Av Ingeborg Emilie Killi<\/p>\n\n\n\n
Barn og unges tilgang til sosiale medier legger grunnlag for b\u00e5de muligheter og utfordringer i klasserommet. Digital mobbing er et eksempel p\u00e5 dette. P\u00e5 Elevunders\u00f8kelsen fra 2020 svarte 2,2% av elevene at de blir mobbet digitalt 2-3 ganger i m\u00e5neden eller oftere. Dette utgj\u00f8r over 10 000 av elevene p\u00e5 skoler i Norge. De aktuelle tallene representerer elevene som deltok p\u00e5 unders\u00f8kelsen, noe som muliggj\u00f8r at de reelle tallene kan v\u00e6re h\u00f8yere. Slik jeg ser det er dette 10 000 elever for mange, noe b\u00e5de l\u00e6rere og foresatte trolig vil v\u00e6re enige i. Likevel kan det oppst\u00e5 diskusjon rundt hvilke voksenpersoner som har ansvar for oppf\u00f8lgingen innenfor tematikken. Det er sannsynlig at digital mobbing vil inntreffe i klasserommet p\u00e5 mellom- og ungdomstrinnet, samtidig som vi vet at digital mobbing oftest p\u00e5g\u00e5r utenom skoletiden. I dette faglige blogginnlegget vil jeg dr\u00f8fte l\u00e6rerens rolle n\u00e5r digital mobbing oppst\u00e5r som tema i skolen.<\/p>\n\n\n\n
Skolens ansvar<\/strong><\/p>\n\n\n\n Digital mobbing kan vanskeliggj\u00f8re skolens lovfestede ansvar for \u00e5 sikre elevene et trygt skolemilj\u00f8. Oppl\u00e6ringslovens paragraf 9A sl\u00e5r fast at skolen skal skape et milj\u00f8 som fremmer elevenes helse, l\u00e6ring og trivsel. Det skal v\u00e6re nulltoleranse for mobbing, samt jobbes kontinuerlig med forebyggende tiltak. Aktivitetsplikten er ogs\u00e5 tilstede for alle voksne i skolen. Denne paragrafen synliggj\u00f8r skolens ansvar n\u00e5r det kommer til elevenes trivsel, og viser dermed at l\u00e6reren har en sentral rolle for \u00e5 forebygge og reagere mot mobbing. Digital mobbing har likevel kjennetegn som kan gj\u00f8re det diskutabelt hvilken rolle l\u00e6reren skal ha. T\u00f8mte, Gudmundsdottir og Haltevik (2017, s. 295) skriver om tradisjonell kontra digital mobbing. De skriver at digital mobbing gj\u00f8r det vanskelig for offeret \u00e5 slippe unna, at handlingene som beg\u00e5s kan anonymiseres, og at graden av utbredelse kan v\u00e6re ukjent. Disse faktorer gj\u00f8r at elevene kan bli utsatt for denne formen for mobbing f\u00f8r og etter skoletid, samt av mennesker de ikke m\u00f8ter fysisk i l\u00f8pet av dagen sin. Selv om oppl\u00e6ringsloven omhandler elevens skole<\/em>milj\u00f8, kan elever som blir mobbet digitalt oppleve at de ikke har det bra p\u00e5 skolen. Her kommer aktivitetsplikten inn, og som l\u00e6rer m\u00e5 en varsle, unders\u00f8ke, og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sette inn tiltak. Dermed blir skolen og l\u00e6reren ansvarliggjort, selv om mobbingen skjer utenom skoletiden.<\/p>\n\n\n\n Slik jeg ser det er l\u00e6rerens ansvar for \u00e5 gripe inn under konkrete mobbesaker \u00e9n del av rollen n\u00e5r det kommer til digital mobbing. I overordnet del av l\u00e6replanen spesifiseres det at grunnleggende ferdigheter skal inkluderes i alle fag, og herunder inng\u00e5r digitale ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017). Under denne ferdigheten finner vi blant annet digital d\u00f8mmekraft. Dette innbefatter at alle elever skal f\u00e5 oppl\u00e6ring i \u00e5 vise hensyn til andre p\u00e5 nett. Elevenes utvikling av digital d\u00f8mmekraft skal g\u00e5 fra \u00e5 kunne f\u00f8lge regler for digital samhandling og personvern, til \u00e5 kunne reflektere etisk over egen rolle og respektere andres digitale identitet. Gjennom undervisning av digital d\u00f8mmekraft vil digital mobbing v\u00e6re av relevans. Dermed inneb\u00e6rer l\u00e6rerens rolle ogs\u00e5 \u00e5 inkludere tematikken i selve undervisningen sin. Men hvordan skal en gjennomf\u00f8re dette i praksis?<\/p>\n\n\n\n \u00abVoksne kan ikke v\u00e6re pysete\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n Maren, en skoleelev p\u00e5 13 \u00e5r, skriver i sitt leserinnlegg at digital mobbing er blitt s\u00e5 vanlig at de som mobber slipper unna med det. Dette kan ses i sammenheng med kjennetegnene for digital mobbing, som blant annet f\u00f8rer til at det er vanskelig for voksne \u00e5 oppdage. Maren opplever alts\u00e5 at digital mobbing ikke tas p\u00e5 alvor. Jeg tror vi har noe \u00e5 l\u00e6re fra innlegget hennes. Kanskje vi voksne har vanskelig for \u00e5 ta stilling til en problematikk vi ikke kan se?<\/p>\n\n\n\n \u00abVoksne kan ikke v\u00e6re pysete\u00bb, skriver hun. De som arbeider i skolen utgj\u00f8r en stor rolle i hverdagen for barn og unge, noe som blant annet gj\u00f8r oppfordringen hennes relevant for l\u00e6rere. Maren fortsetter leserinnlegget sitt med \u00e5 p\u00e5peke at voksne m\u00e5 gj\u00f8re mer enn \u00e5 si <\/em>at de vil barna alt godt. De m\u00e5 ta tak i den digitale mobbingen og reagere. Samtidig som vi vet at digital mobbing kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage, blir l\u00e6reren ansvarliggjort gjennom gangen i aktivitetsplikten. Her blir l\u00e6rerne gitt et stort og komplekst ansvar.<\/p>\n\n\n\n Gjennom en artikkel fra Utdanningsforbundet (2020) blir vi gitt Mobbeombudet i de ulike fylkenes tre beste r\u00e5d mot mobbing. Mobbeombudet i Troms og Finnmark foresl\u00e5r \u00e5 la elevene presentere seg selv for hverandre, og jobbe aktivt med og bruke et spr\u00e5k om sosial kompetanse. Dette skal gj\u00f8re at elevene blir bedre kjent med hverandre, i tillegg til at hjemmet, skolen og elevene har et felles spr\u00e5k i forbindelse med oppf\u00f8lging av elevene. Forslagene sier ikke noe konkret om digital mobbing, men kan likevel v\u00e6re verdt for l\u00e6reren \u00e5 ta med seg p\u00e5 veien mot \u00e5 skape et trygt klasserom. Gjennom \u00e5 skape et klasserom hvor elevene har aksept for hverandre tror jeg kan l\u00e6reren v\u00e6re med \u00e5 forebygge. R\u00e5dene fra fylket v\u00e5rt sier ikke noe konkret om digital <\/em>mobbing, men videre i artikkelen blir det nevnt et punkt om \u00e5 kjenne til barns plattformer. Dette knyttes til digital d\u00f8mmekraft, og det tas opp at barn trenger veiledning p\u00e5 plattformer hvor de ferdes ofte. Selv om plattformene brukes utenfor skoletiden, kan det v\u00e6re et poeng at l\u00e6reren tar en del av ansvaret for \u00e5 veilede elevene i bruken av dem.<\/p>\n\n\n\n I Medietilsynets unders\u00f8kelse fra 2020 svarer 2 av 10 barn og unge fra 9-18 \u00e5r at foreldrene sjekker brukeren deres etter de har v\u00e6rt p\u00e5 Snapchat, Instagram eller TikTok. Alle disse appene er popul\u00e6re blant barn og unge i aldersgruppen. Med tanke p\u00e5 aldersspennet i unders\u00f8kelsen, har flere av de svarende v\u00e6rt yngre enn anbefalt aldersgrense p\u00e5 plattformene. Noen av appene gj\u00f8r det umulig \u00e5 kontrollere hva som er gjort i ettertid, da bilder for eksempel forsvinner etter de er avsendt eller \u00e5pnet. Som l\u00e6rer for en klasse, vil en oppleve at elevene er gitt ulike grenser med fra foresatte n\u00e5r det kommer til bruk av sosiale medier. Samarbeid mellom skolen og hjemmet er skolens ansvar \u00e5 legge til rette for, men en kan ikke kontrollere grensesettingen i hjemmet. Samtidig kan det v\u00e6re mulig for l\u00e6reren \u00e5 ta noen grep for \u00e5 skape en felles dialog med de foresatte i klassen.<\/p>\n\n\n\n Foreldrem\u00f8ter kan v\u00e6re en aktuell og nyttig arena for \u00e5 diskutere elevenes mediebruk. Her kan b\u00e5de foreldre og l\u00e6rer dele erfaringer, og en kan fors\u00f8ke \u00e5 lage felles f\u00f8ringer som f\u00f8lges opp i skolen og hjemmet. Hvilke f\u00f8ringer som er aktuelle vil naturligvis variere fra klasse til klasse, og det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 knytte det som er aktuelt for den spesifikke elevgruppen. En kan diskutere aldersgrenser, hvilke apper eller spill barna har tilgang til, eller grad av foreldrekontroll. Det er ikke sikkert en f\u00e5r samlet alle <\/em>foresatte rundt like f\u00f8ringer og regler, men jeg mener det vil v\u00e6re viktig \u00e5 skape dialog og bevissthet rundt temaet.<\/p>\n\n\n\n En umulig oppgave for l\u00e6reren?<\/strong><\/p>\n\n\n\n L\u00e6reren har ikke like muligheter som foresatte til \u00e5 holde oversikt over de unges mediebruk. Som l\u00e6rer kan en ikke kontrollere hvilke grenser barn og unge forholder seg til hjemme, men en kan s\u00f8rge for \u00e5 gi barna lik oppl\u00e6ring n\u00e5r de er p\u00e5 skolen. L\u00e6rerens rolle innbefatter at elevene trives p\u00e5 skolen, men ogs\u00e5 undervisning i digital d\u00f8mmekraft. Herunder vil kunnskap om de aktuelle plattformene kunne v\u00e6re til hjelp. Samarbeid med foresatte er relevant for alt som skjer i skolen, men spesielt n\u00e5r det kommer til et tema som ber\u00f8rer hjemmet i slik grad. Barn og unges bruk av sosiale medier er kommet for \u00e5 bli, og digital mobbing vil v\u00e6re relevant tematikk for skolen i lang tid fremover. L\u00e6reryrket krever at en fyller mange ulike oppgaver, og skolen er gitt et stort ansvar n\u00e5r det kommer til elevenes oppl\u00e6ring og hverdag. \u00c5 v\u00e6re voksenperson i den konteksten digital mobbing f\u00f8rer med seg, er enda en stor oppgave som skal fylles. Det er ingen tvil om at l\u00e6reren har en sentral rolle n\u00e5r det kommer til temaet, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvordan en skal m\u00f8te kravene som stilles. Rollen l\u00e6rerne er gitt i denne sammenhengen er omfattende, men ikke minst veldig viktig.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Aftenposten. (2016, 6. desember). Mobbing er blitt s\u00e5 vanlig at man slipper unna med det.<\/p>\n\n\n\n Aftenposten<\/em>, Si ;D. <\/em>https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/WM30K\/mobbing-er- <\/a>blitt-saa-vanlig-at-man-slipper-unna-med-det<\/a><\/p>\n\n\n\n Alver, V. & Bruseg\u00e5rd, S. (2020). Mobbeombudenes beste r\u00e5d. https:\/\/www.utdanningsforbundet.no\/nyheter\/2020\/mobbeombudenes-beste-rad\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/om-overordnet-del<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av barn og unges medievaner.<\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a>.<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing? I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver & L. Mifsud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s. 146-168). Gyldendal Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/lareplanverket\/grunnleggende- <\/a>ferdigheter\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet (2021, 28. januar. Elevunders\u00f8kelsen 2020- nasjonale tall for mobbing og arbeidsro. https:\/\/www.udir.no\/tall-og-forskning\/finn- forskning\/rapporter\/elevundersokelsen-2020–nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Ingeborg Emilie Killi Barn og unges tilgang til sosiale medier legger grunnlag for b\u00e5de muligheter og utfordringer i klasserommet. Digital mobbing er et eksempel p\u00e5 dette. P\u00e5 Elevunders\u00f8kelsen fra 2020 svarte 2,2% av elevene at de blir mobbet digitalt … Les videre