{"id":131,"date":"2022-01-06T12:42:29","date_gmt":"2022-01-06T11:42:29","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/?p=131"},"modified":"2022-01-06T12:43:02","modified_gmt":"2022-01-06T11:43:02","slug":"depresjon-blant-unge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/2022\/01\/06\/depresjon-blant-unge\/","title":{"rendered":"Depresjon blant unge"},"content":{"rendered":"\n

Av David Bakkejord<\/p>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har psykisk helse blant ungdom f\u00e5tt mer og mer plass i ulike nettaviser og blogginnlegg. Samtidig som ungdom virker \u00e5 bli mer deprimert, scorer norske ungdom ogs\u00e5 skyh\u00f8yt p\u00e5 statistikk over hvor glade og forn\u00f8yde de er. Jeg skal derfor se p\u00e5 tall og forskning som peker p\u00e5 de ungdommene som sliter med psykiske helse. Og kan det v\u00e6re en korrelasjon mellom den nye b\u00f8lgen med psykisk p\u00e5kjenning blant ungdom og sosiale og digitale medier?<\/p>\n\n\n\n

Ungdata (2020) sine rapporter <\/a>viser at en god del ungdom sliter med ulike former for psykiske helseutfordringer i hverdagen. Det kan v\u00e6re tristhet, nedstemthet og bekymringer. Tallene som ungdata presenterer er fra 2018 og viser at jenter er langt mer utsatt enn gutter, men kurvene er like for begge kj\u00f8nn. Fra 8. trinn og fram til Vg3 g\u00e5r andelen gutter og jenter som er MYE <\/strong>plaget av depressive symptomer opp. Antallet ten\u00e5ringer som selvrapporterer om psykiske plager ogs\u00e5 \u00f8kt for hvert \u00e5r siden 2010.<\/p>\n\n\n\n

Stranden (2016) skriver ogs\u00e5 om liknende tendenser i sin artikkel om ungdoms bruk av medisiner<\/a>. Hun viser til tall fra Folkehelseinstituttet og H\u00f8gskole i Hedmark, som viser at antallet ten\u00e5ringer som bruker medisiner mot psykiske lidelser er langt st\u00f8rre i 2014 enn ti \u00e5r tidligere. Det var til sammen 20 350 gutter under 18 \u00e5r som brukte medisiner mot s\u00f8vnmangel, angst, depresjon og ADHD i 2014, mens 13 700 jenter brukte lignende medisiner.<\/p>\n\n\n\n

Det man kan se i grafene er at antallet medisinerte ungdommer har steget siden 2004 med noen \u00e5r der det har g\u00e5tt litt ned, men antallet medisinerte er betraktelig h\u00f8yere i 2014 enn i 2004.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 1 BMC Psychiatry (gjengitt i Stranden (2016))<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 2 BMC Psychiatry (gjengitt i Stranden (2016))<\/em><\/p>\n\n\n\n

Ungdata (Bakken, 2021) sine nyeste tall, Ungdata 2021 nasjonale resultater<\/a>, som henter svar fra ungdom over hele landet for s\u00e5 \u00e5 sammenligne svarene med de 10 foreg\u00e5ende \u00e5rene viser lignende tendenser som Stranden og Ungdata sine tall fra 2018 viser.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 3 Ungdata (2021, s. 39)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 4 Ungdata (2021, s. 39)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Her ser tall som viser den \u00f8kende trenden med psykiske plager blant ungdom. Man kan se (figur 3) at s\u00e6rlig jenter sliter med psykiske plager jevnlig, og antallet har \u00f8kt med 3 % siden 2020 og med 9 % siden 2012. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en \u00f8kning blant gutter, men den er ikke like stor som blant jentene. P\u00e5 figur 4 kan man se at det er en stor andel som svarer at det har hatt s\u00f8vnproblemer og har f\u00f8lt seg ulykkelig, trist eller deprimert. Det er henholdsvis 32 % og 31 % som har svart enten ganske mye plaget eller veldig mye plaget. Dette mener jeg er meget store tall som man m\u00e5 ta p\u00e5 alvor. Men hva kan v\u00e6re \u00e5rsaken til disse h\u00f8ye tallene som kommer fram i ulike artikler og rapporter?<\/p>\n\n\n\n

\u00c5rsak til den \u00f8kende trenden<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En ting som kan v\u00e6re \u00e5rsaken til den \u00f8kende mengden ungdom som sliter med diverse psykiske utfordringer kan v\u00e6re sosiale og digitale mediers inntog i verden. Siden den f\u00f8rste smarttelefonen har det bare blitt lettere og lettere \u00e5 dele av livet sitt og ta kontakt med folk over hele verden enten gjennom sosiale medier eller gjennom spill. Dette har f\u00f8rt med seg mye godt som det \u00e5 kunne ta kontakt med gamle kjente og knytte b\u00e5nd til nye folk. Men som jeg skal vise s\u00e5 er det ikke sosiale og digitale medier bare bra, det kan ogs\u00e5 ha f\u00f8rt med seg en del ulemper som p\u00e5virker befolkningen negativt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 5 Ungdata (2021, s. 31)<\/em><\/p>\n\n\n\n

I en artikkel fra sykepleier.no<\/a>, skrevet av Bratt\u00f8y et al. (2019), pekes det p\u00e5 at bruk av sosiale medier og psykisk helse har en sammenheng. De viser til Psykisk helse i Norge sin unders\u00f8kelse som viser at 77 % av barn og unge oppgir \u00e5 bruke tid p\u00e5 internett daglig. I alderen 9-16 har 94 % tilgang p\u00e5 mobiltelefon. Dette er liknende tall (figur 6) som Ungdata ogs\u00e5 fikk i sin unders\u00f8kelse fra 2021.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 6 Ungdata (2021, s. 30)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det som kommer fram videre i artikkelen til Bratt\u00f8y et al. (2019) er at FOMO (Fear of missing out\/frykt for \u00e5 g\u00e5 glipp av noe) var en av motivasjonsfaktorene for \u00e5 bruke sosiale medier b\u00e5de blant jenter og gutter, dette p\u00e5virker s\u00f8vnen til ungdommene siden de heller oppdaterer facebook, instagram eller snapchat framfor \u00e5 sove. FOMO blant ungdom er noe jeg ogs\u00e5 har opplevd i praksis, det skjer til stadighet at elevene tar fram mobilene i timen for \u00e5 se hva som skjer p\u00e5 diverse sosiale medier. Dermed p\u00e5virkes ogs\u00e5 skolearbeidet av ungdoms bruk av sosiale medier. En gang spurte jeg hvorfor elevene m\u00e5tte sjekke mobilen i timen, da fikk jeg som svar at hen fikk en varsling p\u00e5 som hen m\u00e5tte se.<\/p>\n\n\n\n

Det var ogs\u00e5 ulik rapportering om hvordan ungdom ble p\u00e5virket av sosiale medier. Jenter rapporterte at de ofte kjente p\u00e5 symptomer som angst, depresjon, redusert selvbilde eller selvtillit og kroppspress, dette er tall som samsvarer med tallene i figur 1.2. Bratt\u00f8y et al. (2019) fant ogs\u00e5 at jenters bruk av sosiale medier p\u00e5virket deres psykiske helse og f\u00f8lelsesliv. Gutter p\u00e5 den andre siden rapporterte om frustrasjon, aggresjon og forstyrrelser i konsentrasjon. Det som ogs\u00e5 kommer fram, er at nettbaserte spill p\u00e5virket temperamentet og ga \u00f8kt aggressiv atferd hos gutter.<\/p>\n\n\n\n

Det Bratt\u00f8y et al. (2019) sl\u00e5r fast er at jenter i st\u00f8rre grad enn gutter blir p\u00e5virket emosjonelt ved brukt av sosiale medier. Det at sosiale medier har en negativ innvirkning p\u00e5 jenters selvtillit er noe som kommer tydelig fram, men p\u00e5 den andre siden blir sosiale medier ogs\u00e5 brukt for \u00e5 \u00f8ke egen selvtillit gjennom \u00ablikes\u00bb og kommentarer i sosiale medier. Men dette er et tveegget sverd siden \u00ablikes\u00bb og kommentarer b\u00e5de styrker og senker selvtilliten hos ungdom.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale mediers bakside<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gjennom praksis har jeg sett mange elever som er tr\u00f8tte n\u00e5r de kommer p\u00e5 skolen, flere av disse sier at de er oppe til langt p\u00e5 natten, enten for \u00e5 spill eller bare \u00abscrolle\u00bb p\u00e5 Instagram eller TikTok. Dermed f\u00e5r de ikke den s\u00f8vnen de trenger, og det p\u00e5virker skolearbeidet. Elevene velger bort skole for \u00e5 v\u00e6re oppdatert p\u00e5 de nyeste trendene eller for \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for vennen sine. Bratt\u00f8y et al. (2019) bruker ordet gruppepress om denne oppf\u00f8rselen, siden elevene f\u00f8ler at de m\u00e5 v\u00e6re oppdatert.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man blar gjennom brukeren til b\u00e5de kjente og ikke-kjente personer s\u00e5 finner man ofte fine bilder av hvor bra liv de lever, men det som ikke blir publisert s\u00e5 ofte er de dagene hvor de ikke har det s\u00e5 bra. Og det er for s\u00e5 vidt greit, siden man ikke \u00f8nsker \u00e5 dele de triste sidene av livet sitt, men siden de fleste bare publiserer fine bilder om hvor bra de har det kan det skape en falsk sannhet om at livet deres heletiden er bra, siden det er bare det\u00a0f\u00f8lgerne f\u00e5r se. Da er det lett for en ten\u00e5ring som er i puberteten \u00e5 tenke at deres liv er kjipt siden de ikke har det bra hele tiden, som igjen kan f\u00f8re til d\u00e5rlig selvbilde, angst og depresjon.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 har man ogs\u00e5 de som redigerer bildene sine for \u00e5 se bedre ut, dette gj\u00f8r at ungdom blir utrygg p\u00e5 egen kropp og kan f\u00f8re til flere psykiske plager, n\u00e5r de skal pr\u00f8ve \u00e5 etterstrebe kroppene de ser p\u00e5 sosiale medier. Dette er noe Bratt\u00f8y et al. (2019) ogs\u00e5 finner i sin artikkel. Dette er en \u00f8kende trend ogs\u00e5 i Ungdata sin rapport fra 2021. I figur 7 kan man se at prosentantallet som har svart at press p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lgere og likes p\u00e5 sosiale medier har godt ned siden 2020, s\u00e5 har prosentandelen som har svart at de f\u00f8ler p\u00e5 et kroppspress g\u00e5tt opp.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 7 Ungdata (2021, s. 40)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hva videre?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det at ungdom kjenner psykiske utfordringer i st\u00f8rre grad i dag enn for 10 \u00e5r siden er et problem som er viktig \u00e5 belyse av \u00e5penbare grunner. Og det at sosiale og digitale medier har en innvirkning p\u00e5 dette ser jeg p\u00e5 som en av grunnen til den \u00f8kende tendensen, det er et verkt\u00f8y som har bidratt til b\u00e5de kroppspress og angst blant v\u00e5re unge lovende. S\u00e5 jeg \u00f8nsker \u00e5 poengtere det som Bratt\u00f8y et al. ogs\u00e5 poengterer, vi m\u00e5 utarbeide gode forebyggende tiltak rettet mot ungdom og deres bruk av sosiale og digitale medier. Disse tiltakene m\u00e5 settes i gang tidlig siden barn i dag f\u00e5r tilgang til internettet i tidlig alder, og m\u00e5 derfor l\u00e6res opp til fornuftig bruk av disse verkt\u00f8yene.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bakken, A. (2021). Ungdata 2021 Nasjonale resultater <\/em>(NOVA Rapport 8\/21). OsloMet. file:\/\/\/C:\/Users\/Bruker\/Downloads\/NOVA-rapport-8-21%20(3).pdf<\/p>\n\n\n\n

Bratt\u00f8y, S. C. S., Rosvoll, \u00c5. & Eines, T. F. (2019). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer. Sykepleien.no<\/em>. https:\/\/doi.org\/https:\/\/doi.org\/10.4220\/Sykepleiens.2019.79774<\/a><\/p>\n\n\n\n

Stranden, A. L. (2016). Bruken av antidepressiva nesten doblet blant ten\u00e5ringsjenter. Forskning.no<\/em>. https:\/\/forskning.no\/psykiske-lidelser-medisiner-barn-og-ungdom\/bruken-av-antidepressiva- <\/a>nesten-doblet-blant-tenaringsjenter\/442067<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ungdata. (2020, 23.01.2020). Stress, press og psykiske plager blant unge<\/em>. OsloMet. https:\/\/www.ungdata.no\/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av David Bakkejord De siste \u00e5rene har psykisk helse blant ungdom f\u00e5tt mer og mer plass i ulike nettaviser og blogginnlegg. Samtidig som ungdom virker \u00e5 bli mer deprimert, scorer norske ungdom ogs\u00e5 skyh\u00f8yt p\u00e5 statistikk over hvor glade og … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[4,9,3],"tags":[],"class_list":["post-131","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-medier-og-mediepress","category-mobiltelefoner-i-skolen","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av David Bakkejord De siste \u00e5rene har psykisk helse blant ungdom f\u00e5tt mer og mer plass i ulike nettaviser og blogginnlegg. Samtidig som ungdom virker \u00e5 bli mer deprimert, scorer norske ungdom ogs\u00e5 skyh\u00f8yt p\u00e5 statistikk over hvor glade og … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Medier og mediepress<\/a>, Mobiltelefoner i skolen<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=131"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":141,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131\/revisions\/141"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=131"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=131"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=131"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}