Av Julie Mathilde S\u00f8derholm<\/p>\n\n\n\n
Vi er p\u00e5 9.trinn, hvor det er syv gutter som ofte henger sammen, b\u00e5de p\u00e5 skolen og fritiden. De er en samlet gjeng. Guttene var snart ferdige p\u00e5 skolen og kjempeklare for helg. Den ene gutten i gjengen, Lars, spurte de andre kompisene om de skulle m\u00f8tes senere for \u00e5 finne p\u00e5 noe. De andre guttene svarte at de ikke hadde tid. Det Lars ikke visste var at resten av guttegjengen skulle m\u00f8tes p\u00e5 et hotell og hans mareritt skulle starte.<\/em><\/p>\n\n\n\n Disse syv guttene har en gruppe p\u00e5 Snapchat, hvor de kan sende hverandre bilder, videoer, chatte osv. Lars hadde chattet litt med guttene og etter hvert begynner det \u00e5 tikke inn flere hatmeldinger fra guttene, rettet mot Lars.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abJ\u00e6vla utlending\u00bb, \u00abDet er lovt \u00e5 skyte utlendinger i ryggen\u00bb, \u00abI morgen er du d\u00f8d\u00bb, \u00abDu er feig\u00bb, \u00abVi skal knuse det egge skallede hodet ditt\u00bb. I tillegg hadde de redigert inn nazikors og andre ting inn p\u00e5 bilder av Lars som liten gutt. Lars kommenterer at seks mot en ikke er rettferdig, men guttene gir seg ikke. Lars tar skjermbilde av chatten slik at han kan vise dette til foreldrene. Det at Lars hadde tatt vare p\u00e5 disse bevisene skulle vise seg i ettertid \u00e5 v\u00e6re lurt.<\/em><\/p>\n\n\n\n Foreldrene til Lars kaller inn til m\u00f8te med l\u00e6rer p\u00e5 skolen. Lars er redd for \u00e5 dra p\u00e5 skolen alene. Han er redd for det guttene har sagt skal skje. Rasisme og trusler er noe skolen til Lars tar p\u00e5 alvor, og politi blir derfor innblandet. Skjermbilder av chatten mellom guttene og Lars blir vist fram. Guttene blir kalt inn en etter en til avh\u00f8r, og foreldre blir kontaktet. Saken er<\/em> n\u00e5 under kontroll.<\/em><\/p>\n\n\n\n 15% av barn og unge blir truet p\u00e5 nett<\/strong><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (2020, s.119) gjennomf\u00f8rte en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om hvorvidt barn har opplevd ulike former for mobbing p\u00e5 nett, mobil og spill. Over 3000 barn i alderen 9-18 \u00e5r har deltatt i unders\u00f8kelsen Barn og medier 2020. I denne unders\u00f8kelsen kommer det fram at 26% av 9-18 \u00e5ringer har i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret opplevd at noen har v\u00e6rt ufine mot de p\u00e5 nett, mobil eller spill (Medietilsynet, 2020). Videre kommer det fram at 15% har blitt truet. I unders\u00f8kelsen kommer det ogs\u00e5 frem at det er flere gutter som opplever \u00e5 ha blitt mobbet eller at noen har v\u00e6rt ufine mot dem p\u00e5 nett enn jenter. Jenter opplever i st\u00f8rre grad at noen har lagt ut bilder av dem (Medietilsynet, 2020). Det er vanligere at gutter blir truet p\u00e5 nett, og andel gutter som har opplevd trusler \u00f8ker med alderen (7% av 9-10 \u00e5ringer til 34% av 17-18 \u00e5ringer) (Medietilsynet, 2020, s.123).<\/p>\n\n\n\n Dette er bare en unders\u00f8kelse, men allerede i denne ser vi at det er mange som opplever \u00e5 bli mobbet, f\u00e5r stygge kommentarer eller opplever \u00e5 f\u00e5 trusler.<\/p>\n\n\n\n Sosiale medier i tidlig alder<\/strong><\/p>\n\n\n\n For mange ulike sosiale medier er det en aldergrense, dette er det ogs\u00e5 p\u00e5 Snapchat. Aldersgrensen for Snapchat er 13 \u00e5r, i likhet med Instagram, Facebook og TikTok (Barneombudet, 2020). Vi kan se i dag at flere barn og unge under den gitte aldersgrensen har disse sosiale mediene, og ulike sosiale medier brukes mye mer enn f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n De sosiale rammene rundt bruken er endret, og tidsbruken har \u00f8kt kraftig (Bufdir, 2021). De nye sosiale mediene kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi utvikling og l\u00e6ring, men ogs\u00e5 skape store utfordringer. For mange kan det v\u00e6re lettere \u00e5 skrive hatmeldinger og bedrive med mobbing over sosiale medier. Dette kan v\u00e6re fordi at vedkommende kan v\u00e6re anonyme. Det er ikke alle som er anonyme n\u00e5r de skrive stygt om andre p\u00e5 nett. I tilfellet med Lars er ingen av de andre guttene anonyme. Lars vet hvem det er, og ogs\u00e5 hvem som skriver hva.<\/p>\n\n\n\n Snapchat<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ser vi p\u00e5 Snapchat kan vi se p\u00e5 fordeler og ulemper med dette sosiale mediet. Noen fordeler med Snapchat er at det er lett \u00e5 opprettholde kontakt, vi kan dele hyggelige opplevelser med venner og familie gjennom bilder eller video, skrive meldinger med hverandre, opprette en gruppe med for eksempel hele familien, ringe eller ha en videosamtale. Snapchat har mange ulike funksjoner som kan brukes. Brukes dette sosiale mediet riktig kan vi se mange positive sider ved \u00e5 ha dette. Du kan holde kontakt med venner p\u00e5 andre siden av verden uten kostnader. Det eneste som trengs er tilgang til internett, noe vi alle har til enhver tid.<\/p>\n\n\n\n I likhet med andre medier er det ogs\u00e5 noen ulemper. N\u00e5r vi sender et bilde til en venn, forsvinner bildet etter ti sekunder, og vi ser aldri dette bildet igjen. Med mindre vedkommende tar skjermbildet av bildet som ble sendt. Det samme gjelder videoer og samtaler. Samtaler kan lagres, men dersom de ikke lagres av avsender eller mottaker, vil samtalen forsvinne etter kort tid. Har noen dermed skrevet noe alvorlig og ikke lagret, vil ikke dette kunne brukes som bevis. Hadde det ikke v\u00e6rt for at Lars hadde tatt skjermbilde av hele samtaleloggen med de andre guttene, ville han ikke hatt noe bevis for hvordan guttene hadde oppf\u00f8rt seg mot han.<\/p>\n\n\n\n Vider er det ogs\u00e5 lettere \u00e5 sende stygge bilder, filme uheldige hendelser av andre og skrive stygge ting til andre over Snapchat. Det er mange som tenker at det de sender vil forsvinne og aldri kunne spores tilbake til dem. Noe som er tilfelle, men i mange tilfeller er det andre som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te f\u00e5r lagret og delt videre til andre. Videre kan det v\u00e6re lettere \u00e5 v\u00e6re ufin over sosiale medier da man ikke kan se hvordan vedkommende reagerer.<\/p>\n\n\n\n Det vil alltid v\u00e6re gode og vonder med Snapchat. Hovedpoenget er at den som har dette sosiale mediet b\u00f8r vite hvordan det skal brukes, og bruker dette p\u00e5 riktig m\u00e5te slik at ingen andre blir utsatt for vonde eller u\u00f8nskede hendelser.<\/p>\n\n\n\n Rett til et godt fysisk og psykososialt milj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven nevner at skoler har ansvar for at alle elever f\u00e5r en trygg skolehverdag, og at de ikke utsettes for fysisk eller psykisk mobbing (T\u00f8mte, Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s.291). Alle barn har rett til et godt fysisk og psykososialt milj\u00f8. Disse rettighetene omfatter b\u00e5de fysiske og digitale situasjoner som er skolerelatert (T\u00f8mte et al., 2017). Digitale situasjoner som oppst\u00e5r utenfor skoletiden, kan ha en innvirkning p\u00e5 elevens skolemilj\u00f8. Noe som skjedde med Lars. Etter hendelsen \u00f8nsket han ikke m\u00f8te p\u00e5 skolen, i frykt for hva som ville skje med han. Her er det skolen og foreldre som m\u00e5 bidra og gj\u00f8re noen tiltak for at Lars skal kunne f\u00f8le seg trygg til \u00e5 dra p\u00e5 skolen igjen.<\/p>\n\n\n\n Tiltak mot digital mobbing<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tilgangen og bruken til digitale medier er stor i Norge. Dermed har vi et stort behov for digital d\u00f8mmekraft og tiltak mot mobbing, negative hendelser og krenkelser (T\u00f8mte et al., 2017, s.304). Digitale ferdigheter og d\u00f8mmekraft kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forebygge u\u00f8nskede hendelser. For eksempel kan man l\u00e6re unge \u00e5 ta skjermbilder, noe som hjalp Lars. Han tok skjermbilde av meldingene fra de andre guttene, slik at han hadde noe \u00e5 vise til foreldre, l\u00e6rere og politi. Dermed var det lettere for de voksne \u00e5 g\u00e5 videre med dette. De kunne ogs\u00e5 konfrontere guttene, da de hadde klare bevis for deres oppf\u00f8rsel.<\/p>\n\n\n\n Det er viktig at skoleledere, skoleeiere og l\u00e6rere engasjerer seg i \u00e5 utvikle gode tiltak mot digital mobbing og krenkelser (T\u00f8mte et al., 2017, s.305). Videre er det viktig at foreldre, elever, elevr\u00e5d ol. er involvert i denne utviklingen. Det er ogs\u00e5 viktig at elevene vet at det hjelper \u00e5 si ifra. <\/em>N\u00e5r et barn eller en ungdom \u00e5pne opp og forteller en uheldig hendelse, s\u00e5 er det viktig at de f\u00f8ler at de blir sett og h\u00f8rt (T\u00f8mte et al., 2017). Dette er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det lettere for andre \u00e5 si ifra, og samt kan v\u00e6re er med p\u00e5 \u00e5 avdekke u\u00f8nskede hendelser.<\/p>\n\n\n\n Det er mye som kan gj\u00f8res for \u00e5 forhindre mobbing, men noe av det viktigste er \u00e5 lytte til den personen som har havnet i u\u00f8nskede situasjoner. Hva ville skjedd med Lars dersom han ikke hadde blitt lyttet til? Det er mange barn og unge som sliter i ettertid, da de ikke er blitt tatt alvorlig n\u00e5r de har sagt ifra. Derfor er det viktig \u00e5 lytte til det som blir sagt og gj\u00f8r noe med det, f\u00f8r det er for sent.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barneombudet. (2020). Vi passer p\u00e5 barn og unges rettigheter.<\/em> https:\/\/www.barneombudet.no\/om-barneombudet<\/a><\/p>\n\n\n\n Bufdir. (2021, 8.september). Barn og unges mediebruk<\/em>. https:\/\/l.facebook.com\/l.php?u=https%3A%2F%2Fwww.bufdir.no%2Fstatistikk_og_a nalyse%2Foppvekst%2Ffritid%2Fbarn_og_unges_mediebruk%2F%3Ffbclid%3DIwA R2ws2I8n- JgjSex1_6KmPgxrPq99UvEH9LFN0FHj8L7pGLYHqyRTitAspo&h=AT2RXue3Vp Ol2RBMcPpUozwcf6Q\u00a0\u00a0\u00a0 RIYvrJI6C3d0wgfDWCK_S28mtTck5DiRFtBAeurkMU<\/a> 9MZVSFmi3Pv1rUYDWPfwtBTiIPpENb0hNdi5olLBlofeJpZkhp69DA_-tcl_lisyHdU<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020, oktober). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18 \u00e5ringers digitale medievaner. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn- og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med- engelsk-summary.pdf?fbclid=IwAR124nkMt00XrD-COyVxVIfC8gR6dIaxqHLxfZ_3qDjxYSBUf790zLxo90c<\/a><\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G. B. Og Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing<\/em>. Gyldendal akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Julie Mathilde S\u00f8derholm Vi er p\u00e5 9.trinn, hvor det er syv gutter som ofte henger sammen, b\u00e5de p\u00e5 skolen og fritiden. De er en samlet gjeng. Guttene var snart ferdige p\u00e5 skolen og kjempeklare for helg. Den ene gutten … Les videre