Av Julie Marie Pedersen<\/p>\n\n\n\n
\u00abUngdommer er mindre lykkelige en f\u00f8r\u00bb. Slik l\u00f8d overskriften i NRKs artikkel om hvordan unge voksne har hatt fra 2009 til 2019 en sterk nedgang i lykkef\u00f8lelse. Noen mener at sosiale medier kan ha delen av skylda hvor unge trekker frem et press for \u00e5 prestere sosialt (Svendsen & Solheim, 2021). \u00abMan ser bare de gode sidene hos folk gjennom sosiale medier. De d\u00e5rlige sidene blir p\u00e5 en m\u00e5te visket ut\u00bb sier 17-\u00e5ringen Hedda Skjold. P\u00e5 sosiale medier eksisterer du i tr\u00e5d med hva du legger ut av innlegg og bilder, og st\u00e5r fritt til \u00e5 iscenesette den virtuelle virkeligheten slik du selv \u00f8nsker. I tillegg bidrar kommersielle akt\u00f8rer p\u00e5 sitt vis ved \u00e5 sette rammebetingelser for hva som er \u00abnormen\u00bb og sosialt akseptert.<\/p>\n\n\n\n
Utredningen \u00abJenterom, gutterom og mulighetsrom\u00bb viser tydelig at forbrukerarenaen til barn og unge er sterkt preget av kj\u00f8nnsstereotyper. Til tross for at det finnes f\u00e5 nordiske studier om hvordan kj\u00f8nn formidles i barn og unges medieinnhold, er det ofte en dreining mot feminitet og maskulinitet (NOU 2019:9). Hvordan kj\u00f8nn formidles og uttrykkes i mediebildet er en viktig del av barns identitetskonstruksjon, og p\u00e5 skjermmedier f\u00e5r barn reklame tilpasset etter kj\u00f8nn. Jenter og gutter presenteres for innhold sv\u00e6rt preget av kj\u00f8nnsstereotype forventninger til interesser og utseende (NOU 2019:9). P\u00e5 sosiale medier er barn selv med p\u00e5 \u00e5 fremme slike idealer gjennom m\u00e5ten de presenterer eller iscenesetter seg p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Kj\u00f8nnsinndeling av alt fra kl\u00e6r til matpakke i mediebildet er med p\u00e5 \u00e5 underbygge og videref\u00f8re kj\u00f8nnsstereotyper. Problemet med slik markedsf\u00f8ring eller kommersialisering er at det begrenser valgmuligheter knyttet til kj\u00f8nn. Mediebildet er med p\u00e5 \u00e5 skissere rammer som barn og unge skal passe innenfor, og kan f\u00f8re til utenforskap. Ungidag-utvalget sier i sin utredning \u00abJenterom, gutterom og mulighetsrom\u00bb at trange kj\u00f8nnsnormer og kj\u00f8nnsstereotyper kan gj\u00f8re barn og unge s\u00e5rbare p\u00e5 flere omr\u00e5der (NOU 2019:9).<\/p>\n\n\n\n
\u00abMedietilsynets rapport av barns medievaner viser at 87 prosent av barn i 9-10 \u00e5rsalderen har egen mobil.\u00bb<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Barn eksponeres tidligere og tidligere til sosiale medier, enten via mobiltelefon eller andre nettaktiviteter. Medietilsynets rapport av barns medievaner viser at 87 prosent av barn i 9-<\/p>\n\n\n\n 10 \u00e5rsalderen har egen mobil. For \u00e5 kunne navigere trygt gjennom mangfoldet av medier, m\u00e5 vi utstyre barna med verkt\u00f8y for \u00e5 klare dette p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. \u00c5 begrense barns nettilgang har vist seg \u00e5 sl\u00e5 ut negativt, ved at de i mindre grad har en proaktiv h\u00e5ndteringskompetanse, d\u00e5rligere motstandskraft og dermed d\u00e5rligere digital d\u00f8mmekraft (Staksrud, 2018, s.253). Svaret ligger nok ikke i \u00e5 forby barna \u00e5 ta i bruk sosiale medier eller drive med overdreven skjerming, men heller bidra til \u00e5 gj\u00f8re dem til bevisste forbrukere som evner \u00e5 tenke kritisk. Vi er tross alt forpliktet til dette gjennom Oppl\u00e6ringsloven.<\/p>\n\n\n\n Digital d\u00f8mmekraft finner vi under digitale ferdigheter \u2013 en av skolens fem grunnleggende ferdigheter, men tar nok sjeldent opp forventningene til kropp, kl\u00e6r og utseendet som kommer spesielt godt til syne i mediebildet. Digital d\u00f8mmekraft handler if\u00f8lge Staksrud (2018) om \u00e5 mestre sitt digitale liv og \u00e5 v\u00e6re kritiske og selvstendige i m\u00f8te med mediene. Det handler om \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 kritisk vurdere medienes iscenesettelse av virkeligheten, og se medienes rolle politisk, sosialt, moralsk og demokratisk.<\/p>\n\n\n\n \u00abN\u00e5tidens mediehverdag tillater oss og andre akt\u00f8rer i st\u00f8rre grad til \u00e5 spille ut et n\u00f8ye kalkulert skuespill.\u00bb<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Barn og unges forhold til medier kan kanskje best beskrives igjennom Erwing Goffmans metaforer om frontstage, backstage og dramaturgisk selvrepresentasjon. Backstage vil v\u00e6re et sted hvor man ikke beh\u00f8ver \u00e5 forholde seg til andre. Man f\u00e5r mulighet til \u00e5 planlegge hvordan man kan spille ut sin rolle p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Utf\u00f8relsen skjer naturligvis frontstage. Goffman mente at mye av oppf\u00f8rselen v\u00e5r er planlagt, og til en viss grad et skuespill (Ulriksen, 2019). N\u00e5tidens mediehverdag tillater oss og andre akt\u00f8rer i st\u00f8rre grad til \u00e5 spille ut et n\u00f8ye kalkulert skuespill.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 den samme m\u00e5te som vi iscenesetter oss i sosiale situasjoner, kan sosiale medier ogs\u00e5 sees p\u00e5 som en scene hvor man fremhever bestemte egenskaper, og utelater egenskaper man ikke \u00f8nsker at andre skal se. Denne iscenesettelsen er ikke alltid like \u00e5penbar for publikum \u2013 i dette tilfellet barn og unge, og mange vrangforestillinger eller urealistiske oppfatninger kan f\u00e5 grobunn her. N\u00e5r det gjelder innhold p\u00e5 sosiale medier, er alt er gjennomtenkt til minste lille detalj. Iscenesettelsen er n\u00f8ye gjennomtenkt og gir oss mulighet til \u00e5 fremheve og kontrollere hvordan andres oppfattelse av innholdet er. Denne iscenesettelsen er ikke like selvsagt for oss alle, og er et argument for at digital d\u00f8mmekraft b\u00f8r st\u00e5 i st\u00f8rre fokus i skolens oppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n \u00abPoenget er at barn og unge skal ikke f\u00f8le et press til \u00e5 tilpasse seg eller omforme seg selv for \u00e5 tilfredsstille visse krav eller kriterier for kj\u00f8nn som et resultat av kommersielt press.\u00bb<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00d8nsket er likevel ikke \u00e5 fraskrive akt\u00f8rer i nettbransjen, tjenesteleverand\u00f8rer, myndigheter og politikere ansvar for barns velferd p\u00e5 internett, og heller plassere alt ansvar kun p\u00e5 elevene. Poenget er at barn og unge skal ikke f\u00f8le et press til \u00e5 tilpasse seg eller omforme seg selv for \u00e5 tilfredsstille visse krav eller kriterier for kj\u00f8nn som et resultat av kommersielt press. Videre er det et \u00f8nske at barn ikke skal \u00abta alt for god fisk\u00bb i sin mediehverdag. Det er derfor viktig at vi i skolen er med p\u00e5 \u00e5 utfordre disse forestillingene om kj\u00f8nnsstereotyper gjennom blant annet normkritiske perspektiver i v\u00e5r undervisning. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi f\u00e5 rom til alle.<\/p>\n\n\n\n \u00c5se R\u00f8things definisjon p\u00e5 normkritiske perspektiver handler i korthet om \u00e5 kritisk unders\u00f8ke prosesser som skaper og opprettholder privilegier, og at en utvikler perspektiver som bidrar til inkludering, likebehandling og antidiskriminering. M\u00e5let med en slik bevisstgj\u00f8ring er at elevene skal evne \u00e5 ta med seg dette perspektivet ut av skolen og inn i hverdagen. Utredningen \u00abJenterom, gutterom og mulighetsrom\u00bb understreker viktigheten av slike perspektiver i oppl\u00e6ringen, og hvordan det burde v\u00e6re en ryggmargsrefleks i alle klasserom (NOU 2019:9). Videre nevner rapporten at det er viktig at vi snakker om tema som forventninger til aktiviteter, egenskaper og preferanser ut ifra kj\u00f8nn, og hva som kan bidra til kj\u00f8nnede forventninger. Vi m\u00e5 derfor l\u00e6re barn og unge \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved generaliseringer. Bidrar vi til generaliseringer er vi kun med p\u00e5 \u00e5 underbygge stereotyper ytterligere.<\/p>\n\n\n\n I NRK nylig kunne man lese om ungdom som frivillig tar en s\u00e5kalt \u00abdigital-detox\u00bb, eller digital avrusning. Ungdom forteller at de f\u00f8ler en slags frihet knyttet til \u00e5 ikke v\u00e6re konstant p\u00e5logget eller tilgjengelig. Faktisk viser unders\u00f8kelser at 4 av 10 nordmenn \u00f8nsker seg en slik digital avrusning. Psykolog og stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Mehri Agai, sier selv at dette er i ferd med \u00e5 bli et nytt statussymbol eller trend (Undheim, 2021). For mange er det likevel fortsatt utfordrende \u00e5 legge vekk telefonen, og mange ungdommer uttrykker at de er redde for \u00e5 bli utelatt. Som med de fleste trender er dette nok ogs\u00e5 et forbig\u00e5ende fenomen. Sosiale medier er kommet for \u00e5 bli, og statistikk viser at barn introduseres til disse i stadig yngre alder. Dette er et argument for \u00e5 starte tidligst mulig i oppl\u00e6ringen med digital d\u00f8mmekraft, og oppfordre elevene til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved generaliseringer og glorifiserte idealer i sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n L\u00f8sningen er likevel ikke s\u00e5 enkel. \u00c5 tilegne seg digital d\u00f8mmekraft er dessverre ikke gjort over natta, og vil kreve jevnlig og kontinuerlig arbeid. \u00c5 kunne kritisk vurdere medienes og ens egen iscenesettelse av virkeligheten, er et nyttig verkt\u00f8y for \u00e5 h\u00e5ndtere n\u00e5tidens mediehverdag. Det krever ogs\u00e5 et kompetansel\u00f8ft hos l\u00e6rere om blant annet normkritiske perspektiver, og hvilken p\u00e5virkningskraft kj\u00f8nnsstereotyper kan ha for elevenes identitetskonstruksjon. Dette etterlyser ogs\u00e5 UngIDag-utvalget. Utvalget \u00f8nsker at l\u00f8ftet skal koordineres av et foresl\u00e5tt likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet (NOU 2019:9). Som utvalget selv understreker, er dette en krevende jobb. Det vil ta tid \u00e5 innarbeide et slikt tankesett i en eksisterende skolekultur. Sp\u00f8rsm\u00e5let som stiller seg er hvordan dette skal gjennomf\u00f8res rent praktisk, og hvordan man vil s\u00f8rge for at hver enkelt skole f\u00e5r den samme oppf\u00f8lgingen. Til n\u00e5, er det kun et forslag. Forh\u00e5pentligvis vil et kompetansel\u00f8ft i skolen finne sted n\u00e5r man ser hvilke effekter sosiale medier har p\u00e5 barns identitetskonstruksjon, og ikke minst mentale helse. M\u00e5let er at vi skal gj\u00f8re elevene i stand til \u00e5 se \u00abbak sceneteppet\u00bb, istedenfor \u00e5 la seg lure av iscenesettelsen.<\/p>\n\n\n\n Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n NOU 2019: 9. (2019). Jenterom, gutterom og mulighetsrom: Likestillingsutfordringer blant barn og unge. <\/em>Kulturdepartementet. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/efa97f020331439a8adbb84dd90ab426\/no\/pdfs\/ <\/a>nou201920190019000dddpdfs.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Digital d\u00f8mmekraft. <\/em>Gyldendal Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Svendsen, M. & Solheim, M. (2021, 15.november). Ungdommer er mindre lykkelige enn f\u00f8r: – Vi er bekymret for fremtiden, NRK<\/em>. https:\/\/www.nrk.no\/trondelag\/forskning-viser-at- ungdom-har-blitt-mindre-lykkelige-pa-ti-ar-1.15731367<\/a><\/p>\n\n\n\n Ulriksen, K.A. (2019, 17.juli). Erving Goffmans rollespill. I NDLA.<\/em> https:\/\/ndla.no\/nb\/subject:1:fb6ad516-0108-4059-acc3-3c5f13f49368\/topic:1:e47486fd-<\/a>1c96-4e58-a0a2-d520d3950013\/topic:1:de2d7261-34d9-4b8c-b3dc-10ee6552432b\/resource:1:197407<\/a><\/p>\n\n\n\n Undheim, I. (2021, 4.november). Unge tek pause fr\u00e5 sosiale medium, NRK.<\/em> https:\/\/www.nrk.no\/vestland\/unge-tek-pause-fra-sosiale-medium-1.15681551<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Julie Marie Pedersen \u00abUngdommer er mindre lykkelige en f\u00f8r\u00bb. Slik l\u00f8d overskriften i NRKs artikkel om hvordan unge voksne har hatt fra 2009 til 2019 en sterk nedgang i lykkef\u00f8lelse. Noen mener at sosiale medier kan ha delen av … Les videre