{"id":145,"date":"2022-01-06T13:20:48","date_gmt":"2022-01-06T12:20:48","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/?p=145"},"modified":"2022-01-06T13:20:48","modified_gmt":"2022-01-06T12:20:48","slug":"digital-dommekraft-barnets-ansvar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/2022\/01\/06\/digital-dommekraft-barnets-ansvar\/","title":{"rendered":"Digital d\u00f8mmekraft \u2013 barnets ansvar?"},"content":{"rendered":"\n

Hva m\u00e5 de<\/strong> kunne<\/strong>, hva kan vi kreve?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Eivind Hauan<\/p>\n\n\n\n

Nylig <\/a>havnet v\u00e5r tids kanskje mest innflytelsesrike medieplattform Facebook nok en gang under lupen grunnet selskapets tvilsomme praksis. Oppskriftsmessig var Mark Zuckerberg nok en gang ute og forklarte hvorfor selskapet opererer som de gj\u00f8r, og hvorfor det nettopp de <\/em>driver med egentlig er bra for oss alle. Denne gangen handler uroen i stor grad om hvordan barn blir p\u00e5virket av sosiale medier og hvilke negative effekter det kan ha p\u00e5 barns selvbilde. I tillegg er Facebooks bruk av algoritmer nok en gang et tema, selskapet skal visst nok med overlegg benytte algoritmer for \u00e5 mane fram hatefulle reaksjoner fordi de genererer utallige klikk, alt i det form\u00e5l \u00e5 skape profitt (Zondag, 2021).<\/p>\n\n\n\n

Dette er langt fra f\u00f8rste gang lekkasjer, forskningsrapporter eller lignende advarer oss mot nettets, sosiale mediers eller Facebooks splittende og skadelige krefter. Samtidig med framveksten av den digitale tidsalder og SoMes har ogs\u00e5 internett og sosiale medier blitt en viktig del av hverdagen til barn i alle aldre. Internett gjennomsyrer dagens samfunn, ikke overaskende viser tall fra SSB <\/a>(Statistisk sentralbyr\u00e5, 2021) at 98 prosent av nordmenn har internettilgang i hjemmet. N\u00e5r det kommer til barns bruk av sosiale medier viser Medietilsynets rapport Barn og medier (2020, s. 26) at 51% av norske ni\u00e5ringer bruker sosial medier og fra 12-13 \u00e5rs alderen er stor sett alle logget inn.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 1: Prosentandel i ulike aldersgrupper som har oppgitt at de bruker ett eller flere sosiale medier<\/em> etter alder<\/em> (Medietilsynet, 2020)<\/p>\n\n\n\n

Det overveldende mediebildet med SoMe, fake news og alt med, stiller store krav til digitale ferdigheter og s\u00e6rlig digital d\u00f8mmekraft. Evnen til \u00e5 ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft handler i stor grad om \u00e5 v\u00e6re kritisk og selvstendig i m\u00f8te med mediene og at man har de verkt\u00f8yene man trenger for \u00e5 mestre denne delen av hverdagen (Staksrud, 2017, s. 170). N\u00e5r halvparten av landets ni\u00e5ringer er p\u00e5 sosiale medier og vi vet virken p\u00e5virkningskraft mediene kan ha, m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss i hvor stor grad ni\u00e5ringer er i stand til \u00e5 v\u00e6re kritisk og selvstendig.<\/p>\n\n\n\n

Skolens ansvar?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I form\u00e5lsparagrafen til oppl\u00e6ringsloven (1998, \u00a7 1-1) st\u00e5r det at skolen skal \u00abopne d\u00f8rer mot verda og framtida\u00bb. <\/em>\u00c5 \u00e5pne d\u00f8ren mot framtiden krever utvilsom en n\u00f8kkel st\u00f8pt av digitale substanser. Denne substansen m\u00e5 ogs\u00e5 komme fra skolen ettersom det er det eneste stedet vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5 at alle barn har mulighet til \u00e5 l\u00e6re den n\u00f8dvendige kompetansen. Staksrud (2017, s. 180) sammenligner digital d\u00f8mmekraft med trafikkregler, nemlig noe som er helt n\u00f8dvendig \u00e5 kunne for \u00e5 v\u00e6re trygg. I likhet med trafikkregler er ikke digital d\u00f8mmekraft mulig \u00e5 fullstendig l\u00e6re bort kun teoretisk, elevene m\u00e5 ogs\u00e5 erfare som de jo i stor grad gj\u00f8r fra tidlig alder.<\/p>\n\n\n\n

Mye av unges tidlige erfaringer med den digitale verden kommer fra sosiale medier (se figur 1). If\u00f8lge rapporten Barn og medier (2020, s. 5) er de sosiale medier som benyttes mest av unge i alderen 9-18: Snapchat (80%), (TikTok 65%), Instagram (65%) og Facebook (51%), i tillegg er det verdt \u00e5 nevne at stort sett alle bruker Youtube. N\u00e5r vi vet hvilke innhold som er tilgjengelig p\u00e5 disse plattformene, og ikke minst det enorme antall mennesker man kan komme i kontakt med, vil det \u00e5 forvente at en 12-13 \u00e5ring skal kunne navigere feilfritt v\u00e6re litt som \u00e5 sende et fargeblindt sm\u00e5barn ut i lyskrysset med ett inderlig lykke til og klapp p\u00e5 skulderen.<\/p>\n\n\n\n

Men selv fargeblinde barn kan l\u00e6re seg \u00e5 v\u00e6re trygg i trafikken uten store utfordringer. Ansvaret for oppl\u00e6ring i digitale kj\u00f8reregler faller i stor grad p\u00e5 skolen, riktignok har mange foreldre og foresatte som tar ansvar for digital trygghet, men den eneste slusen vi er sikre p\u00e5 at alle m\u00e5 gjennom er skolen. Hvis m\u00e5let er \u00e5 v\u00e6re trygg og selvstendig p\u00e5 den digitale autostrada er n\u00f8dvendigvis digital d\u00f8mmekraft og kritisk tenkning n\u00f8kkelbegreper for \u00e5 mestre b\u00e5de kj\u00f8reretning og trafikklys, og disse m\u00e5 eksplisitt inn i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

Digital d\u00f8mmekraft<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hva betyr egentlig digital d\u00f8mmekraft? Staksrud (2017, s. 170) definerer digital d\u00f8mmekraft som evnen til \u00e5: \u00abMestre sitt digitale liv og v\u00e6re kritisk og selvstendig i m\u00f8te med mediene\u00bb. <\/em>Videre utdypes det at grunnleggende forst\u00e5else av mekanismene bak teknologien og grunnleggende kunnskap om mediene generelt er n\u00f8kkelpunkter i digital d\u00f8mmekraft. Mestre sitt digitale liv og v\u00e6re kritisk og selvstendig krever en del ferdigheter og kunnskap. Kunnskap om eksempelvis algoritmer som mekanismer bak teknologien, og kunnskap om hvordan sosiale medier er styrt av markedskrefter, og ikke minst kunnskap om hvordan plattformene brukes som politiske verkt\u00f8y b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt (Staksrud 2017, s. 171). Denne kunnskapen er i seg selv fortsatt ikke nok for \u00e5 f\u00e5 en helhetlig kompetanse, eleven trenger i tr\u00e5d med UDIRs <\/a>kompetansebegrepet ogs\u00e5 ferdigheter og evne til \u00e5 anvende disse ferdighetene i sammenheng med kunnskapen de besitter (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 10).<\/p>\n\n\n\n

I unders\u00f8kelsen Barn og medier (2020, s. 168) kommer det fram at to tredeler av unge mellom 13-18 har sett nyheter de har mistenkt \u00e5 v\u00e6re falske. P\u00e5 et vis er dette positivt ettersom det viser at elevene anvender digital d\u00f8mmekraft. De vi kanskje b\u00f8r v\u00e6re mer bekymret for er de 11% som svarer at de ikke har opplevd falske nyheter samt de 22% som er usikre.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 2: I l\u00f8pet av det siste \u00e5ret, har du kommet over en nyhet du mistenkte var usann\/falsk?<\/em> (Medietilsynet, 2020)<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvordan skal vi ruste elevene slik at \u00abja\u00bb s\u00f8ylen strekker seg ytterligere? Staksrud (2017, s. 170-171) beskrivelse av digital d\u00f8mmekraft bygger p\u00e5 at den den digitale d\u00f8mmekraften er noe som m\u00e5 sitte i oss, som samfunnsborgere er dette en kompetanse som m\u00e5 v\u00e6re der uavhengig av hvordan teknologien utvikler seg. Kompetansen Staksrud sikter til handler om \u00e5 v\u00e6re kritisk og selvstendig (Staksrud (2017, s. 170) alts\u00e5 evne til \u00e5 ut\u00f8ve kritisk vurdering\/tenkning overfor det man m\u00f8ter i den digitale sf\u00e6re. S\u00e5 noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re er \u00e5 trene elevenes kritiske sans, slik at de utvikler den helhetlige kompetansen som kreves for \u00e5 ut\u00f8ve forsvarlig digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n

Kritisk tenkning: kunnskap om at kunnskap er foranderlig<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c5 trene elever i kritisk tenkning kan vi blant annet gj\u00f8re med m\u00e5lrettet undervisning i argumentasjon, strategisk kildevurdering og kunnskapssyn (Ferguson & Krange, 2020, s. 195). Ferguson & Krange sirkler seg inn p\u00e5 disse tre punktene n\u00e5r de forklarer hvordan l\u00e6rere kan arbeide for \u00e5 fremme kritisk tenkning hos elever i grunnskolen. Det f\u00f8rste som ber\u00f8res er hvordan argumentasjon og kritisk tenkning henger sammen.<\/p>\n\n\n\n

Et argument krever minst to deler: ett premiss og en konklusjon, eller med andre ord en p\u00e5stand st\u00f8ttet av \u00e5rsaker og beviser (Ferguson & Krange, 2020, s. 196). \u00c5 besitte denne kunnskapen er n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re en god analyse av de argumentene man m\u00f8ter. Ved \u00e5 arbeide analyserende med argumentasjon i klasserommet utfordres elevene til \u00e5 vurdere gyldigheten i en p\u00e5stand ved \u00e5 vurdere gyldigheten til premisset som er lagt for gitt p\u00e5stand. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan undervisning om argumentasjon brukes for \u00e5 trene elevers kritiske sans.<\/p>\n\n\n\n

Det andre punket som nevnes er strategisk kildevurdering som handler om ens evne til \u00e5 bruke og vurdere kildeinformasjon, samt vurdere avsenderens kompetanse, kvalifikasjon og agenda (Ferguson & Krange, 2020, s. 196). Ved \u00e5 arbeide med strategisk kildevurdering vil elevene trenes i \u00e5 vurdere troverdighet og objektiviteten i en tekst, og p\u00e5 den m\u00e5ten ut\u00f8ve d\u00f8mmekraft og kunne vurdere om teksten er relevant.<\/p>\n\n\n\n

Analyse av argumentasjon og strategisk kildevurdering henger tett sammen, n\u00e5r elevene har dekonstruert et argument og vurdert gyldighet m\u00e5 strategisk kildevurdering tas i bruk for \u00e5 innhente informasjon. Et argument kan tross alt ofte se overbevisende ut ved f\u00f8rste \u00f8yekast, men om man tar i bruk strategisk kildevurdering kan man ofte oppdage at kilden bak bevisene ikke er troverdig eller objektiv. Det siste punktet Ferguson & Krange viser til er kunnskapssyn alts\u00e5 hva teller som kunnskap og hvordan kan vi vite om noe er sant (Ferguson & Krange, 2020, s. 197). Hvordan kan vi vite om noe er sant, og er det som er sant alltid sant? Paradoksalt nok krever kunnskap om kunnskap at elever m\u00e5 besitte kunnskap om at kunnskap er foranderlig. Det vi vet om et tema er bygget p\u00e5 informasjon fra forskjellig kilder som er tilgjengelige n\u00e5, og det som legitimerer disse kildene trenger n\u00f8dvendigvis ikke gj\u00f8re det om 20 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Ferguson & Krange (2020, s. 202) viser til noen konkrete forslag til hvordan arbeide med kildekritikk i skolen. Et eksempel er \u00e5 arbeide med tekster om \u00abstore\u00bb temaer med usikre svar hvor elever m\u00e5 vurdere argumenter, p\u00e5stander og ulike perspektiver. Undervisning hvor elevene blir eksponert for mange forskjellige typer tekster av forskjellig opphav, hvor fokuset er p\u00e5 strategisk kildevurdering trekkes ogs\u00e5 fram som eksempel. Med denne arbeidsmetoden vil man gjenskape noe av den virkeligheten som m\u00f8ter de unge p\u00e5 nettet hvor et virvar tekster og informasjonskilder konstant fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5virke.<\/p>\n\n\n\n

Om noen av disse arbeidsmetodene skal fungere best mulig til sitt form\u00e5l m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00e6rere v\u00e6re eksplisitte om hvordan de finner fram til kunnskap og om hvordan evaluere hva som er kunnskap (Ferguson & Krange, 2020, s. 202). Det er for eksempel ikke gitt at en elev p\u00e5 13 \u00e5r skj\u00f8nner at hans favoritt-Youtuber ikke er en god kilde selv om det som blir presentert kan virke sv\u00e6rt overbevisende. Men med trening i argumentasjon, strategisk kildevurdering og diskusjon rundt kunnskapssyn, gis elevene de verkt\u00f8yene som trengs for \u00e5 ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft. Med disse verkt\u00f8yene vil forh\u00e5pentligvis kritisk tenkning allerede sitte i ryggmargen n\u00e5r de kommer over diverse digitale sjarlataner som fors\u00f8ker \u00e5 overbevise om at jorden er flat, eller for\u00f8ker \u00e5 selge slangeolje for \u00e5 kurere ryggsmertene til mor.<\/p>\n\n\n\n

Til sist<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den digitale hverdagen byr p\u00e5 stadig nye utfordringer for unge som vokser opp med i Pad og smarttelefon plugget i navlen. Med bortimot alle norske ten\u00e5ringer logget p\u00e5 SoMe og den p\u00e5virkningskraft som finnes p\u00e5 nettet kreves det et fokus p\u00e5 digital d\u00f8mmekraft i skolens undervisning. For det f\u00f8rste trengs kunnskap om teknologien som bak de forskjellige medieplattformene, for eksempel hvordan algoritmer vil p\u00e5virke feeden til hver enkelt elev forskjellig og hvordan plattformene kan utnyttes til politiske form\u00e5l. I tillegg m\u00e5 skolene arbeide med ut\u00f8velse av digital d\u00f8mmekraft gjennom \u00e5 trene elevenes evne til selvstendighet og kritisk tenkning, slik at elevene p\u00e5 en trygg m\u00e5te kan navigere og vet \u00e5 stoppe opp n\u00e5r trafikklyset viser r\u00f8dt.<\/p>\n\n\n\n

Litteratur<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ferguson, L. & Krange, I. (2020). Hvordan fremme kritisk tenkning i grunnskolen? Forskningsbaserte forslag. Norsk pedagogisk tidsskrift. 104<\/em>(2), 194-205. https:\/\/doi-org.mime.uit.no\/10.18261\/issn.1504-2987-2020-02-09<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/kompetanse-i-fagene\/?curriculum-resources=true<\/a><\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (2020). Barn og medier: En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale medievaner<\/em>. Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/fakta\/rapporter\/barn-og-medier\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringslova. (1998).\u202fLov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa\u202f<\/em>(LOV-1998-07-17-61). Lovdata.\u202fhttps:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n

Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske?. I Engen, B. K., Gi\u00e6ver, T. H., & Mifsud, L. (red.), Digital d\u00f8mmekraft<\/em>. (s. 168-183). Gyldendal akademisk<\/p>\n\n\n\n

Statistisk sentralbyr\u00e5. (2021). Fakta om internett og mobiltelefon<\/em>. https:\/\/www.ssb.no\/teknologi-og-innovasjon\/faktaside\/internett-og-mobil<\/a><\/p>\n\n\n\n

Zondag, M. H. W, (2021). Varsler st\u00e5r fram: Mener Facebook \u00abriver v\u00e5re samfunn i stykker\u00bb. NRK. <\/em>https:\/\/www.nrk.no\/urix\/varsler-star-fram_-mener-facebook-_river-vare-samfunn-i- <\/a>stykker_-1.15677606<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva m\u00e5 de kunne, hva kan vi kreve? Av Eivind Hauan Nylig havnet v\u00e5r tids kanskje mest innflytelsesrike medieplattform Facebook nok en gang under lupen grunnet selskapets tvilsomme praksis. Oppskriftsmessig var Mark Zuckerberg nok en gang ute og forklarte hvorfor … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[6,5,14,4,3],"tags":[],"class_list":["post-145","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-digital-dannelse","category-digital-dommekraft","category-kildekritikk","category-medier-og-mediepress","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Hva m\u00e5 de kunne, hva kan vi kreve? Av Eivind Hauan Nylig havnet v\u00e5r tids kanskje mest innflytelsesrike medieplattform Facebook nok en gang under lupen grunnet selskapets tvilsomme praksis. Oppskriftsmessig var Mark Zuckerberg nok en gang ute og forklarte hvorfor … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Digital dannelse<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Kildekritikk<\/a>, Medier og mediepress<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/145","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=145"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/145\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":148,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/145\/revisions\/148"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=145"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=145"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=145"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}