Av Frode Fager\u00e5s Hansen<\/p>\n\n\n\n
I de siste \u00e5rene har teknologien utviklet seg enormt mye, n\u00e5 til dags har elever b\u00e5de pc og sin egen telefon der de kan v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier. Samtidig s\u00e5 har dette v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skape en arena for nettmobbing. Hva er fordelene og ulempene med sosiale medier? Hvorfor burde elevene l\u00e6re om nettvett p\u00e5 skolen? Kan sosiale medier f\u00f8le til inkludering, eller er det bare et stort mobbeproblem.<\/p>\n\n\n\n
Allerede f\u00f8r appene kan bli lastet ned m\u00e5 eleven v\u00e6re 13 \u00e5r gammel. Aldersgrensen for \u00e5 laste ned sosiale medier og bruke det er 13 \u00e5r. Dette er fordi de ulike sosiale mediene har ikke lovt \u00e5 samle inn personlig informasjon om barn. N\u00e5r det er snakk om elever under 13 \u00e5r, vil det skape dilemmaer for foreldrene. Fordi elevene som er under 13 \u00e5r har fortsatt mulighet til \u00e5 f\u00e5 sosiale medier om de har samtykke fra foreldrene. \u00abElevene og hjemmet har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 bidra til et godt fellesskap og milj\u00f8\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). Noen foreldre vil gi tilgang til ungene sine ved \u00e5 ha sosiale medier, dette kan v\u00e6re av forskjellige grunner som \u00e5 holde kontakt med familie eller lignende. N\u00e5r noen elever har sosiale medier i en tidlig alder, vil de andre elevene uten sosiale medier ogs\u00e5 ville ha lyst p\u00e5 det. \u00abHvorfor f\u00e5r de lovt til \u00e5 ha Snapchat, og ikke jeg?\u00bb blir \u00e5 v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l som kommer til \u00e5 bli spurt til hver foresatt. Hva skal en forelder gj\u00f8re da? P\u00e5 den ene siden kan de gi samtykke om at ungen deres f\u00e5r bruke sosiale medier, og p\u00e5 den andre siden kan de si nei. Hva er det verste som kan skje om foreldre sier nei til ungen sin? Sosiale medier er et verkt\u00f8y der man kan skrive til andre man kjenner via chat, om man er den eneste i vennesirkelen som ikke har sosiale medier er det stor sjanse for \u00e5 f\u00f8le seg utenfor. P\u00e5 den andre siden hvis eleven f\u00e5r tilgang til sosiale medier for \u00e5 bli inkludert i chatrom, vil sjansen for \u00e5 bli mobbet over nett \u00f8ke.<\/p>\n\n\n\n
Hva vil v\u00e6re viktigst for en ungdom? \u00c5 f\u00f8le seg inkludert i et fellesskap sammen med vennene sine. Eller f\u00f8le seg utenfor der man er den eneste uten sosiale medier, men unng\u00e5r sjansen til \u00e5 bli eksponert for nettmobbing. Dette vil v\u00e6re et stort dilemma som noen foreldre m\u00e5 gjennom, og da er det viktig \u00e5 velge det beste for deres eget barn.<\/p>\n\n\n\n
En av de st\u00f8rste ulempene ved \u00e5 la unge mennesker ha tilgang til sosiale medier vil v\u00e6re at de blir eksponert til nettmobbing. Nettmobbing er en form for mobbing der mobbingen skjer over nett og ikke fra ansikt til ansikt. \u00abElevene m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 opptre ansvarlig i alle sammenhenger i og utenfor skolen\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det negative med nettmobbing er at man kan mobbe n\u00e5r som helst, og det er lettere \u00e5 si stygge ting om folk n\u00e5r de kan gjemme seg bak en skjerm. \u00abElevene m\u00e5 \u00f8ves i \u00e5 opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). Derfor er det viktig at elevene f\u00e5r kunnskap om nettvett og hvordan de skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 nett. Det er ogs\u00e5 viktig at elevene l\u00e6rer hva som kan gj\u00f8res om de blir mobbet, og hvordan man kan blokke folk fra de ulike sosiale mediene.<\/p>\n\n\n\n
Skaper sosiale medier et mobbeproblem, eller hjelper sosiale medier n\u00e5r det kommer til inkludering blant elever? F\u00f8r i tiden n\u00e5r sosiale medier ikke var like popul\u00e6rt brukte elever \u00e5 ringe og sende meldinger til hverandre. N\u00e5 med sosiale medier s\u00e5 er det lettere \u00e5 lage gruppechatter og tilgang til informasjon som hvor folk er via GPS har blitt en mulighet. Dette har gjort det lettere for ulike grupper \u00e5 inkludere hverandre p\u00e5, om noen skal for eksempel p\u00e5 fotballbanen s\u00e5 kan man sende en melding i en gruppechat, der man tidligere m\u00e5 ha sendt en melding til hver enkelt person. Samtidig er det like lett \u00e5 ekskludere personer fra aktiviteter, fordi hvem som helst kan lage en ny gruppechat og bare la v\u00e6re \u00e5 invitere de man vil utestenge.<\/p>\n\n\n\n
Nettvett i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abutforske og reflektere over egne digitale spor og muligheten for \u00e5 f\u00e5 slettet sporene og verne om egen og andres rett til privatliv, personvern og opphavsrett\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dette er et av kompetansem\u00e5lene i samfunnsfag som elevene skal ha v\u00e6rt gjennom. Nettvett i skolen er et tema som har blitt mer og mer relevant etter at skolen har blitt mer digitalisert. Sosiale medier har blitt mer normalt \u00e5 ha blant b\u00e5de unge og eldre, da er det viktig at man vet hvordan man skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 nettet. Som l\u00e6rer er det da viktig at man tar opp temaet nettvett p\u00e5 en seri\u00f8s m\u00e5te, og at man har kunnskaper om de ulike sosiale plattformene. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er b\u00e5de en forutsetning for og en del av det \u00e5 l\u00e6re i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god d\u00f8mmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017). I b\u00e5de gamle og i nyere tid har det oppst\u00e5tt situasjoner hvor unge mennesker har blitt utsatt for diverse negative episoder over nett. Noen f\u00e5r bilder spredt ut p\u00e5 nett, noen blir svindlet for penger og andre har blitt truet fordi de har oppgitt personlig informasjon. Derfor er det viktig at elevene l\u00e6rer tidlig hva de ikke skal gj\u00f8re p\u00e5 internett. Ulike huskeregler som \u00e5 aldri si noe personlig informasjon som for eksempel hvor man bor. Om feil person vet hvor man bor kan man bli truet p\u00e5 ulike m\u00e5ter. P\u00e5 sosiale medier derimot der vet folk som regel litt om personen som de er venn med. Da er det viktig at man bare lar personer som man stoler p\u00e5 f\u00e5 tilgang til sin private informasjon. Men man skal alltid tenke seg om n\u00e5r man poster et bilde p\u00e5 sosiale medier. Det er viktig at man vet at n\u00e5r et bilde er ute p\u00e5 nettet, vil det v\u00e6re stor sannsynlighet for det alltid vil v\u00e6re spor fra det bilde. Om en ungdom legger ut et bilde som de angrer p\u00e5 at de la ut, s\u00e5 nytter det ikke bare \u00e5 slette det og tro at alt av spor er borte. Fordi hvem som helst kan lagre bilde p\u00e5 sin egen pc eller mobil og kan laste det opp til en senere anledning. For \u00e5 unng\u00e5 at ungdommer gj\u00f8r disse feilene er det viktig \u00e5 undervise om nettvett. I disse digitale tider kan det gj\u00f8re enorme skader p\u00e5 en person om de legger ut et uheldig bilde eller skriver noe de helst burde ha holdt privat. Oppl\u00e6ringen skal utvikle elevenes evne til \u00e5 foreta etiske vurderinger og gj\u00f8re dem fortrolige med etiske problemstillinger (Kunnskapsdepartementet, 2017). Burde man skrive alt man tenker p\u00e5 sosiale medier, eller burde man holde noen meninger man har til seg selv? Overalt p\u00e5 internett ser man kommentarfelt der man kan ytre sine egne meninger om alt mulig av temaer. Er det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive absolutt alt man tenker til enhver tid slik at alle man kjenner og resten av befolkningen kan lese det? Det er viktig \u00e5 kunne uttrykke seg selv, uten at meningen man har vil kunne s\u00e5re noen som leser. Det finnes tid og rom for ulike meninger, men ikke alle meninger burde v\u00e6re lesbart p\u00e5 nettet til absolutt alle.<\/p>\n\n\n\n Gj\u00f8r sosiale medier det lettere for elever \u00e5 mobbe og bli mobbet? Man kan nok si at mobbing har blitt enklere via sosiale medier, men har det noe \u00e5 si? Mobbing fantes ogs\u00e5 f\u00f8r sosiale medier, man blir ikke immun mot \u00e5 bli mobbet bare fordi man ikke har sosiale medier. Hvis det er noen som har lyst til \u00e5 mobbe, s\u00e5 vil de finne en eller annen m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Det eneste man kan gj\u00f8re er \u00e5 forebygge mobbingen, men det er ingen garanti p\u00e5 at den forsvinner. Samtidig s\u00e5 kan man alltids blokkere de man ikke liker, og bare kommunisere med personer som man har et positivt forhold til.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 Kritisk tenkning og etisk bevissthet \u2013 Overordnet del av l\u00e6replanverket. Regjeringen. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet- <\/a>del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 Sosial l\u00e6ring og utvikling \u2013 Overordnet del av l\u00e6replanverket. Regjeringen. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/sosial-laring-og-utvikling\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2020). Kompetansem\u00e5l og vurdering<\/em>. Hentet fra https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv147?lang=nob<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Frode Fager\u00e5s Hansen I de siste \u00e5rene har teknologien utviklet seg enormt mye, n\u00e5 til dags har elever b\u00e5de pc og sin egen telefon der de kan v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier. Samtidig s\u00e5 har dette v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 … Les videre