Av Karianne Leiknes<\/p>\n\n\n\n
\u00abKj\u00e6re alle sammen,<\/p>
I dag er det 561 dager siden vi innf\u00f8rte de strengeste tiltakene i fredstid. 561 dager med tiltak som har begrenset v\u00e5re liv p\u00e5 m\u00e5ter jeg tror ingen hadde forestilt seg.\u00bb (Solberg, 2021).<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n
For en periode endret koronasituasjonen i Norge det kjente skolesystemet over natten. Dette skapte utfordringer for alle. Jeg skal i denne oppgaven se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan skolen og l\u00e6reren m\u00e5tte endre seg under pandemien. Skolene ble stengt, l\u00e6rere og elever ble sendt hjem. Undervisningen ble derfor flyttet fra klasserommet til digitale plattformer som Teams og Zoom. Uten forvarsel m\u00f8tte l\u00e6rerne en kulturpedagogisk utfordring. L\u00e6rerne ble satt i en situasjon der de m\u00e5tte endre b\u00e5de m\u00f8tepunkt, undervisningsmetode og kommunikasjonsform. L\u00e6rerne skulle n\u00e5 undervise elevene gjennom internett p\u00e5 skjerm. Jeg stiller derfor sp\u00f8rsm\u00e5let, sitter l\u00e6reren igjen med en gevinst av ny erfaring i etterkant av landets nedstengning? Dette skal jeg belyse gjennom dette innlegget.<\/p>\n\n\n\n
Dagens samfunn er i konstant endring, og en stadig utviklende teknologi endrer m\u00e5ten vi l\u00e6rer, finner informasjon, kommuniserer og tilegner oss kunnskap p\u00e5. Under koronapandemien var teknologien avgj\u00f8rende for at undervisningen ikke skulle stoppe opp. Den nye digitale skolehverdag stilte nye krav for l\u00e6rerens pedagogiske metoder (Utdanningsdirektoratet, 2020a).<\/p>\n\n\n\n
Oppl\u00e6ring hjemme under koronasituasjonen<\/strong><\/p>\n\n\n\n
\u00abKlokken er 07:58, og jeg er fortsatt i pysjamasen. Skoledagen min starter 08:00, god klaring. Jeg skrur p\u00e5 datamaskinen min og kobler meg p\u00e5 Zoom via en link som l\u00e6reren har sendt ut p\u00e5 mail. Jeg m\u00f8ter 25 sorte bilder med navn, kun et bilde kommer opp, l\u00e6rerens. Jeg er n\u00e5 klar for 45 minutter med babbel f\u00f8r jeg forh\u00e5pentligvis f\u00e5r jobbe i breakoutroom med noen av kompisene mine.\u00bb Fiktivelev, koronaskolen, 2020.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n
Denne fiktive historien viser skolehverdagen for mange elever under nedstengingen. Koronaskolen referer til perioden der elevene fikk undervisning hjemme under pandemien. I en periode med kun hjemmeskole m\u00e5tte l\u00e6rerne tilpasse undervisningen etter situasjonen. Gjennom den alternative undervisningen ble det viktig \u00e5 motivere elevene gjennom \u00e5 variere oppl\u00e6ringstilbudet med ulike aktiviteter og oppgaver som egnet seg for hjemmeskole. For enkelte skoler ble l\u00f8sningen digital kommunikasjon med elevene, helklasse, enkeltvis eller grupper, mens p\u00e5 andre skoler fikk elevene oppgaver og aktiviteter hjemme uten direkte undervisning. L\u00e6rerne m\u00e5tte tilpasse undervisningens lengde, intensitet og arbeidsmetoder for at elevene skulle f\u00e5 jobbe b\u00e5de muntlig, praktisk og skriftlig med arbeidet (Utdanningsdirektoratet, 2021). Utdanningsdirektoratet (2021) kom med retningslinjer og r\u00e5d for \u00e5 sikre at elevene fikk et tilstrekkelig oppl\u00e6ringstilbud som ivaretok b\u00e5de faglig og sosial l\u00e6ring og utvikling hjemme under koronasituasjonen. Her spesifiserer de at prinsippet for god l\u00e6ring og vurdering gjelder, og det stilte krav til l\u00e6reren. Kravene gikk ut p\u00e5 at l\u00e6reren m\u00e5tte finne l\u00f8sninger og lage faglige opplegg for elevene, samt f\u00f8lge opp og hjelpe dem.<\/p>\n\n\n\n
Hjemmeundervisning som mangler den daglige kontakten mellom l\u00e6rer og elev kan by p\u00e5 utfordringer. Kommunikasjonen og st\u00f8tten hjem til elevene ble viktig, og spesielt til de elevene som strever med \u00e5 jobbe med skolearbeidet selvstendig. For disse elevene m\u00e5tte l\u00e6reren v\u00e6re oppmerksom og ta initiativet for at elevene fikk et tilstrekkelig utbytte av hjemmeundervisningen (Utdanningsdirektoratet, 2021).<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6rerens rolle, digital kompetanse og klasseledelse<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
B\u00e5de under korona og generelt i skolen \u00f8ker bruken av teknologi. IKT, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, i skolen handler om mer enn digitale hjelpemidler. B\u00e5de l\u00e6reren og eleven m\u00f8ter et omfattende bruk av digitale verkt\u00f8y og tjenester i sin hverdag. Dette gir l\u00e6reren og elevene b\u00e5de utfordringer og muligheter for l\u00e6ring. Skolen b\u00f8r derfor ha en kompetanseutviklingsplan for l\u00e6reren knyttet til disse l\u00e6remidlene (Utdanningsdirektoratet, 2018).<\/p>\n\n\n\n
Klasseledelsen i den teknologiske hverdagen skapte endringer for l\u00e6reren. Utdanningsdirektoratet (2018) skriver at bruken av teknologi for undervisning kan som nevnt by p\u00e5 utfordringer, blant annet m\u00f8ter l\u00e6reren en risiko for at elevene lett kan bli distrahert. Faglig IKT-bruk kan bli distrahert av ikke-faglig bruk som for eksempel sosiale medier, nyheter og spill. Ledelse innenfor teknologiske omgivelser krever derfor h\u00f8y grad av styring fra l\u00e6reren med klare regler, rutiner, avtaler og retningslinjer.<\/p>\n\n\n\n
Senter for IKT i utdanning (2013) kommer med en veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser, og her nevner de blant annet:<\/p>\n\n\n\n
- Sett klare m\u00e5l for aktivitetene og s\u00f8rg for at elevene har forst\u00e5tt m\u00e5lene<\/li>
- V\u00e6r opptatt av \u00e5 vurdere elevens l\u00e6ring under og etter aktivitetene. Dette skriver de at kan gj\u00f8res gjennom kontrollsp\u00f8rsm\u00e5l, dialog, diskusjoner, pr\u00f8ver, elevlogg og vurdering av digitale produkter. <\/li>
- Allmenn didaktiske prinsipper. Her nevner de motivasjon, aktivitet, konkretisering, variasjon, samarbeid, individualisering og evaluering.<\/li>
- F\u00f8lg opp elevene og v\u00e6r opptatt av kvalitet i arbeidet.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Dette tenker jeg er gode retningslinjer som alle l\u00e6rere burde ta i betraktning for sin klasseledelse med bruken av IKT i undervisning.<\/p>\n\n\n\n
I skolen arbeider man med utviklingsarbeidet av digitale ferdigheter blant elever og l\u00e6rere. Digitale ferdigheter er en forutsetning for elevenes videre arbeidsliv og funksjon i et samfunn som er i konstant endring. Digitale ferdigheter omhandler \u00e5 kunne innhente og behandle informasjon, v\u00e6re kreativ, skapende, kommunisere og samhandle gjennom digitale verkt\u00f8y (Kunnskapsdepartementet, 2017). Utdanningsdirektoratet (2020b) skriver at l\u00e6reren skal bruke digitale verkt\u00f8y, l\u00e6remidler og ressurser i arbeidet med \u00e5 videreutvikle undervisningen og forbedre l\u00e6ringen hos elevene. Videre skriver de om digital modenhet i organisasjonen. Dette handler om hvordan skolen skal kunne bruke teknologi i undervisning, planlegging, vurdering, deling av ressurser, rapportering, kommunikasjon og skole-hjem samarbeid.<\/p>\n\n\n\n
Jeg erfarte at l\u00e6rerne mine ordentlig bydde p\u00e5 seg selv under koronasituasjonen, og tok i bruk flere teknologiske hjelpemidler. De endret undervisningsformen og la opp til alternativ undervisning med andre metoder. L\u00e6rerne brukte zoom og teams for \u00e5 gjennomf\u00f8re nettbasert undervisning. De brukte ogs\u00e5 breakoutrooms, som er egne rom for en gruppe studenter inne p\u00e5 plattformen Zoom. Her fikk vi mulighet til \u00ab\u00e5 rope inn\u00bb l\u00e6reren dersom vi trengte hjelp. I tillegg fikk vi videoforelesninger innspilt p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette gjorde at selv om jeg ikke kunne v\u00e6re p\u00e5 skolen, fikk jeg fremdeles muligheten til \u00e5 l\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Skole-hjem samarbeid<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Da skolehverdagen br\u00e5tt ble byttet ut med hjemmeskole m\u00f8tte elevene p\u00e5 store endringer. Elevene gikk fra \u00e5 v\u00e6re i klasser med omtrent tjue elever til \u00e5 sitte hjemme uten klassekameratene sine. Fellesskap er viktig for barn og unges utvikling, l\u00e6ring og trivsel. Det tapte fellesskapet kunne f\u00f8rt til ensomhet, og gjorde nok det for mange elever. Utdanningsdirektoratet (2021) skriver at flere elever f\u00f8lte p\u00e5 ensomheten da oppl\u00e6ringen kun forgikk hjemme. L\u00e6reren m\u00e5tte legge til rette for \u00e5 motvirke dette gjennom \u00e5 skape et digitalt fellesskap. De gjorde det gjennom \u00e5 ha videom\u00f8ter med hele klassen, lot elevene ringe hverandre i grupper og skapte diskusjoner og refleksjoner sammen med elevene over nettet. For \u00e5 opprettholde fellesskapsf\u00f8lelsen var det viktig at elevene m\u00f8tte hverandre regelmessig til undervisning og fikk jobbe i grupper der. L\u00e6reren m\u00e5tte passe p\u00e5 at alle elevene var med i en gruppe, og kunne gjerne ringe opp enkeltelever som opplever situasjonen spesielt vanskelig.<\/p>\n\n\n\n
Eleven fikk under koronaskolen trene p\u00e5 samarbeid p\u00e5 uvante m\u00e5ter. Det var viktig at l\u00e6reren \u00f8vde og minnet elevene p\u00e5 hvordan man samarbeider. Det var ogs\u00e5 viktig at l\u00e6reren minnet elevene og foreldrene p\u00e5 inkludering av alle i klassen. B\u00e6ck (2019, s. 14) skriver at dagens skole forutsetter at foreldrene er aktive st\u00f8ttespillere i barnas skolegang. Skolen og l\u00e6reren har ansvaret for \u00e5 ta initiativ og opprettholde et godt foreldresamarbeid. N\u00e5r elevene hadde oppl\u00e6ring hjemme var det helt avgj\u00f8rende med et godt samarbeid mellom l\u00e6reren, eleven og foresatte. Kommunikasjonen med hjemmet kunne forbedre situasjonen og var avgj\u00f8rende for at l\u00e6ringen. De foresatte kunne fortelle l\u00e6reren hvordan deres barn opplevde den digitale undervisningen, arbeidsformene, samarbeidet og om det var noen eventuelle tilpasninger som kunne lette situasjonen (Utdanningsdirektoratet, 2021).<\/p>\n\n\n\n
Resultat av koronaskolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Selv om skoletilbudet under koronasituasjonen brakte utfordringer oppfatter jeg at b\u00e5de l\u00e6rere og elever sitter igjen med en utviklet digital kompetanse. Jeg oppfatter at l\u00e6rerne m\u00f8tte en kulturpedagogisk utfordring og ble tvunget ut av komfortsonen n\u00e5r det gjelder digitalisering av undervisningen. For fremtiden tenker jeg at dette kan bidra til at l\u00e6rerne t\u00f8rr \u00e5 teste og bruke mer digitalisering i undervisningen n\u00e5 n\u00e5r den vanlige skolehverdagen er tilbake. Elevene har gjennom oppl\u00e6ringen utfordret seg blant annet p\u00e5 kommunikasjon med klassekameratene over internett, de jobbet med \u00e5 bli mer selvstendig for og i egen l\u00e6ring, og blitt utsatt for et st\u00f8rre spekter av teknologiske hjelpemidler. Resultatet er i tillegg at b\u00e5de l\u00e6rerne og elevene sitter igjen med en erfaring som gj\u00f8r de mer forberedt for raske endringer i m\u00f8te med fremtidige utfordringer<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n
B\u00e6ck, U-D. (2019). Hjem-skole-samarbeid <\/em>(1. utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n
Kunnskapsdepartementet, Senter for IKT i utdanningen. (2013). Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser.<\/em><\/p>\n\n\n\n
https:\/\/www.udir.no\/globalassets\/filer\/bm_klasseledelse_web.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n
Kunnskapsdepartementet. (2017, 15. november). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet.<\/em> https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-<\/a>ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n
Solberg, E. (2021, 24. september). Korona. <\/em>Facebook. https:\/\/www.facebook.com\/ernasolberg\/posts\/10159346968031832<\/a><\/p>\n\n\n\n
Utdanningsdirektoratet. (2020a). Digital kompetanse i barnehage og skole. <\/em>Udir. https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/profesjonsfaglig-digital-kompetanse\/<\/a><\/p>\n\n\n\n
Utdanningsdirektoratet (2020b, 5. mai). Utvikle digital kompetanse i skolen. <\/em>Udir. https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/profesjonsfaglig-digital-kompetanse\/utvikle-digital-kompetanse-i-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n
Utdanningsdirektoratet. (2021, 25. mai). Oppl\u00e6ring hjemme under koronasituasjonen<\/em>. Udir. https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/sikkerhet-og-beredskap\/informasjon-om-koronaviruset\/rad-til-hvordan-dere-kan-gjennomfore-opplaringen-hjemme\/<\/a><\/p>\n\n\n\n
Utdanningsdirektoratet. (2018, 28. mars). H\u00f8vleg bruk av IKT i klasserommet. <\/em>Udir. https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/profesjonsfaglig-digital-kompetanse\/hoveleg- <\/a>bruk-av-ikt-i-klasserommet\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Karianne Leiknes \u00abKj\u00e6re alle sammen, I dag er det 561 dager siden vi innf\u00f8rte de strengeste tiltakene i fredstid. 561 dager med tiltak som har begrenset v\u00e5re liv p\u00e5 m\u00e5ter jeg tror ingen hadde forestilt seg.\u00bb (Solberg, 2021). For … Les videre