Av Fredrik Halseb\u00f8<\/p>\n\n\n\n
De siste \u00e5rene har sosiale medier blitt en st\u00f8rre del av livene v\u00e5re, spesielt for barn og unge. Det finnes mange positive sider med sosiale medier, som at det gir folk muligheten til \u00e5 utfolde seg kreativt, at det gj\u00f8r det enklere \u00e5 holde kontakt med andre personer verden over, og at det kan v\u00e6re kilde til god underholdning. Dessverre kommer disse mediene ogs\u00e5 med en god del utfordringer. Mobbing og sjikanering er noe mange m\u00e5 gjennomg\u00e5 gjennom sine sosiale plattformer, noe som kom tydelig fram under sommerens EM-sluttspill i fotball hvor unge menn i tidlig 20-\u00e5rene ble utsatt for sjikanering og rasisme. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let, hva kan man gj\u00f8re for \u00e5 stoppe dette?<\/p>\n\n\n\n
Folk sier ting de med all sannsynlighet ikke ville turt \u00e5 si til folk p\u00e5 gaten fordi de sitter gjemt bak en skjerm under en konto som de ikke trenger \u00e5 ha noe form for personlig forhold til. Samtidig kan man lage seg s\u00e5 mange kontoer man vil slik at om de sosiale medieselskapene skulle ta handling og utestenge deg fra deres sosiale medier, s\u00e5 kan du bare hoppe videre p\u00e5 neste bruker, og dermed fortsette ugjerningene. If\u00f8lge Svendsen (https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/Al3LGE\/hvordan-kan-jeg-vite-at-du-er- <\/a>deg-i-sosiale-medier<\/a>, 2020) sin kronikk i Aftenposten slettes det millioner av brukere hver eneste dag p\u00e5 sosiale medier, noe som viser oss at medieselskapene tar dette p\u00e5 alvor. Samtidig hadde ikke dette v\u00e6rt n\u00f8dvendig om de sosiale mediene hadde lagt opp til strengere retningslinjer n\u00e5r det kommer til \u00e5 opprette kontoer p\u00e5 disse mediene.<\/p>\n\n\n\n En l\u00f8sning kunne v\u00e6rt \u00e5 ta i bruk elektronisk ID for \u00e5 sikre at personene som gjemmer seg bak brukerne p\u00e5 sosiale medier er den de utgir seg for \u00e5 v\u00e6re. Et eksempel p\u00e5 en elektronisk ID i Norge er BankID. Dette er en tjeneste som if\u00f8lge BankID gjennom sin egen hjemmeside kom til Norge i 2004, og blir benyttet av 4,3 millioner nordmenn i dag (BankID, https:\/\/www.bankid.no\/privat\/om-oss\/<\/a>, 2021). Dette vil gi brukerne en sterkere tilknytning til kontoen sin p\u00e5 sosiale medier, og vil dermed gi brukerne et eierskap for sine handlinger i sosiale medier. Et slikt eierskap kan gj\u00f8re at man tenker seg ekstra n\u00f8ye om f\u00f8r man handler i sosiale medier da handlingene dine kan f\u00f8re til st\u00f8rre konsekvenser som utestengelse, eller i ytterste konsekvens reaksjoner fra politiet ved b\u00f8ter eller fengselsstraff. Det finnes nemlig mange ulike lover som skal v\u00e6re med \u00e5 sikre barn og unge sin trygghet i b\u00e5de fysisk, psykisk og digitale situasjoner (T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 147). I straffeloven paragraf 185 (https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NLO\/lov\/1902-05-22-10<\/a>, 2015) handler det om hatefulle og diskriminerende ytringer, og sier noe om hva man ikke kan ytre b\u00e5de p\u00e5 nett og ellers. Paragraf 267 (2015) i samme lov dreier seg om privatlivets fred, og kan brukes om folks oppf\u00f8rsel p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n Men kan bruk av klare id indikatorer i en profil gj\u00f8re at man blir mer saklig og unng\u00e5r mobbing og usaklige kommentarer? Selv om jeg tror id indikatorer vil gj\u00f8re sosiale medier til et varmere og tryggere sted, s\u00e5 tror jeg ikke dette f\u00e5r bukt med problemet helt p\u00e5 egenh\u00e5nd. Man m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 hvordan man kan danne mennesker p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at de vet hvordan man skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 nett, og det er her nettvett kommer inn. Nettvett handler om hvordan man opptrer p\u00e5 nett, og derfor er det laget nettvettsregler for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 bruke internett p\u00e5 en trygg m\u00e5te (https:\/\/nettvett.no\/nettvettreglene\/<\/a>, 2019). Disse nettvettsreglene er ni regler som dekker store deler av det man gj\u00f8r p\u00e5 internett. Reglene handler om \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5dene for sikker p\u00e5logging, \u00e5 holde operativsystemer og programmer oppdaterte, ta sikkerhetskopi, bruk antivirus og brannmur, tenk f\u00f8r man klikker, tenk over hva man deler, ta ansvar \u2013 v\u00e6r \u00e5pen om hendelser, v\u00e6r en venn p\u00e5 internett, og unng\u00e5 \u00e5 falle for fristelser.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5virkningen dette kan ha p\u00e5 skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hvilke koblinger har dette til skolen? Digital kompetanse er noe som har blitt en st\u00f8rre og st\u00f8rre del av skolen for hvert \u00e5r som g\u00e5r. Barna driver mye med det digitale i skoletiden og ved skolearbeid, og digitale situasjoner som oppst\u00e5r utenfor skoletiden kan ogs\u00e5 p\u00e5virke skolemilj\u00f8et (T\u00f8mte, s. 147). Situasjoner som trekker til seg oppmerksomheten til elevene, og som dermed gj\u00f8r at elevene ikke kan ha fult fokus p\u00e5 det de skal jobbe med p\u00e5 skolen vil selvf\u00f8lgelig p\u00e5virke skolehverdagen deres. Digitale ferdigheter er ogs\u00e5 en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen (Utdanningsdirektoratet, 2020), noe som igjen gj\u00f8r at digitale ferdigheter f\u00e5r st\u00f8rre fokus i skolen. Grunnen til dette er den oppgaven skolen har i samfunnet vi lever i. Skolen har if\u00f8lge Imsen (2020) sin modell fire hovedfunksjoner. Disse hovedfunksjonene er en reproduktiv funksjon som handler om \u00e5 videreformidle kulturarven v\u00e5r b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, og videreformidle et kulturelt mangfold. Den neste funksjonen kaller produktiv funksjon, som handler om \u00e5 mestre sitt eget liv og \u00e5 delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Den tredje funksjonen er den identitetsskapende funksjon, som handler om \u00e5 skape identiteter som har grunnleggende verdier, som tenker kritisk og handle etisk, samtidig som man har en indre l\u00e6relyst. Den siste funksjonen kalles den likhetsskapende funksjon, og handler om \u00e5 skape likeverd, likestilling, medvirkning og medansvar hos elevene. Disse fire funksjonene handler kort fortalt om \u00e5 danne best mulig mennesker som skal fungere best mulig i samfunnet vi lever i. Dette samsvarer med skolens samfunnsmandat, som er et oppdrag gitt til skolen fra samfunnet (Stray, https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/fagartikkel\/skolens-samfunnsmandat\/171603<\/a>, 2019). Dette oppdraget g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 tilegne elevene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, samt holdninger og verdier, som skal legge grunnlaget for at elevene senere i livet skal ha et arbeid, og kunne fors\u00f8rge seg selv. For at skolen skal lykkes med dette oppdraget s\u00e5 m\u00e5 de klare \u00e5 speile den teknologiske utviklingen som har v\u00e6rt i samfunnet v\u00e5rt de siste \u00e5rene. Dette ser vi tydelig ved at digitale ressurser benyttes mer i skolen enn det gjorde f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge T\u00f8mte et al. (2017, s. 155) er norske barns mediebruk spesiell i en internasjonal sammenheng siden det er s\u00e5 stor tilgang for barna, og s\u00e5 lite foreldrekontroll. N\u00e5r vi i tillegg har s\u00e5 god tilgang p\u00e5 teknologi i skolen, s\u00e5 kan man si at norske barns teknologibruk er i en s\u00e6rstilling internasjonalt. Den internasjonale ICILS-studien viser oss at 75% av ungdomsskoleelever bruker datamaskin daglig hjemme, mens kun 8% bruker datamaskin p\u00e5 skolen (T\u00f8mte et al., 2017, s. 155). Dette viser viktigheten med det vi s\u00e5 p\u00e5 tidligere i teksten hvor digitale hendelser som skjer utenfor skoletiden kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke skolemilj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge T\u00f8mte et al. (2017, s. 161-162) er det viktig for elevene at alle l\u00e6rere, skoleledere og skoleeiere engasjerer seg i \u00e5 utvikle gode tiltak mot digital mobbing b\u00e5de innenfor skolens omr\u00e5de som foreg\u00e5r i skoletiden, men ogs\u00e5 p\u00e5 fritiden utenfor skolens grenser. Djupedalutvalget legger fram over 100 ulike tiltak for \u00e5 klare \u00e5 redusere antall elever som blir mobbet, trakassert og diskriminert i skolen. Dette viser at det finnes utallige tiltak man kan iverksette for \u00e5 gi elevene sine en bedre hverdag som igjen vil f\u00f8re til mer l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bankid.no (2021). Om oss; historien s\u00e5 langt. Hentet fra: https:\/\/www.bankid.no\/privat\/om-oss\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Nettvett.no (2019). Nettvettreglene<\/em>. Hentet fra:<\/p>\n\n\n\n