Av Hanna Kaarby<\/p>\n\n\n\n
Dagens barn og unge vokser opp i et teknologisk samfunn omgitt av sosiale medier, dataspill og Internett som rommer informasjon om det meste. De blir bombardert med bilder, videoer og tekst om \u00abhvordan man burde v\u00e6re\u00bb. Barn i Norge har stor tilgang p\u00e5 medier og liten foreldrekontroll. 90 prosent av 9-18-\u00e5ringer er p\u00e5 ett eller flere sosiale medier, hvor Snapchat, TikTok, Instagram, Facebook og YouTube er mest brukt. Alle disse mediene er fylt med algoritmer for reklamering og ulike typer redigeringer som kan \u00abpynte p\u00e5 virkeligheten\u00bb. Syv av ti 13\u201318-\u00e5ringer opplever \u00e5 f\u00e5 mye reklame p\u00e5 sosiale medier som inneb\u00e6rer blant annet reklame for kosmetiske behandlinger, produkter for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt og produkter som skal gi st\u00f8rre muskler. I tillegg til reklame, m\u00f8ter barn og unge b\u00e5de influencere og \u00abvanlige\u00bb mennesker som retusjerer bilder, legger p\u00e5 filter og liknende, uten at man n\u00f8dvendigvis legger merke til det. M\u00e5ten mennesker portretteres i media, p\u00e5virker barn og unges selvbilde. Med selvbilde mener jeg hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan tror vi blir oppfattet av andre. Sluttrapporten livsmestring i skolen <\/em>viser at b\u00e5de 11-13-\u00e5ringer og barne- og ungdomsorganisasjoner peker p\u00e5 selvbilde som en av de utfordringene barn og unge opplever som vanskeligst i deres liv. P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan skolen hjelpe barn og unge med selvbilde i deres digitale hverdag?<\/p>\n\n\n\n Skolen skal ikke bare drive utdanning, men ogs\u00e5 danning, og har derfor en viktig rolle i elevenes digitale hverdag. Oppl\u00e6ringsloven fastsl\u00e5r at form\u00e5let med oppl\u00e6ringen blant annet er at elevene skal utvikle ferdigheter, holdninger og kunnskap som gj\u00f8r de i stand til \u00e5 mestre sine liv. I tillegg har elevene rett p\u00e5 et trygt skolemilj\u00f8 der skolen forebygger dette ved \u00e5 arbeide for \u00e5 fremme trivsel, l\u00e6ring og helse sammen med elevene. Elevene skal dermed ha det godt med seg selv og de rundt seg b\u00e5de p\u00e5 skolen og n\u00e5r de g\u00e5r ut av skolen. Jeg mener at dette kan gj\u00f8res ved og blant annet hjelpe barn og unge med selvbilde i deres digitale hverdag.<\/p>\n\n\n\n FNs barnekonvensjon artikkel 17 sier at massemedier har en viktig rolle i barns sosiale, moralske og \u00e5ndelige velferd, samt b\u00e5de psykisk og fysisk helse. Videre sier samme artikkel at partene m\u00e5 \u00aboppmuntre utviklingen av egnede retningslinjer for \u00e5 beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd\u00bb. P\u00e5 den andre siden viser Staksrud til at slike retningslinjer ikke f\u00f8rer til refleksjon og utvikling av selvstendighet hos barn og unge. Restriksjoner f\u00f8rer derimot til at barn og unge ikke klarer \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg av massemediers positive sider. Skolen burde derfor, etter min mening, hjelpe elevene \u00e5 utvikle sine digitale ferdigheter.<\/p>\n\n\n\n Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene i den norske skole skal tilegne seg. Denne grunnleggende ferdigheten har igjen fire dimensjoner, hvor digital d\u00f8mmekraft er en av dem. Utdanningsdirektoratet forklarer at \u00e5 ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft inneb\u00e6rer \u00e5 f\u00f8lge regler for personvern og vise hensyn til andre p\u00e5 nett. Det handler om \u00e5 bruke strategier for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nskede hendelser og \u00e5 vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle p\u00e5 nett og i sosiale medier. Staksrud bygger videre p\u00e5 denne definisjonen ved \u00e5 ta i bruk begrepet media literacy<\/em>, hvilket er individets evne til \u00e5 samle inn, analysere, evaluere og skape informasjon og tolke mening fra alle typer medier.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener at disse begrepene kan v\u00e6re til hjelp med \u00e5 oppn\u00e5 utdanningsdirektoratets etiske og forsvarlige bruk av teknologi. Digital d\u00f8mmekraft kan if\u00f8lge T\u00f8mte et al. deles inn i et holdnings- og et handlingsperspektiv. Holdning refererer til etisk bevissthet, dannelse, verdier og juridiske bestemmelser, mens handling er brukskompetanse. For at skolen skal klare \u00e5 hjelpe barn og unge med selvbildet i deres digitale hverdag, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ta i bruk begge perspektivene.<\/p>\n\n\n\n Under handlingsperspektivet i denne sammenhengen syntes jeg at elevene kan l\u00e6re om rapportering, blokkering og styring av algoritmer. Det er mulig \u00e5 b\u00e5de rapportere og blokkere p\u00e5 alle sosiale medier og det gj\u00f8res ved \u00e5 trykke p\u00e5 tre prikker og velge \u00abrapporter\u00bb eller \u00abblokker\u00bb. Ved \u00e5 rapportere vil de som jobber i mediet f\u00e5 beskjed om \u00e5 fjerne det som ikke overholder deres regler. Ved blokkering vil hverken du eller den du blokkerer kunne ha noe med hverandre \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 mediet. Alle de tidligere nevnte sosiale mediene, foruten om Snapchat, lar brukerne sine styre algoritmene for reklamering og innhold. P\u00e5 Instagram, Facebook og YouTube gj\u00f8res dette ved \u00e5 trykke p\u00e5 de tre prikkene igjen og velge \u00abikke interessert\u00bb\/\u00abmindre av dette\u00bb\/\u00abse f\u00e6rre\u00bb. P\u00e5 TikTok gj\u00f8res dette ved \u00e5 benytte seg av \u00abrestricted mode\u00bb med family pairing. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette vil u\u00f8nsket innholdet bli mindre vist eller fjernet.<\/p>\n\n\n\n Under holdningsperspektivet er det viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 grensesetting, l\u00e6re om hvordan det reklameres, snakke og kroppspress og hva man kan gj\u00f8re for \u00e5 hindre det, etter min mening. Da elevenes selvbilde og identitet blir til i samspill med andre, skal skolen if\u00f8lge utdanningsdirektoratet drive sosial l\u00e6ring for \u00e5 gi elevene god d\u00f8mmekraft, samarbeid- og kommunikasjonsevne. Elevene skal i tillegg utvikle god d\u00f8mmekraft og finne balansen mellom respekt for etablert viten og kreativ tenkning for \u00e5 skape ny kunnskap, gjennom kritisk tenkning og etisk bevissthet. Alt dette kan gj\u00f8res gjennom Dove sitt ferdige undervisningsopplegg kalt confident me: En skoletime for bedre kroppsbilde og selvf\u00f8lelse<\/em>, hvilket er beregnet for elever mellom 8-16 \u00e5r. L\u00e6rere kan g\u00e5 inn p\u00e5 linken under \u00e5 laste ned elevpresentasjon, l\u00e6rerveiledning, aktivitetsark og diskusjonskort for \u00e5 gjennomf\u00f8re opplegget selvstendig. Det er i tillegg mulig \u00e5 leie inn foredragsholder fra barnevakten.no som kan holde foredrag for b\u00e5de l\u00e6rere og elever. https:\/\/www.barnevakten.no\/foredrag\/foredragstilbud\/confident-me\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Gjennom dette opplegget l\u00e6rer elevene \u00e5 Forst\u00e5 konseptet om kroppsidealer, Bygge medieforst\u00e5else og\u00a0Utvikle strategier for \u00e5 motst\u00e5 utseendepress. Her er en oppsummerende gjennomgang av hva \u00f8kten handler om for de som kunne tenke seg \u00e5 kj\u00f8re den med elevene sine. \u00d8kten begynner med regler og l\u00e6ringsm\u00e5l for undervisningopplegget der elevene f\u00e5r ordforklaringer de har med seg resten av \u00f8kta. Deretter finner elevene ut av hva utseendepress er og hvor det kommer fra. Like etter l\u00e6rer elevene hva b\u00e5de tradisjonelle og personlige- og sosiale medier er, f\u00f8r de ser, diskuterer og gj\u00f8r oppgaver til en video om hvordan bilder kan manipuleres. Deretter gj\u00f8r elevene oppgaver relatert til ulike typer reklame som leder til en diskusjon om sp\u00f8rsm\u00e5lene \u00abHvilke problemer kan dette skape?\u00bb, \u00abHvorfor blir ofte medier laget slik?\u00bb og \u00abHva kan vi gj\u00f8re med det?\u00bb. Elevene ser s\u00e5 en filmsnutt om mennesker som vil endre noe med seg selv grunnet sammenlikning, og snakker om denne f\u00f8r de diskuterer hvordan de selv kan manipulere bilder. Avslutningsvis fyller elevene ut aktivitetsarkene \u00abSett deg et personlig m\u00e5l\u00bb, \u00abHvordan utfordrer du utseendepress?\u00bb og \u00abV\u00e6r med \u00e5 skap endring!\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener at l\u00e6rerveiledningen er alle tiders da den b\u00e5de har med visuelle hint, navigeringsikoner, foresl\u00e5tt tidsbruk, sjekkliste for l\u00e6rere og \u00f8nsket svar fra elevene. Virkningene av dette undervisningsopplegget har blitt unders\u00f8kt og skrevet en artikkel om. Her kommer det frem at undervisningsopplegget hjelper p\u00e5 elevenes selvf\u00f8lelse kortsiktig og at det derfor vil v\u00e6re n\u00f8dvendig med flere slike undervisningsopplegg for at virkningene skal vare lengere.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener at en god selvf\u00f8lelse er noe av et viktigste elevene skal l\u00e6re og utvikle under den nye l\u00e6replanens prinsipper for l\u00e6ring, folkehelse og livsmestring. \u00c5 mestre livet vil v\u00e6re lettere om en har det godt med seg selv. Det er i tillegg viktig \u00e5 sette selvbilde i sammenheng med personlige- og sosiale medier. L\u00f8vlie beskriver \u00e5 v\u00e6re online, leve p\u00e5 grensen og oppleve uroen ved det dimensjonsl\u00f8se som hypertransformasjon. Videre forklarer han at hypertransformative bidrar til en for\u00f8kning av selvet, til en spissing av selvf\u00f8lelsen og til en sterkere opplevelse av den andre. Uheldigvis er selvf\u00f8lelse i elevene digitale hverdag, etter min mening, ogs\u00e5 ett av temaene som ikke er nok i fokus i skolen. Derfor er min anbefaling til deg: Kj\u00e6re l\u00e6rer som leser dette, sett fokus p\u00e5 selvbilde i elevenes digitale hverdag i ditt klasserom! Hjelp elevene \u00e5 beskytte seg selv mot u\u00f8nsket innhold p\u00e5 sosiale medier. Hjelp elevene til \u00e5 f\u00e5 et godt selvbilde som vil v\u00e6re med de resten av livet i alle opp- og nedturer. Hjelp elevene \u00e5 hjelpe hverandre med deres selvbilder.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barnevakten. (u.\u00e5.). Confident me<\/em>. https:\/\/www.barnevakten.no\/foredrag\/foredragstilbud\/confident-me\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Dyregrov, K. (2019, 09. september). Selvtillit, selvf\u00f8lelse og selvbilde. Hva er forskjellen?. Psykobloggen<\/em>. Selvtillit, selvf\u00f8lelse og selvbilde. Hva er forskjellen? – Mental Helse<\/a><\/p>\n\n\n\n FN sambandet. (2020, 21. desember). Barnekonvensjonen<\/em>. Hentet 09. november 2021 fra https:\/\/www.fn.no\/om-fn\/avtaler\/menneskerettigheter\/barnekonvensjonen<\/a><\/p>\n\n\n\n Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. (2017). Livsmestring i skolen: For flere sm\u00e5 og store seiere i hverdagen<\/em>. Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. https:\/\/www.lnu.no\/wp-content\/uploads\/2017\/01\/lis-sluttrapport-1.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n L\u00f8vlie, L. (2011). Teknokulturell danning. I R. Slagstad, O. Korsgaard & L. L\u00f8vlie (Red.) Dannelsens forvandlinger <\/em>(2. utg., s. 347-371). Pax forlag.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (10.2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner<\/em>. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-\u00a061#KAPITTEL_11<\/a><\/p>\n\n\n\n Diedrichs, P. C., Atkinson, M. J., Steer, R. J., Garbett, K. M., Rumsey, N. & Halliwell, E. (2015). Effectiveness of a brief school-based body image intervention \u2018Dove Confident Me: Single Session\u2019 when delivered by teachers and researchers: Results from a cluster randomised controlled trial. Behaviour Research and Therapy<\/em>, 74(1), s. 94-104. https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.brat.2015.09.004<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske?. I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver & L. Mifsud (Red.), digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing?: Fra holdning til handling. I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver & L. Mifsud (Red.), digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s. 146-167). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017, 15, 11). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del: verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=no<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Hanna Kaarby Dagens barn og unge vokser opp i et teknologisk samfunn omgitt av sosiale medier, dataspill og Internett som rommer informasjon om det meste. De blir bombardert med bilder, videoer og tekst om \u00abhvordan man burde v\u00e6re\u00bb. Barn … Les videre