Av Hanne Korneliussen<\/p>\n\n\n\n
I dagens samfunn er de aller fleste ungdommer online daglig. Vi sier ofte at ungdommen er avhengige av skjerm, men ser likevel at den tas i bruk i stadig yngre alder. Norske barn ligger i verdenstoppen n\u00e5r det kommer til skjermbruk, og mange foreldre er bekymret over at barna bruker s\u00e5 mye tid p\u00e5 skjerm. Flere skoler tar n\u00e5 i bruk digitale l\u00e6reb\u00f8ker, og elevene f\u00e5r tildelt nettbrett hvor tekster skal leses og oppgaver l\u00f8ses. I skolen har det tradisjonelt v\u00e6rt lite bruk av skjermer, men bare i l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5rene har dette snudd drastisk, og PC, nettbrett og andre skjermer har blitt en del av skolehverdagen for folk flest. Skolen utvikles stadig for \u00e5 holde tritt med samfunnet. L\u00e6replaner blir oppdater, og kunnskapen elever skal l\u00e6re fornyes etter hvert som samfunnet utvikler seg. Fagfornyelsen tar for seg viktigheten av digital kompetanse, og nevner blant annet kildekritikk, digital d\u00f8mmekraft og nettvett. Bruk av teknologi skal \u00f8ke i alle fag for at dette m\u00e5let skal n\u00e5s. Jeg er fullt klar over at digitalisering skjer enten vi vil eller ikke, og jeg tenker at mange digitale verkt\u00f8y ofte er til stor hjelp. Likevel er jeg ikke spesielt begeistret over digitale l\u00e6reb\u00f8ker, men ser at de blir hyppig tatt i bruk i flere skoler. Er det virkelig n\u00f8dvendig \u00e5 frata unge mennesker fysiske b\u00f8ker for s\u00e5 \u00e5 erstatte de med nettbrett?<\/p>\n\n\n\n
En digital l\u00e6rebok er en digital versjon av b\u00f8kene skolen bruker, og er tilgjengelig p\u00e5 internett og p\u00e5 apper. Disse b\u00f8kene inneholder de samme tekstene og informasjonen som tradisjonelle b\u00f8ker i papirutgaver har, og er gjerne tilknyttet flere nettressurser som oppgaver til tekstene, og kanskje lydspor eller videosnutter. Skolene som benytter seg av digitale b\u00f8ker deler gjerne ut skole-PCer eller nettbrett til elevene, hvor de har tilgang til alt av l\u00e6remateriell som trengs. Studier viser at \u00e5tte av ti elever har sin egen iPad, PC eller Cromebook i dag.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst og fremst er det essensielt at l\u00e6reren har en dyptg\u00e5ende digital kompetanse for at undervisning med bruk av digitale verkt\u00f8y skal lykkes. Om l\u00e6reren ikke har denne kompetansen blir elevenes digitale l\u00e6ringsutbytte sv\u00e6rt overfladisk. Ansvaret for elevenes digitale utvikling ville blitt overf\u00f8rt til elevene selv, ettersom l\u00e6rerens ferdigheter ikke er tilstrekkelig. L\u00e6rerens rolle kan p\u00e5 ingen m\u00e5te forsvinne i havet av digitale hjelpemidler grunnet for lav digital kompetanse hos l\u00e6reren. I undervisning med bruk av digitale verkt\u00f8y er elevene avhengige av at l\u00e6reren modellerer og forklarer hensikten med verkt\u00f8yet, og fungerer som en oversetter mellom det digitale spr\u00e5ket, og et spr\u00e5k elevene forst\u00e5r. Dersom l\u00e6rerne ikke klarer \u00e5 utnytte potensialet digitale verkt\u00f8y har, f\u00e5r ikke elevene en reell oppl\u00e6ring i digital kompetanse. Det er derfor fundamentalt at l\u00e6rere selv er l\u00e6revillige n\u00e5r det kommer til digitale verkt\u00f8y. Som vi vet, er det stor forskjell p\u00e5 digitale ferdigheter blant l\u00e6rere, men det er ogs\u00e5 stor forskjell p\u00e5 hvilke ambisjoner ulike l\u00e6rere har for \u00e5 bli mer digitaliserte. Dette kan f\u00f8re til store ujevnheter fra skole til skole, men ogs\u00e5 fra klasserom til klasserom. L\u00e6rerne m\u00e5 vite hvordan verkt\u00f8yene kan bidra for \u00e5 h\u00f8yne digital kompetanse, og bruke riktig verkt\u00f8y til riktig ting.<\/p>\n\n\n\n
Selv synes jeg temaet om digitalisering av skolen er sv\u00e6rt vanskelig. Jeg forst\u00e5r at teknologien har kommet for \u00e5 bli, og jeg bruker selv digitale verkt\u00f8y til ethvert gj\u00f8rem\u00e5l. Likevel \u00f8nsker jeg mindre teknologi rundt meg. Jeg f\u00f8ler det stjeler mye av fritiden min, jeg har vanskelig for \u00e5 holde konsentrasjonen over lengre tid uten \u00e5 ta en mobilpause, og dessuten er det sv\u00e6rt anstrengende for hodet og \u00f8ynene \u00e5 stirre p\u00e5 samme lyskilde time etter time. Dette er nok ikke noe jeg er alene om, og jeg gr\u00f8sser over tanken p\u00e5 at elever blir p\u00e5tvunget disse plagene av skolen. Ikke bare skal alt av fritid g\u00e5 til skjerm, spill og sosiale medier, men n\u00e5 skal ogs\u00e5 grunnleggende ferdigheter l\u00e6res digitalt p\u00e5 skolebenken. Selv har jeg opplevd niendeklassinger som ikke har l\u00e6rt seg analog klokke. De kunne kun digital, for det var bare den de trenger \u00e5 kunne, mente de selv. Dette p\u00e5virket igjen skolens resultater negativt i nasjonale pr\u00f8ver i regning. S\u00e5, skal digitale l\u00e6reb\u00f8ker i skolen bli sett p\u00e5 som en venn eller fiende?<\/p>\n\n\n\n
Det skal sies at det er mange positive sider med digitale l\u00e6reb\u00f8ker. Det er mindre papir, alt materiell er p\u00e5 ett sted, og ettersom l\u00e6remateriellet er tilgjengelig via internett trenger ikke barn lenger \u00e5 b\u00e6re tunge skoleb\u00f8ker i ryggsekken. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en inngang til mer variert undervisning fra l\u00e6rerens side. Mange l\u00e6rere blir ofte opphengt i l\u00e6reboka og f\u00f8lger den n\u00e6rmes slavisk. Bruk av digitale l\u00e6reb\u00f8ker kan v\u00e6re et verkt\u00f8y vekk fra l\u00e6rebokstyrt undervisning, da de ofte er knyttet til en rekke annet digitalt l\u00e6remateriell. Det er mulig at l\u00e6rere blir mer kreative i undervisningen sin som f\u00f8le av dette. Med digitale l\u00e6reb\u00f8ker blir de tvunget til \u00e5 v\u00e6re mer kritiske n\u00e5r det kommer til hva av l\u00e6remateriell som skal tas i bruk,<\/p>\n\n\n\n
og dermed bruke mer varierte metoder i undervisningen sin. I tillegg til dette er det ogs\u00e5 en nevneverdig faktor at det \u00e5 lese digitalt kan for mange v\u00e6re motiverende i seg selv. Nyberg (2020) forklarer at for barn og unge som ikke vil lese i det hele tatt, kan skjermlesing v\u00e6re en mulig inngang. Hun forklarer at tekster som leses p\u00e5 skjerm kan oppfattes som enklere og mer overkommelig. I tillegg gir digitale tekster mulighet for \u00e5 tilpasse teksten, for eksempel ved \u00e5 forst\u00f8rre teksten eller endre skrifttype for \u00e5 gj\u00f8re den mer leservennlig.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 tross av dette st\u00f8tter jeg ikke den overdrevne bruken av digitale l\u00e6reb\u00f8ker, og mener at de fleste av mulighetene digitale l\u00e6reb\u00f8ker gir, ogs\u00e5 kunne blitt gjennomf\u00f8rt med papirb\u00f8ker. Nyberg (2020) refererer til professor Anne Mangen som mener at langlesing, det vil si lesing over tid, blir vanskeligere p\u00e5 skjerm. Mangen sier at \u00abFor kortere, enkle tekster spiller det ikke n\u00f8dvendigvis noen rolle om vi leser p\u00e5 papir eller p\u00e5 skjerm. Men papir viser seg \u00e5 v\u00e6re bedre enn skjerm n\u00e5r vi leser for \u00e5 f\u00e5 dypere forst\u00e5else og for \u00e5 huske det vi leser\u00bb (Nyberg, 2020). Robb (2019) viser til en studie gjort av Singer og Alexander som bekrefter dette. De p\u00e5peker at om en tekst er lengere enn en side m\u00e5 en begynne \u00e5 scrolle for \u00e5 komme videre, noe som kan gj\u00f8re at man mister posisjonen sin i teksten, og blir forstyrret. De pekte ogs\u00e5 p\u00e5 at de som leste en tekst p\u00e5 papir, kunne gjengi hovedpunkter samt detaljer fra teksten i langt st\u00f8rre grad enn de som leste samme tekst digitalt. Likevel vise studien deres at de fleste foretrakk \u00e5 lese b\u00f8ker digitalt over b\u00f8ker i papirformat. Jeg tror dette kan utvikle seg til \u00e5 bli sv\u00e6rt problematisk. Jeg mener at vi frar\u00f8ver barn og unge en stor ressurs n\u00e5r det kommer til dybdel\u00e6ring og konsentrasjon. Det blir vanskeligere \u00e5 holde fokus over tid, og dermed fordype seg i en tekst og forst\u00e5 den. Dette er viktige momenter for utvikling av leseferdigheter, og da er det s\u00e6rlig kritikkverdig \u00e5 bruke digitale l\u00e6reb\u00f8ker til annet enn korte tekster.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5, hvordan l\u00f8ser vi dette? Vi kan nok trygt anta at teknologien har kommet inn i skolen for \u00e5 bli, men jeg tror ikke det er for tidlig \u00e5 redusere bruken av den. Vi er alts\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 m\u00f8te teknologien p\u00e5 halvveien, og inng\u00e5 et kompromiss. P\u00e5 tross av at jeg er bekymret for den digitale veksten i skolen, tror jeg absolutt at teknologien kan brukes p\u00e5 en berettiget m\u00e5te. Jeg mener derfor at en kombinasjon av digitale l\u00e6reb\u00f8ker og b\u00f8ker i papir er rettferdig. Digitale verkt\u00f8y kan brukes i tillegg til l\u00e6reb\u00f8ker, men aldri erstatte de. P\u00e5 bakgrunn av studiene jeg viser til ovenfor, vil jeg argumentere for at digitale b\u00f8ker ikke burde brukes til tekster som er lengere enn \u00e9n side, hvor dybdel\u00e6ring ikke er m\u00e5let med teksten. L\u00e6reren b\u00f8r ha god kunnskap om konsekvensene som kan f\u00f8le med digitale l\u00e6reb\u00f8ker, og dermed kun bruke de for \u00e5 supplere tekstene i papirb\u00f8kene. Kanskje kan l\u00e6rerne jevnlig delta p\u00e5<\/p>\n\n\n\n
kurs om bruk av digitale verkt\u00f8y for \u00e5 opprettholde en forsvarlig kompetanse? Kanskje er det n\u00f8dvendig med tett oppf\u00f8lging av rektor? For ikke \u00e5 glemme foresatte! Noen foresatte synes nok det er uforsvarlig av skolen \u00e5 p\u00e5legge barna deres mer skjermtid enn de allerede f\u00e5r hjemme. Uansett kreves det en bevisstgj\u00f8ring rundt bruk av digitale l\u00e6reb\u00f8ker i skolen, og fokus p\u00e5 langsiktige konsekvenser av dette.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Nickelsen, T. (2021). Elevense leseforst\u00e5else er redusert: \u00c5 lese p\u00e5 skjerm gir mindre l\u00e6ring. Forskningsmagasiner Apollon. Hentet fra: https:\/\/www.apollon.uio.no\/artikler\/2021\/1_skole_skjerm_vs_papir.html<\/a><\/p>\n\n\n\n Nyberg, E. (2020). Hva er best \u2013 lesing p\u00e5 skjerm eller papir?. Forskning.no. Hentet fra: https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-boker-partner\/hva-er-best–lesing-pa-skjerm-eller- <\/a>papir\/1749687<\/a><\/p>\n\n\n\n Robb, M. (2019). Potential Advantages and Disadvantages of Digital Textbooks. Hentet fra:<\/p>\n\n\n\n https:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/full\/10.1111\/j.1750-4910.2019.tb00054.x<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Hanne Korneliussen I dagens samfunn er de aller fleste ungdommer online daglig. Vi sier ofte at ungdommen er avhengige av skjerm, men ser likevel at den tas i bruk i stadig yngre alder. Norske barn ligger i verdenstoppen n\u00e5r … Les videre