Av Even Torbergsen Seljeseth<\/p>\n\n\n\n
Du sitter i klasserommet en gjennomsnittlig novemberdag, hodet ditt er rettet mot l\u00e6reren som st\u00e5r og forteller. Temaet er interessant, men du klarer ikke \u00e5 f\u00f8lge med, du ser rundt deg og ser at resten av klassen er like distrahert som deg. \u00abJeg er vant med en konstant str\u00f8m av underholdning og kan bare trykke \u00abneste\u00bb om jeg ikke liker det jeg ser\u00bb tenker du til deg selv.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 ille er det som regel ikke, men tar denne scenen plass i et norsk klasserom om f\u00e5 \u00e5r? Og hvordan skal l\u00e6rere ta tak i det?<\/p>\n\n\n\n
En kommer ikke unna digitale verkt\u00f8y og rekreasjonsmidler i n\u00e5tidens hverdag, b\u00e5de i og utenfor skolen. N\u00e6rmest konstant underholdning og endel\u00f8s kunnskap i de aller fleste bukselommer, man er mer tilgjengelig enn noensinne. Hvordan p\u00e5virker dette dagens skolebarn, og hvordan vil dette p\u00e5virke fremtidens samfunn? Hvordan denne samfunnsendringen p\u00e5virker l\u00e6reren, l\u00e6rerens rolle som klasseleder og underviser. Flere kilder peker p\u00e5 nettopp skjermtid som faktor i konsentrasjonsvansker og andre utfordringer i hverdagen. Vi vet ikke hva langtidseffekten dette har p\u00e5 hjerner i utvikling.<\/p>\n\n\n\n
Vi har n\u00e5 hatt internett og private mobiltelefoner i over 10 \u00e5r. Det er b\u00e5de spennende og risikabelt \u00e5 diskutere dette temaet i det tross alt mikroskopiske samfunnsperspektivet. Risikabelt fordi teknologiens omforming av utdanning og samfunn bygger b\u00e5de i tradisjoner og i teknologiens faktiske nyvinning. Spennende fordi bruken av ny teknologi kan gi oss nye m\u00e5ter \u00e5 tenke pedagogikk p\u00e5. Dette sier Lars L\u00f8vlie om digital danning i 2011, og det har g\u00e5tt ti nye \u00e5r siden det ble skrevet, men ytringen hans har bare blitt mer relevant. Det skrives om digital danning, men jeg syns at utsagnet passer like fint til p\u00e5virkningen av barns mediehverdag og hvordan det p\u00e5virker skolegangen. \u00c5 diskutere temaer som er i hyppig utvikling kan i tillegg v\u00e6re utfordrende da det ikke finnes noen langtidsforskning som man kan basere praksisen p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Barn og unges medieforbruk<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tiden er konstant i forandring, og s\u00e6rlig personlig teknologi har v\u00e6rt i konstant endring de siste ti\u00e5rene. Om en s\u00f8ker \u00abdopamine addiction social media\u00bb p\u00e5 google f\u00e5r man opp utallige artikler og skriv, ikke bare fra useri\u00f8se tabloider, men ogs\u00e5 fra seri\u00f8se toppuniversiteter. Flere sosiale medier og apper kj\u00f8res p\u00e5 en algoritme som pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 bruke mest mulig tid p\u00e5 det programmet. Dette gj\u00f8r de gjennom \u00e5 strategisk vise eller gj\u00f8re ting som er av interesse for deg med jevne mellomrom. Dette gj\u00f8res i en fin balansegang for \u00e5 ikke gj\u00f8re appen verken kjedelig eller s\u00e5 overstimulerende at det det ikke blir av interesse. Dette p\u00e5virker hjernens bel\u00f8nningssystem gjennom \u00e5 frigj\u00f8re dopamin. Og en bakside ved dette er at nettopp bel\u00f8nningssystemet i hjernen blir oversaturert og frigir mindre dopamin for hverdagslige ting, konsentrasjonsevnen svekkes om en oppgave oppfattes som lite bel\u00f8nnende eller kjedelig. En artikkel publisert av Harvard konstaterer at om ikke den reklamebaserte finansieringen av sosiale media endrer seg vil trolig ikke de st\u00f8rste slutte med \u00e5 gj\u00f8re alt de kan for \u00e5 holde deg limt til skjermen.<\/p>\n\n\n\n Flere studier har vist til en sammenheng mellom ADHD og overeksponering til skjermtid i formative \u00e5r, dette er ogs\u00e5 da bekymringsverdig fordi man ikke vet hva senskadene av mye skjermtid i ung alder kan gj\u00f8re. I f\u00f8lge ungdata ytrer 77% av barn i Norge at de kjeder seg p\u00e5 skolen. I Troms\u00f8 kommune har andelen elever som opplever dette \u00f8kt fra 2018 til 2021, ikke bare i antall som sier seg enig, men ogs\u00e5 andelen som sier seg veldig enig i forhold til delvis enig. Dette kan vise til at barna oppfatter skolen som mindre stimulerende enn resten av hverdagen.<\/p>\n\n\n\n Klasserom<\/strong><\/p>\n\n\n\n Forskjellige skoler har h\u00e5ndterer elevers mobilbruk annerledes. Men om skjermtid har forandret konsentrasjonsevnen til en elev, er skolehverdagen uansett p\u00e5virket av telefonen, uavhengig av hvilke tiltak skolen har tatt for \u00e5 minske mobilbruk.<\/p>\n\n\n\n En fransk studie som er publisert i The US National Library of Medicine viser til at studenter over 18 \u00e5r oppfatter at egen skjermtid p\u00e5virker deres oppmerksomhet. Dette viser til en sammenheng hos voksne brukere i et l\u00e6ringsmilj\u00f8, og man kan da se for seg effekten p\u00e5 yngre og mer p\u00e5virkelige sinn. En annen ting \u00e5 ta i betraktning er at studenter over 18 ikke har hatt samme mediehverdag som dagens unge, og en kan da undres om denne effekten forsterkes proporsjonalt i forhold til hvor tidlig disse vanene implementeres i hverdagen.<\/p>\n\n\n\n Hvordan forholder l\u00e6rere seg til dette? Om konsentrasjonsvanskene til en enkeltelev overg\u00e5r normalen er det individuelle planer og tiltak, men det man risikerer er at normalen forskyves og at det blir den nye normen \u00e5 ikke kunne holde konsentrasjonen uten kontinuerlig stimuli. Det er en tynn balansegang n\u00e5r man driver med tilpasset oppl\u00e6ring \u00e5 n\u00e5 alle elevene, vil dette i framtiden bli uoppn\u00e5elig med dagens forutsetninger undervisninger?<\/p>\n\n\n\n Det nye kunnskapsl\u00f8ftet gir mye frihet til l\u00e6rerne i den form at kunnskapsm\u00e5lene er mindre spesifikke, men handler blant annet om \u00e5 se sammenhenger og generell kompetanse i stedet for spesifikke delm\u00e5l. Selv om disse kompetansem\u00e5lene er mye friere, men det er tidlig \u00e5 si hvordan grunnskoleutdanningen blir p\u00e5virket i framtiden. Siden 70\u2019tallet har norsk undervisning sett syv store reformer, hvor lenge er det til vi trenger en ny? Det er viktige at l\u00e6rerne er proaktive, slik at de kan adaptere seg til nye konsepter og undervisningstrender.<\/p>\n\n\n\n Framtiden<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg sier meg enig med L\u00f8vlie n\u00e5r han skriver at teknologien blir sett p\u00e5 som en trussel f\u00f8r det blir integrert i kulturen. Det bor en evolusjon\u00e6r frykt for forandring i oss som art, som \u00f8nsker \u00e5 beholde status quo, \u00abhvis det funker trenger man ikke forandre det\u00bb. Men for \u00e5 takle virkningene av mediehverdagen til unge innad i utdanningssystemet, m\u00e5 skolen f\u00f8lge med i tiden ved \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re -og videreutvikle seg som en l\u00e6rende organisasjon.<\/p>\n\n\n\n Det er umulig \u00e5 si hvor vi er teknologisk om ti \u00e5r, det er lett \u00e5 komme med egne prediksjoner, men om man ikke er vag vil man med all sannsynlighet ikke treffe. VR, gamingorientert undervisning, hjemmeundervisning og omvendt undervisning er eksempler p\u00e5 konsepter som finnes og som kan bli en st\u00f8rre del av undervisningen i framtidens skole.<\/p>\n\n\n\n Skolen gj\u00f8r sitt beste med \u00e5 holde tritt med samfunnet. Mange skoler har eller er i ferd med \u00e5 erstatte tradisjonelle b\u00f8ker med digitale l\u00f8sninger. Dette i kombinasjon med den nye l\u00e6replanen er gode skritt for \u00e5 framtidssikre seg. Men er det nok? Det er for mange faktorer i spill til \u00e5 forutse framtidens skolehverdag og hvordan den er p\u00e5virket av elevers mediebruk. For \u00e5 f\u00e5 det beste l\u00e6reutbyttet m\u00e5 framtidens skole baseres p\u00e5 samtidsforskning og en fremdeles proaktiv l\u00e6replan. \u00c5 pr\u00f8ve nye og engasjerende undervisnings -og ledelsesmetoder vil potensielt sett kunne gj\u00f8re god effekt p\u00e5 l\u00e6ring og l\u00e6ringskultur i klasserommet og p\u00e5 individniv\u00e5 uavhengig fra hva statistikk om barn og sosiale media sier. At skolen er en l\u00e6rende organisasjon som pr\u00f8ver nytt i stedet for \u00e5 bli stillest\u00e5ende er essensielt for \u00e5 kunne holde tritt med barn som er p\u00e5virket av samfunnet rundt dem.<\/p>\n\n\n\n Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n For \u00e5 oppsummere vil jeg si at snakk om framtiden og hvordan den vil bli er i de fleste tilfeller gjetting, man kan se trender i statistikk og hvordan retning samfunnet g\u00e5r, men jeg som enkeltperson kan ikke si hvordan man konkret skal forme framtidens klasserom. I en framtid der appene er som i dag (eller videreutviklede fra dagens konsepter) vil konsentrasjonsvanskene bli en naturlig f\u00f8lge. Etter min mening er dette en medf\u00f8lge av den nye hverdagen, og det faller ikke p\u00e5 foreldre eller elever \u00e5 m\u00e5teholde mobilbruken, men heller at skolesystemet, som en l\u00e6rende organisasjon utformer nye l\u00f8sninger basert p\u00e5 forskning og utpr\u00f8velse. Etter hvert som det kommer mer forskning p\u00e5 temaet faller det naturlig at det blir en del av l\u00e6rerutdanningen \u00e5 legge til rette for dette i skolen. Det er mitt h\u00e5p at vi aldri blir 100% forn\u00f8yd med Utdanningsdirektoratets retningslinjer, kompetansem\u00e5l, agendaen til l\u00e6rerutdanning og skolen som organisasjon, slik at vi alltid kan pr\u00f8ve \u00e5 forbedre og tilpasse oss til samfunnet p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 p\u00e5 rikelig med forskning p\u00e5 temaer som ang\u00e5r skolegangen. Vi m\u00e5 ikke bli stagnerte.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Haynes, T. (2018). Dopamine, Smartphones & You: A battle for your time. <\/em>Hentet fra https:\/\/sitn.hms.harvard.edu\/flash\/2018\/dopamine-smartphones-battle-time\/<\/a><\/p>\n\n\n\n L\u00f8vlie, L. (2011). Teknokulturell danning. <\/em>Oslo: Pax forlag.<\/p>\n\n\n\n Montagni, I., Guichard, E. & Kurth, T. (2016). Association of screen time with self-perceived attention problems and hyperactivity levels in French students: a cross-sectional study. <\/em>Hentet fra https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pmc\/articles\/PMC4769424\/<\/a> <\/p>\n\n\n\n Ungdata (2021). Resultater fra Ungdata-unders\u00f8kelsen i Troms\u00f8 kommune 2021Ungdomstrinnet. <\/em>Hentet fra https:\/\/www.ungdata.no\/wp-content\/uploads\/reports\/Troms%20og%20Finnmark_Tromso_2021_Ungdomsskole_Kommune.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Ungdata (2018). Resultater fra Ungdata-unders\u00f8kelsen i Troms\u00f8 kommune 2018Ungdomstrinnet<\/em>. https:\/\/www.ungdata.no\/wp-content\/uploads\/reports\/Troms_Tromso_2018_Ungdomsskolen_Kommune.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Even Torbergsen Seljeseth Du sitter i klasserommet en gjennomsnittlig novemberdag, hodet ditt er rettet mot l\u00e6reren som st\u00e5r og forteller. Temaet er interessant, men du klarer ikke \u00e5 f\u00f8lge med, du ser rundt deg og ser at resten av … Les videre