Av Emilie Wikhaug Christensen<\/p>\n\n\n\n
Store deler <\/a>av unges liv tilbringes p\u00e5 nett og da spesielt sosiale medier. Denne \u00f8kte bruken f\u00f8rer til at mye av kontakten mellom unge foreg\u00e5r p\u00e5 nett og ikke ansikt til ansikt. Problemet med dette er ikke at den vanlige samtalen g\u00e5r over p\u00e5 nett, men at alle de uhyggelige kommentarene, baksnakkingen og mobbingen skjer p\u00e5 private profiler og lukkede grupper. Hele 26% av unge mellom 9 og 18 har opplevd mobbing p\u00e5 sosiale medier, dette betyr at en fjerdedel av hver klasse har opplevd \u00e5 at noen har mobbet eller hvert slemme med dem p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n Denne overgangen fra virkelige til det virtuelle rommet kan nok gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 oppdage mobbingen, selv om utdanningsdirektoratet sier at de fleste som blir mobbet p\u00e5 nett ogs\u00e5 blir mobbet p\u00e5 tradisjonelt vis. Derfor vil det jo da v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00f8lge opp de man legger merke til at havner p\u00e5 utsiden i klasserommet, s\u00e5nn at de ikke havner utenfor i den digitale verdenen ogs\u00e5. Det er nok vanskeligere for l\u00e6reren \u00e5 plukke opp kommentarer som kanskje ikke kan betegnes som mobbing n\u00e5r de blir sendt over nettet. Dette har med at l\u00e6rerne ikke oppholder seg p\u00e5 de samme mediene som elevene, eller at elevene bruker mediene p\u00e5 en annen m\u00e5te enn de voksene. Jeg tror ogs\u00e5 at mange l\u00e6rere ikke forst\u00e5r store deler av det spr\u00e5ket som elevene bruker. Mye av dette spr\u00e5ket er p\u00e5virket av engelsk og det er ogs\u00e5 mange forkortelser. Jeg har for eksempel h\u00f8rt elever bruke begrepet \u00abcap\u00bb (caps emojien p\u00e5 nett), dette betyr tull eller l\u00f8gn. Jeg har sett at l\u00e6rere h\u00f8rere ordet i klasserommet, men ikke forst\u00e5r meningen. Dette gj\u00f8r det vanskeligere for l\u00e6rerne \u00e5 oppdage mobbingen, fordi de ikke skj\u00f8nner at utsagnene har en negativ art.<\/p>\n\n\n\n Hvis man s\u00e5 oppdager at en elev opplever nettmobbing, hva b\u00f8r man egentlig gj\u00f8re og hva m\u00e5 man gj\u00f8re? Det kan v\u00e6re lett \u00e5 tenke at denne mobbingen skjer utenfor skolen og at skolen ikke m\u00e5 gj\u00f8re noe. Hvis man for eksempel opplever at et barn blir mobbet p\u00e5 h\u00e5ndballaget vil det kanskje v\u00e6re mest naturlig \u00e5 arbeide med utfordringene der. Men hvem har egentlig ansvaret n\u00e5r mobbingen skjer p\u00e5 nett?<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova (1998 \u00a7 9 A-2) sier at alle elever har krav p\u00e5 et trygt oppl\u00e6ringsmilj\u00f8 som fremmer helse. Dette vil mest sannsynlig ikke en elev oppleve hvis de blir mobbet p\u00e5 nett av noen p\u00e5 skolen. Alle ansatte p\u00e5 skolen har plikt til \u00e5 f\u00f8lge med, gripe inn, varsle, sette inn tiltak og dokumentere hvis de observerer mobbing eller misstrivsel. Denne plikten kalles aktivitetsplikten. N\u00e5r en ansatt ved skolen observerer mobbing har man plikt til \u00e5 melde ifra til rektor. Men kan man observere nettmobbing? Noen ganger kan man lese kommentarer som elevene skriver til hverandre i \u00e5pne chatterom osv. men mye av nettmobbingen skjer ikke p\u00e5 skolens plattformer. I disse situasjonene er det kanskje ekstra viktig at eleven selv sier ifra at de ikke har det s\u00e5 bra. Og hvis en elev sier ifra om at de ikke har det bra p\u00e5 skolen eller de blir mobbet har man en plikt til \u00e5 unders\u00f8ke saken. Det er derfor viktig at man tar alle slike tilbakemeldinger p\u00e5 alvor og ikke bagatelliserer det. Hvis en elev opplever mobbing, er man n\u00f8dt til \u00e5 sette i gang tiltak for \u00e5 bedre elevens skolemilj\u00f8. Et s\u00e5nt tiltak kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 ha samtaler med de forskjellige partene. Disse tiltakene m\u00e5 dokumenteres i en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen m\u00e5 inneholde blant annet hva situasjonen er, hvem som er involvert og hvilke tiltak som er tatt i bruk. Skolen m\u00e5 ogs\u00e5 vurdere om de tiltakene som blir brukt har den \u00f8nskede funksjonen. I denne vurderingen b\u00f8r eleven selv kunne v\u00e6re med \u00e5 si noe om situasjonen har endret seg noe.<\/p>\n\n\n\n Det b\u00f8r ogs\u00e5 skje et holdningsarbeid p\u00e5 skolen om hva som er greit \u00e5 skrive p\u00e5 nett og ikke. Nettvett er ikke en medf\u00f8dt egenskap, selv ikke for unge i dag som er vokst opp med internett rundt seg hele tiden. Elevene m\u00e5 l\u00e6re om nettvett og spesielt hvordan man uttrykker seg p\u00e5 nettet. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 tyde meningene bak det man sier n\u00e5r man ikke kan lese kroppsspr\u00e5ket til den man snakker med. Dette arbeidet b\u00f8r starte tidlig, allerede fra femte klasse <\/a>har de fleste f\u00e5tt egen mobil, og mange har begynt med sosiale medier som snapchat. F\u00f8r de begynner \u00e5 bruke disse appene b\u00f8r de vite hva som er greit og ikke. N\u00e5r man jobber med \u00e5 forberede elevene p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier er det viktig at de ogs\u00e5 f\u00e5r vite hva de b\u00f8r gj\u00f8re hvis ting g\u00e5r for langt, de mister kontrollen eller at de opplever noe som ikke er greit. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 forklare at man som l\u00e6rer kan hjelpe hvis det skjer noe uhyggelig p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n Skolen har lite makt over hva som skjer p\u00e5 sosiale medier, spesielt p\u00e5 ettermiddagen og kvelden. Men i skoletiden har skolen mulighet til \u00e5 kontrollere tilgangen p\u00e5 medier hvor elevene kan kommunisere og utestenge hverandre. Dette er et av argumentene for en mobilfri skole og kanskje et av de beste. Oppl\u00e6ringsloven sier ogs\u00e5 at skolen skal ha nulltoleranse for mobbing og at de skal forebygge brudd p\u00e5 retten til et trygt oppl\u00e6ringsmilj\u00f8, og det gj\u00f8r mange skoler ved at de tar vekk telefonene til elevene. Selv om skolen ikke har noen makt over hva elevene gj\u00f8r n\u00e5r skolen er ferdig, b\u00f8r man oppfordre foreldrene til \u00e5 ha kontroll p\u00e5 hva elevene gj\u00f8r p\u00e5 nett. Det b\u00f8r ogs\u00e5 anbefales at elevene ikke har tilgang til sosiale medier f\u00f8r den anbefalte aldersgrensen eller til elevene er modne nok til \u00e5 kunne ta gode valg.<\/p>\n\n\n\n Mange unge f\u00f8ler nok p\u00e5 et ganske stort press til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier fordi noen andre de kjenner er der, men hva skjer hvis elevene ikke f\u00e5r lov til \u00e5 gi inn til presset? Med dette mener jeg de elevene som ikke f\u00e5r lov til \u00e5 skaffe seg sosiale medier p\u00e5 grunn av at foreldrene sier nei eller de elevene som ikke har tilgang p\u00e5 utstyr som gj\u00f8r at de kan lage en bruker. Mange av disse elevene vil nok f\u00f8le at de ikke blir inkludert i klassen eller at de blir utestengt fra samtaler fordi de ikke har de samme erfaringene som resten. Dette betyr jo at for noen vil det at de blir skjermet fra digital mobbing f\u00f8re til mobbing p\u00e5 skolen eller fritiden. For mange som havner i denne situasjonen vil nok det enkleste v\u00e6re \u00e5 snike seg til \u00e5 bruke sosiale medier, men er det sunt at elevene bruker sosiale medier i skjul? Jeg tror at mange som bruker sosiale medier uten at de hjemme vet om det har det vanskeligere for \u00e5 si ifra hvis det skjer noe som ikke burde skje fordi de er redde for \u00e5 bli irettesatt istedenfor \u00e5 f\u00e5 hjelp.<\/p>\n\n\n\n Mobbing er noe som i stor grad preger norsk skole og det kan vanskeligere og vanskeligere \u00e5 oppdage fordi mer og mer skjer p\u00e5 nett og bak lukkede profiler. Men skolen har fortsatt et ansvar for \u00e5 stoppe mobbingen, dette er fordi elevene har krav p\u00e5 et tryt l\u00e6ringsmilj\u00f8 slik at de har gode forutsetninger for \u00e5 l\u00e6re. Og n\u00e5r man ikke har muligheten til \u00e5 se mobbingen med egne \u00f8yne er det kanskje vel s\u00e5 viktig at terskelen for at elevene skal si ifra om noe skal v\u00e6re s\u00e5 lav som mulig. For det er f\u00f8rst n\u00e5r man er klar over problemet at man kan hjelpe.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r man som l\u00e6rer har blitt klar over problemet s\u00e5 er vi p\u00e5lagt \u00e5 handle. Tiltakene er mange, men forebygging og holdningsendring er absolutt noe av det viktigste. Det er viktig at elevene forst\u00e5r at mobbing kan ha langvarige og kanskje livslange konsekvenser. Og man kan ikke holde unge vekk fra internett inn i det uendelige, selv om man kan gj\u00f8re tiltak for at sosiale medier ikke skal brukes p\u00e5 skolen eller f\u00f8r elevene er en viss alder. Det beste vil v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re elevene forberedt p\u00e5 hva de vil m\u00f8te slik at de kan h\u00e5ndtere det de m\u00f8ter.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: en kartlegging av 9-18 \u00e5ringers digitale medievaner<\/em><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998-07-17-61). https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver & L. Mifsud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing? I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver & L. Mifsud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s. 146-167). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017, 27. juni). Hva skal skolen gj\u00f8re med digital mobbing?<\/em><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/skolemiljo\/digital-mobbing\/ <\/a>Utdanningsdirektoratet. (2019, 24. april). Mobbing og mistrivsel – hva skal skolen gj\u00f8re?<\/em><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/skolemiljo\/aktivitetsplikt\/#krav-om-aktivitetsplan<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Emilie Wikhaug Christensen Store deler av unges liv tilbringes p\u00e5 nett og da spesielt sosiale medier. Denne \u00f8kte bruken f\u00f8rer til at mye av kontakten mellom unge foreg\u00e5r p\u00e5 nett og ikke ansikt til ansikt. Problemet med dette er … Les videre