Av Evy Hervik<\/p>\n\n\n\n
Gjennom mine praksisperioder har jeg lagt merke til en ny tendens blant skoleelever. I klasserommet er det ikke uvanlig at elevene sier ting som \u00abJeg blir helt deprimert av disse leksene\u00bb, \u00abDe mobber meg\u00bb og \u00abDen oppgaven her gir meg kreft\u00bb. Som en som har opplevd kreft i n\u00e6re relasjoner skal jeg ikke legge skjul p\u00e5 at jeg f\u00e5r en klump i magen hver gang jeg h\u00f8rer noen benytter kreft i dagligtalen. I dag er det mye mer \u00e5penhet rundt temaer som eksempelvis mobbing, depresjon, kreft og hvilke konsekvenser dette har p\u00e5 v\u00e5r psykiske helse. Kan denne \u00e5penheten resultere i at mange elever ser p\u00e5 disse begrepene som hverdagsord, istedenfor alvorlige temaer, fordi vi snakker s\u00e5 mye om de?<\/p>\n\n\n\n
\u00abDe mobber meg\u00bb er en setning jeg opplever at blir sagt mer og mer til situasjoner som ikke kan regnes som mobbing. \u00abJeg blir helt deprimert av disse leksene\u00bb, \u00abjeg hadde mentalt sammenbrudd i g\u00e5r\u00bb og \u00abjeg ble sykt deprimert i g\u00e5r\u00bb er setninger som jeg ogs\u00e5 har h\u00f8rt litt for mye i l\u00f8pet av mine praksisperioder. \u00c5 ikke oppleve suksess etter gjentatte fors\u00f8k p\u00e5 leksene er noe som kan gi en depresjon. I settingene ovenfor opplever jeg at mange snakker som om depresjon er noe en kjenner p\u00e5 i noen minutter, kanskje en time, og s\u00e5 er det over. Mange kan ogs\u00e5 bruke ordet deppa, som egentlig er en forkortelse av deprimert, som et synonym p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re trist eller lei seg.<\/p>\n\n\n\n
I dag har den nye l\u00e6replanen et tverrfaglig tema som kalles folkehelse og livsmestring<\/em>, der det vektlegges kompetanse som fremmer fysisk og psykisk helse hos den enkelte elev (utdanningsdirektoratet.no, u. d.). Utdanningsdirektoratet (u. d.) mener det er viktig for elever at de l\u00e6rer seg \u00e5 mestre motgang og medgang. I dag snakker mange flere kjente mennesker og kjendiser om psykisk helse, og snakker \u00e5pent om blant annet mobbing, vold i hjemmet, ADHD, depresjon og kreftlidelser. Mange f\u00e5r gjennom sosiale medier se sine helter eller forbilder snakke om flere viktige temaer, noe som kan \u00f8ke sjansen for at elevene f\u00e5r med seg hva som blir sagt, og forst\u00e5r alvoret i det. Elevene f\u00e5r ogs\u00e5 se at selv om man har en fortid med for eksempel mobbing, s\u00e5 kan en oppn\u00e5 store ting i livet, mobbingen trenger ikke forme fremtiden for vedkommende. Men kan all snakkingen om de viktige temaene resultere i overinformasjon, og misbruk av \u00abstore\u00bb <\/em>ord?<\/p>\n\n\n\n \u00c5 h\u00f8re et spesifikt ord mange ganger \u00f8ker sjansen for at en husker det, jo flere ganger en h\u00f8rer for eksempel ordet depresjon eller ADHD, jo h\u00f8yere er sannsynligheten for at en husker disse ordene. Ofte er undervisning i dag lagt opp slik at elevene f\u00e5r en kjapp begrepsavklaring, og s\u00e5 skal en snakke om dette. Da jeg selv gikk p\u00e5 skolen tenkte jeg fra time til time, mye av informasjonen jeg fikk, gikk inn det ene \u00f8ret og ut den andre. Spesialt hva vi l\u00e6rte dagen f\u00f8r m\u00e5tte jeg grave lenge etter for \u00e5 huske. Jeg kan dermed tenke meg at en grunn for at mange elever bruker ordene feil, er fordi de ikke husker helt n\u00f8yaktig hva ordene betyr. Kanskje mange elever da bruker ordene slik de tror er mest riktig. Mange elever tenker kanskje at en depresjon handler om n\u00e5r en er lei seg. Dette kan v\u00e6re ettersom mange snakker om det \u00e5 v\u00e6re deppa til situasjoner der man er lei seg. N\u00e5 sier jeg ikke at dette gjelder alle elever, men det gjaldt vertfall meg i 6.klasse.<\/p>\n\n\n\n Bareksten (2020) skriver at \u00absv\u00e6rt ofte fors\u00f8ker de [elever i grunnskolen] \u00e5 relatere [nye] ord og begreper til deres egen hverdag og virkelighet\u00bb. Jeg ser for meg at n\u00e5r mange elever l\u00e6rer om depresjon, s\u00e5 f\u00e5r de vite hvordan man f\u00f8ler det, og at det er greit \u00e5 f\u00f8le det slikt. Kanskje f\u00e5r de h\u00f8re at \u00abDepresjon er en psykisk lidelse som p\u00e5virker hum\u00f8ret, f\u00f8lelsene og atferden din\u00bb, som er HelseNorge (u. d.) sin definisjon. En barneskoleelev som kanskje ikke helt vet hva ordene lidelse og atferd <\/em>er, kan kanskje tenke at \u00abdepresjon p\u00e5virker hum\u00f8ret og f\u00f8lelsene dine\u00bb. Noe som, ikke n\u00f8dvendigvis er feil. Videre f\u00e5r kanskje elevene h\u00f8re at \u00abVanlige symptomer [p\u00e5 depresjon] er tristhet eller nedstemthet\u00bb (HelseNorge, u. d.). Jeg tror da at mange elever kan kobler sammen \u00e5 v\u00e6re trist med \u00e5 v\u00e6re deprimert, eller deppa. En skoleelev kan da for eksempel tenke, \u00abN\u00e5r er jeg lei meg? Jo! jeg er lei meg n\u00e5r jeg ikke f\u00e5r til leksene mine. S\u00e5 jeg er deppa n\u00e5r jeg ikke f\u00e5r til leksene mine.\u00bb. Jeg tror mange elever ser p\u00e5 ordet depresjon som et synonym for \u00e5 v\u00e6re lei seg, og noe man er i et \u00f8yeblikk eller to. Jeg f\u00e5r en f\u00f8lelse av at mange elever tenker p\u00e5 ordet deppa, som en f\u00f8lelse man har, p\u00e5 lik linje med glad, trist, sint osv.<\/p>\n\n\n\n Et av de tverrfaglige temaene i den nye l\u00e6replanen, folkehelse og livsmestring <\/em>fokusere blant annet p\u00e5 at elever skal kunne h\u00e5ndtere f\u00f8lelsene og tankene sine (Utdanningsdirektoratet, u. d.). Langvik (2015) skriver at det er sv\u00e6rt viktig for barn \u00e5 kunne sette ord p\u00e5 f\u00f8lelsene sine. Kanskje har elever i dag h\u00f8rt mange ord p\u00e5 ulike f\u00f8lelser uten \u00e5 helt forst\u00e5 hva de betyr og inneb\u00e6rer, men velger \u00e5 benytte seg av ordene, fordi de tror det er rett. Jeg kan ogs\u00e5 tenke meg at mange elever benytter seg av disse ordene fordi de ikke kommer p\u00e5 andre ord for \u00e5 beskrive hva de f\u00f8ler. Jeg ser for meg at mange foreldre i dag er mer opptatt av \u00e5 snakke om psykisk helse.<\/p>\n\n\n\n Lillesl\u00e5tten (2021) skriver at det er vi mennesker som har laget ordene, s\u00e5 derfor kan vi selvf\u00f8lgelig bestemme betydningen av dem. Videre mener hun at vi endrer spr\u00e5ket v\u00e5rt hele tiden og ordene gjenspeiler ofte samfunnet en er oppvokst i. Lillesl\u00e5tten (2021) skriver videre at det ikke bare handler om \u00e5 endre ordets betydning, men ogs\u00e5 holdningene, tankeprosessene og stereotypene. Kanskje er det nettopp dette som har skjedd? Kanskje dagens unge bruker ordene mer fordi det skal v\u00e6re lettere \u00e5 snakke om. Jo oftere en blir eksponert for ulike situasjoner, jo enklere blir det \u00e5 snakke om. Kanskje denne \u00e5penheten elever opplever i hjemmet og p\u00e5 skolen gj\u00f8r at elevene \u00e5pner opp til sine andre medelever ogs\u00e5, og gj\u00f8r det enklere \u00e5 snakke om. Kanskje elevene i dag bruker mer ordene mobbing, deppa osv, fordi da har allerede ordene v\u00e6rt i munnen deres, dermed kan det v\u00e6re enklere \u00e5 si og fortelle igjen. Kanskje det \u00e5 h\u00f8re ordene oftere er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re terskelen mindre for \u00e5 snakke om dersom det er et problem.<\/p>\n\n\n\n Ung.no (2021) skriver at det kan v\u00e6re vondt \u00e5 sette ord p\u00e5 og tenke p\u00e5 det vonde, men en vet at det hjelper \u00e5 snakke med noen og dele det med andre. Videre skriver de at n\u00e5r en snakker med noen om det, kan det hjelpe med \u00e5 sortere tankene sine, i tillegg kan en f\u00e5 st\u00f8tte og r\u00e5d. Gjennom mine praksisperioder har jeg ikke f\u00e5tt inntrykket av at de elevene som feilaktig benytter seg av ordene \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke hjelp eller noen \u00e5 snakke med. Ofte n\u00e5r jeg har tatt opp ordvalgene deres, s\u00e5 har jeg ikke f\u00e5tt noe godt svar ut av dem p\u00e5 hvorfor de brukere ordene i den settingen. Jeg tenker at mange elever kanskje bruker ordene fordi de da viser for andre at de har kunnskap om ordene. Som igjen kan resultere i at andre vil s\u00f8ke etter \u00e5 snakke med dem om det. Kanskje elevene \u00f8nsker \u00e5 vise at dersom depresjon er et problem hos noen s\u00e5 vil de v\u00e6re der som en skulder \u00e5 gr\u00e5te p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Jeg kan ogs\u00e5 tenke meg at mange elever rett og slett ikke tenker over sine egne valg av ord. Jeg tror mange elever bruker ord de har h\u00f8rt f\u00f8r og som de tror er rett. Enten fordi de ikke har nok kunnskap og ordets betydning eller at de vil v\u00e6re morsomme. Jeg kan se for meg at mange elever bruker ordet mobbing i situasjoner som de godt selv vet at ikke er mobbing, ogs\u00e5 skal de v\u00e6re morsomme, fordi det tydelig ikke er mobbing.<\/p>\n\n\n\n Jeg synes det er kjempeviktig \u00e5 snakke mye om temaer som kreft, depresjon, mobbing osv., men vil all snakkingen resultere i at man snakker for mye om det? Slik at det blir hverdagslikt? Eller kan det bidra til \u00e5 bagatellisere store samfunnsproblemer som eksempelvis psykiske lidelser? Jeg vet ikke svaret p\u00e5 noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig, men jeg synes det er noe som burde komme mer frem i lyset. Fordi jeg tar meg selv og andre i \u00e5 fortsatt benytte seg av feil ordvalg. Og fortelle at en blir mobbet i situasjoner som tydelig ikke er mobbing.<\/p>\n\n\n\n Kilder og forslag til videre lesing<\/strong><\/p>\n\n\n\n HelseNorge.no (uten dato). Helsenorge.no. Depresjon hos barn og unge<\/em> https:\/\/www.helsenorge.no\/sykdom\/psykiske-lidelser\/depresjon\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Langvik, K. (2015, 1. november). Utdanningsforskning.no. \u00c5 sette ord p\u00e5 f\u00f8lelser.<\/em> https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2017\/a-sette-ord-pa-folelser\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Lillesl\u00e5tten, M. (2021, 8. mars). Utdanningsforskning.no. Begreper skaper holdninger- derfor b\u00f8r d\u00e5rlige ord forbedres <\/em>https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2021\/begreper-skaper-holdninger–derfor-bor-darlige-ord-forbedres\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Ung.no (2021, 3. januar). Ung.no. Hvorfor hjelper det \u00e5 snakke med noen?<\/em>https:\/\/www.ung.no\/psykisk\/4007_Hvorfor_hjelper_det_%C3%A5_snakke_med<\/a> noen.html<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet.no (uten dato) Overordnet del: Folkehelse og livsmestring <\/em>https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og- <\/a><\/em>danning\/tverrfaglige-temaer\/folkehelse-og-livsmestring\/<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Evy Hervik Gjennom mine praksisperioder har jeg lagt merke til en ny tendens blant skoleelever. I klasserommet er det ikke uvanlig at elevene sier ting som \u00abJeg blir helt deprimert av disse leksene\u00bb, \u00abDe mobber meg\u00bb og \u00abDen oppgaven … Les videre