Av Hendrik Olai Karres Hermansen<\/p>\n\n\n\n
Vi er mange som husker Nokia 3310 og Sony Ericssons mange forskjellige mobiltelefoner, der de forut sin tid med helt elleville kamera med x antall megapixler. Dette var en tid der telefonen ble brukt til \u00e5 skrive tekstmeldinger og sende multimedia meldinger. Disse duppedingsene var sv\u00e6rt begrenset i sitt brukersnitt, men de funket til det de var laget for, nemlig enkel kommunikasjon mellom mennesker.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5ret er 2007, nettfenomenet Facebook er nylig blitt tilgjengelig p\u00e5 norsk og Apple har lansert sitt kommende flaggskip, Iphonen. Dette er en telefon, men den er s\u00e5 revolusjonerende at den ogs\u00e5 er en kommende datamaskin som kan gj\u00f8re s\u00e5 og si akkurat den samme jobben.<\/p>\n\n\n\n
Spole vi frem til \u00e5r 2021 s\u00e5 kan vi ikke leve uten en smarttelefon. Tru det eller ei, du kan faktisk ikke det, eller jo, men det blir tungvint veldig tungvint. Sosiale medier og teknologien er kommet for \u00e5 bli, det er vel ingen som benekter dette, men \u00f8nsker vi at den skal fortsette \u00e5 eksistere i den grad den gj\u00f8r i dag? Siden sosiale medier, dataspill, og generelt skjermbruk kom p\u00e5 banen har det v\u00e6rt et offer for het debatt og diskusjon. Hvorfor? For den er altoppslukende. Vi bruker s\u00e5 mye tid p\u00e5 det at for mange er dette livet, jobben og framtiden. Den tiden vi brukte \u00e5 dra p\u00e5 spontantur til venner og familier er blitt byttet ut med facetime og Snapchat, vi trenger ikke g\u00e5 ut av senga lenger for \u00e5 v\u00e6re sosial. Men hva gj\u00f8r dette med det sosiale aspektet for oss, og spesielt unge mennesker som i dag vokser opp med dette mylderet av teknologi?<\/p>\n\n\n\n
Det dukker opp stadige artikler i avisa og nettavisa om skjermbruk blant barn, men ogs\u00e5 voksne. Her er det mange som har forskjellige meninger om hvor mye et barn skal f\u00e5 ha tilgang til skjermen. Alt fra ingenting til fritt fram. Mange foreldre bekymrer seg for hva skjermen gj\u00f8r med sine barn over tid. Det er ikke tvil om at barnet vil f\u00e5 en kompetanse innen teknologien, men hva gj\u00f8r den med den kunnskapen vi mennesker trenger for \u00e5 omg\u00e5s mennesker i det virkelige liv?<\/p>\n\n\n\n
Jeg har en yngre bror som er f\u00f8dt n\u00e6rmere \u00e5r 2010 enn 2004, han er en kl\u00f8pper p\u00e5 datamaskin og mobil. Den r\u00e5e kunnskapen han har innenfor feltet er bare noe jeg kunne dr\u00f8mt om p\u00e5 hans alder. Men det skal sies at han ogs\u00e5 bruker tid foran datamaskin, mye tid. Her bruker han dagene etter skolen til \u00e5 spille med venner fra n\u00e6rmilj\u00f8et og venner som han har blitt kjent med online. Her prater de om alt og ingenting, men hovedfokuset er spillingen og det \u00e5 vinne. Denne observasjonen fikk meg til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvordan klarer han seg uten all denne teknologien, og hvordan sosialiserer han seg med kompisene sine hvis han ikke har tilgang til dette. Grunnen til at disse sp\u00f8rsm\u00e5lene dukket opp i hodet mitt var fordi dette spriket en del fra min egen barndom n\u00e5r jeg var p\u00e5 hans alder.<\/p>\n\n\n\n
Jeg og min ett \u00e5r yngre bror vokste opp i lag p\u00e5 en g\u00e5rd i, noen kilometer fra sentrum av kommunen. V\u00e5r tilgang p\u00e5 datamaskin og mobiltelefon var sv\u00e6rt begrenset. Vi hadde ISDN linje til datamaskin, ogs\u00e5 var det hustelefon. V\u00e5r f\u00f8rste mobil fikk vi n\u00e5r jeg begynte 8.klasse. Denne blei ene \u00e5 alene kj\u00f8pt slik at vi kunne ringe mamma eller pappa for \u00e5 oppdatere de p\u00e5 hvor vi var i verden. N\u00e5r det kom til sosialisering med andre barn og mennesker s\u00e5 hadde jeg min bror bare f\u00e5 meter unna, nesten til enhver tid. Og hvis jeg skulle dra til kompiser, ja da m\u00f8tte jeg opp p\u00e5 d\u00f8ra hos dem og spurte om vi skulle finne p\u00e5 noe. Kommunikasjon ansikt til ansikt var noe vi m\u00e5tte gj\u00f8re for \u00e5 sosialisere oss selv. Min og aller yngste brors barndom er vidt forskjellige. Jeg hadde ikke tilgang til den teknologien som han har, noen som gj\u00f8r at jeg er lurer om jeg kanskje var heldig.<\/p>\n\n\n\n
Men s\u00e5 er 1000-korners sp\u00f8rsm\u00e5let, hadde jeg bedre sosiale ferdigheter enn min bror n\u00e5r jeg var p\u00e5 hannes alder? I en artikkel publisert av forskning.no sier V\u011bra Skalick\u00e1 at forskningen p\u00e5 skjermtid og hvilken konsekvens den har p\u00e5 unges sosiale ferdigheter spriker. Men hun nevner en forskning hun har st\u00e5tt for selv at om barna brukte skjerm mye da de var fire \u00e5r, slet de mer enn andre barn med \u00e5 forst\u00e5 egne og andres f\u00f8lelser da de ble seks. Om dette er tilfelle for barn litt lenger opp i alderssjiktet vites ikke. I en masteroppgave \u00abBarn og unges identitetskonstruksjon p\u00e5 sosiale medier\u00bb skrevet av Seher Tariq Ahmed, skriver han om asynkron kommunikasjon, n\u00e5r en asynkron kommuniserer med andre, vil han\/ hun ikke ha tilgang til den ikke verbale informasjonen som for eksempel ansiktsuttrykk, kroppsspr\u00e5k og mer. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re asynkron kan digital kommunikasjon v\u00e6re en til mange. I dagens digitale kommunikasjon er det vanlig \u00e5 bruke emojis for \u00e5 utrykke en f\u00f8lelse eller hum\u00f8r. Du kan f\u00e5r en artig melding av en kompis, ogs\u00e5 svarer du med flire-emoji, men i virkeligheten har du ikke utf\u00f8rt en eneste muskelbevegelse i ansiktet. Problematikken i denne typen kommunikasjon er at man ikke er i samme stand til \u00e5 tolke eller lese en annen persons hum\u00f8r og hensikter og reaksjoner, enn va du ville v\u00e6rt ansikt til ansikt.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har en artig historie fra en tur jeg og min yngste bror hadde for ikke s\u00e5 lenge siden. Siden det er stor avstand mellom oss aldersmessig, men ogs\u00e5 geografisk, valgte jeg \u00e5 ta han med p\u00e5 telttur i norsk frisk natur. Det var duket for fint v\u00e6r, god mat, musikk (vi begge har samme smak), lange g\u00e5turer og beste av alt ingen mobildekning. N\u00e5r vi kom fram til leirplassen fyrte vi b\u00e5l og lagde middag. N\u00e5r vi var ferdig \u00e5 spise var klokken fem p\u00e5 ettermiddagen. Vi satt stille i ro og mak og verken han eller jeg sa noe. S\u00e5 spurte han meg, \u00abKa skal vi gj\u00f8re n\u00e5?\u00bb Jeg svarte, \u00abNei, vi kan jo bare sitte \u00e5 prate?\u00bb S\u00e5 svarte han, \u00abMen klokka er jo bare fem, skal vi sitte \u00e5 prate til vi g\u00e5r og legger oss?\u00bb. Det endte med at jeg og min lillebror satt og pratet i mange timer ansikt til ansikt om alt og ingenting, tross aldersforskjellen hadde vi meningsfylte diskusjoner og samtalen var noe jeg ikke ville v\u00e6rt foruten.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 hadde jeg bedre sosiale ferdigheter enn min lillebror n\u00e5r jeg var p\u00e5 hans alder? Jeg tror sp\u00f8rsm\u00e5let er mer komplekst enn et ja eller nei. Jeg har tenkt mine tanker om unges massive bruk av digitale verkt\u00f8y, at de bidrar til en svekket sosial ferdighet. Men jeg tror faktum er at unge bruker den digitale verden til \u00e5 underholde seg selv for de ikke har andre meningsfylte aktiviteter. Og de er ikke n\u00f8dvendigvis d\u00e5rligere til \u00e5 kommunisere ansikt til ansikt. S\u00e5 lenge barn og unge m\u00f8ter andre mennesker i hverdagen fysisk, s\u00e5 tror jeg ikke det vil v\u00e6re noe problem for den sosiale kompetansen. Jeg tror heller ikke at min tur med min lillebror er noe unik, men jeg tror faktoren som spilte inn var at verken jeg eller han hadde tilgang til mobil eller datamaskin. Dette gjorde at vi begge to ble tvunget til sosial interaksjon. Dette er kanskje ikke like lett \u00e5 f\u00e5 til i den daglige siviliserte karusellen som vi alle kjenner altfor godt. Men det \u00e5 ta seg tid til \u00e5 ha en samtale med barn og unge er alfa omega. Noe jeg st\u00e5r helt og holdent fast ved, er at kommunikasjon mellom mennesker vil alltid v\u00e6re mest meningsfylt ansikt til ansikt, der virkelighetens smileys og emojis kan bli observert. S\u00e5 til slutt, skjerm eller ikke skjerm, ALT MED M\u00c5TE.<\/p>\n\n\n\n
Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.duo.uio.no\/bitstream\/handle\/10852\/48954\/Master-oppgave–Barn-og-unges-identitetskon <\/a>struksjon-p-sosiale-medier-.pdf?sequence=1<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-sosiale-relasjoner-teknologi\/far-barn-darligere-sosiale-evner-av-m <\/a>ye-skjermtid\/1672615<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Hendrik Olai Karres Hermansen Vi er mange som husker Nokia 3310 og Sony Ericssons mange forskjellige mobiltelefoner, der de forut sin tid med helt elleville kamera med x antall megapixler. Dette var en tid der telefonen ble brukt til … Les videre