferdig regnet ut. Bare angi den tidsperioden du \u00f8nsker, for eksempel ukentlig gjennomsnitt, og bruken er ferdig analysert. Min egen reaksjon p\u00e5 denne oppdagelsen var \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 skjermtid for \u00e5 redusere telefonbruken. Jeg vil heller prioritere viktigere ting. Men det jeg opplevde i praksis var noe ganske annet. Jeg overh\u00f8rte en jente i 5.klasse som fortalte at hun hadde over elleve timer skjermtid i gjennomsnitt per dag. Jeg ble intuitivt sjokkert, men det st\u00f8rste sjokket kom f\u00f8rst da hun viste meg hvordan jeg kunne sjekke min egen skjermtid. Selv hadde jeg halvannen time skjermtid i snitt per dag. Umiddelbart tenkte jeg p\u00e5 hvordan hverdagen min ville sett ut om jeg skulle brukt like mye tid foran skjermen. Jeg m\u00e5ttet prioritert bort alt jeg gj\u00f8r fra middag til sent p\u00e5 kvelden. Eller miste mengder av s\u00f8vn. Dette var ikke det hele heller. Flere av jentene i klassen hadde en slags konkurranse g\u00e5ende om hvem som brukte mest tid p\u00e5 telefonen, og spesielt bruken av appene kategorisert som sosiale medier. Om man brukte telefonen til \u00e5 s\u00f8ke etter begreper p\u00e5 store norske leksikon kunne vel ikke denne tiden telles. Det ville v\u00e6rt for dumt. Telefonens statistiske funksjon er \u00e5penbart ment som et skjermtidreduserende verkt\u00f8y da valgmuligheter om \u00e5 sette skjermfri tid eller angi tidskvote p\u00e5 apper tydelig blir vist. En konkurranse og sosialt press p\u00e5 \u00e5 bruke mest mulig skjermtid kan neppe v\u00e6re sunt. Det er p\u00e5 tide \u00e5 ta opp baksiden med sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Sammenhengen mellom barn og unges helse og mediebruk<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg p\u00e5st\u00e5r ikke at mediebruk er helseskadelig i seg selv. Et godt forhold til medier kan v\u00e6re sunt og v\u00e6re et hjelpemiddel for unges hverdag og sosiale liv. Jeg p\u00e5st\u00e5r at for mye tid p\u00e5 skjermen kan v\u00e6re usunt hvis andre aktiviteter og gj\u00f8rem\u00e5l blir prioritert bort. I tillegg p\u00e5st\u00e5r jeg at et ungdomsliv med verdier og for mye oppmerksomhet knyttet til sosiale medier kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke stress og svekke unges selvbilde i noen tilfeller. Som i eksempelet fra praksis med en konkurranse i gruppa om \u00e5 bruke mest tid foran skjermen og mest tid p\u00e5 sosiale medier, umulig kan v\u00e6re sunt for barn og unge. Begrunnet i ressursprioriteringen i selve tidsbruken foran skjermen, og prioriteringen av verdier knyttet til de sosiale mediene. Men, dette er mine p\u00e5stander. Er det faktisk slik at mediebruk henger sammen med helsen til barn og unge?<\/p>\n\n\n\n Ikke bare jeg mener at forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det er viktig. Velferdsforskningsinstituttet NOVA, har forsket p\u00e5 hvordan og hvorfor unge opplever stress og press i artikkelen Stress og press blant unge i dag (1)<\/em>. I artikkelen unders\u00f8kes sammenhengene mellom skolerelatert stress, kroppsbilde, mediebruk og psykisk helse. Videre om sammenhengen mellom opplevd stress og konkrete presskilder til de psykiske helseplagene, om foreldrene har betydning for hvordan ungdommen opplever skolestress, og om det er kj\u00f8nnsforskjeller i hvordan stress oppleves og formidles. Alle disse temaene er interessante, men jeg vil f\u00f8rst og fremst se p\u00e5 p\u00e5standen min. Psykisk helse, skjermtid og sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n Psykisk helse<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiale medier kan v\u00e6re en kilde til \u00f8kt press blant unge. Men hvor g\u00e5r grensen over fra \u00e5 ha et sunt forhold til mediebruk, til at sosiale medier f\u00f8rer til stress? Kroppsidealer og merkepress er en faktor som gj\u00f8r seg mer og mer gjeldende i samfunnets ungdomsliv. Flere jenter enn gutter er utsatt for det psykiske stresset som f\u00f8lger med medienes forbilder og idealene for utseende, mote og vellykkede livsstiler. For mange er disse kunstige verdiene ogs\u00e5 uoppn\u00e5elige. Moteindustriens retusjerte reklameplakater og instagramprofilene til influensere som lever av ungdommens usikkerhet og sosiale kastesystemer. I senere tid skal det sies at flere rosabloggere, influensere og andre n\u00e6ringsdrivende innenfor p\u00e5virkning p\u00e5 sosiale medier har st\u00e5tt frem som helhetlige mennesker bak glansbildene de har skapt av seg selv. Det er sannsynlig at \u00e5 vise seg for publikum p\u00e5 denne m\u00e5ten hjelper inntekten deres, men det kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 skape \u00e5pnere rammer for psykiske helseplager. At det l\u00f8ser problemene, er tvilsomt. Allikevel viser unders\u00f8kelser av ung data at jenter selv sier de er kritiske til kilder og bilder p\u00e5 nettet. Jeg mener at det \u00e5 v\u00e6re kildekritisk p\u00e5 sosiale medier er vanskelig for dagens ungdom. Hvis du leser at en klementin er gr\u00f8nn, s\u00e5 klarer de fleste \u00e5 skape et skille mellom tekst og tro, kritisk vurdere og sjekke kilden. Men tekstformen p\u00e5 sosiale medier er ikke like lett \u00e5 skille fra overbevisninger. Et retusjert bilde er som slangen i gresset. Selv om unge har kunnskap om kildekritikk, trengs kunnskap om livet for \u00e5 v\u00e6re kildekritisk. Du m\u00e5 vite at gr\u00f8nne klementiner er ugler i mosen.<\/p>\n\n\n\n Fagartikkelen av Sykepleien, Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer (2), <\/em>presenterer gutter og jenters ulike p\u00e5virkninger ved bruk av digitale medier. Angst, depresjon og d\u00e5rlig selvbilde rammer oftest jentene. Funnet blant guttene var aggressive reaksjoner og atferdsvansker. Begge kj\u00f8nn brukte sosiale medier fordi de var redd for \u00e5 g\u00e5 glipp av noe. Allikevel var det tydelig at jentene la mer f\u00f8lelser i hvorfor de brukte sosiale medier. Guttene var mer opptatt av \u00e5 spille. V\u00e6re p\u00e5logget og tilgjengelig for \u00e5 spille med andre. Den sosiale arenaen til unge har med andre ord flyttet seg fra gata i nabolaget til inn p\u00e5 rommet bak skjermen. Kanskje det kan v\u00e6re vanskelig, eller at det er andre sosiale utfordringer med \u00e5 miste den fysiske kontakten.<\/p>\n\n\n\n S\u00f8vn er ogs\u00e5 et helseproblem som p\u00e5virker unge. Kan sosiale medier klandres for \u00e5 ta kvalitetss\u00f8vnen fra barn og unge? I sykepleiens fagartikkel trekkes flere kilder inn som peker p\u00e5 det, blant annet to artikler av Scott og Woods, (Fear of missing out and sleep <\/em>og Social media use in adolescence with poor sleep quality, anxiety, depression and low self-esteem<\/em>), og (The impact of digital media on health<\/em>) av Smahel D., Michelle F. Wright og Martina Cernikova Et viktig poeng i artiklene er at det som hadde st\u00f8rst p\u00e5virkning p\u00e5 d\u00e5rlig s\u00f8vn ikke var bruken av sosiale medier i seg selv, men frykten for \u00e5 g\u00e5 glipp av noe. Da jeg leste dette f\u00f8rst tenkte jeg, \u00abOi, da kan ikke sosiale medier tilskrives ansvaret for unges s\u00f8vnplager\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Som i at det ikke er skjermtiden p\u00e5 elleve timer som utgj\u00f8r denne helseplagen, men at det virker indirekte ut fra hvordan det kognitive p\u00e5virkes. Og det er for s\u00e5 vidt logisk, men om man bruker elleve timer p\u00e5 skjerm per dag skal det godt gj\u00f8res \u00e5 f\u00e5 nok s\u00f8vn i en sunn hverdag. Elleve timer skjerm og \u00e5tte timer skole utgj\u00f8r nitten timer av d\u00f8gnet, ergo fem timer til s\u00f8vn. N\u00e5r det er sagt ber jeg deg unnskylde det naive mattestykket. Hvis det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 mest skjermtid ser jeg ikke bort fra at mobilen brukes i flere av de \u00e5tte timene p\u00e5 skolen. Men hva med middagen og de andre m\u00e5ltidene, treningen etter skolen, leksene og Harry Potter? Sp\u00f8rsm\u00e5let forlater jeg \u00e5pent, med en sterk mistanke om at multitasking ikke kan unng\u00e5s i den debatten.<\/p>\n\n\n\n Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg vil oppsummere med at det kan v\u00e6re b\u00e5de direkte helseplager relatert til sosiale medier, men at i kj\u00f8lvannet av mediebruken treffer en stor b\u00f8lge av indirekte helseplager hekken p\u00e5 flere barn og unges hverdag. Etter den direkte prioriteringen av sosiale medier fremfor andre sunne hverdagsaktiviteter, vil ogs\u00e5 den tiden som ikke brukes p\u00e5 sosiale medier v\u00e6re preget av medienes virkninger. Forventningene om \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 alle sosiale arenaer til enhver tid, forventningene om \u00e5 se bra ut og ha et vellykket liv, forventningene om \u00e5 ha f\u00e5tt med seg alle instagram-innleggene, YouTube-videoene, sminke- og motetipsene og spilloppdateringene og nye skinns til karakteren i den virtuelle verden som opptar mesteparten av tiden. F\u00f8lge med p\u00e5 trenden for \u00e5 kunne v\u00e6re med i samtalen p\u00e5 skolen neste dag. Forventningene om \u00e5 kunne tilpasse seg en ny form for sosialisering, en ny mediehverdag.<\/p>\n\n\n\n Kildelenker<\/strong><\/p>\n\n\n\n (1) Ung Data, 2020. Stress, press og psykiske plager blant unge<\/em>. Hentet 01.12.2021 fra https:\/\/www.ungdata.no\/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge\/<\/a><\/p>\n\n\n\n (2) Helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet, 2017. Stress og press blant ungdom. Erfaringer, \u00e5rsaker og utbredelse av psykiske helseplager<\/em>. Hentet<\/p>\n\n\n\n 01.12.2021 fra https:\/\/oda.oslomet.no\/oda-xmlui\/handle\/20.500.12199\/5115<\/a><\/p>\n\n\n\n (3) <\/em>Sykepleien, 2019. Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer<\/em>. Hentet 01.12.2021 fra https:\/\/sykepleien.no\/forskning\/2019\/11\/hyppig- <\/a>bruk-av-sosiale-medier-kan-gi-ungdom-psykiske-utfordringer<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Birk S\u00f8mhovd Historien starter med noe jeg som student opplevde i praksis. Og det handler om skjermtid. Telefonen har en funksjon som kanskje ikke alle vet om eller bruker like ofte. Et sp\u00f8rsm\u00e5l til deg som ikke er kjent … Les videre