Av Daniel Rene Jensen<\/p>\n\n\n\n
I dag opplever b\u00e5de barn, ungdom, voksne, stat, og kultur store utfordringer i m\u00f8te med en ny media hverdag. Media og teknologiens topologi og geografi endrer seg i et stadig \u00f8kende galopperende tempo, og vi som pedagoger, og medborgere, m\u00f8ter vanskelige veivalg og nye problemstillinger i m\u00f8te med media ny teknologi.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 M\u00f8tet med nye teknologi og media er ikke en ny erfaring, og har v\u00e6rt relativ konstant menneskelig opplevelse i v\u00e5r n\u00e6re historie. En ny introduksjon av for eksempel radio, tegneserier, video eller musikk f\u00f8rer til en diskusjon om hva samfunnet, og kanskje spesielt skolen, skal gj\u00f8re for \u00e5 minske risikoen og dempe den mulige negativ p\u00e5virkning p\u00e5 den kommende organisasjon. Denne debatten har v\u00e6rt pregete av moralsk panikk, og har i stor grad omhandlet hvordan man kan beskytte barn fra skadelige virkninger. Dette ser man for eksempel i tiltak som skjermer eller sensurerer barns tilgang, i motsetning til \u00e5 oppfordre barn til selvstendigheten til \u00e5 tenke selv, eller v\u00e6re kritisk brukere av media(Staksrud, 2017). Det er flere ting \u00e5 ta hensyn til n\u00e5r en skal dr\u00f8fte barns m\u00f8te med media, og det blir naturlig \u00e5 dr\u00f8fte skolens h\u00e5ndtering og forst\u00e5else av media da barns verden i stor grad foreg\u00e5r p\u00e5 skolen. Som tidligere nevnt blir ofte risikoen ved mediebruk fjernet fra barns vurdering ved forskjellige tiltak, men man vet at i dag blir barn digitalisert og introdusert til media f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen (Bergsj\u00f8 et al., 2020) I denne sammenheng vil jeg diskutere hvordan danning i et nytt perspektiv kan bedrives, hvordan unge i dag blir p\u00e5virket, og hvordan skoleverket har tilpasset seg de nye kravene.<\/p>\n\n\n\n
L\u00f8vli (2011) skriver godt om menneskets nye mediehverdag, der han dr\u00f8fter danning i et postmoderne teknisk samfunn, og kaller dette teknokulturell danning. I et postmoderne perspektiv kaller han danning for et grensesnitt. <\/em>Dette er en postmoderne versjon av det vi kjenner igjen fra Klafkis dannings teori som omhandler transformasjon av selvet og kulturen. Det vil si at et kulturinnhold \u00e5pnes for individet, samt at individet \u00e5pner seg for kulturinnholdet. I det moderne danningsbildet trekker han frem begrepet Kyborg <\/em>som grensesnitt. Dette spiller p\u00e5 at han mener det tradisjonelle skillet mellom maskin og menneske er foreldet, og satt til side for en forst\u00e5else av et grensesnitt mellom dem \u00abVi er alle kyborger fordi vi er elektronisk koblet opp med omverden p\u00e5 forskjellig vis<\/em>\u00bb (L\u00f8vlie, 2011, s. 352). Spesielt de unge er kyborger, der livet deres er vevd sammen med teknologi og media, og vi kan se p\u00e5 interaksjonen mellom teknologi og mennesket, og m\u00f8tet mellom dem som grensesnittet. De unge lever i grensesnittet \u00abog i det formes de til personer samtidig som de former verden<\/em>\u00bb (L\u00f8vlie, 2011, s. 356). P\u00e5 bakgrunn av dette dr\u00f8fter L\u00f8vli godt skolens nye utfordringer, og ser kyborgen som en ny m\u00e5te \u00e5 se danning p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Danning skjer, if\u00f8lge L\u00f8vli, ikke mellom jeg\u2019et og kulturen, det gir jeg\u2019et for stor plass, men er en danning som skjer i m\u00f8testedene \u00abder folk lever sinn til sinn mot verden og ansikt til ansikt med hverandre<\/em>\u00bb. Den nye teknokulturen er m\u00f8testedenes kultur. P\u00e5 bakgrunn av dette er det relevant \u00e5 diskutere barns identitet og hvordan den formes av media og kultur. Hvor er disse m\u00f8teplassen L\u00f8vli diskuterer som den nye teknodanningens kultur og opphav til teknodanningen? Vi ser at ofte er internett forskjellig fra person til person, og hva man blir eksponert for varierer etter hva man s\u00f8ker p\u00e5, tidligere historikk og hvilke teknologier man bruker. Dette har Bergsj\u00f8, medforfatter av Barn og unges digitale d\u00f8mmekraft <\/em>erfart (Mesna, 2020). Hun beskriver en situasjon der elever klager til l\u00e6rer at de ikke finner relevante s\u00f8ketreff. L\u00e6reren unders\u00f8ker og finner ut at det faktisk stemmer, treffene er mindre relevant en hans egne, og i tillegg varierer de fra elev til elev.<\/p>\n\n\n\n Dette illustrerer to viktige poeng. Den ene er at teknologien man bruker ikke er verdin\u00f8ytral, se for eksempel \u00abThe Social Dilemma\u00bb (Orlowski, 2020) som en god illustrasjon av dette. Orlowski illustrerer godt en dyster innsikt knyttet til flere av v\u00e5re nye mediers natur; hvis du ikke betaler for et produkt, er det du som er produktet som blir solgt. Det andre er at apper og produkter vi bruker i skolevesenet kommer fra kommersielle akt\u00f8rer, disse er ikke verdin\u00f8ytrale, og kan g\u00e5 p\u00e5 tvers av form\u00e5lsparagrafen i oppl\u00e6ringsloven og former identiteten til elever ut fra de verdier produktene forespeiler (Bergsj\u00f8 et al., 2020).<\/p>\n\n\n\n Er det da best at skolen skjermer elever fra teknologi som kan v\u00e6re skadende, selv om vi vet at barn som f\u00e5r begrenset sin tilgang til teknologi og internett i mindre grad klarer \u00e5 utnytte seg av de positive muligheter de tilbyr (Staksrud, 2017, s. 173)? Skolen og l\u00e6replanverket har respondert med at barn m\u00e5 l\u00e6re seg digital d\u00f8mmekraft, (Meld. St. 28, 2016; Staksrud, 2017), kritisk mediebruk, eller fremhevet kompetanse som \u00e5 v\u00e6re mediamyndig (Bergsj\u00f8 et al., 2020). I denne sammenhengen er det betimelig \u00e5 trekke frem at digital d\u00f8mmekraft i stor grad har blitt sett p\u00e5 som et individuelt ansvar, \u00abinstitusjonens krav blir til individets ansvar<\/em>\u00bb og kan sees p\u00e5 som en institusjonalisert individualisering (Staksrud, 2017, s. 178).<\/p>\n\n\n\n Individualiseringer i denne sammenhengen er interessant \u00e5 vurdere, og er av noen sett p\u00e5 som en ansvarsfraskrivelse fra skolens og styresmaktenes side, se for eksempel Frau Meigs (2011) sin diskusjon, sitert i Staksrud (2017): Media education seems to be a concession granted by neo-liberal forces to mitigate their commercial conquest over state regulations\u2026 and place the responsibility of media risks on the individual <\/em>(Staksrud, 2017).<\/p>\n\n\n\n Ungdommer opplever betraktelig stress, men skoleprestasjonen er et omr\u00e5de som peker seg ut som en s\u00e6rlig stressende faktor, hevet over ofte diskuterte temaer som kropp, idrett og sosiale medier (Generasjon prestasjon?<\/em>, u.\u00e5.). Kanskje kan Frau Meigs (2011) p\u00e5stand sees i lys av dette. Skolen krever et stort personlig ansvar av eleven. Er det mulig at byrden av ansvaret er for stort, eller kanskje mer sannsynlig, tyngden av \u00e5 ikke beherske en kompetanse selv ikke skolen behersker? Kan man lese av dette at skolen faktisk skaper et st\u00f8rre stress ved m\u00e5ten man h\u00e5ndterer \u00abde nye teknologiene og mediehverdagen\u00bb, og at det faktisk er st\u00f8rre en det man \u00f8nsker \u00e5 forhindre negative p\u00e5virkninger fra? M\u00e5 man bli et monster for \u00e5 drepe et monster?<\/p>\n\n\n\n Se for eksempel Tyack (1995) sin diskusjon om hvordan skolereformer blir mottatt av skolen. Skolen endrer endringen f\u00f8r endringen kan endre skolen, Ved \u00e5 ikke ta i bruk teknologi tar man ikke del i et felles m\u00f8tested. Man ser at et felles m\u00f8tested i for eksempel et n\u00e6rmilj\u00f8 der barn og l\u00e6rere omg\u00e5s i forskjellige organisasjoner og man har en felles identitet har positivt p\u00e5virkning p\u00e5 l\u00e6ringsresultatet. (Horrigmo, 2015) Dette er videre diskutert i (\u00d8ksnes et al., 2018) som skriver at det nye l\u00e6reparadigmet er betonet av individuell, aktiv selvl\u00e6ring, der de dr\u00f8fter basert p\u00e5 Biesta (2018) at samstillingen mellom konstruktivistiske l\u00e6ringsteorier og nyliberalistisk politikk ser ut til \u00e5 skyve oppgaver som tidligere tilh\u00f8rte felleskapet over p\u00e5 individet. Ungdommer i dag lever under dette regimet og synes \u00e5 ha internalisert dette. I mangel p\u00e5 de store fortellinger <\/em>som beskrevet av Lyotard (1979) m\u00e5 elever selv skape mening i eget liv, noe man ogs\u00e5 ser fremhevet i, for eksempel, det tverrfaglige temaet \u00abLivsmestring og Folkehelse\u00bb av den nye fagfornyelse (Meld. St. 28, 2016)<\/p>\n\n\n\n Skolen blir stilt inn i en umulig posisjon i det n\u00e5v\u00e6rende paradigmet. En \u201cCatch 22\u201d, damned if you do and damned if you don’t. <\/em>Ting kan tyde p\u00e5 at skolen har svart med \u00e5 \u00abdon\u2019t\u00bb. <\/em>Vi har fraskrevet oss ansvaret, og lagt opp til et stort personlig ansvar for elevene. \u00c5 gi elevene digital d\u00f8mmekraft f\u00f8les som en ansvarsfraskrivelse, i det minste tar ikke skolen eierskap i det L\u00f8vli ville kalle de kulturelle m\u00f8testedene, og svarer med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gi elevene et redskap i m\u00f8tet med kommersielle akt\u00f8rer som dermed setter premissene for v\u00e5r digitale hverdag. Elevene blir indoktrinert til \u00e5 v\u00e6re passive konsumenter av teknologi, i motsetninger til \u00e5 konstruere, eller skape teknologi. Igjen kan man dr\u00f8fte Tyack (1995) sin diskusjon om hvordan skolereformer blir mottatt av skolen. Skolen endrer endringen f\u00f8r endringen kan endre skolen. Nye teknologier blir tatt inn av skolen, men blir adoptert til \u00e5 v\u00e6re en ny variant av et kjent fenomen. PC-en blir et omfattende leksikon, Smart Board blir en tavle med stilig grafikk, og kommunikasjon blir brukt til \u00e5 spille quiz. I det m\u00f8te med den postmoderne teknokulturen m\u00e5 skolen t\u00f8rre \u00e5 ta eierskap til teknologien, og forme den. Kun ved \u00e5 selv ta eierskap over teknologien kan vi t\u00f8rre \u00e5 tro at elevene kan det. Slik det er n\u00e5 er skolen og eleven likes\u00e5 satt p\u00e5 sidelinja og er avkuttet med \u00e5 \u00abkritisk observere\u00bb det vi konsumerer. Et stolt skoleverk b\u00f8r streve for mer. Jeg h\u00e5per at skolen skal kjenne sin bes\u00f8kstid, og stille seg p\u00e5 barrikadene for v\u00e5re kyborger, skolen skal fremme demokrati og b\u00f8r derfor bygge opp under for eksempel open source programmer, og det \u00e5 kj\u00f8pe en plug-and-play-pakke og bli en \u00abipad-skole\u00bb b\u00f8r bli sterkere kritisert, for andre grunner en \u00abskjermtid\u00bb, men for at man kj\u00f8per en programvare som er strengt kontrollert og umulig \u00e5 adaptere og tilpasse. N\u00e5 begynner ogs\u00e5 for eksempel Smart Board som flere troms\u00f8kommuner satser sterkt p\u00e5 \u00e5 bli foreldet og for dyr \u00e5 reparere, produsentene selger rett og slett ikke lampen man trenger for \u00e5 f\u00e5 lys!<\/p>\n\n\n\n Skal man ta eierskap og drive danning i den postmoderne teknokulturen kan vi ikke avskrive v\u00e5r nye digitale hverdag med digitale d\u00f8mmekraft og kildekritikk, skal man ha mulighet til \u00e5 bedrive danning m\u00e5 man ta eierskap i m\u00f8testedene, i grensesnittet, <\/em>og f\u00f8rst l\u00f8srive skolen fra sin rolle som konsument av programvare, for derved \u00e5 muliggj\u00f8re \u00e5 drive en danning og pedagogikk som utvikler produsenter av teknologi, som gjenskaper, nytenker og tilpasser digitale verkt\u00f8y. Vi m\u00e5 gi elevene v\u00e5re muligheter til \u00e5 ta kontroll over sin egen hverdag p\u00e5 de digitale flatene.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bergsj\u00f8, L. O., Eilifsen, M., T\u00f8nnesen, K. T., & Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale d\u00f8mmekraft- Verdil\u00f8ft i barnehage og skole<\/em>. Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress<\/em>. (u.\u00e5.).<\/p>\n\n\n\n Utdanningsforskning.no. Hentet 7. oktober 2021, fra https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2018\/generasjon-prestasjon-ungdoms- opplevelse-av-press-og-stress\/<\/p>\n\n\n\n Horrigmo, K. J. (2015). Hvordan kan stedet ha betydning for skoleresultater? <\/em>Vigemostad og Bj\u00f8rke AS.<\/p>\n\n\n\n L\u00f8vlie, L. (2011). Teknokulturell Danning. I Dannelsens Forvandling <\/em>(s. 347\u2013371). Pax forlag.<\/p>\n\n\n\n Meld. St. 28. (2016). Fag \u2013 Fordypning \u2013 Forst\u00e5else En fornyelse av Kunnskapsl\u00f8ftet<\/em>. Det kongelige kunnskapsdepartement.<\/p>\n\n\n\n Mesna, M. (2020). Kunsten \u00e5 leve et godt digitalt liv \u2013 Ublogg<\/em>. https:\/\/ublogg.no\/kunsten-a- leve-et-godt-digitalt-liv\/<\/p>\n\n\n\n Orlowski, J. (2020). The Social Dilemma<\/em>. Netflix.<\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gagns digital menneske? I Digital D\u00f8mmekraft <\/em>(s. 168\u2013183). Gyldendal Akademiske.<\/p>\n\n\n\n \u00d8ksnes, M., Sundsdal, E., & Haugen, C. R. (2018). Ungdom, danning og fellesskap- Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv<\/em>. Cappelen Damm.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Daniel Rene Jensen I dag opplever b\u00e5de barn, ungdom, voksne, stat, og kultur store utfordringer i m\u00f8te med en ny media hverdag. Media og teknologiens topologi og geografi endrer seg i et stadig \u00f8kende galopperende tempo, og vi som … Les videre