Av Inger-Ann Jensberg<\/p>\n\n\n\n
Barn og unge bruker utallige minutter fremfor diverse skjermer i l\u00f8pet av en dag. Det snappes, spilles, streames og chattes. De deler bilder, innlegg, videoer o.l. til dels ukritisk p\u00e5 forum som er verdensomspennende.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 det store internettet foreg\u00e5r det h\u00f8yst sannsynlig mer enn det vi voksne kan se for oss. Utrolig mange utsettes for mobbing, utestengning og trakassering p\u00e5 nettet. Barn ned i 10-\u00e5rsalderen har brukere p\u00e5 Snapchat og TikTok. Og likevel stiller vi oss sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor det skjer s\u00e5 mye mobbing p\u00e5 nett. Er det ikke litt naivt \u00e5 tro at s\u00e5 unge mennesker selv skal klare \u00e5 utvikle kritiske tenkningen det kreves for \u00e5 oppholde seg p\u00e5 slike sosiale medier? Jeg tror de trenger veiledning i st\u00f8rre grad enn det de f\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Foreldre tillater barna sine brukere p\u00e5 ulike sosiale medier p\u00e5 tross av at deres alder ikke tilfredsstiller kravene p\u00e5 mediene. Jeg \u00f8nsker \u00e5 rette fokus mot mer undervisning om nettvett ogs\u00e5 hos yngre elever. Dette er noe jeg mener m\u00e5 tidlig inn i undervisningen da yngre og yngre barn f\u00e5r tilgang til sosiale medier. Og hvordan skal vi som l\u00e6rere ta tak i denne problemstillingen da slike hendelser foreg\u00e5r utenfor skoletiden?<\/p>\n\n\n\n
Jeg \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 denne problemstillingen fra et l\u00e6rerperspektiv. Det er noe jeg har en genuin interesse for da jeg ser p\u00e5 det som utfordrende. Elevene og foreldrene samarbeider i hjemmet om hva som fungerer best for dem og barnet, men vi l\u00e6rerne st\u00e5r likevel i den samme suppa n\u00e5r elevene entrer skolen. For det er ingen hemmelighet at elevene prater om det som skjer p\u00e5 fritiden, ogs\u00e5 p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge Utdanningsnytt (2020) viser elevunders\u00f8kelsen for 2020 at om lag 18.000 elever ble mobbet digitalt en gang i m\u00e5neden eller oftere. Dette tallet er for h\u00f8yt, men likevel kan det reelle tallet v\u00e6re enda h\u00f8yere. Dette fordi unders\u00f8kelsen ble i hovedsak bare gjennomf\u00f8rt p\u00e5 7.trinn, 10.trinn og Vg1, men skolene selv kan velge \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5 flere av trinnene.<\/p>\n\n\n\n
Elever blir ikke lengre bare mobbet av medelever, eller p\u00e5 tvers av trinnene p\u00e5 skolen. Udir (2020) viser til at 40% av elevene som svarte at de ble mobbet digitalt, ble mobbet av personer de ikke kjenner. 28,1% ble mobbet av noen som ikke g\u00e5r p\u00e5 skolen, men som de kjenner. Dette tyder p\u00e5 at problemet ikke bare ligger i klasserommet, men i det generelle nettvettet hos barn og unge. I tillegg kan man rette fokus mot hvilke mennesker elevene egentlig eksponeres for. I tillegg til disse h\u00f8ye tallene viser en artikkel p\u00e5 Forskning.no (2015) at det er en mer tydelig sammenheng mellom digital mobbing og angst, enn ved det vi kjenner som tradisjonell mobbing.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har gjennom praksis ved ILP f\u00e5tt en del innblikk i praksis om hvordan bruk av sosiale medier p\u00e5 fritiden p\u00e5virker elevenes skoledag. Vi kan benytte oss av mobilhotell, mobilfrie dager og timer, men likevel vil det v\u00e6re en viktig faktor i elevenes skolehverdag i lik linje som hverdagen deres p\u00e5 fritiden.<\/p>\n\n\n\n
Jeg, med mine 22 leve\u00e5r, vet en del om sosiale medier, og har v\u00e6rt ganske oppdatert p\u00e5 disse de siste ti \u00e5rene. Det er ikke vanskelig \u00e5 stille seg i elevenes sko, og vite hvor s\u00e5rt og vondt det kan v\u00e6re \u00e5 ikke v\u00e6re en del av et slikt fellesskap som er dannet via sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig \u00e5 ivareta nettvettet hos elevene p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te slik at man kan sk\u00e5ne hver enkelt. Ikke sk\u00e5ne de i den forstand at de skjermes fra sosiale medier, for det er en urealistisk visjon, men at kvaliteten p\u00e5 undervisningen rundt nettvett m\u00e5 heves.<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6rernes ansvar?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hvilket ansvar har egentlig vi l\u00e6rere? Vi kan ikke nekte elevene \u00e5 ha brukere p\u00e5 Snapchat. Den autoriteten har vi, dessverre, ikke. Min personlige mening er at 12 \u00e5r aldersgrense er altfor lite. Ser man det i sammenheng med undervisningen elevene f\u00e5r rundt nettvett burde denne grensen v\u00e6rt mye h\u00f8yere. Men likevel er det en del elever som f\u00e5r bruke Snapchat i tidlig alder, og det stiller oss l\u00e6rere i en vanskelig posisjon.<\/p>\n\n\n\n Jeg tror vi trenger et tettere skole-hjem samarbeid for \u00e5 l\u00f8se dagens problemer med sosiale medier. Elevene bruker selvsagt store deler av dagen p\u00e5 skolen, men likevel er det mye p\u00e5 fritiden vi l\u00e6rere ikke har i n\u00e6rheten av sjans til \u00e5 kontrollere.<\/p>\n\n\n\n Staksrud (2017) skriver blant annet om hvordan bekymringene rundt barn og medier i stor grad er preget av skeptiske holdninger til hvorvidt medier kan tilf\u00f8re noe positivt til barna. Hun skriver blant annet at \u00abTrygg <\/em>bruk av internett dreier seg om \u00e5 kontrollere og minimere risiko som kan lede til skade for nettbrukeren selv eller andre brukere.<\/p>\n\n\n\n Og akkurat dette synes jeg er veldig relevant rundt min problemstilling. Internett og sosiale medier gir en god inngang til sosialt samspill mellom barna, og det gir ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 \u00abtreffe\u00bb andre barn som er mere like en selv. Staksrud (2017) viser til Livingstone og Helsper (2010) som nevner forskning der det kommer frem at elever som f\u00e5r sterke begrensninger og sk\u00e5nes p\u00e5 internettet, i en lavere grad klarer \u00e5 se de positive mulighetene som finnes p\u00e5 nettet.<\/p>\n\n\n\n Trolig har sosiale medier kommet for \u00e5 bli. S\u00e5 hvordan skal vi kunne gi elevene en enklere mediehverdag uten \u00e5 sk\u00e5ne de totalt fra internettet og sosiale medier? Jeg mener svaret ligger i nettvettundervisningen. En undervisning som b\u00f8r foreg\u00e5 tverrfaglig, og som \u00e5pner for dybdel\u00e6ring innenfor tema. Slik at elevene er best mulig rustet for \u00e5 m\u00f8te utfordringer i det digitale nettverket de er en del av.<\/p>\n\n\n\n I overordnet del st\u00e5r det blant annet at det \u00e5 sette seg inn i hva andre tenker, f\u00f8ler og erfarer, er selve grunnlaget for vennskap og empati. Dette er viktige faktorer som m\u00e5 inn i undervisningen tidlig hos elevene. Det st\u00e5r videre at elevene skal trenes opp til \u00e5 opptre hensynsfullt, og at de skal v\u00e6re bevisste p\u00e5 egne handlinger. Mye ansvar ligger alts\u00e5 i skolens hender.<\/p>\n\n\n\n Udir (2017) viser til ulike tiltak man kan iverksette i skolen for \u00e5 forebygge digital mobbing. Der er blant annet et tiltak \u00e5 l\u00e6re elevene digital d\u00f8mmekraft og godt nettvett. Men hvilke metoder og verkt\u00f8y har vi tilgjengelige egentlig? Jeg synes dette er et tema som m\u00e5 hyppigere tas opp blant skolens ledelse, likes\u00e5 mye som i selve klasserommet. Skolene trenger en felles visjon om hvordan nettvett kan fremmes hos elevene.<\/p>\n\n\n\n Mobbing og trakassering p\u00e5 Snapchat er ikke et nytt fenomen, og det er et s\u00e5rt behov for \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 f\u00e5 statistikken ned. Vi som l\u00e6rere trenger flere ressurser, og elevene trenger en grundig gjennomgang i hva som er greit, og hva som ikke er greit \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 nett. Barn og unge tenker i mindre grad konsekvens n\u00e5r de gjennomf\u00f8rer en handling. S\u00e5 dette er ikke bare elevenes feil.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Inger-Ann Jensberg Barn og unge bruker utallige minutter fremfor diverse skjermer i l\u00f8pet av en dag. Det snappes, spilles, streames og chattes. De deler bilder, innlegg, videoer o.l. til dels ukritisk p\u00e5 forum som er verdensomspennende. P\u00e5 det store … Les videre