Av Karl Martin Myrvoll Karlsen<\/p>\n\n\n\n
»Digital kompetanse handler b\u00e5de om kunnskap, ferdigheter og holdninger \u2013 akkurat det man gjennom et langt skoleliv skal tilegne seg.» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014). <\/p><\/blockquote>\n\n\n\n
Dette er et sitat hentet fra beskrivelsen av nasjonal IKT-politikk fra 2014, der mye omhandler »digital kompetanse» og hva det vil si \u00e5 ha det. Jeg vil i dette blogginnlegget ta for meg en kulturpedagogisk utfordring i barns mediehverdag, n\u00e6rmere bestemt ei dr\u00f8fting av barns digitale kompetanse og mobbing n\u00e5r det gjelder bruk av sosiale medier p\u00e5 mellomtrinnet.<\/p>\n\n\n\n
Et begrep jeg synes godt beskriver hva slags digital kompetanse vi trenger, alts\u00e5 ikke bare elever, men alle som lever i en digital mediehverdag er »digital d\u00f8mmekraft». Det vil si \u00e5 kunne mestre sitt digitale liv, samt det \u00e5 v\u00e6re kritisk og selvstendig til det du m\u00f8ter p\u00e5 av forskjellige medietyper. Dette g\u00e5r alts\u00e5 ikke p\u00e5 den tekniske brukskompetansen, men en »grunnleggende forst\u00e5else av mekanismene bak <\/em>teknologien, inkludert de politiske og \u00f8konomiske vurderingene og den teknologiske infrastrukturen som avgj\u00f8r hvorfor Internett er som det er, og hvordan det endrer seg» (Staksrud, 2017). Digital d\u00f8mmekraft er et begrep som Staksrud mener faller inn under det mer overordnete begrepet »media literacy», som kan defineres som v\u00e5r evne til \u00e5 hente inn- og skape informasjon, og tolke meninger fra alle medietyper som m\u00f8ter oss.<\/p>\n\n\n\n
Media literacy og digital d\u00f8mmekraft anser jeg som viktige ferdigheter \u00e5 mestre i dagens digitale mediehverdag. Ikke bare n\u00e5r det kommer til sosiale medier, men ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til innhenting av informasjon i for eksempel en undervisningssammenheng. Som l\u00e6rer tenker jeg derfor det er viktig at vi ikke glemmer av disse ferdighetene i n\u00e5r vi underviser. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 ser det ut som at det er p\u00e5 tur \u00e5 bli et st\u00f8rre og st\u00f8rre fokus p\u00e5 digitale kompetanse, noe vi ser tydelig i kunnskapsl\u00f8ftet.<\/p>\n\n\n\n
De fleste barn som g\u00e5r p\u00e5 mellomtrinnet i dag, har fra tidlig alder hatt tilgang til internett gjennom PC, nettbrett og mobiler. Internett har blitt s\u00e5 tilgjengelig at vi nesten ikke tenker over det engang, og det kommer stadig ny teknologi p\u00e5 markedet som tilf\u00f8rer nye problemstillinger og diskusjoner. Staksrud mener vi stadig finner eksempler p\u00e5 at ny teknologi alltid har blitt, og vil bli diskutert n\u00e5r det gjelder teknologiens negative og risikofylte sider, og p\u00e5virkningen den har p\u00e5 barn og unge. Eksempler som radio, tegneserier, video og musikk blir nevnt. Videre nevnes det ogs\u00e5 at diskusjoner og forventinger har \u00f8kt rundt hva »samfunnet generelt, og skolen spesielt kan og skal gj\u00f8re for \u00e5 hindre slik risikofylt og negativ p\u00e5virkning». (Staksrud, 2017).<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som tiden har g\u00e5tt har ogs\u00e5 den nye teknologien blitt mer og mer tatt i bruk i b\u00e5de hverdagslivet og p\u00e5 skolen. Dette er teknologi vi bruker hver dag uten \u00e5 tenke s\u00e5 mye over det, det er vel f\u00e5 som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved bruk av radio, tegneserier, video og musikk i undervisningssammenheng i dag? Internett gir selvf\u00f8lgelig flere valgmuligheter og dermed ogs\u00e5 st\u00f8rre risiko for barn \u00e5 se og gj\u00f8re ting som de ikke skal, eller helt forst\u00e5r hva er (Staksrud, 2017). Dette er noe jeg mener vi lett kan finne eksempler p\u00e5, blant annet var det for litt siden store diskusjoner rundt Netflix-serien »Squid Game», og barn som lekte dette i friminuttene. Vi selv opplevde i praksisperioden at b\u00e5de elever i v\u00e5r klasse og yngre elever lekte de forskjellige »lekene» fra serien. Dette var p\u00e5 6. trinn og nedover. Selv om jeg regner med at foreldrene ikke lar barna sine se p\u00e5 serien og at de har restriksjoner p\u00e5 Netflixkontoene, krever det ikke veldig stor datakyndighet for \u00e5 f\u00e5 tilgang til serien. Mange av scenene f\u00e5r elevene opp p\u00e5 tik-tok, der de fritt frem kan dele videre til vennene sine. Dette vil jeg p\u00e5st\u00e5 er et relativt stort problem, i og med at vi alle reagerer ulikt p\u00e5 det vi ser. For noen elever kan det rett og slett blir for mye. Deling av bilder og videoer er ogs\u00e5 noe som foreldre og l\u00e6rere har lite kontroll og oversikt over, og kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta tak i.<\/p>\n\n\n\n
Et annet problem som kan oppst\u00e5 i denne sammenhengen er at enkelte elever rett og slett ikke har tilgang til et sosialt medie der det er mulig \u00e5 dele slikt innhold. Jeg mistenker det er p\u00e5 grunn av at de fleste sosiale medier har en aldersgrense p\u00e5 tretten \u00e5r. P\u00e5 mellomtrinnet er det noen elever som har snapchat, instagram, tik-tok etc., mens andre ikke f\u00e5r lov til det. Dette kan bidra til \u00e5 skape en f\u00f8lelse av utenforskap hos enkelte elever, selv om det ikke n\u00f8dvendigvis er bevisst fra de elevene som har tilgang til sosiale medier. S\u00e5 kommer jo problemstillingen om hvorvidt det er l\u00e6reres eller foreldres ansvar \u00e5 tak i hva elevene foretar seg p\u00e5 mobilen. De aller fleste skoler er mobilfri, men det hender jo at det er tilfeller der elevene f\u00e5r bruke mobilen eller at de lurer den med seg ut. Jeg tenker at vi m\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 at dette kan v\u00e6re en reell problemstilling i klassen vi underviser i, og derfor f\u00f8lge opp elevene hvis det er tegn p\u00e5 utenforskap, mobbing og lignende. »If\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven har skolen ansvar for at alle elever f\u00e5r en trygg skolehverdag, og at de ikke utsettes for verken fysisk eller psykisk mobbing» (T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017). Som sitatet sier, har vi alts\u00e5 et ansvar for elevenes skolehverdag. Og n\u00e5r det kommer til psykisk mobbing s\u00e5 tror jeg at sosiale medier har bidratt til at denne typen mobbing har blitt mer skjult enn den tidligere har v\u00e6rt. Det er lettere \u00e5 utestenge og mobbe via internett, enn det er i for eksempel skoleg\u00e5rden, der det er stor sannsynlighet for at en voksen ville gjort noe med det. Vi h\u00f8rer jo en del om elever som blir utestengt via online- spill, der noen foreldre tillater at barnet spiller, mens andre ikke gj\u00f8r det, eller at enkeltelever rett og slett ikke blir invitert i spill-chatten med de andre. Dette kan jo bidra til at den psykiske mobbing blir veldig skjult for b\u00e5de foreldre, l\u00e6rere og medelever.<\/p>\n\n\n\n
Boyd (2008, sitert i T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlkevik, 2017) nevner noe i n\u00e6rheten av dette n\u00e5r hun argumenterer at ved »bruk av nett og sosiale medier mister vi de visuelle signalene vi ser i vanlig kontakt med mennesker». Dette forklarer hun gjennom at aktiviteter og handlinger p\u00e5 nett blir dokumentert og lagret, innholdet i aktivitetene og handlingene kan bli kopiert og spres videre, og at du kan lett s\u00f8ke opp tidligere publisert innhold. Akkurat dette med hva slags spor vi legger igjen etter oss p\u00e5 nettet, er en viktig del av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet tenker jeg. Det er ikke n\u00f8dvendig noe som trenger \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 pensum, men jeg mener at dette er noe man burde bruke tid p\u00e5 \u00e5 snakke med elevene om. Det er lett \u00e5 tro at man ikke legger igjen noe som helst form for spor p\u00e5 nettet, men faktum er det motsatte. Elevene b\u00f8r forst\u00e5 at ting de legger ut og skriver p\u00e5 nett, kan f\u00e5 store konsekvenser for dem i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 oppsummere vil jeg si at vi har et relativt stort ansvar n\u00e5r det kommer til elevenes digitale mediehverdag. Det er godt forankret i l\u00e6replanen gjennom blant annet en av de grunnleggende ferdighetene, s\u00e5 hvordan kan vi som l\u00e6rere danne elevene til det \u00e5 ha digital kompetanse og d\u00f8mmekraft? Jeg tenker et sentralt stikkord er »holdninger», holdninger vi har, og de holdningene vi l\u00e6rer bort til elevene. If\u00f8lge Gudmundsdottir og Egeberg (2014, sitert i T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017) g\u00e5r holdninger p\u00e5 v\u00e5r oppf\u00f8rsel i sammenheng med dannelse, verdier og etisk bevissthet, og videre blant annet lovverk om personvern og ytringsfrihet. Dette er etter min mening sentrale begreper man m\u00e5 ha kunnskap om for \u00e5 opptre som en kompetent person p\u00e5 nett. Bortsett fra det elevene l\u00e6rer hjemme og p\u00e5 skolen, tror jeg at organisasjoner og kampanjer som for eksempel »MOT» kan v\u00e6re forebyggende mot mobbing, og l\u00e6rerikt for elevenes digitale kompetanse og det \u00e5 inneha en digital d\u00f8mmekraft. Videre vil jeg si at det som skjer p\u00e5 nett blant elevene, er en veldig vanskelig ting \u00e5 ta tak i b\u00e5de for l\u00e6rere og foreldre. Derfor er nok et godt skole-hjem samarbeid sentralt for b\u00e5de l\u00e6rer og foreldre skal kunne ha muligheten til \u00e5 tak i de eventuelle problemstillingene som kan oppst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2014, 6. desember). Digital kompetanse og deltagelse. Hentet fra: https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/tema\/statlig-forvaltning\/ikt- <\/a>politikk\/digital-kompetanse-og-deltagelse\/id2340254\/<\/p>\n\n\n\n
Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske? <\/em>Gyldendal Akademisk.<\/p>\n\n\n\n
T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing? <\/em>Gyldendal Akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Karl Martin Myrvoll Karlsen »Digital kompetanse handler b\u00e5de om kunnskap, ferdigheter og holdninger \u2013 akkurat det man gjennom et langt skoleliv skal tilegne seg.» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014). Dette er et sitat hentet fra beskrivelsen av nasjonal IKT-politikk fra … Les videre