Av Kristine Solem Michelsen<\/p>\n\n\n\n
Vi lever i et digitalt samfunn under rask utvikling, og vi vet lite av hvordan barn og unge p\u00e5virkes av dette og jeg er bekymret for konsekvensene av den digitale utvikle av undervisningen i skolen og konsekvensene av dette. F\u00e6rre og f\u00e6rre skoler bruker l\u00e6rerb\u00f8ker, men g\u00e5r heller over til digitale l\u00e6rer middel. Videre med utgangspunkt i FNs b\u00e6rekrafts m\u00e5l om god utdanning og helse, stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5l til hvilke faktorer som kan v\u00e6re hemmende for elevers l\u00e6ring n\u00e5r det gjelder skjermbruk. (FN, 2020)<\/p>\n\n\n\n
Gaut Brochmann forfatter av De digitale pr\u00f8ve kaninene sier \u00abJeg er ikke negativ til digitalisering, men jeg etterlyser kritisk tenkning og nysgjerrighet p\u00e5 hva skjermbruk gj\u00f8r med l\u00e6ringssituasjonen\u00bb. <\/em>(Brochmann, 2020) Tidligere kunnskapsminister, Jan Tore Sanner innr\u00f8mmer samtidig at vi rett og slett vet for lite om hva den \u00f8kte digitaliseringen gj\u00f8r med leseferdigheter og utholdenhet. Denne bekymringen forsterkes da man i de nyeste Pisa testene ser at det ikke er digitale ferdigheter barna sliter med, men blant annet \u00e5 lese kompliserte tekster. (Kristj\u00e1nsson, 2020)<\/p>\n\n\n\n Resultatet av Pisa testene er ikke overaskende, og jeg tror mange kjenner p\u00e5 hvordan lesing blant annet blir nedprioritert opp mot for eksempel tv og mobil. Dette er jo et resultat av det digitaliserte samfunnet vi lever i, og det er viktig at man finner m\u00e5ter \u00e5 ivareta lesingen p\u00e5. Dette b\u00e5de p\u00e5 skolen, men ogs\u00e5 hjemme. Jeg er ikke fremmed for at det lesing p\u00e5 digitale plattformer kan v\u00e6re positivt, men det er derfor viktig \u00e5 ha bevissthet rundt hva en gj\u00f8r p\u00e5 nett i skoletiden. Digitale ferdigheter er en stor del av den nye l\u00e6rerplanen, b\u00e5de som n\u00f8kkelord og en av de grunnleggende ferdighetene.<\/p>\n\n\n\n Jan Tore Sanner, tidligere kunnskapsminister innr\u00f8mmet at man vet for lite om hva \u00f8kt digitalisering gj\u00f8r med elevenes leseferdigheter og utholdenhet. Gjennom resultatene i Pisa-testene har vi f\u00e5tt svar p\u00e5 at det ikke er de digitale ferdighetene barna sliter med. I st\u00f8rre grad sliter elever med \u00e5 lese lange og kompliserte tekster, hvorvidt dette er en konsekvens av digitaliseringen er ikke godt \u00e5 si. Regjeringen og forskere kobler dette sammen med \u00f8kt skjermtid, da skjermtid kan redusere leseferdigheter ved \u00e5 fortrenge andre aktiviteter, som lesing. Denne koblingen kommer senterleder ved lesesenteret Kjersti Lunedr\u00e6 med. Videre argumenterer hun for at det trengs mere forskning p\u00e5 dette temaet. Dette er jeg helt enig i, og til tross for hvor lite man vet om nettopp dette legges det store ressurser og penger iblant annet digitale l\u00e6rer middel, pc\u2019er og ipader i skolene.<\/p>\n\n\n\n For l\u00e6rer kan den manglende kontrollen over hva elevene bruker pc \u2019n til v\u00e6re utfordrende. Mangelen p\u00e5 kontroll blant l\u00e6rere kan v\u00e6re en hemmende faktor, ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til mangel p\u00e5 kunnskap innenfor digitale hjelpemidler. Gjennom ulike chattetjenester, spill og annet kan blant annet mobbing og morsomheter foreg\u00e5. P\u00e5 den andre siden er tilgangen p\u00e5 digitale verkt\u00f8y en kjemperessurs for l\u00e6ring og utvikling om kildekritikk og nettvett. Dersom undervisning for god kildekritikk og nettvett ikke blir utf\u00f8rt i det hele tatt eller p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, kan dette ha stor p\u00e5virkning p\u00e5 senere digital undervisning. Gjennom ulike praksiser og i egen skolegang har jeg erfart hvordan elever trekkes mot \u00e5 gj\u00f8re andre ting enn hva de er fortalt p\u00e5 internett. Selv kan jeg huske hvordan vi chattet med hverandre og spilte spill i timer hvor andre ting skulle gj\u00f8res. Som elev har mange en liten forst\u00e5else for hva som er \u00abbest\u00bb for dem, og en velger ofte \u00e5 gj\u00f8re det som er \u00abg\u00f8y\u00bb, selv om det ikke er hva de er fortalt. Men desto viktigere hvordan oppf\u00f8re seg p\u00e5 nett og ovenfor hverandre og ogs\u00e5 kildekritikken i den en leser. Alts\u00e5 er l\u00e6rerens kompetanse og kontroll innenfor feltet avgj\u00f8rende.<\/p>\n\n\n\n Ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til \u00e5 m\u00e5le effekten av digitale l\u00e6remidler i undervisninger er det lite forskning, men for elever med lese- og skrivevansker oppleves det \u00e5 bruke digitale hjelpemidler i skolehverdagen som stor hjelp og v\u00e6re sv\u00e6rt positiv for deres l\u00e6ring. Eksempelvis verkt\u00f8yene talesyntese, rette og prediksjonsprogram, digitale ordlister og andre multimodale l\u00e6remidler. Dette har vi den digitale revolusjonen \u00e5 takke for at elever med slike vansker har f\u00e5tt retten til \u00e5 bruke pc med slike hjelpemidler tilgjengelig. Ulike elever trenger ulike tilpasninger for \u00e5 f\u00e5 likt utbytte av undervisningen.<\/p>\n\n\n\n Engenes skrives p\u00e5 utdanningsforskning om hvordan differensieringen de har opplevd opp gjennom skolegangen deres, har bidratt til \u00e5 \u00f8delegge selvtilliten sin. Dette da de ofte ble tatt ut av undervisningen, eller at de fikk bruke i Pad mens resten skrev i bok. Poenget er hvordan forskjellene mellom disse elevene og resten av klassen ble tydeliggjort. Hvordan denne differensieringen kan bli litt mere usynliggjort og sk\u00e5ne nettopp dette er for eksempel gjennom \u00e5 integrere digitale l\u00e6remiddel i undervisningen. Hvor alle elevene da f\u00e5r utnytte av den faglige undervisningen. (Engenes, 2011) Hvordan differensieringen blir gjennomf\u00f8rt i bruk av digitale hjelpemidler er derfor avgj\u00f8rende for elever som kan kjenne p\u00e5 denne usikkerheten.<\/p>\n\n\n\n Etter innf\u00f8ringen av den nye l\u00e6rerplanen har debatten rundt innkj\u00f8p av digitale l\u00e6remidler p\u00e5g\u00e5tt. Jambak melder om at det i liten grad har blitt kj\u00f8pt inn nye papirb\u00f8ker i grunnskolene. (Jambak, 2021) Denne debatten fikk jeg selv erfare p\u00e5 praksisskolen, hvor frustrasjonen blant l\u00e6rerne var stor. Det \u00f8konomiske perspektivet hadde en stor rolle og mangelen p\u00e5 ferdigproduserte papirb\u00f8ker for flere av fagene. Det forel\u00f8pige resultatet var derfor \u00e5 ikke g\u00e5 til innkj\u00f8p av noe, dette f\u00f8rte til frustrasjon og l\u00e6rerne opplevde \u00e5 m\u00e5tte legge ned flere timer enn noensinne p\u00e5 \u00e5 planlegge undervisningen. P\u00e5 den andre siden er tilgangen p\u00e5 digitale l\u00e6remiddel bedre, men det meldes om mangler if\u00f8lge unders\u00f8kelser hos utdanningsforbundet. (Jambak, 2021).<\/p>\n\n\n\n Mangelen og kvaliteten p\u00e5 l\u00e6remidlene setter ned en brems for l\u00e6rerne. Kommuner tar valg om l\u00e6remiddel over hodene p\u00e5 skolene og l\u00e6rerne og valgene risikeres \u00e5 bli tatt med hensyn til \u00f8konomiske perspektiv og \u00abpakkedealer\u00bb fra produsenter. Det er ogs\u00e5 en utfordring at det tydeligvis har g\u00e5tt i overkant raskt n\u00e5r l\u00e6remidlene har blitt laget, for mange av de digitale l\u00e6remidlene fremst\u00e5r dessverre uferdige og lite gjennomarbeidet. Konsekvensene av dette er at skolene og l\u00e6rerne sitter igjen med stort sett bare digitale l\u00e6remidler med store mangler. Som igjen presser skolene til \u00e5 investere i nok pcer og ipader til \u00e5 dekke alle elevene, som igjen byr p\u00e5 \u00f8konomiske utfordringer og konsekvenser av for mye digitalisering.<\/p>\n\n\n\n Det er et stort kompetansebehov innenfor digital undervisning, i forhold til ny teknologi og hvordan undervise for \u00e5 oppn\u00e5 god digitalkompetanse og kildekritisk tekning. Det gir et stort ansvar til l\u00e6rerne, som de slev m\u00e5 ta for \u00e5 holde seg oppdaterte p\u00e5 ny aktuell teknologi og undervisning innenfor digital kompetanse.<\/p>\n\n\n\n Men flere fagdisipliner m\u00e5 ogs\u00e5 komme p\u00e5 banen for \u00e5 diskutere digitalisering. Det digitale skiftet kommer til \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 vidtrekkende konsekvenser at det fortjener \u00e5 ta en st\u00f8rre plass i det offentlige ordskiftet (Flak, 2019).<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n Med tanke p\u00e5 det digitaliserte samfunnet vi lever i og utviklingen det tar, er det ingen tvil om at vi m\u00e5 l\u00e6re barn og unge om dette. Slik at de ikke slippes fritt ut i en digital verden, hvor de ikke vet forskjell p\u00e5 rett og galt eller hva som er sant og ikke. Den digitale undervisningen burde styrke elevenes digitale kompetanse og ikke hemme den, en burde derfor ha stor bevissthet rundt hvordan den digitale undervisningen gir best mulig utfall for elevene. Dette skal ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av kunnskapsm\u00e5lene elevene skal l\u00e6re, den digitale undervisningen m\u00e5 integreres i den vanlige undervisningen.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Brochmann, G. (2020, 16.09). Sl\u00e5r nettbrett alarm. Dagbladet<\/em>. https:\/\/www.dagbladet.no\/kultur\/slar-nettbrett-alarm\/72803306<\/a><\/p>\n\n\n\n Engenes, E, A. (2011, 07.07). Vedvarende lese og skrivevansker, noen digitale muligheter.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsforskning. https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2011\/vedvarende- <\/a>lese–og-skrivevansker–noen-digitale-muligheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n FN. (2021, 25.02). God utdanning<\/em>. FN.<\/em> https:\/\/www.fn.no\/om-fn\/fns-baerekraftsmaal\/god-utdanning<\/a><\/p>\n\n\n\n Flak. (2019, 23.02). Vi m\u00e5 snakke med om digitalisering. Forskning.no<\/em> https:\/\/forskning.no\/data-forskeren-forteller-politikk\/vi-ma-snakke-mer-om- digitalisering\/1297453<\/a><\/p>\n\n\n\n Kristj\u00e1nsson, M. (2020, 02.02). P\u00e5 tide med skjermpause i skolen. Aftenposten<\/em>. https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/debatt\/i\/VbB8Ld\/paa-tide-med- <\/a>skjermpause-i-skolen-mimir-kristjansson<\/a><\/p>\n\n\n\n Jambak, T. (2021, 10.03). Fagfornyelsen og l\u00e6rermidler, et moderne gjennombrudd eller ikke. Utdanningsnytt<\/em>. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/digitalisering-fagfornyelsen- <\/a>laeremidler\/fagfornyelsen-og-laeremidler–et-moderne-gjennombrudd-eller- <\/a>ikke\/276799<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Kristine Solem Michelsen Vi lever i et digitalt samfunn under rask utvikling, og vi vet lite av hvordan barn og unge p\u00e5virkes av dette og jeg er bekymret for konsekvensene av den digitale utvikle av undervisningen i skolen og … Les videre