Av Jonas Leitring<\/p>\n\n\n\n
Bruken av mobil og andre digitale medier har hatt en ufattelig utvikling gjennom min levetid. Dette har s\u00f8rget for at vi mennesker har v\u00e6rt fors\u00f8kskaniner i et digitalt forbruk som det fortsatt runger uenighet rundt de eventuelle konsekvensene av. Elisabeth Staksrud (2017, s. 252) p\u00e5peker at ny medieteknologi, eksempelvis radio, video og musikk, alltid har f\u00f8rt til debatter preget av moralsk panikk. Bekymringene har ofte f\u00f8rt til innsnevrende tiltak som sensur og aldersgrenser. H\u00f8sten 2018 innf\u00f8rte Frankrike et nasjonalt mobilforbud i skolen, og det skapte debatter ogs\u00e5 i Norge. Tidligere rektor Leif G. Wikene (2019) argumenterer i sin kronikk \u00abLa elevene bruke mobilen!\u00bb <\/em>for at mobilen burde brukes i skolen som en digital nettressurs, og at et mobilforbud forhindrer en viktig, l\u00e6replanfestet og sosial l\u00e6ringssituasjon. Wikene skriver videre at mobilbruken m\u00e5 v\u00e6re en del av den viktige sosiale l\u00e6ringen som foreg\u00e5r i dagens skolen, og stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved forbud som l\u00f8sning. Det kan hende Wikene har et poeng her, men det er jo ofte det sosiale <\/em>aspektet av mobilbruken blant barn og unge som er kilden til debatt.<\/p>\n\n\n\n Dette er selvsagt et tema vel verdt \u00e5 snakke om, men jeg skal likevel fokusere p\u00e5 en helt annen del av mobilen i skolen. Jeg mener Wikene glemmer et viktig aspekt av mobilbruk i skolen i sin ytring: hvilke p\u00e5virkninger har mobilbruken i skolen p\u00e5 elevenes konsentrasjon og l\u00e6ring<\/em>?<\/p>\n\n\n\n Jeg har praksiserfaring fra b\u00e5de en ungdomsskole med mobilforbud, og en ungdomsskole hvor mobilbruken var \u00abl\u00e6rerstyrt\u00bb. Jeg erfarte at mobilforbudet er at elevene i all hovedsak forholdt seg til reglene, og at det ikke var noen store utfordringer knyttet til frav\u00e6ret av mobiler. P\u00e5 den skolen hvor mobilbruken var l\u00e6rerstyrt, fortalte de l\u00e6rere jeg snakket med at de ikke \u00f8nsket \u00e5 \u00abta den kampen alene\u00bb, hvor elevene gjerne kunne g\u00e5 til neste time, og neste l\u00e6rer, og m\u00f8te helt andre regler for mobilbruk. Da vi studenter selv skulle undervise fikk vi kjenne p\u00e5 denne utfordringen. Idet reglementet for mobilbruken var utydelig, var det vanskelig for oss \u00e5 stille noen s\u00e6rlige krav. Men det var bred enighet blant oss studenter om at bruken og tilgangen til mobiltelefonen preget undervisningen negativt. Det f\u00f8rte b\u00e5de til distraksjoner som kan sammenlignes med \u00e5 sende lapper rundt i klasserommet, og det hadde ogs\u00e5 en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 flere elevers bidrag i muntlig aktivitet og gruppearbeid. Vi syntes i tillegg det var vanskelig \u00e5 finne noen s\u00e6rlige positive virkninger av tilgangen elevene hadde til mobilen i undervisningen. Det ble argumentert ved skolen for at mobilbruk ga elevene tilgang til den digitale skoleplattformen, hvor de kunne levere oppgaver etc. Dette anser jeg likevel som et uholdbart argument, i og med at norske ungdomsskoleelever har alle sine personlige datamaskiner som de benytter i skolesammenheng.<\/p>\n\n\n\n Vel vitende om at dette ikke er kvalitativ forskning, gir det likevel et klart bilde p\u00e5 det jeg mener er en reell utfordring i ungdomsskolen. Journalist for nettsiden Forskning.no, B\u00e5rd Amundsen (2018), har unders\u00f8kt hva forskningen sier om mobilbruk i skolen. Han trekker frem en svensk studie, som viser at ulikt regelverk for mobilbruk i skolen bidrar til \u00e5 skape en mer ustrukturert skolehverdag som gagner alle negativt. Dale (referert i Fritze et al., 2017, s. 209) mener at n\u00e5r elever ikke handler etter forventningene, og l\u00e6rere gir etter for dette s\u00e5 oppst\u00e5r det ettergivenhet. Dette er gjerne det b\u00e5de vi studenter, og de l\u00e6rere vi pratet med, erfarte. Det kan derfor v\u00e6re avgj\u00f8rende med et omfattende reglement, som kommer fra \u00f8verste hold p\u00e5 skolen. Samtidig m\u00e5 alle l\u00e6rere forpliktes til \u00e5 h\u00e5ndheve reglementet, og alle elever m\u00e5 forventes \u00e5 etterf\u00f8lge det.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det gjelder selve effekten mobilen har p\u00e5 konsentrasjon og l\u00e6ring i skolesammenheng, s\u00e5 har University of Alabama (Mendoza et al., 2018) gjennomf\u00f8rt et forskningsprosjekt p\u00e5 nettopp dette. Studiet omhandler collegestudenter i alderen 18-24 \u00e5r, men jeg mener det er rimelig \u00e5 anta at funnene er vel s\u00e5 relevante for elever i ungdomsskolealder, om ikke enda mer. Studiets funn indikerer at 10-15 minutter inn i undervisningen begynner mobilen \u00e5 prege konsentrasjonen, og bidrar til en negativ l\u00e6ringseffekt. Det som foreg\u00e5r p\u00e5 mobiltelefonen ender da opp som hovedfokuset, hvor det \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 undervisningen blir en sekund\u00e6roppgave. Det understrekes i studiet at det er manglende bevis for at bruken av mobiltelefoner i undervisningen har noen s\u00e6rlige fordeler. Som et l\u00f8sningsforslag mener studierapporten det kan v\u00e6re fordelaktig \u00e5 implementere et mobilforbud. At elevene kan oppleve \u00abnomofobi\u00bb (frykten for \u00e5 v\u00e6re uten mobiltelefon), omtales som en konsekvens (Mendoza et al., 2018, s. 58-59). Dette samsvarer med Fritze et al. (2017, s. 205) sin unders\u00f8kelse hos to skoler som har satt inn tiltak for mobilbruk i skolen. Her har l\u00e6rerne omtalt bruk av mobilen i friminutter o.l. som en kilde til urolighet og ut\u00e5lmodighet for \u00e5 sjekke mobilen i det undervisnings\u00f8kten n\u00e6rmet seg slutten. Sjekkingen av mobilen ble beskrevet som en slags besettelse, med \u00f8kt stress og en minkende fokus p\u00e5 det faglige som resultat.<\/p>\n\n\n\n For meg er det sv\u00e6rt tydelig at mobilen har en negativ <\/em>effekt i skolen, og jeg er helt klart uenig med Leif G. Wikene om en implementering av mobilen i skolen. Jeg er likevel enig med han p\u00e5 ett punkt. Wikene mener elevene m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 komme med egne forslag til l\u00f8sninger p\u00e5 mobilutfordringene. Dette er et viktig poeng. I den demokratiske virksomheten klasserommet skal v\u00e6re, m\u00e5 elevene f\u00e5 komme med innspill, de m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 gi sine perspektiver p\u00e5 utfordringen. Til syvende og sist er dette likevel en avgj\u00f8relse som m\u00e5 komme fra et h\u00f8yere hold. S\u00e5 i hvilken grad kan elevene f\u00e5 bidra da? I NRKs rektorunders\u00f8kelse (Ertesv\u00e5g & Leine, 2019) mente 80 prosent av rektorene at mobilforbudet p\u00e5 deres skole har hatt en positiv effekt p\u00e5 l\u00e6ringsvilk\u00e5rene p\u00e5 skolen. Men hva tenker egentlig elevene? Jeg mener det er viktig \u00e5 kontinuerlig unders\u00f8ke resultatene av de eventuelle mobilforbud man innf\u00f8rer i skolen, b\u00e5de blant l\u00e6rere, elever og foreldre. Forskningen til Fritze et al. (2017, s. 206) inneholder erfaringer fra skolene rundt innf\u00f8ringen av skjerpende regler for mobilbruket, ogs\u00e5 elevene sin betraktninger. Her er resultatene sl\u00e5ende. Det var det f\u00f8rst og fremst klare tilbakemeldinger fra elevene om de positive sosiale virkningene. Men n\u00e5r det gjelder konsentrasjonen og l\u00e6ringen var det ogs\u00e5 sterke positive tilbakemeldinger. Flere elever opplevde at de kunne f\u00f8lge bedre med i timene, og at de fikk mer ut av timene de opplevde som kjedelige. I tillegg var mange elever s\u00e6rlig opptatt av at det m\u00e5 en konsekvent h\u00e5ndheving til, og noen understrekte at l\u00e6rerne m\u00e5 v\u00e6re enda strengere og samkj\u00f8rte i h\u00e5ndhevingen av mobilforbudet.<\/p>\n\n\n\n Sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stilte innledningsvis kunne like gjerne v\u00e6re stilt til meg selv. Som student ved l\u00e6rerskolen har ofte mobilen v\u00e6rt en kilde til distraksjon, og har preget min l\u00e6ring negativt. Ved flere anledninger har jeg brukt mobilen i l\u00f8pet av undervisningen. Som oftest har den preget min egen l\u00e6ring, men antakeligvis har jeg p\u00e5virket andre studenter ogs\u00e5. \u00abAlle andre sitter jo p\u00e5 mobilen\u00bb har v\u00e6rt en tanke jeg b\u00e5de har v\u00e6rt p\u00e5virket av, og som jeg antakeligvis ogs\u00e5 har bidratt til at andre studenter har tenkt. Selv om mobilen er et fantastisk verkt\u00f8y, m\u00e5 vi kunne anerkjenne at mye av det vi bruker mobilen til er uvaner. Jeg tror vi alle har godt av \u00e5 g\u00e5 en runde med oss selv rundt v\u00e5re mobilvaner, og i skolen kan det v\u00e6re en reell l\u00e6ringssituasjon som bidrar til den digitale dannelsen til elevene. Vi m\u00e5 kunne stille krav og forventninger til elevene v\u00e5re, p\u00e5 samme m\u00e5te som en leder m\u00e5 kunne stille krav og forventninger til sine ansatte. Fritze et al. (2017, s. 211) mener skolen kan bruke den mobilfri kontrasten til hverdagen ellers til \u00e5 fremme elevrefleksjoner rundt bruk av mobiltelefoner og andre medier for \u00e5 skape digital dannelse, <\/em>gitt at elevene f\u00f8lger reglene for en mobilfri skole.<\/p>\n\n\n\n Det kan alts\u00e5 v\u00e6re et poeng \u00e5 la elevene kjenne p\u00e5 kontrastene mellom \u00e5 v\u00e6re omringet av mobil og sosiale medier, og det \u00e5 ha et \u00abfristed\u00bb p\u00e5 skolen. Det kan ganske enkelt sammenlignes med voksne mennesker som har begynt med digitale begrensninger i sin hverdag for \u00e5 danne et perspektiv p\u00e5 egen mobilbruk. Vi m\u00e5 bruke de erfaringer vi har opparbeidet s\u00e5 langt om konsekvensene av et uhemmet mobilbruk til fordel for fremtidens mennesker. Jo tidligere vi f\u00e5r etablert disse refleksjonene hos barn og unge, jo bedre rustet vil de v\u00e6re i m\u00f8tet med det ubegrensede digitale liv.<\/p>\n\n\n\n Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Amundsen, B. (2018, 8. september). Mobilforbud i skolen: hva sier forskningen? <\/em>Forskning.no. https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-pedagogikk-teknologi\/mobilforbud-i-skolen-hva-sier- <\/a>forskningen\/1231627<\/a><\/p>\n\n\n\n Ertesv\u00e5g, O. R. & Leine, H. L. (2019, 2. januar). NRKs rektorunders\u00f8kelse: Fire av fem skoler har mobilforbud. NRK. <\/em>https:\/\/www.nrk.no\/norge\/nrks-rektorundersokelse_-fire-av-fem-skoler-har-mobilforbud-1.14291388<\/a><\/p>\n\n\n\n Fritze, Y., Haugsbakk, G., Nordkvelle, Y. T. (2017). Digitale forstyrrelser i skolen \u2013 erfaringer med begrensninger av elevers mobilbruk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 101<\/em>(3), 201-212. Hentet fra: https:\/\/www.idunn.no\/file\/pdf\/67026175\/digitale_forstyrrelser_i_skolen.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Mendoza, J. S., Pody, B. C., Lee, S., Kim, S., Mcdonough, I. M. (2018). <\/em>The effect of cellphones on attention and learning: The influences of time, distraction, and nomophobia. Computers in Human Behavior<\/em>, 86<\/em>, 52\u201360. Hentet fra: https:\/\/reader.elsevier.com\/reader\/sd\/pii\/S0747563218301912?token=3047C4A9DB79E337292545668DEEE25052ED51867434CFAAEB4C7D0EAB53722F2F252D8B070D98BD664A1D90C593FD97&originRegion=eu-west-1&originCreation=20211111121947<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017) Et gagns digitalt menneske? I L. Mifsud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Wikene, L. G. (2019, 2. januar). La elevene bruke mobilen! NRK. <\/em>https:\/\/www.nrk.no\/ytring\/la- <\/a>elevene-bruke-mobilen_-1.14362836<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Jonas Leitring Bruken av mobil og andre digitale medier har hatt en ufattelig utvikling gjennom min levetid. Dette har s\u00f8rget for at vi mennesker har v\u00e6rt fors\u00f8kskaniner i et digitalt forbruk som det fortsatt runger uenighet rundt de eventuelle … Les videre