Av Fredrik Johan Nikolaisen<\/p>\n\n\n\n
Det \u00e5 stille seg kritisk til kilder er noe som er viktig for unge i dagens samfunn, fordi mengden informasjon som er tilgjengelig for dem er uendelig mye st\u00f8rre enn f\u00f8r. Ungdom blir konstant eksponert for informasjon igjennom telefonene deres, og da kan det til tider v\u00e6re utfordrende \u00e5 vite hva som er fleip og hva som er fakta. Veien til god kildekritikk starter i skolen, og ettersom digital kompetanse st\u00e5r som en av de grunnleggende ferdighetene i l\u00e6replanen er dette ogs\u00e5 et krav til skolen. Men hva er kildekritikk?<\/p>\n\n\n\n
Begrepet Kildekritikk<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kildekritikk er et begrep som betyr at man er kritisk til den informasjonen man skal hente fra for eksempel internett. Man m\u00e5 sp\u00f8rre seg selv; hvem er kilden<\/em>, og hvor troverdig er informasjonen<\/em>. N\u00e5r det kommer til hvem som er kilden, er poenget at informasjonen skal komme fra noen som er tillitsverdig. Er kilden din en artikkel som er fagfellevurdert, er innholdet mest sannsynlig troverdig, men hvis du har sett en YouTube-video som er laget av en ung gutt p\u00e5 10 \u00e5r, er det ikke alltid sikkert at informasjonen stemmer. Ungdom m\u00e5 ogs\u00e5 ha egenskapen til \u00e5 gjenkjenne n\u00e5r noe de h\u00f8rer eller leser ikke stemmer. Det er selvf\u00f8lgelig noen situasjoner hvor dette er enklere enn andre. Et eksempel kan v\u00e6re hvis noen leser at Ghandi ble f\u00f8dt p\u00e5 m\u00e5nen, s\u00e5 vet de forh\u00e5pentligvis umiddelbart at dette er tull, men nyansene er ofte mer subtile en dette, som for eksempel \u00e5rstall og liknende.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til disse to sp\u00f8rsm\u00e5lene kan det v\u00e6re lurt \u00e5 sp\u00f8rre seg selv hvorfor informasjonen blir fremstilt. Det er noen ganger slik at personen som fremstiller informasjonen har en agenda, og vil at du skal kj\u00f8pe et produkt, stemme p\u00e5 et parti eller generelt v\u00e6re enig med det de sier. Agendaen kan ogs\u00e5 noen ganger v\u00e6re \u00e5 skape misinformasjon og rykter rundt en person eller et tema.<\/p>\n\n\n\n I rammeverket for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2017), under digitale ferdigheter st\u00e5r det listet opp et punkt som heter finne og behandle<\/em>. I dette punktet st\u00e5r det at elevene skal kunne tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, ut\u00f8ve kildekritikk og bruke kildehenvisning (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette betyr at l\u00e6rere i skolen er p\u00e5lagt \u00e5 undervise elevene i kildekritikk. Videre skal vi se p\u00e5 hvilke undervisningsmetoder som blir tatt i bruk for \u00e5 l\u00e6re elever om kildekritikk.<\/p>\n\n\n\n Metode i dagens klasserom<\/strong><\/p>\n\n\n\n Akronymet TONE st\u00e5r for Troverdig, Objektiv, N\u00f8yaktig og Egnet og er ment som et verkt\u00f8y for elevene n\u00e5r de skal vurdere kildene de kommer over p\u00e5 nett (Overland, 2018). L\u00e6rere introduserer dette for elevene slik at de kan bruke verkt\u00f8yet for \u00e5 produsere egne tekster i skolen. N\u00f8kkelordet \u00abTroverdig\u00bb handler om hvem som har skrevet, og hvem som har publisert informasjonen, mens \u00abObjektiv\u00bb handler om informasjonen som blir presentert. Er informasjonen n\u00f8ytral, eller pr\u00f8ver den som har skrevet det til \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 v\u00e6re enig i noe. \u00abN\u00f8yaktighet\u00bb og \u00abEgnet\u00bb ser om informasjonen har noen tegn til slurv eller fusk, og om informasjonen er relevant til det eleven skal skrive eller presentere.<\/p>\n\n\n\n Dette er en modell jeg vet har blitt brukt p\u00e5 mellomtrinnet for \u00e5 introdusere kildekritikk, men i det tilfellet ble det bare brukt en forenklet versjon av akronymet som tok for seg bare \u00abTroverdig\u00bb og \u00abObjektiv\u00bb. Denne modellen er fin for \u00e5 introdusere kildekritikk til elever, men den setter fokus p\u00e5 kildekritikk tilknyttet produksjon av tekster eller presentasjoner i skolen. I disse \u00f8ktene der man skal ta for seg kildekritikk mener jeg det er lurt \u00e5 vise elevene at man m\u00e5 v\u00e6re kritisk til kildene sine, ikke bare i skolesammenheng, men ogs\u00e5 utenfor skolens rammer. Man m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 vurdere informasjon n\u00e5r man for eksempel skal se en video for \u00e5 l\u00e6re noe, eller lese en nyhetssak i en nettavis. Jeg tror ogs\u00e5 at hvis man bruker eksempler i undervisningen som elevene kan relatere til s\u00e5 vil dette medf\u00f8re at de blir engasjerte, og kanskje skj\u00f8nner viktigheten i det. Kildekritikk er ikke noe man bare skal ta i bruk for at l\u00e6reren skal bli forn\u00f8yd n\u00e5r du leverer en tekst, men ogs\u00e5 en viktig kunnskap \u00e5 ha i den digitale verdenen.<\/p>\n\n\n\n Fo<\/strong>reldre- og Besteforeldregenerasjonen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er ikke bare unge som sliter med kildekritikk, men ogs\u00e5 de eldre generasjonene har problemer n\u00e5r det kommer til kildekritikk. De aller fleste kan bli bedre p\u00e5 kildekritikk, og l\u00e6rere er ikke et unntak for dette. Et eksempel p\u00e5 forbedringspotensialet til de eldre generasjonene er kontroversen rundt COVID vaksinene. Det finnes mange voksne mennesker, som ikke er helsepersonell eller har noen medisinsk ekspertise, som sluker historier om at vaksinen er skadelig, og skaper bivirkninger som autisme og liknende. Hvis disse menneskene hadde v\u00e6rt litt mer kritisk til hvor de henter informasjonen sin fra, s\u00e5 ville de kanskje ha v\u00e6rt i stand til \u00e5 ta informerte valg om b\u00e5de deres egen helse og folkehelsen.<\/p>\n\n\n\n Vik (2015, s. 54) sier at de fleste ungdommene ikke l\u00e6rer seg kildekritiske ferdigheter p\u00e5 egenh\u00e5nd, uten at en l\u00e6rer har undervist eller veiledet dem. Basert p\u00e5 dette kan man se at det er viktig at l\u00e6rerne som skal undervise om stoffet behersker det selv. Vik (2015, s. 68) ser ogs\u00e5 gjennom hans unders\u00f8kelse at det er varierende niv\u00e5 p\u00e5 hvordan l\u00e6rere vektlegger kildekritikk i undervisningen. Dette betyr at undervisning om kildekritikk kan variere sterkt fra l\u00e6rer til l\u00e6rer, og at kompetansen til l\u00e6reren innenfor temaet vil bestemme hvor mye det blir vektlagt. Unders\u00f8kelsen til Vik ble skrevet i 2015, alts\u00e5 da K06 var gjeldende l\u00e6replan, ikke LK20. Skolen i dag f\u00f8lger LK20, og som skrevet tidligere s\u00e5 er kildekritikk noe som blir omtalt under grunnleggende ferdigheter. Dette vil si at l\u00e6rere i dag er n\u00f8dt til \u00e5 undervise i kildekritikk p\u00e5 en m\u00e5te som oppfyller l\u00e6replanen, men det vil ikke n\u00f8dvendigvis si at alle l\u00e6rere har kompetanse til det.<\/p>\n\n\n\n Avsluttende tanker<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kildekritikk i skolen er viktig, spesielt med tanke p\u00e5 den digitale fremgangen som har skjedd i l\u00f8pet av de siste 10-15 \u00e5rene. Elever har smarttelefoner der de kan s\u00f8ke opp uendelig mengder informasjon n\u00e5r som helst. I motsetning til b\u00f8ker som er publisert av forlag, kan hvem som helst publisere informasjon p\u00e5 internett, og dette krever at elevene er \u00e5rv\u00e5kne og kritiske til den informasjonen de kommer over. Selv om det er viktig at ungdom blir l\u00e6rt opp til \u00e5 v\u00e6re kildekritiske, er det ogs\u00e5 et poeng \u00e5 se p\u00e5 de eldre generasjonene i denne sammenhengen ogs\u00e5. Ofte har yngre mennesker mer erfaring med internett enn eldre, og kanskje er de bedre p\u00e5 mange omr\u00e5der enn de eldre. Det er spesielt viktig at l\u00e6rerne som skal l\u00e6re bort kildekritikk kan det de snakker om, og at de tar i bruk metoder som engasjerer elevene og som er relevant for tidene. Det \u00e5 for eksempel se p\u00e5 falske nyheter, propaganda, sosiale medier og lignende kan v\u00e6re lurt n\u00e5r man skal undervise i kildekritikk, i stedet for \u00e5 bare fokusere p\u00e5 kildekritikk i forhold til tekstproduksjon i skolen.<\/p>\n\n\n\n R<\/strong>eferanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet, (2017). https:\/\/www.udir.no\/laring-og- <\/a>trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Jan-Arve Overland, (2018). TONE – strategi for kildekritikk. Hentet fra https:\/\/ndla.no\/subject:1:090997c4-78d3-4a79-93ad<\/a>178d465cdba3\/topic:1:61462d62-75f8-42fb-a823-d5a32afe0455\/topic:1:3dfd8ebc-4c64-486c-a1ad-d2f60f3cb486\/resource:1:169741<\/a><\/p>\n\n\n\n Vik, S. (2015). L\u00e6rere og kildekritikk: Ungdomsskolel\u00e6reres opplevelse av elevenes kildekritikk p\u00e5 internett. <\/em>[Masteroppgave]. H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Fredrik Johan Nikolaisen Det \u00e5 stille seg kritisk til kilder er noe som er viktig for unge i dagens samfunn, fordi mengden informasjon som er tilgjengelig for dem er uendelig mye st\u00f8rre enn f\u00f8r. Ungdom blir konstant eksponert for … Les videre