Av Christian B\u00f8rresen<\/p>\n\n\n\n
Barn og unge lever i en digital verden og har utviklet sine sosiale nettverk gjennom medier som Snapchat, Instagram og andre chatteprogrammer. Dette har f\u00f8rt til en kultur hvor det har blitt normalisert \u00e5 dele kommentarer og bilder om alt og fra alt, gjerne med fullt fjes og navn som del av delingen. Dette f\u00f8rer til at mange ender opp med \u00e5 dele store mengder av privatlivet sitt og linjen mellom hva som b\u00f8r og kan deles p\u00e5 nett og hva som kanskje ikke burde deles blir utvisket. I denne sammenhengen har det blitt viktig \u00e5 prate med de yngste om nettvett og deling av personlig informasjon p\u00e5 nett. If\u00f8lge en unders\u00f8kelse gjort av medietilsynet (Medietilsynet, 2020, s.15) har 98% av alle barn og unge i aldersgruppen 9-18 \u00e5r tilgang til egen mobil, uavhengig av kj\u00f8nn. Det vil si at de har tilgang til og blir eksponert for sosiale medier fra en sv\u00e6rt tidlig alder. Det er dermed aldri for tidlig \u00e5 begynne \u00e5 snakke om nettvett med barnene.<\/p>\n\n\n\n
Nettvett<\/strong><\/p>\n\n\n\n Godt nettvett inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re kritisk til det man ser og legger ut p\u00e5 nett. I v\u00e5r moderne alder hvor informasjonen kommer raskt og fra alle vinkler, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom hva som er korrekt informasjon og hva som er lagd for \u00e5 lure eller mislede brukeren. Det er ogs\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 kontakt p\u00e5 nett som Nathalie (13) (Nathalie, 2019) opplevde. Hun ble kontaktet flere ganger av eldre menn som s\u00f8kte seksuell kontakt fordi profilen hennes p\u00e5 instagram var \u00e5pen og det var dermed mulig \u00e5 ta fri kontakt med henne gjennom private meldinger. Etter flere ukomfortable meldinger, noen med seksuelt eksplisitt innhold, fikk Nathalie nok og gjorde brukeren sin privat. Dermed tok hun kontroll over hva slags innhold hun opplevde p\u00e5 applikasjonen. Det \u00e5 kunne gj\u00f8re brukeren sin privat eller begrense den er en vanlig innstilling p\u00e5 sosiale medier hvor det er mulig \u00e5 ta kontakt med hverandre privat. Dette er kan derfor v\u00e6re en god m\u00e5te \u00e5 ta kontroll over innholdet man kommer over p\u00e5 nett og styre hvem som f\u00e5r se det man legger ut. Problemet er at sosiale medier ikke vil at man skal gj\u00f8re brukeren sin privat da dette minsker interaksjonen brukere har p\u00e5 mediet og dermed ikke blir del av det st\u00f8rre \u00f8kosystemet. Derfor er brukere man lager p\u00e5 for eksempel Instagram \u00e5pen hvis man ikke g\u00e5r inn i innstillingene og gj\u00f8r dette om. Det finnes foreldrekontroll og muligheter for \u00e5 gj\u00f8re brukeren sin privat som gj\u00f8r det mye vanskeligere, om ikke umulig \u00e5 kontakte den brukeren uten \u00e5 f\u00f8rst f\u00e5 tillatelse.<\/p>\n\n\n\n Unge og nettbruk<\/strong><\/p>\n\n\n\n For at elevene skal kunne bli mer kritiske til nettbruken sin kan man snakke om hva de kan oppleve og gi konkrete eksempler. Mange elever bruker nettet mye, b\u00e5de til skole og fritid, men selv om de finner mye innhold som kunne trengt et kritisk \u00f8ye er det vanskelig \u00e5 holde seg kritisk. Dette er delvis fordi sosiale medier opererer p\u00e5 en m\u00e5te hvor informasjonen kommer raskt og delvis fordi informasjonen skal v\u00e6re interessant og fengende. Det er dermed ingen fakta sjekking eller kilder til det man finner p\u00e5 diverse nettsider og sosiale medier. De skaper en plattform hvor alle stemmer blir h\u00f8rt og delt likt. Dette f\u00f8rer til at en godt gjennomtenkt, bevist p\u00e5stand f\u00e5r samme plattform og blir filtrert gjennom samme \u00f8yne som ufunderte p\u00e5stander som kan inneholde ekstreme holdninger eller usannheter. Det er derfor sosiale medier har gitt grobunn for bevegelser som \u00abantivaxxers\u00bb, som er mot vaksinasjon og \u00abflat earth movement\u00bb som tror at jorda er flat. Sosiale mediers rolle i de unges liv er prim\u00e6rt for kontakt med venner. If\u00f8lge Medietilsynets rapport (Medietilsynet, 2020, s. 27) sier 86% av unge mellom 13-18 \u00e5r sier at dette er hva mediene hovedsakelig blir brukt til, mens kun 36% av de spurt sa de brukte sosiale medier til \u00e5 dele ting som er viktige for dem. Dette f\u00f8rer til at mye av brudd p\u00e5 personvern, mobbing eller annen u\u00f8nsket atferd blir gjort i det skjulte og det m\u00e5 dermed tas tak i p\u00e5 personniv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Et sted hvor elevene kan f\u00e5 oppl\u00e6ring i hvordan man skal praktisere godt nettvett er i skolen. En av de grunnleggende ferdighetene er digitale ferdigheter. En del av denne grunnleggende ferdigheten som elevene skal l\u00e6re i skolen er evnen til \u00e5 ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette inneb\u00e6rer at eleven b\u00e5de skal kunne bruke strategier for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nskede situasjoner og reflektere over sin rolle p\u00e5 sosiale medier. Dette betyr at skolen m\u00e5 ta tak i elevenes digitale hverdag p\u00e5 en mer konkret m\u00e5te. N\u00e5r det jobbes med kildekritikk og \u00e5 finne informasjon p\u00e5 nett fra saklige kilder er det ikke dette som vil \u00f8ke elevens d\u00f8mmekraft p\u00e5 sosiale medier. Det finnes et skille mellom hvordan digitale ferdigheter blir trent i skolen og hvordan elevene selv bruker og oppf\u00f8rer seg p\u00e5 nett. Et alternativ kan v\u00e6re \u00e5 gi elevene direkte trening i hvordan man kan begrense innholdet, gjerne i samarbeid med foresatte slik at de ogs\u00e5 forst\u00e5r hvordan dette fungerer. Tanken er da \u00e5 konkret g\u00e5 gjennom hvordan man kan skru p\u00e5 visse innstillinger og dermed regulere sin opplevelse av mediene. Et annet punkt under den digitale d\u00f8mmekraften (Kunnskapsdepartementet, 2017) er at elevene skal kunne ta vare p\u00e5 personvernet til andre n\u00e5r de bruker digitale hjelpemidler. Applikasjoner som Snapchat er ment til \u00e5 v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 dele bilder som blir borte etter en kort tidsperiode, men ikke bare er det mulig \u00e5 ta skjermbilde av bilder man har f\u00e5tt, men dette bilder har blitt sendt og er lagret p\u00e5 en server. Poenget er at elevene m\u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else for at alt de legger ut p\u00e5 nett blir der mye lenger enn de tror og kan deles fritt mellom b\u00e5de kjente og fremmede. Det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 f\u00e5 elever til \u00e5 forst\u00e5 at noe man legger ut p\u00e5 en sikker m\u00e5te gjennom en godkjent applikasjon kan spres p\u00e5 en rask og stygg m\u00e5te. Problemet oppst\u00e5r n\u00e5r man legge noe ut og dermed eksponerer informasjonen til en mye st\u00f8rre gruppe mennesker enn det man kanskje kan fatte. Blant dem finnes de som vil gj\u00f8re noe krenkende mot den som legger det ut. Det finnes ogs\u00e5 andre ressurser som blant annet Nettvett.no eller Medietilsynets sider hvor man kan g\u00e5 for \u00e5 finne noen enkle og gode regler for \u00e5 passe p\u00e5 hva som blir delt p\u00e5 nett. Det som er bra med sider som denne er at de er konkrete og gir klare, praktiske regler for hvordan man b\u00f8r oppf\u00f8re seg hvis man skal ha godt nettvett.<\/p>\n\n\n\n Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det finne mange u\u00f8nskede situasjoner som kan oppst\u00e5 n\u00e5r man deler personlig informasjon p\u00e5 nett. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvor fort noe kan bli delt eller hvem som kan ta kontakt gjennom diverse media. Heldigvis finnes det l\u00f8sninger bygd inn i de vanligste applikasjonene som kan hjelpe med \u00e5 begrense mengden u\u00f8nsket trafikk man f\u00e5r. Dette er dessverre ikke \u00f8nskelig for applikasjonene \u00e5 gj\u00f8re dette s\u00e5 det treng oppl\u00e6ring i hvordan disse funksjonene fungerer. som del av dette m\u00e5 skolen, med digital d\u00f8mmekraft som del av en grunnleggende ferdighet legge til rette for konkrete og praktisk utdanning. Til hjelp med dette kan man bruke eksterne ressurser som nettvett.no.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Nathalie (2019, 25. februar) Nathalie (13): Jeg har tatt kontroll over egen bruker. Det er jeg glad for. Aftenposten, Si ;D. <\/em>https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/9m9EGW\/nathalie-13-jeg-har-tatt- <\/a>kontroll-over-egen-bruker-det-er-jeg-glad<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale <\/em>medievaner. <\/em>Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Christian B\u00f8rresen Barn og unge lever i en digital verden og har utviklet sine sosiale nettverk gjennom medier som Snapchat, Instagram og andre chatteprogrammer. Dette har f\u00f8rt til en kultur hvor det har blitt normalisert \u00e5 dele kommentarer og … Les videre